Viser arkivet for stikkord groruddalen

Den nyapostoliske kirke i Oslo

En menighet av Den nyapostoliske kirke holder til i dette huset på Grorud. Det sies i byleksikonet at menigheten oppstod i 1860-årene og var i Christiania fra 1877. Det var før vanligere å omtale trosretningen som Den katolsk-apostoliske kirke eller (visstnok feilaktig) som irvingianere. Fra 1891 holdt menigheten til i Thor Olsens gate, i det bygget som siden 1987 har huset Oslos gresk-ortodokse menighet. Det må antas at menigheten flyttet til Grorud ved samme anledning.

Kilder og videre lesning:

  • Knut Are Tvedt (red.): Oslo Byleksikon (5. utg.; Kunnskapsforlaget, 2010), s. 227 og 210

  • M.C. Kirkebøe: Oslos kirker i gammel og ny tid (Ny utgave ved K.A. Tvedt og Ø. Reisegg, Kunnskapsforlaget, 2007), s. 161
  • Menighetens nettsted

Saron Groruddalen

Saron Groruddalen er en pinsemenighet på Ammerud i Oslo som holder til i dette huset. Menigheten skriver litt om sin egen historie på nettstedet. Det fremgår at menigheten ble stiftet i 1911, og at den i 1998 slo seg sammen med den noe større menigheten Saron Oslo (stiftet 1933). Det er også kort omtale i Wikipedia. Ifølge pinsebevegelsens nettsted teller menigheten 68 medlemmer og 12 tilhørige (barn av døpte medlemmer).

Fossum kirke

Fossum kirke ligger like ved Stovner senter øverst i Groruddalen. Menigheten ble utskilt fra Høybråten i 1970 og formelt opprettet i 1972, ifølge «Oslos kirker». Før byggingen holdt menigheten til i forskjellige lokaler. Denne arbeidskirken i tegl ble tegnet av Anker & Hølaas og oppført av Selvaagbygg, som på den tiden bygget Stovner senter og tilbød seg å bygge kirken for et beskjedent beløp. Det ser ut til å ha vært noe lokal uenighet om byggingen, siden Stovner kirke, som er ganske nær, var på planleggingsstadiet.

Fossum kirke ble innviet den 12. september 1976. Den har 200 plasser i skipet og 400 i siderommene. Det ble feiret 30-årsjubileum i 2006.

Alterutsmykningen ble laget av Zdenka Rusova i 1976. Den har et messingkors på en malt flate med flammemønster. På sideveggene er det tolv bilder med motiver fra Jesu liv, utført av Ewa Calber Westelius i 1996. Koret ble skiferlagt i 1996.

Orgelet er fra 1991, fra Ryde og Berg. Det sies å være blant Oslos beste kirkeorgler. Kirkeklokkene, fra Olsen Nauen, henger i et frittstående klokketårn, der det også er et klokkespill med tolv klokker.

Kirken brukes endel til konserter, og ellers er det — som ved kirker flest — forskjellige aktiviteter her, som f.eks. speidervirksomhet og søndagsskole. Og Groruddalen kirkeakademi ser ut til å ha en rekke møter her. I 2012 ble det besluttet å slå sammen sognene Fossum, Høybråten og Stovner.

Fossum kirke har ikke kirkegård. Gravferdsetaten henviser til Høybråten kirkegård.

Kilder og videre lesning:

Alfaset gravlund

Alfaset gravlund ligger ganske langt nede i Groruddalen, mellom Strømsveien, Nedre Kaldbakkvei og Alfasetveien. Kirkegården ble innviet først i 1972, men grunn ble kjøpt fra gårdene Arveset og Grav allerede i 1950, og det begynte med tysk kirkegård på begynnelsen av 1950-tallet. Senere er det innviet egne områder med graver for sigøynere (1989) og Ahmadiyya-muslimer (1993). Hele anlegget er på ca. 220 dekar og har plass til 9620 graver.

Under krigen hadde tyskerne tatt seg til rette og anlagt æreskirkegård (Ehrenfriedhof) der de gravla sine falne soldater på Ekeberg. Tyskerne skulle ligge høyt og fritt, var kravet, og omstendighetene er skildret her. Overflytting til Ekeberg fra andre steder (f.eks. Vestre gravlund) begynte allerede i månedsskiftet mai/juni 1940. Videre ble enkelte tyske soldater begravet på andre kirkegårder i byen, muligens uten ære, det vil si etter å ha blitt dømt av tysk krigsrett og henrettet. Således var det ved krigens slutt 105 tyskere begravet på Vestre gravlund og 68 på Grefsen kirkegård.

Etter krigen kom det krav om at gravene måtte flyttes, og det ble til en viss grad gjort hærverk mot anlegget. Etter mye om og men ble gravene på Ekeberg flyttet til Alfaset i løpet av september og oktober 1952, mens tyskergravene på Vestre gravlund og Grefsen ble flyttet våren 1953. Den tyske krigskirkegården («Deutscher Soldatenfriedhof») er adskilt fra resten av anlegget. Det har egen inngang fra Strømsveien med et åpent mausoleum like til høyre innenfor porten. Gravsteinene har uniform størrelse, utforming og beplantning. De nåværende steinkorsene ser ut til å stamme fra 1980-tallet. En port mellom denne kirkegården og den muslimske delen er låst. Til sammen 3207 tyske soldater er begravet her.

Hoveddelen av gravlunden kom senere. Etterhvert fikk byen behov for større arealer til gravlund. Det ble utlyst idékonkurranse om utformingen av gravlunden her i 1961, og i 1968 ble det iverksatt en plan som bygger på denne konkurransen. Et kapell etter tegninger av Blakstad og Munthe Kaas ble oppført i 1969. Jakob Weidemann har utsmykket fondveggen, og Ørmulf Bast har utført en serie relieffer under tittelen «Liv og død». Kapellet og gravlunden ble innviet i september 1972.

I 2009 åpnet et nytt krematorium som oppfyller dagens skjerpede bestemmelser. Det er tegnet av Arkitektene AS. Dermed ble krematoriene på Østre gravlund og Vestre gravlund nedlagt, og all kremasjon i Oslo utføres nå på Alfaset.

I tillegg til det som er nevnt, finner vi minneparken Alfasetparken her, et system av vannrenner og bassenger omkranset av blomsterbed og benker. Nederst i parken står minnesmerket «Silhuetter» av Nicolaus Widerberg fra 1999. Dette monumentet er siden mangfoldiggjort som minnesmerke over 22. juli-terroren. Anlegget har pga. lekkasjer vært ute av drift en stund, men våren 2012 meldes det at det er bevilget midler til å sette det i stand igjen, jf. denne anbudsinnbydelsen.

Alfaset gravlund brukes ifølge Gravferdsetaten for menighetene Abildsø, Bredtvet, Bøler, Grorud, Haugerud, Manglerud, Oppsal, Romsås og Rødtvet. Det finnes bilder fra anlegget hos Norsk forening for kirkegårdskultur.

Kilder og videre lesning:

Kapell

Mottak på kapellet

Klokkketårn

Krematorium

Mottak på krematoriet

Muslimsk minnelund

Alfasetparken

Alfasetparken

Alfasetparken

Tysk gravlund

Mausoleum ved tysk gravlund

Tysk gravlund

Tysk gravlund

Tysk gravlund

Tysk gravlund — Låst port mot muslimsk gravlund

Stovner kirke

Stovner kirke er en arbeidskirke med fasader av rødbrun tegl, tegnet av Harald Hille og innviet 16. desember 1979. Den har 210 plasser i kirkerommet og 250 i menighetssalen. Videre har den kirkestue og dåpsrom møblert for hhv. 40 og 60 personer. Skyvedører gjør at disse rommene kan slås sammen. Det finnes også et kirketorg (vestibyle) for selskapelig samvær. Eiendommen ble gitt til kirkeformål av Martin Fossum allerede i 1951. Menigheten ble dannet i 1972, da den ble utskilt fra Høybråten. I 2012 ble menigheten slått sammen med Høybråten og Fossum til et sogn som bærer alle de tre kirkenes navn.

Kirkens alterbilde har form av et bronserelieff som viser Kristi himmelfart, laget av Nina Sundbye i 1979. Det er å finne et stykke opp på fondveggen bak alteret. Prekestolen og døpefonten, begge av tre, er formgitt av arkitekten. Tre veggtepper av Rigmor Bové er fra 1993. Kirkens orgel er fra 1981 og ble bygget av Jehmlich Orgelbau i Dresden. De to kirkeklokkene er støpt ved Olsen Nauen Klokkestøperi og henger i et frittstående tårn.

Det er ikke egen kirkegård her. Kirkegården på Høybråten benyttes.

Det var bispevisitas i Stovner i oktober 2007. Menighetsbladet Kirkenytt kan leses her.

Kilder og videre lesning:

Romsås kirke

Romsås fikk en midlertidig kirke i tre i 1975, i påvente av at bydelen skulle bli eget sogn. Denne kirken brant i 1986, og den nåværende kirken ble bygget delvis på den gamle grunnmuren. Det er en arbeidskirke i tegl med 300 plasser som ble innviet i 1995. Den har frittstående klokketårn, og arkitekt er Arne Sæther. Stilen beskrives gjerne som postmodernistisk, og bygget kan i grunnen minne litt om skipsverftene på Aker brygge. Hovedinngangen er, uvanlig nok, i øst.

Kirkerommet er vifteformet og har 220 sitteplasser i form av jærstoler. Alterpartiet i kirken er som et podium, hevet et par trinn over resten av kirkerommet. På hver side av dette står en prekestol (av enkel, moderne type) og en lesepult. Både døpefont og alter er, formodentlig, laget av grefsensyenitt (vanligvis feilaktig kalt grorudgranitt), og nær fondveggen står bl.a. et stort trekors. Av andre gjenstander i kirken kan bl.a. nevnes en due av Nina Sundbye, og et stort teppe laget av barn ved Svarttjern skole henger over inngangspartiet inne i kirken. Orgelet kommer fra Ryde og Berg i Fredrikstad.

Som ved arbeidskirker flest (eller for den saks skyld kirker flest) er det en rekke forskjellige aktiviteter ved Romsås kirke. For eksempel finner vi både barnekor og speidere her. Det holdes dessuten katolske messer i kirken andre søndag hver måned, og kirken brukes også av en tamilsk baptistmenighet.

Dessverre har det vært store problemer ved Romsås kirke i mange år. Det skyldes at kirken ligger på en gammel søppelfylling, og det later til at fundamenteringen er for dårlig. Akers Avis/Groruddalen skrev tidlig i 2005 at grunnmuren smuldrer opp, fasaden slår sprekker, veggene sklir fra hverandre og gulvet synker, og at det er store problemer med med mugg og råte innvendig samt maurproblemer. Tre kvart år senere var tonen fortsatt desperat. Undertegnede vet ikke hva som har skjedd i saken, men konstaterer at boken «Oslos kirker», som kom ut i ny utgave i 2007, også fastslo at det var problemer. Da bildene her ble tatt i 2009, stod det en lift utenfor hovedinngangen, uten at det er kjent om det har noe med denne saken å gjøre.

I 2012 ble det besluttet å slå sammen sognene Grorud, Romsås, Rødtvet og Bredtvet til ett sogn med navnet Grorud.

Det er ikke kirkegård her. Gravferdsetaten henviser til Alfaset gravlund, Grorud kirkegård og Høybråten kirkegård.

Kilder og videre lesning:

Sørfra

Vestfra

Klokketårn

Rødtvet kirke

Til tross for navnet er Ammerud nærmeste T-banestasjon til denne kirken, som ligger i Martin Strandlis vei, nord for Trondheimsveien.

Rødtvet menighet ble utskilt fra Grorud i 1972. Rødtvet kirke ble tegnet av Erik Anker og innviet den 3. desember 1978. Det er en arbeidskirke med teglkledd fasade. Bygget består av flere volumer og kan vel som arbeidskirke sies å være et utpreget barn av sin tid. Kirken har til sammen 600 sitteplasser i kirkerommet og to menighetssaler. Kirken feiret tredveårsjubileum i 1978. I 2012 var det en omorganisering der menigheten ble slått sammen med Grorud, Romsås og Bredtvet under navnet Grorud.

Inne i kirken er det alterbilde av Jens Johannessen. Tidligere sogneprest Sonja Fauske har skrevet en forklaring på dette hvis forord også fungerer som generell introduksjon til kirken.

Det finnes også et glassmaleri av Veslemøy Nystedt Stoltenberg (fra 1993), og på galleriet i sørveggen er det et glassmaleri av E. Kristiansen, fra 1928. Prekestolen er som i de fleste arbeidskirker av en enkel, uformell type.

Orgelet er fra 1979, og må som sådan være et av de siste orglene firmaet J.H. Jørgensen bygget. Det har 18 stemmer.

Kirken har frittstående klokketårn ca. 30 meter unna kirken med to klokker samt et klokkespill (12 klokker) fra Olsen Nauen. På kirkens ytre sørvegg er det et stort keramikkors av Konrad Galaaen.

Det er ikke kirkegård på stedet. Gravferdsetaten henviser til Alfaset gravlund.

Det var bispevisitas i Rødtvet i september 2006. Menighetsbladet Kirkeposten kan leses her.

Kilder og videre lesning:

  • M.C. Kirkebøe: Oslos kirker i gammel og ny tid (Ny utgave ved K.A. Tvedt og Ø. Reisegg, Kunnskapsforlaget, 2007), s. 95

  • Knut Are Tvedt (red.): Oslo Byleksikon (5. utg.; Kunnskapsforlaget, 2010), s. 478
  • Grorud menighet
  • Wikipedia
  • Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo Forlag, 1993), s. 705
  • Kirkesøk
  • Gravferdsetaten i Oslo kommune

Furuset kirke (Oslo)

Dagens kirke på Furuset i Groruddalen er av nyere dato, oppført for en menighet som ble opprettet (formodentlig utskilt fra Høybråten) i 1979. Den gamle oldtidsveien til Hamar (som inngikk i pilegrimsveien til Nidaros) går imidlertid like forbi her, og Jens Nilssøn rapporterte i sin visitasbok om en trekirke som trolig hadde forfalt siden Svartedauden, og som på Nilssøns tid (1594) var «aldelis ødelagt og nederbryt». Wikipedia rapporterer at det i utgravninger i regi av Riksantivaren er funnet nøkler fra middelalderen i nærheten. Disse henger ifølge Oslo byleksikon i kirken.

Furuset kirke i Oslo er en arbeidskirke i tegl som ble tegnet av Harald Hille og innviet den 2. november 1980. Antall sitteplasser oppgis til 600, men dette er fordelt over flere rom som kan knyttes sammen ved åpning av skyvedører. Det dreier seg om en en flerbrukskirke som foruten gudstjenestebruk er tilholdssted for bl.a. speidere, søndagsskole og barnekor, og i kjelleren finner vi Regnbuen barnehage.

Sentralt blikkfang i kirkerommet er Gunnar Torvunds altertavle i tre med en Kristusfigur i bronse. «Norsk kirkeleksikon» opplyser at arkitekten står bak prekestol og døpefont. Orgelet har atten stemmer og ble bygget av Eystein Gangfløt i 1982, og Rigmor Bové har laget kirketekstiler. De to kirkeklokkene (i en egen støpul) er fra Olsen Nauen.

Kirken har ikke egen gravplass. Man benytter Høybråten kirkegård.

Kilder og videre lesning:

  • M.C. Kirkebøe: Oslos kirker i gammel og ny tid (Ny utgave ved K.A. Tvedt og Ø. Reisegg, Kunnskapsforlaget, 2007), s. 87

  • Knut Are Tvedt (red.): Oslo byleksikon (5. utg.; Kunnskapsforlaget, 2010), s. 189
  • Furuset menighet
  • Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo Forlag, 1993), s. 706
  • Wikipedia
  • Kirkesøk
  • Gravferdsetaten i Oslo kommune

Kirkebygget fra en annen vinkel

Støpul (klokketårn)

Annonse