Viser arkivet for stikkord heddal

Notodden misjonskirke

Notodden misjonsmenighet ble grunnlagt i 1906 som Notoddens første frikirkelige menighet. Menigheten forteller sin historie på eget nettsted. Den er tilsluttet Det norske misjonsforbund og har ifølge tidligere versjon av en oppslagsside hos forbundet 98 medlemmer.

Låvekirken i Heddal

Heddal stavkirke er fortsatt sognekirke, men tåler ikke store temperatursvingninger om vinteren. Derfor varmes den ikke opp over åtte grader, og det er dermed problematisk å holde gudstjenester i den vinterstid.

I 1993-1997 ble låven på Heddal prestegård (like ved siden av stavkirken) tatt ned og ny låve oppført med tilnærmet samme eksteriør. Den nye bygningen ble innredet med kirkekontor og arbeidskirke, sistnevnte under navnet Låvekyrkja eller Låvekirken, avhengig av hvilken målform man bruker. Kirkedelen brukes primært om vinteren, da det altså er problematisk å bruke stavkirken. Dessuten brukes den ved begravelser der gravkapellet på kirkegården ikke har nok sitteplasser.

Kirkerommet er skildret hos Notodden kirkelige fellesråd (klikk på bildet av kirken). Prestegårdslåven har også en veikirke i form av et stille rom med enkel utsmykning.

Prosjektet er tildelt Byggeskikkprisen. Det er altså kirke i overetasjen og kafé, gravferdskontor, galleri, kirkekontorer og møtelokaler i underetasjen.

Kilder og videre lesning:

Lisleherad kirke

En kirke i Lisleherad (noen kilometer nord for Notodden by) er omtalt i 1427. Dette var trolig en stavkirke, og den ble muligens oppført omtrent samtidig med Heddal stavkirke. Opprinnelig var Lisleherad anneks til Hjartdal, før annekssognet ble overført til Heddal. Stavkirken skal ha vært liten, men ble påbygget og reparert en rekke ganger og mistet etterhvert stavkirkepreget, fortelles det. Et par portalplanker fra den er å finne i Oldsaksamlingen sammen med en løveformet vannkanne i bronse fra ca. 1200. Stavkirken ble revet i 1873 og dagens kirke oppført rett etterpå.

Lisleherad kirke ble tegnet av Jacob Wilhelm Nordan og oppført av byggmester Bakke fra Kongsberg i 1873-76, ifølge boken «Kirker i Telemark», mens andre kilder nøyer seg med å oppgi 1873 som byggeår. Den skal imidlertid ha blitt innviet i 1876. Det er en laftet langkirke med 120 plasser, ifølge fellesrådet. Kirken har tårn ved inngangen i nordvest.

Det kan se ut til at kirken var enkelt utstyrt fra starten av. Først i 1902-03 fikk den altertavle, og den fikk orgel i 1908. Dagens utseende fikk kirken ved en grundig ombygging og istandsetting i 1953-54 ledet av Finn Krafft, som fikk relativt frie tøyler og gjorde mye av arbeidet selv. Til gjenåpningen ble det utgitt en bok om kirken der Krafft forteller om prosjektet. Krafft fikk oppdraget allerede på slutten av 1930-tallet, da han var overlærer ved Statens sløyd- og tegnelærerskole på Notodden, men det trakk ut på grunn av krigen og fordi planene ble utvidet. Før restaureringen hadde laftetømmeret vært synlig, men så ble innerveggene kledd med panel. Takhimlingen ble senket noe, og kirken fikk nytt og mindre galleri, slik at vinduene ikke ble dekket. I motsatt ende av kirkerommet hadde det tidligere ikke vært adskilt kor, men her ble deler av kirkerommet kledd inn, slik at midtpartiet ble kor og sidepartiene (med ett vindu på hver side) sakristi. Både kor og skip har himling som et flattrykt tønnehvelv. Himlingen ble malt av Krafft med motiver fra Juleevangeliet og med julestjernen som midtpunkt.

I begynnelsen hadde kirken et stort kors istedenfor altertavle. Den første altertavlen i 1903 har et kristusbilde malt av Lars Osa, mens selve tavlen er skåret av Olav Fyrileiv. Den ble byttet ut ved Kraffts store restaurering, og bildet henger nå til venstre for koråpningen, med en enklere ramme enn det hadde da det ble brukt i altertavlen. Ved restaureringen laget Maja Refsum Nygård-Nilssen ny altertavle til kirken. Tavlen har et relieff i tre og keramikk med motiv fra stallen i Betlehem, der Maria er midtpunktet og får overrakt Jesusbarnet fra Josef. Refsum har også laget krusifikset over koråpningen.

Prekestolen tilhørte i sin tid gamlekirken og erstattet ved restaureringen den stolen som hadde stått i kirken frem til da. Krafft fikk tak i stolen fra sløyd- og tegnelærerskolen, der den var oppbevart (og sannsynligvis pusset opp på 1890-tallet). Stolen er datert 1794, da staffering ble bekostet av giveren, men er trolig noe eldre i utgangspunktet. Den har bilder av de fire evangelistene.

Døpefonten er tegnet av Finn Krafft og sønn og utført av treskjærer Fyrileiv.

Kirken fikk sitt første orgel i 1908. Det hadde fire stemmer, og ved oppussingen i 1954 malte Finn Krafft prospektet (fasaden). Samtidig ble orgelet meldt å være i dårlig stand, og det er siden byttet ut med et ni stemmers orgel fra Paul Ott (i 1976, ifølge kirkeleksikonet). Organisstillingen var for øvrig utlyst i 2012.

Finn Krafft har ellers laget blant annetantependiet og står sannsynligvis bak mange andre detaljer som ikke er nevnt her. Kirkeklokkene er støpt i 1903 av det firmaet som nå kalles Olsen Nauen Klokkestøperi. De skal være omstøpt av eldre klokker.

Det har vært enkelte reparasjoner i nyere tid. I 2006 var det utlyst anbudsinnbydelse på takreparasjoner, og dette arbeidet ser ut til å ha blitt gjennomført.

Kirkegården var opprinnelig svært liten, men ble utvidet rundt 1900, og mer har kommet til siden. I nordvestenden av kirkegården står et bygg som må antas å være gravkapell eller bårehus med på hektet redkspashus eller servicebygg.

Det var bispevisitas i Lisleherad i september 2010.

Kilder og videre lesning:

Notodden kirke

Industristedet Notodden vokste frem etter anleggelsen av Tinfos Træsliberi i 1873 — avløst av Tinfos Papirfabrik i 1894 — og ikke minst etter at Norsk Hydro etablerte seg på stedet i 1905. I 1913 fikk Notodden bystatus og ble utskilt fra Heddal. Samme år ble det vedtatt at Notodden skulle være eget prestegjeld fra årsskiftet 1913-14, også i den sammenheng utskilt fra Heddal. Byen fikk egen kirkegård i slutten av 1915, og arbeidet for kirke pågikk over en årrekke med enkelte tilbakeslag. Tomt ble innkjøpt i 1928, og i 1932 ble det avholdt en arkitektkonkurranse med 95 innkomne forslag. Den ble vunnet av Dagfinn Morseth og Mads Wiel Gedde, men det skulle gå noen år før prosjektet ble gjennomført. I mellomtiden ble Lillestrøm kirke — som ble tegnet av de samme arkitektene og har klare likhetstrekk med Notodden kirke — innviet. Til slutt finansierte papirfabrikken kirkebygging, og det står da også en statue av fabrikkens direktør, Ole Halvor Holta, i kirkeparken. Notodden kirke ble oppført i 1937-38 av F. Selmer og innviet den 20. februar 1938.

Denne funkisbasilikaen hadde opprinnelig 650 sitteplasser, men i dag tillater brannforskriftene bare 330, ifølge kirkelig fellesråd. Kirken har et nesten frittstående kirketårn, en etterligning av middelalderens kampaniler, til høyre for hovedingnangen i vest. Ifølge bokverket «Kirker i Norge» har kirken bærende teglvegger og pillarer av solvågstein som bærer hovedskipets vegger (mens Lillestrøm kirke er bygget rundt et skall av armert betong). Takkonstruksjonen skal imidlertid være av betong, i likhet med etasjeskillene i tårnet og galleriet. Det slake saltaket på hovedsikpet og pulttakene på sideskipene er tekket med kobber. På nordsiden av koret er en lav sidefløy med sakristi og dåpsventerom. Som i Lillestrøm er det fine dekorative mønstre i muren utenpå kirken, til dels ganske høyt oppe på veggene. Rundt vestportalen finner vi Stinius Fredriksens relieffer med evangelissymboler i blå larvikitt, og over den er en kristusfigur.

Kirken har flat himling, og sideskipene er svært lave i forhold til hovedskipet. Korgulvet er hevet tre trinn over skipets gulv, og det er orgelgalleri i vest. Utsmykningen i kirkerommet er tilsynelatende enkel: Fokus er på fondveggen, men det er også en rekke strekrelieffer på søylene som skiller hovedskipet fra sideskipene. Bak sistnevnte står Stinius Fredriksen, mens det er Henrik Sørensen som har laget alterdekorasjonene. Selve alteret har en integrert tredelt altertavle med et forgyllet krusifiks i midten og stjernemønster på fløyene. På alterbordets front mot menigheten er et kristusmonogram. Korets fondvegg er flat, men i en nisje, slik at det minner om en apsis (som man forventer i en basilika). Sørensens store bilde på fondveggen viser den oppstandne og seirende Kristus, iblant omtalt som den blonde eller nordiske Kristus. Han er kortklippet og uten skjegg og naglemerker, og han kommer menigheten i møte med utstrakte armer.

Prekestolen med avrundede hjørner står på nordsiden av koret, mens døpefonten står på sørsiden. Det finnes også en lesepult. Orgelet har 36 stemmer (ifølge fellesrådet, skjønt i en utlysning av organiststilling sies det 26) og ble bygget av E.F. Walcker. Dette skal i utgangspunktet være et godt orgel, men i 2008 ble det meldt at det sang på siste verset. Det later til at det ble reparert omkring 2011. Organiststillingen var for øvrig utlyst i 2012. De tre kirkeklokkene er støpt av O. Olsen & Søn.

Området rundt kirken er parkmessig behandlet, men byens kirkegårtd er på vestsiden av Tinnåa, noen hundre meter nordvest for kirken. Et menighetshus ble oppført like nord for kirken i 1990-91.

Kirken ble omfattende pusset opp innvendig i 2005, med tilbakeføring av interiørfarger. Det var bispevisitas i Notodden i november 2007. I 2013 ble det feiret 75-årsjubileum for kirken og hundreårsjubileum for menigheten.

Kilder og videre lesning:

Annonse