Viser arkivet for stikkord hammersborg

Vaterlands kirkegård

Vaterlands Kirkegaard ble ifølge Oslo Byleksikon anlagt før 1638 (muligens i 1624). Navnet til tross lå denne kirkegården i sørøsthellingen ned fra Hammersborg, omtrent der politistasjonen i Møllergaten 19 senere ble oppført. Grunnen på stedet var steinete og lite egnet som gravplass, og kapasiteten ble deretter. Kirkegården ble snart overfylt og fikk aldri den helt store betydningen for byen. Den ble nedlagt i 1811, og i 1862-66 ble det altså oppført politistasjon på stedet. Det er ingen spor etter kirkegården i dag. Blant dem som skal ha blitt begravet på denne utpregede fattigmannskirkegården, er Lars Borg.

Det skal riktignok sies at Bernt Bull plasserer Vaterland kirkegård ved Sagbanken (området rundt Jernbanetorget og Oslo S) i tidsskriftet DISputten nr. 2/2009, s. 16. Dette strider imidlertid mot det som står andre steder i samme blad, og artikkelforfatteren motsier seg selv i samme avsnitt.

Kilder og videre lesning:

  • Bård Alsvik: «Døden i Christiania. Begravelsesvesenet i forrige århundre», i Tobias (informasjonsblad fra Oslo byarkiv) nr. 4/1998, s. 4-7

  • Knut Are Tvedt (red.): Oslo byleksikon (5. utg.; Kunnskapsforlaget, 2010), s. 610
  • Bernt Bull: «Nedlagte kirkegårder i Oslo», i DISputten nr. 2/2009, s. 15-17

Trefoldighetskirken (Oslo)

Trefoldighetskirken ved Hammersborg lå i sin tid i utkanten av byen, og var ment å avlaste Vår Frelsers kirke (domkirken) ved den store befolkningsveksten på 1800-tallet. Den er et resultat av landets første arkitektkonkurranse.

Denne særpregede, åttekantede kirken i upusset tegl er også et tidlig eksempel på nygotikk, tegnet av den fremragende arkitekten Alexis de Chateauneuf fra Hamburg (mer her). Chateauneuf hadde begynt på tegningene et par år før konkurransen etter å ha blitt kontaktet i den forbindelse. Han ble syk i løpet av byggeperioden, forlot landet i 1850 og døde i 1853 (samme år som koleraen herjet i Christiania). Byggeledelsen gikk over til hans elev
Wilhelm von Hanno, som ellers har bl.a. en rekke andre kirker på samvittigheten.

Byggeprosessen varte helt til 1858, og i mellomtiden ble andre kirker som Vestre Aker fullført. Trefoldighetskirken har en slags kombinasjon av åttekantet form og korsform som gir en særegen romopplevelse, samtidig som kirkerommet har de klassiske gotiske kirkenes høyreisthet. Dette er nok en av de mest monumentale av våre nygotiske kirker (i Oslo og landet som helhet), men den er visstnok noe forenklet i forhold til de opprinnelige planene. Kirken hadde ved åpningen ca. 2000 plasser og i dag rundt 1200.

Interiøret domineres av midtrommet med dets ribbehvelvede kuppel, omgitt av bueganger og gallerier. Detaljene på søylenes bladkapiteler er litt forskjellige for hver søyle, og det sies at von Hanno hugget flere av dem personlig.

Inventaret er, som seg hør og bør, påkostet, og det ble utført av noen av landets fremste kunstnere. Den rikt utsmykkede altertavlen har et bilde av Adolph Tidemand som ble utført først i 1868. Det viser Jesu dåp, og bildet er blitt kopiert mange ganger til kirker over hele landet. Altertavlen har også statuetter av Peter og Paulus utført av Olaf Glosimodt i 1867.

Prekestolen er fra 1858. Døpefonten, en englefigur i marmor som holder et skjellformet fat, er utført av billedhuggeren Julius Middelthun på 1860-tallet. Hovedorgelet ble bygget av Claus Jensen, muligens med fasade av Wilhelm von Hanno. Det ble modernisert til hundreårsjubileet, men sies å være i dårlig forfatning. Kororgelet (8 stemmer) ble bygget hos Venheim Orgelbyggeri i 1988. En lysekrone av Emanuel Vigeland kom til i 1923. Den er korsformet med en engel som holder Jesusbarnet i armene.

På 1930-tallet laget Frøydis Haavardsholm fem glassmalerier i koret. Disse er nærmere beskrevet i Wikipedia-artikkelen om kirken. På nordveggen er det et par glassmalerier av Veslemøy Nystedt Stoltenberg fra 1980-tallet. Wikimedia Commons har en rekke interiørbilder.

Det er gjort en rekke endringer opp gjennom årene. I 1870 ble vegger og søyler kalkpusset til store protester fra von Hanno. Dette ble fjernet i forbindelse med kirkens 100-årsjubileum. Da fjernet man også et lag av asfalt, som var det opprinnelige gulvbelegget. Under dette var det et lag av tegl, som ble ansett for nedlslitt, fjernet og erstattet med teglfliser, som altså ikke er opprinnelige.

Det var i mange år taklekkasjer i kirken, som ble stengt i flere år da den ble ansett som rasfarlig. Etter omfattende restaurering fikk den også ny kobbertekking på taket, og gjenåpningen var i 1997. Det den gang så skinnende kobbertaket er etterhvert blitt matt, men per oktober 2009 er det bare lanternen på toppen som har den karakteristiske irrgrønne fargen.

Det er ingen kirkegård her. Gravferdsetaten henviser til Vestre gravlund, Voksen kirkegård og urnegraver på Gamle Aker kirkegård.

25. februar 2013 vedtok Bispedømmerådet at Trefoldighet fra 1. september vil inngå i den nye stormenigheten Sentrum og Sankthanshaugen, som dekker fem tidligere kirkesogn.

Kilder og videre lesning:

  • Jens Christian Eldal og Kiri Havran: Kirker i Norge, bind 3: Med historiske forbilder. 1800-tallet (ARFO, 2002), s. 120-123

  • Wikipedia

  • Sentrum og Sankthanshaugen sogn

  • M.C. Kirkebøe: Oslos kirker i gammel og ny tid (Ny utgave ved K.A. Tvedt og Ø. Reisegg, Kunnskapsforlaget, 2007), s. 26-27

  • Knut Are Tvedt (red.): Oslo Byleksikon (5. utg.; Kunnskapsforlaget, 2010), s. 575
  • Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo Forlag, 1993), s. 715
  • Kirkesøk

Middelthuns dåpsengel

Alternativ døpefont

Kororgel

Krist kirkegård

Inngang fra Grubbegata

Rett ved siden av Deichmanske bibliotek, Trefoldighetskirken og Margaretakyrkan (Oslos svenske kirke) ligger Krist kirkegård. Her lå en gang Christkirken, som ble bygget som interimskirke i 1626 i påvente av at Hellig Trefoldigheds kirke, Christianias nye domkirke, ble klar. (Det skjedde i 1639.) Det var en trekirke som ble brukt som gravkapell etter at kirkegården ble anlagt. Den ble revet i 1756.

Krist kirkegård (tidligere stavet Christ) ble anlagt i peståret 1654 som gravplass for Akershus slottsmenighet, senere Garnisonsmenigheten. Derfor var den på folkemunne også kalt «Krigs kirkegård». Kirkegården var opprinnelig liten, men strakk seg etter et par utvidelser helt ned til Møllergata. En god del forsvant igjen ved utvidelsen av Møllergata og senere Grubbegata. Stedet gikk ut av bruk som kirkegård i 1924. Etter fredningstidens utløp ble de erklært bevaringsverdige monumentene flyttet fra nedre til øvre del av kirkegården. Her ble det i 1960 anlagt en minnepark, som er det vi ser i dag. Det er nå bare 2 dekar igjen, mellom Grubbegata og Schandorffs gate.

Flere kjente kulturpersonligheter har gravminner her, for eksempel Niels Treschow, universitetets første professor (i filosofi). Edvard Munchs foreldre, Christian og Laura, samt søsteren Sofie, som døde ung, har gravminner her. Like ved er gravminnet for lillebroren Peter Andreas Munch (1865-1895). Dette var ellers et mye brukt navn i Munch-familien. Den mest berømte bæreren var historikeren P.A. Munch, som var Edvards onkel og ligger begravet på den protestantiske kirkegården i Roma.

Uansett: Dette er en fredelig plett som det er lett å overse midt i en travel by. Det er også et fint utsiktspunkt oppe på Hammersborghøyden, i overkant av kirkegården. En peststøtte minner om kirkegårdens opphav.

Kilder og videre lesning:

Inngang fra Schandorffs gate

I løvfallstiden

Peststøtte

Niels Treschows grav

Munch-familiegravminne

Fra kirkegården

Annonse