Viser arkivet for stikkord hallingdal

Hol kirke

Før Geilo kirke ble innviet i 1890, var Hol gamle kirke den eneste kirken i Hol kommune og prestegjeld. Bygging av ny Hol kirke, som avløste gamlekirken, ble mulig etter en testamentarisk gave i 1914. Ole Stein tegnet kirken, og byggingen begynte i 1918, selv om kgl.res. (altså formell byggetillatelse) ikke forelå før i 1921. Kirken ble innviet i 1924.

Hol kirke er en åpenbart stavkirkepåvirket langkirke i tre som dessuten har klare likhetstrekk med andre Stein-kirker som Skute (1915) og Herad (1934). De lave sideskipene minner strukturelt mye om svalganger (inkludert bislag som minner om svalgsngsportaler), og koret er avsluttet med apsis i øst (eller sørøst). Det er omgitt av sakristier i forlengelsene av sideskipene. Kirken ligger tett inntil riksvei 7 i krysset med fylkesvei 50, og omgivelsene er preget av trafikken. Kirken har 400 sitteplasser, ifølge Hol kirkelige fellesråd, mens Kirkesøk opererer med 450.

Inne i kirken åpner koret seg mot skipet i sin fulle bredde. Korgulvet er hevet tre trinn over skipets gulv, og det er en relativt lav korskranke. I motsatt ende av kirkerommet er det orgelgalleri. Kirken fikk glassmalerier med forskjellige bibelmotiver og kristne og andre symboler i 1953. De er tegnet av Thorvald R. Ravn og utført av firmaet G.A. Larsen. Dagens interiørfarger er fra 1961.

Altertavlen er malt av Hans Brusletto og viser Jesus som velsigner barna. Prekestolen og døpefonten er skåret av Hans Borgersen. Orgelet (1980) er bygget av Eystein Gangfløt og har 18 stemmer, og de to kirkeklokkene (1922 og 1924) er fra Olsen Nauen.

Gravsøk kan utføres her. På kirkegården står et bårehus. Prestegården er skildret av Opplysningsvesenets fond.

Det var bispevisitas i Hol i februar 2006. Kirkebladet kan leses på fellesrådets nettsted.

Kilder og videre lesning:

  • Sigrid og Håkon Christie: Norges kirker. Buskerud (Riksantikvaren / Gyldendal: Oslo, 1981), bind 2, s. 150-171 (også her)

  • Hol kirkelige fellesråd
  • Wikipedia
  • Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo Forlag, 1993), s. 516
  • Kirkesøk

Geilo kirke

Geilo kan vel sies å være et slags sentrum for øvre Hallingdal, det siste tettstedet av særlig betydning før det bærer ut på vidda, når man reiser vestover. Stedet har en av relativt få stasjoner med billettsalg på strekningen, og stasjonen bidro nok til at stedet vokste. Det kom imidlertid kirke før det kom stasjon, og før kirken kom det hjelpekirkegård — i 1886.

Kirken var tidligere kjent som Ustedalen kapell, og den ligger et par hundre meter øst for stasjonen. Tegninger ble utarbeidet av Jacob Wilhelm Nordan i 1886, og byggetillatelse ble gitt året etter. Kapellet ble oppført av byggmester Ole Olssøn Sollie fra Torpo og innviet den 4. juni 1890. I 1958-60 ble det utvidet vestover med et større våpenhus tegnet av Leiv Tvilde. Samtidig fikk det dagens interiørfarger. Bygget har vært titulert som Geilo kirke siden 1988.

Geilo kirke er en langkirke i tre med ca. 190 sitteplasser. Skipet er rektangulært og har takrytter i vest, og det er altså våpenhus utenfor dette. I kjelleren under våpenhuset er det bårerom. I øst er et smalere og rett avsluttet kor som er omgitt av sakristier.

Inne i kirken er det orgelgalleri i vest. Koret åpner seg mot skipet i sin fulle bredde, idet korbuen er tredelt med smalere buer på sidene. Korgulvet er et trinn høyere enn skipets gulv. Prekestolen har oppgang gjennom den ene sidebuen. Den nygotiske altertavlen er bygget sammen med alteret. Bildet viser korsfestelsen. I vinduene på korveggen bak alteret er det farget glass. Døpefonten er åttekantet og kalkformet.

Til innvielsen ble det brukt et lånt orgel, og så fikk kapellet sitt eget året etter. I 1960 ble nytt orgel anskaffet fra J.H. Jørgensen. Kapellet overtok i sin tid en klokke fra Torpo kirke som var støpt i 1886. Den klang ifølge fellesrådet ikke godt, og man kjøpte en ny fra O. Olsen & Søn i 1892 («Norges kirker» sier at den ble omstøpt).

Til tross for at første begravelse skal ha funnet sted den 16. oktober 1886, påstår «Norges kirker» faktisk at vedkommende døde i 1875. Kirkegården er utvidet flere ganger etter den spede begynnelsen. Likevel har det ikke vært nok. I 1975 åpnet ny kirkegård på Bruhaugen, like ved der Geilo kulturkirke siden er oppført. Det er nå hovedkirkegården for Geiloområdet, og kulturkirken har også overtatt som sognekirke. Gamle Geilo kirke ser ut til å brukes mest ved spesielle anledninger, og det sies hos fellesrådet at den skal bevares som den er. Gravsøk kan utføres her.

Det var bispevisitas i Hol i februar 2006. Kirkebladet kan leses på fellesrådets nettsted.

Kilder og videre lesning:

  • Hol kirkelige fellesråd (ikke minst her)

  • Ingjerd Almås Anfinset (tekst) m.fl.: Geilo kyrkje (hos Tunsberg bispedømme)
  • Sigrid og Håkon Christie: Norges kirker. Buskerud (Riksantikvaren / Gyldendal: Oslo, 1981), bind 1, s. 171-174 (også her)
  • Kirkesøk
  • Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo Forlag, 1993), s. 517

Dagali kirke

Dagali er et overgangsfenomen — på fjellovergangen mellom Hallingdal og Numedal. Dette gjelder også administrativt, for stedet har “flyttet” fra Numedal til Hallingdal: I 1944 ble det overført fra Uvdal kommune til Hol, og kirkemessig har det gått samme vei. Før 1856 tilhørte stedet Rollag prestegjeld og fulgte så med over i Nore (som også omfattet Uvdal), før Dagali sogn (med Dagali og søndre Skurdalen) ble overført til Hol prestegjeld i 1948.

Her kom det gravplass før det kom kirke. Gravplassen ble anlagt i 1819 på grunn fra gården Søndre Randberg. Opprinnelig skulle kirken bygges samme sted, men på grunn av grunnforholdene ble ny kirkegård med kirke anlagt på grunn fra gården Hvammen. Kirken ble oppført etter en typetegning av slottsarkitekt Linstow med Ole S. Fjøslien som byggmester. Det er tatt utgangspunkt i Linstows minste kirketype, men størrelsen er økt noe i forhold til det opprinnelige. Kirken ble innviet den 4. august 1850.

Dagali kirke er en laftet langkirke som i dag har 180 sitteplasser. I 1912-13 ble kirken utvidet østover med et smalere kor omgitt av sakristi (i sør) og dåpsventerom (i nord). Takrytteren og våpenhuset ble revet, og nytt vesttårn ble oppført. Byggmester ved denne anledning var Peder Svendsen, som underveis fikk hjelp fra Hjalmar Welhaven. Siden er kirken utvidet igjen i 1972-73. Da ble vesttårnet revet og kirken utvidet med fire meter vestover i full bredde og høyde. Over dette har det kommet en ny takrytter, og det er et lite takutspring helt i vest. Også sakristiutbyggene i øst ble utvidet.

Opprinnelig var kirkerommet lite og rektangulært. Etter utvidelsene er koret utskilt i en egen, smalere del, og det er en ørliten forskjell i gulvhøyde. Det er orgelgalleri i vest og våpenhus, galleritrapp mm. utenfor dette i tilbygget fra 1973. Interiøret ser ut til å ha blitt malt om et par ganger.

Opprinnelig stod et enkelt trekors på alteret, men i 1904 fikk kirken en atertavle med en radering av Jesus i Getsemane laget av Johan Nordhagen. Det bildet er siden flyttet til våpenhuset. Kirken fikk ny altertavle i 1923. I en ramme snekret av Peder Svendsen og med treskurd av G. Stensen er et bilde malt av H. Diedrichsen. Bildet viser en ung mann som kneler ved et kors i et sollyst fjellandskap. Rammen ble utvidet i 1932.

Prekestolen har fem fag med speilfyllinger og står i skipets nordøstre hjørne med døpefonten like ved siden av. Fonten er dreid av en kubbe. Ifølge kirkeleksikonet er orgelet fra 1974 og har 6 stemmer, mens klokkene er fra 1849 og 1853.

Kirken er omgitt av kirkegården, og i tillegg finnes altså gamlekirkegården, som gjerne kalles «Leggsta’n». Den er ikke så mange hundre meter fra kirken, og den var altså i bruk fra 1819 til 1850. Gravsøk kan utføres her.

Det var bispevisitas på stedet i februar 2006. Kirkebladet for Hol kan leses her.

Kilder og videre lesning:

  • Sigrid og Håkon Christie: Norges kirker. Buskerud (Riksantikvaren / Gyldendal: Oslo, 1981), bind 1, s. 177-181 (også her)

  • Hol kirkelige fellesråd
  • Artemisia.no
  • Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo Forlag, 1993), s. 517
  • Kirkesøk
  • Arkivverket om fylkets sognehistorie

Nes stavkirketuft

Nes kirke (innviet 1862) er med sine 900 plasser Hallingdals største kirke og kalles iblant Hallingdalsdomen. Nesbyen har imidlertid hatt kirke siden middelalderen, og de tidligere kirkene lå noen hundre meter vest for dagens kirke. Den av de tidligere kirkene vi har best kunnskaper om, er den stavkirken som ble revet i 1864 (flere tegninger her). Før denne har det imidlertid vært en annen kirke som har brent, og blant restene etter den er det funnet spor av eldre begravelser, uten at det er funnnet kirkerester fra samme tid. Disse funnene er fra en utgravning i 1965 da stavkirketuften ble avdekket og konservert.

Stavkirken ble i sin tid — det vil si før den ble revet — målt opp og beskrevet av Georg Bull, som har tegnet dagens kirke. For øvrig finnes det bygningsdeler og dekorerte detaljer en rekke steder, så som i Oldsaksamlingen, på lokale gårder, på Hallingdal Museum mv. Stavkirken var opprinnelig en langkirke som etterhvert fikk apsis i koret, og den ble senere (på andre halvdel av 1700-tallet) utvidet med laftede korsarmer samt våpenhus i vest og sakristi i øst. Altertavlen og døpefonten fra stavkirken ble overført til den nye kirken. På 1850-tallet var stavkirken for liten, og ny kirke ble planlagt. Den ble altså innviet i 1862.

På den gamle kirkegården står et menighetshus som sies å være i relativt dårlig stand, og det finnes fortsatt enkelte gravminner på stedet.

Kilder og videre lesning:

  • Sigrid og Håkon Christie: Norges kirker. Buskerud (Riksantikvaren / Gyldendal: Oslo, 1981), bind 1, s. 9-25

  • Gamle Nes
  • Stavkirke.info
  • Leif Anker og Jiri Havran: Kirker i Norge, bind 4: Middelalder i tre (ARFO, 2005), s. 22-23
  • Nes i bilder og tekst 1865-1999 (Nes historielag, 2001), særlig s. 250

Kirkegårdsport

Gjennom kirkerommet

Mot koret

Fra siden

Gravminner

Menighetshus

Gol bedehus

Gol bedehus tilhører Normisjon og brukes til deres forskjellige aktiviteter samt til utleie. Det feires også katolske messer i bedehuset. Bygget fikk nytt taktekke i 2008.

Gol kirke

Gol har hatt kirke siden middelalderen. Gol stavkirke, som nå står på Folkemuseet i Oslo, antas å ha blitt oppført på 1200-tallet på det gamle kirkestedet noen hundre meter sørvest for dagens kirke. Gol hørte opprinnelig til Nes prestegjeld, men ble utskilt som eget prestegjeld i 1836. Stavkirken ble i likhet med Hemsedal kirke kjøpt av gårdbruker Ole Markegaard i Hemsedal på auksjonen i 1723. Så hadde den flere eiere før daværende eier Ola Hagen fraskrev seg alle rettigheter og inntekter knyttet til kirken i 1877 og påtok seg å levere trevirke til ny kirke. I byggeprosessen henvendte departementet seg til arkitekt Henrik Nissen, som tegnet ny kirke for Gol. Det var en viss strid om tomtevalg, men kirken ble oppført fra sommeren 1880 av byggmester Andreas E. Sørlie fra Snarum. Kirken stod klar 15. september 1881, men ble innviet først året etter, nærmere bestemt den 8. juni.

Gol kirke er en langkirke i tre med vesttårn. Tårnet er i bindingsverk, mens skip og kor er laftet. Koret er polygonalt avsluttet og omgitt av sakristier (prestesakristi på nordsiden, dåpsventerom i sør). Tårnet er omgitt av trappehus med pulttak, men ifølge Norges kirker er det bare det søndre som har trapp. Det er våpenhus i tårnfoten. Kirken har ifølge Kirkesøk 500 sitteplasser.

Kirken har panel utvendig og innvendig. Den fikk nye interiørfarger etter planer av Finn Krafft i 1950. Dette ble malt om på nytt av Sigmund Haraldseter i 1973 etter fargeundersøkelser av Odd Helland i noe som ser ut til å ha utgjort en forsiktig tilbakeføring. Korets gulv er hevet ett trinn over skipets.

Altertavlen har nygotisk omramming, og bildet er en kopi av Adolph Tidemands alterbilde Oppstandelsen i Bragernes kirke, her malt av Christen Brun i 1882. Tavlen har et kristogram over bildet, og under det står det: «Jeg er opstandelsen og livet.» (Joh. 11.25). Prekestolen står nord for korbuen og har oppgang gjennom en dør i sakristiveggen. «Norges kirker» omtaler to døpefonter: en åttekantet med lav kum fra 1881 og en dåpsengel som trolig er fra midten av 1800-tallet, på sørsiden i koret.

Kirkens orgelhistorie er omtrent som følger: Et fire stemmers orgel bygget av Gustav Næss i 1891 ble overlatt til Herad kirke i 1951. Samme år fikk Gol kirke et 13 stemmers Jørgensen-orgel. Dette ble i 1991 avløst av et orgel bygget av Ernst Junker. De to kirkeklokkene ble støpt av Knud Andreas Sundt i 1850 og er altså overført fra stavkirken.

Kirkegården er omgitt av en steinmur. Helt nord på kirkegården står et hus som kan tenkes å være bårehus eller servicebygg. Opplysningsvesenets fond har bilde av prestegården.

Det var bispevisitas i Gol i spetember 2008. Menighetsbladet (kyrkjebladet) kan leses her.

Kilder og videre lesning:

Gol stavkirketuft

Her stod en gang Gol stavkirke før den ble flyttet til Folkemuseet på Bygdøy og ny kirke ble oppført noen hundre meter lenger nordøst på Gol.

Stavkirken er omtalt i et eget oppslag, men kirketuften er bevart som kulturminne, og stedet brukes iblant til vielser (jf. denne listen over vielsessteder i Tunsberg bispedømme) og friluftsgudstjenester ellers. Veien bort dit er skiltet med små skilt fra dagens kirke, og den gamle kirkegården er omgitt av steingjerde med stakitt. Inngang til området er gjennom kirkegårdsporten mot bygdeveien i vest.

Tilbake står deler av den gamle grunnmuren, som skal ha vært noe høyere i gamle dager. Innenfor selve kirkens område danner voller av gresstorv benker til bruk ved friluftsgudstjenester. Ved korskillet er det bygget opp et alter av gresstorv med noen heller oppå og en helle med kors i skråningen mot menigheten. Grunnmuren er ikke så godt synlig fra kirkerommet, men man ser den godt når man går rundt tuften. Området som utgjør koret, er begrodd med bringebær og geitrams, mens det er mye marikåpe på kirkegården, der det står igjen enkelte gravminner.

Den gamle kirkegården og stavkirken er også skildret i Norges kirker.

Kirkegårdsport

Kirkerom

Alter

Et kor fylt med bringebær

Alternativ vinkel

Ikke mange gravminner igjen

Nes fjellkirke

Nes fjellkirke er rett ved siden av Ranten hotell, like vest for Mykingsjøen, et stykke opp på fjellet fra Nesbyen i Hallingdal.

Det hadde vært ønske om fjellkirke siden 1950-tallet, men først ca. 20 år senere skjedde det noe særlig konkret idet Åse og Nils Moen gav kirketomt ved siden av nevnte hotell. Det tiltenkte prosjektet ble ikke realisert, men på begynnelsen av 1990-tallet ble det nedsatt en fjellkirkekomité i samarbeid med Nes kirkelige fellesråd. Etterhvert ble Sverre Hagen byggeleder, og det fortelles at tegninger ble utarbeidet av to svenske arkitekter, Valentin og Vasell. Firmaet Sandbekk og Kvannefoss stod for samordning og byggearbeider. Kirken ble innviet den 21. august 1994.

Foruten kirkerom finnes bl.a. overnattingsmuligheter i 1. etasje og peisestue og kjøkken i 2. etasje. Som det fremgår av hotellets nettsted, benyttes kirken også til vielser. Det ble feiret 15-årsjubileum i 2009. Kirken drives formodentlig av en stiftelse. I alle fall fremgår det av oppslaget i menighetsbladet, som er kilde til det som står her, at driften av kirken ikke går over vanlige budsjetter for slikt. Det antydes behov for vedlikehold, og det er snakk om å ta i bruk det tidligere orgelet fra Nes kirke (som ble skiftet ut i 1999), uten at undertegnede kjenner status for dette.

Annonse