Viser arkivet for stikkord grimstad, rutebilstasjon

Hommedal prestegård (Landvik)

Hommedal er prestegård for Landvik og har visstnok vært det så lenge skriftlige kilder kan dokumentere. I 1376 skal presten Aasulv Gunnarson ha bodd på «Homadali». Gården har innkjørsel fra Reddalsveien noe få hundre meter øst for Landvik kirke.

Hovedbygningen er fra 1825 og ble oppført mens Claudius Martini var sogneprest. Den har et senere tilbygg foran kjøkkeninngangen. Deler av uthuset er fra slutten av 1800-tallet. Jorden har vært bortleid fra 1950-tallet av, og i forpakterboligen er det menighetskontor og leilighet.

Det foreligger motstridende opplysninger om fredning. Fellesrådet hevder at prestegårdsanlegget er fredet, mens Opplysningsvesenets fond sier at fredningsforslaget ble revudert i 1993 pga. manglende autentisitet og klar sammenheng til kirken. Riksantikvaren sies å ha foreslått overfor Grimstad kommune at prestegårdstunet med omgivelser blir regulert til spesialområde for bevaring etter Plan- og bygningsloven.

Landvik kirke

Det kan virke som om alle veier fører til Landvik kirke. Kirken ligger nær et kryss der mange av lokalveiene i utkanten av Grimstad møtes, og det er et gammelt kirkested, ganske sikkert fra middelalderen. Før dagens kirke ble oppført, lå det en steinkirke her. Dens nøyaktige alder er ukjent, men ut fra andre steinkirker i regionen er det ikke urimelig å anta at den opprinnelig ble oppført en gang mellom 1150 og 1250, og ifølge jubileumsboken tyder noen trekantborder på kirkemuren på at den er fra romansk tid, før ca. 1200. Mange steder ble det oppført en enkel stavkirke eller stolpekirke før steinkirke ble bygget. Kanskje var det en slik her, men det er ikke funnet spor etter en. Steinheller som ble funnet ved graving i 1971 og 2000, tas som tegn på at kirken står på et førkristent kultsted.

Vi befinner oss på grunnen til gården Landvik, områdets største gård, og steinkirken er blant annet kjent gjennom et par illustrasjoner utført av William Edy i 1800, etter at den var blitt påbygget i 1795. På bildene fremstår kirken som en langkirke med et høyt og slankt vesttårn, rektangulært skip, rett avsluttet kor og sakristi i den østre forlengelsen. Det antas at det opprinnelig bare var skip og kor, og at hovedinngangen da var i sørveggen. Kirken skal ha fått våpenhus i vest i 1660, og det var en omfattende restaurering i 1687-90. Sakristiet kom til i 1730, og tårnet fikk den formen det er avbildet med, i 1795. Våpenhuset i vest i dagens kirke sies å være fra gamlekirken, men det synes usikkert om det dreier seg om det gamle våpenhuset (som ikke er avbildet av Edy, men kan tenkes å være skjult bak vegetasjonen) eller sakristiet. Det har en litt annen takvinkel enn resten av kirken. Det later ikke til at treverket er undersøkt med tanke på datering. Kirken ble som andre kirker solgt på auksjon i 1723, og i 1761 ble den kjøpt av seksti lokale bønder, og senere kom flere til, slik at kirken kan sies å ha kommet i allmuens eie.

Tidlig på 1800-tallet ble kirken meldt å være for liten, og den forfalt etterhvert. Det ble etterhvert besluttet å bygge ny kirke, og gamlekirken antas å ha blitt revet i 1823. Steinen fra den ble gjenbrukt i grunnmuren til den nye kirken samt i kirkegårdsmuren og i muren på hus i nabolaget. Det sies også at det er hauger av tiloversbleven stein under dagens kirkegulv. Dagens Landvik kirke ble innviet den 17. juli 1825. Det er en laftet korskirke med vesttårn samt altså et våpenhus i vest som antas å ha stått slik også på den gamle kirken (med inngang i sør). Kirken sies på Kirkesøk å ha 400 sitteplasser.

Kirken stod upanelt et par år, men ble tjærebredt. Så fikk den utvendig panel, slik den har i dag. Innvendig stod kirken umalt til 1848. Det er gallerier i alle fire korsarmer. Et ekstra galleri mellom det vestre og det nordre ble tilføyd i 1854, da kirken ble funnet å være for liten, men fjernet igjen ved en omfattende restaurering i 1955. I 1893-94 ble alterpartiet gjort om, og kirken fikk nygotisk interiør (og ny altertavle). I 1903 var det en omfattende restaurering ledet av Kristen Langemyr. Da fikk kirken nytt gulv og nye benker tilpasset det nygotiske preget. Det var noe utskifting av dører og vinduer i 1908, men døren til prestesakristiet representerer kirkens opprinnelige dørstil. Så kom altså den store restaureringen i 1955, da interiøret ble gjort om fra nygotisk til empire. (Ved samme anledning ble tilbygget i hjørnet mellom nordre og vestre tverrarm gjort om fra utedoer til redskapsskjul.) I 1964 ble det installert bårerom under koret med inngang fra nord. Våren 2000 kom det til et lite tilbygg med sakristi og toalett i forlengelsen av nordre korsarm. Det som er nevnt her, er bare et lite utvalg av endringer opp gjennom årene. La oss ta en titt på inventaret.

Gamlekirken fikk en altertavle i eik laget på Jylland helt på slutten av 1500-tallet (egentlig et alterskap; det har spor etter hengsler, men sidedørene var borte, skjønt den ene kom til rette i 1982). Vi kan vel kalle det en katekismetavle, for istedenfor bilde har den innvielsesordene for nattverden. Denne tavlen ble overført til dagens kirke, men ble byttet ut i 1894 og befinner seg nå på Aust-Agder-museet. Dagens altertavle ble malt av Cecilie Dahl i kopi etter altertavlen i Alvdal kirke, som ble malt av Carl Frithjof Smith, en norsk maler som virket i München. Bildet viser Jesus i Getsemane. Tavlen hadde en utpreget nygotisk omramming i 1894, tilpasset interiøret kirken fikk på den tiden, men ble gjort om på i 1955.

Den nokså glatte og tønneformede prekestolen er forsåvidt et typisk barn av sin empiresamtid, men i jubileumsboken sies det at den skiller seg litt ut fra inventaret ellers. Den var opprinnelig plassert på nordsiden av koret, men har siden 1854 stått på sørsiden. Til å begynne hang det over denne en eldre himling som opprinnelig ble gitt til gamlekirken i 1690. Denne er fin i seg selv, men ble forståelig nok ikke ansett å passe til stolen og omgivelsene. Den ble fjernet på 1840-tallet og dukket først opp igjen i 1939, mens helligåndsduen som hører til, sies å være på Aust-Agder-museet. Ifølge jubileumsboken vurderes det å restaurere himlingen hvis man finner midler til det, men det er vanskelig å finne en naturlig plass til den.

Den åttekantede døpefonten i tre er fra midten av 1600-tallet. Den ble skiftet ut i 1879, da kirken fikk en ny font i gave. Siden er gamlefonten pusset opp og tatt i bruk igjen, mens 1879-fonten er å finne i Østerhus arbeidskirke sammen med et dåpsfat fra første halvdel av 1600-tallet (også det fra Landvik). Dåpsfatet fra 1879 er beholdt i Landvik, og det finnes en kanne for dåpsvann fra 1975.

Kirken fikk sitt første orgel i 1893. Det ble bygget av Gustav O. Næss (Kongsberg) og hadde syv stemer (1 manual og pedal). Det ble plassert på altergalleriet, men i 1924 ble det flyttet til vestgalleriet, noe som etterlot et vindu bak altertavlen som ble blendet av først i 1955. Dette orgelet ble reparert av orgelbygger Johnsen i Arendal i 1931 og 1950-51. Nytt orgel ble bygget ved Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk og innviet 9. november 1958. Det hadde 15 stemmer (2 manualer og pedal, elektrisk overføring), men det later til at man aldri var helt fornøyd med klangen i dette. Orgelet ble reparert av Einar Gulbrandsen ved Vestfold orgelbygg i 1968. Det ble lenge ansett å være modent for utskifting, og det ble arbeidet med å skaffe kirken nytt orgel — ikke uten komplikasjoner, som det fremgår av dette. Nytt orgel ble bygget av Weimbs Orgelbau i Hellenthal i Tyskland. Orgelet ble innviet den 30. november 2014 etter at galleriet i koret var bygget om. Det er presentert på en informasjonsside hos fellesrådet.

To kirkeklokker støpt i London i 1616 og 1617 ble overført fra gamlekirken. Det sies imidlertid at klangen var sprø og ikke bar så godt, og det ble arbeidet for anskaffelse av nye klokker. Etter en årrekkes forberedelser kunne to nye klokker innvies i 1938. De er støpt ved det vi nå kaller Olsen Nauen klokkestøperi. Gamleklokkene var like etter krigen utlånt til Vardø, der de ble brukt ved et midlertidig kirkelokale mens Vardø kirke (se også her) var under oppføring. I 1988 ble de hengt opp i støpulen på Landvik øvre kirkegård.

Annet inventar, som en rekke med timeglass og en Frederik II-bibel, kunne nevnes, men interesserte henvises til jubileumsboken.

Kirkegården er utvidet en rekke ganger, og i 1898 ble nevnte øvre kirkegård innviet. Den er ikke så mye lenger opp, som navnet kan gi inntrykk av, men en drøy kilometer lenger øst. Tidligere skilte man mellom østre og vestre kirkegård, der vestre (nå: nedre) altså er ved kirken. Nordøst for kirken står et redskapshus som ble oppført i 1990, og som gjerne kalles «garasjen». Ved parkeringsplassen er det også et krigsminnesmerke. Det står ellers en god del om vedlikeholdssituasjon og planer fremover for kirken og kirkegården i visitasrapporten fra bispevisitasen i februar 2009. Menighetsbladet, som heter Hommedal Tidende, kan leses her. Hommedal prestegård ligger ikke langt unna. Anlegget har en lang historie som prestegård og er nå fredet.

Kilder og videre lesning:

  • Astrid Stuestøl Sandkjær: Midt i vår verden: Landvik kirke 175 år (Liv i Landvik / Landvik Historielag, 2001)

  • Bjarne Nenseter (tekst) og Halvor Tveraaen (bilder): På kirkevandring i Aust-Agder (Kilden forlag: Arendal, 1992), s. 76-77 + 81
  • Protokoll fra bispevisitas (februar 2009)
  • Landvik menighet
  • Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo Forlag, 1993), s. 471
  • Kirkesøk
  • Grimstad kirkelige fellesråd om orgelet i Landvik kirke

Krigsminnesmerke

«Garasjen»

«Garasjen»

Grimstad kapell og kirkegård

Det var faktisk kirkegård rundt Grimstad kirke, selv om det nå ser ut som et parkområde der oppe på fjellknausen. Sommeren 1868 var det temmelig fullt, og det ble nedsatt en komité for å se på muligheter for å anlegge ny kirkegård. Et område på Frivoll ble valgt, arealer ble kjøpt inn i 1871, og kirkegården ble innviet den 8. oktober 1872. Senere er den utvidet en rekke ganger, f.eks. i 1887, 1892, 1917 og 1927 og — senest? — i 2003. Veier er anlagt og kirkegården satt i stand som parkanlegg. Kirkegården har i dag ca. 2200 gravplasser, ifølge Grimstad kirkelige fellesråd.

Det ble innsamlet midler til oppføring av et gravkapell i 1916-1920. Kapellet ble tegnet av artkitekt J.K. Frølich og oppført i 1920-21 av byggmester Dahlin. Årstallet 1920 som står å lese på gavlveggen, men kapellet ble innviet den 31. august 1921. Det står helt i sørvest på kirkegårdsområdet, i enden av Opplandsveien, som utgjør kirkegårdens hovedakse og går mot nordøst fra kapellet. Kapellet er i mur, og det er pusset. Ifølge jubileumsboken om Grimstad kirke (1981) har det 60 sitteplasser, og det skal ha en «kjelleretasje med adgang til innredning av krematorium». Pussen har åpenbart voldt problemer og skapt behov for stadige oppussinger, og det fortelles at det arbeides med planer om nybygg eller utvidelse. Ifølge visitasmeldingen fra bispevisitasen i 2010 ble det gjennomført en større restaurering i 1984, men så skal det ha skjedd lite før noe av pussen ble skiftet ut i 2006 og mer i 2010. Ved samme anledning fikk bygget kjøleanlegg til bårerommet, noe vi ser av kjøleviften på utsiden. Takrytteren er forskjellig fra det som vises på illustrasjonen i jubileumsboken, så den kom formodentlig til i 1984. I den senere tid er kapellet utsmykket av Kjell Nupen med ferdigstilling i februar 2011, ifølge Nupens eget nettsted. Jubileumsboken forteller at kapellet fikk harmonium i 1923, men at dette er blitt skiftet ut med et elektronisk orgel. Undertegnede vet ikke om dette fremdeles er i bruk, men dette budsjettforslaget tyder på at kapellets orgel trenger reparasjon.

I kirkegårdens sørøstre hjørne, mot parkeringsplassen, står en driftsbygning som ble oppført i 1984, samtidig som kapellet ble pusset opp. Det inneholder en liten garasje, personalrom og publikumstoalett. Det er uttrykt ønske om utvidelse. Det er også et lite bygg (formodentlig redskapshus) nordvest for kapellet i utkanten av anlegget.

Kilder og videre lesning:

Opplandsveien, anleggets hovedakse

Driftsbygning

Landvik øvre kirkegård

Det ser ut til å ha vært kirkegård ved Landvik kirke (Grimstad) så lenge kirken har eksistert. Den betegnes gjerne som Nedre kirkegård, i motsetning til Øvre kirkegård, som dette oppslagte handler om. Tidligere var det vanlig å bruke betegnelsene østre og vestre, og det er i grunnen en bedre beskrivelse av de topografiske realiteter.

Det fortelles i jubileumsboken om Landvik kirke at det lenge hadde vært ønske om begravelsessted nærmere hjemmet for folk i øvre deler av bygda. Et jordstykke ved Langemyr skal ha blitt utsett til kolerakirkegård på 1830-tallet. Dette ble i 1845 vedtatt brukt som kirkegård av formannskapsstyret, men søknaden ble avslått av stiftsdireksjonen. Også senere søknader (blant annet om kirkegård på Skiftenes) ble avslått. Først i 1898 ble det innviet hjelpekirkegård på på Sandkleivmoen, like ved Roresanden. Dette er så vidt over en kilometer fra kirken, noe som kan synes underlig med tanke på avstandsargumentet og den (ihvertfall i dag) greie veien mellom kirkegården og kirken. Muligens var det plassbehovet som ble avgjørende til slutt.

Opprinnelig hadde kirkegården steingjerde med smijernsport ut mot Gjærbrændveien på sørvestsiden. Denne porten ble stengt på 1980-tallet, og en dør i den er siden brukt til kirkegårdsporten på Fjære. I 1988 ble det oppført et klokketårn med kirketjenerrom, og inngangen til kirkegården går gjennom (under) dette tårnet. Tårnet ble innviet den 18. september 1988, og i det henger to kirkeklokker fra 1617 og 1618. Parkeringsplassen på vestsiden ble utvidet i 2000, og omtrent på samme tid ble gravene på kirkegården registrert. Det vurderes i den forbindelse hvilke gravminner som skal fredes.

Det arrangeres i disse dager en sykkeltur mellom distriktets kirkegårder.

Kilder og videre lesning:

Klokketårnet fra motsatt side

Inn på kirkegården

Fra kirkegården

Eide kirke

Eide kirke er ikke så langt fra Homborsund i Grimstad kommune, på Lillesand-siden av byen. Nærmere bestemt befinner vi oss på gården Eides grunn, på eidet mellom Engekilen og Fossdalskilen. Dagens kirke er muligens den tredje på stedet. Den første skal ha vært en stavkirke som ble erstattet med en kirke i bindingsverk, muligens på 1600-tallet (og i alle fall etter 1520). Denne ble holdt i god stand en stund, men ble etterhvert for liten, og grunnstokker og bindingsverket ble meldt å være dårlige. I 1795 ble denne kirken avløst av dagens kirke, som er en laftet korskirke med 350 plasser og fire gallerier. Kirken ble tatt i bruk i 1796, fikk utvendig panel i 1798 og ble ansett som fullført i 1807, skjønt det ble utført reparasjoner også etter dette. Formelt innviet ble kirken først den 17. juli 1825.

Kirken ble grundig restaurert på 1960- og 1970-tallet, og i den forbindelse ble endringer i stor grad tilbakeført til slik kirken hadde vært tidligere. Malte plankebord fra gamlekirken ble funnet ved den anledning og er utstilt i våpenhuset. Den tidligere kirkens reparasjonshistorie kan følges i en viss detalj i jubileumsheftet, som støtter seg på gamle regnskaper. Det later også til at dagens kirke er blitt dekorert og overmalt flere ganger, til dels tidlig i sin historie. For eksempel ble hvelvingen malt tre ganger på elleve år. Mye av malerarbeidet i kirken skal være utført av Guttorm Persen (Pedersen) Eftestøl (1779-1856) fra Fjotland i Vest-Agder.

Altertavlen ble gitt til gamlekirken i 1661. Den er siden blitt overmalt, men er blitt røntgenfotografert, slik at vi vet hva som befinner seg under det vi ser i dag. Det gamle bildet viser Fides og Justitia, troen og rettferdigheten, og det er en innskrift som lyder: «Til Guds Ere Och Kierchens Beprydelse haffuer Samuel Lauridsen Och hans kiere Hustrie MarensNils Datter foreerede denne tafle til Hombornis Kierche 1661». Dette er så blitt overmalt med et nattverdsbilde, som senere er blitt overmalt og avdekket igjen. Det har også vært et alterbilde av Jesus i Getsemane malt av August Eiebakke. Selve alterbordet ble malt av Eftestøl, og på døren er en rosett, visstnok den eneste rosemalingen denne rosemaleren etterlot seg i Eide kirke.

Prekestolen antas å være laget (både skåret og malt) av Eftestøl. Den ble gitt til kirken i 1807 av sogneprest Henning Junghans og hans hustru Inger Steenblock. Stolen har bilder av evangelistene, og de skal være lik de bildene Eftestøl har malt på vestgalleriet i Bjelland kirke (Marnadal kommune i Vest-Agder). Bildene ble overmalt i 1852 og siden igjen i 1906, da Th. Gill malte ornamenter i fyllingene. Eftestøls illustrasjoner ble så avdekket ved restaureringen på 1970-tallet.

Ifølge Jubileumsheftet er døpefonten laget til et dåpsfat med årstallet 1650 (sistnevnte er også avbildet i heftet). En tinnkanne ble innkjøpt i 1756, ifølge regnskapet. Menighetens eget nettsted omtaler en døpefont fra 1860 som trolig ble laget til et dåpsfat fra 1850. Denne fonten er ifølge jubileumsboken fra 1996 ikke i bruk.

Kirkens første orgel — fra Olsen og Jørgensen — ble tatt i bruk i 1920. Dagens orgel er fra 1987. Det har ni stemmer og er bygget ved Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk. Prospektet er det samme som for Jørgensen-orgelet. Begge dagens kirkeklokker er overført fra tidligere kirke. Den største er fra 1734 og den minste fra 1762, omstøpt fra en eldre klokke. Også noe annet gammelt inventar, såsom altersølv og kirketekstiler, er omtalt i jubileumsbøkene.

Kirkegården er omgitt dels av steingjerde, dels av hvitt stakitt, med porter som ser ut til å være av støpejern. Kirkegården er blitt utvidet gjennom årene, og gravene er dataregistrert, med fullførelse i 2002. Nordvest for kirken står «Klokkerstua» (fullført 1998), et hvitmalt servicebygg, og ved parkeringen på den andre siden av veien er et rødmalt redskapshus. Kirkens menighetshus er Alvheim. Det er flyttet til Eide fra Fjære. På kirkegården står et krigsminnesmerke, og ellers har man tatt vare på og stilt ut en gravstein fra 1718 i en slags monter med forklaringer.

Kirken er også satt i stand på 2000-tallet: I 2007 ble taket skiftet, og deretter er kirken malt utvendig, et arbeid som ble fullført i 2008. Det var bispevisitas her i februar 2009.

Eide kirke er en populær konsertarena.

Kilder og videre lesning:

  • Sigrid E. Nilsen: Eide kirke gjennom 350 år (Utgitt i forbindelse med restaureringen 1974-1976; Eide menighetsråd, 1976)

  • Teodor Teistedal, Jens B. Mæjlender-Larsen, Erling Føreid og Tom Svennevig: Kirken og bygda. Utgitt til Eide kirkes 200-årsjubileum 1996

  • Grimstad turistkontor

  • Protokoll fra bispevisitas (februar 2009)

  • Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo Forlag, 1993), s. 472

  • Kirkesøk

Kirkegård

Servicebygg

Krigsminnesmerke

Grimstad frikirke

Grimstad frikirke ligger i Skonnertveien, få hundre meter fra Oddensenteret. Menigheten er tilsluttet Den evangelisk-lutherske frikirke.

Det står mer om menigheten og kirken i denne jubileumsboken.

Grimstad misjonskirke

Misjonskirken i Grimstad holder til i det tidligere garveriet i Storgata 71, i øvre del av sentrum. Menigheten er tilsluttet Det norske misjonsforbund (eller bare Misjonsforbundet, se nettsted) og har ifølge forbundets nettsted 320 medlemmer.

Ifølge eget nettsted ble menigheten grunnlagt i 1939. Den har holdt til flere steder før den i 1969 flyttet inn i det tidligere garveriet, som ble pusset opp på dugnad. Garveriet ble opprinnelig bygget i 1884, men brant i 1904 og ble gjenoppført, for så å drives til 1950.

Bryggekapellet Grimstad

Bryggekapellet i Grimstad holder til i Grimstad rutebilstasjon og åpnet den 8. juni 2011. Kapellet ser ut til å være et tverrkirkelig tiltak, og det finnes et oppslag med bilder fra åpningen hos Grimstad kirkelige fellesråd. Det er oppslag om kapellet også hos Normisjon og på dette nettstedet.

Fevik kirke

På Feviktoppen (i Grimstad kommune) oppførte man bedehuset Bethel i 1882, og selv om dette siden er avløst av dagens Fevik kirke, ble det feiret hundreårsjubileum den 3. oktober 1982. Utover 1960-tallet ble bedehuset ansett å være for lite, og det ble arbeidet for nybygg. Fevik arbeidskirke ble tegnet av arkitekt Lindefjell og oppført i 1975-1976 under byggmester Knut Askeland, for en stor del på dugnad. Det gamle bedehuset (som ligger like oppi veien fra kirken) ble overdratt til pinsemenigheten Zion Fevik.

Arbeidskirken ble innviet av biskopen den 3. oktober 1976. Den var i begynnelsen eid av en egen forening, og en stund var det også samarbeid med Den evangelisk-lutherske frikirke, men kirken ble i 2005 overdratt til Fjære menighet og tok navnet Fevik kirke. Bygget huset i sin tid også barnehage (det gjør det fortsatt), helsestasjon, postkontor og bank — som leide lokaler og dermed bidro til finansieringen. Det står mye om kirkens historie på dette nettstedet. Som man kan se, har bygget endret farge og utseende noe gjennom tidene. På et bilde i kirkeleksikonet (som kaller det Fevik bedehus) står det «ARBEIDSKIRKEN» med store bokstaver over inngangspartiet. Kirken sies å ha rundt 100 sitteplasser. Altertavlen er et billedteppe av Else Marie Jakobsen (se et par bilder her samt på Kirkenorge.no).

Det arbeides åpenbart for at Fevik skal utskilles som eget sogn, og for at Fevik gård (se også her og her) skal erverves med sikte på å bygge nytt kirkebygg og anlegge kirkegård. Dette er omtalt hos kirken i Grimstad og i lokalpressen (f.eks. her og her). Planene har vakt en god del lokal motstand og resultert i en Facebook-gruppe mot kirkebygging (samt en noe mindre gruppe for bygging).

Det var bispevisitas her i november 2010 (se også her).

Engene kirke

Engene kirke på Nedenes (Arendal kommune) ble oppført som Grimstad bys første kirke i 1846-49. Den ble imidlertid snart funnet å være for liten, for så å bli flyttet til Nedenes, mens man bygget ny kirke i Grimstad. Kirken ble tegnet av Wilhelm Hanstein, og byggmester ved oppføringen i Grimstad var Hans Henrik Struck fra Christiania. Det sies at Struck reduserte lengden med ti alen i forhold til Hansteins tegninger pga. tomteforholdene. Kirken går for å være Sørlandets første sveitserhus, og den ble gjenoppført på Nedenes slik den stod i Grimstad, i 1881 og innviet der i 1882. Kirken har ifølge Kirkesøk 480 plasser.

Vi har å gjøre med en laftet langkirke. Det som kan se ut som tverrskip i hver ende av skipet på begge sider, er trappehus, og de har markante takutstikk med slak vinkel. Alle kirkens tak har lignende vinkler, og det sies å komme av påvirkning fra villaarkitektur. Kirken skal ha vært i privat eie til utpå 1940-tallet.

Innvendig har kirken gallerier i “vest” (strengt tatt sør-sørvest) og fremover langs sidene. Interiøret ble malt opp igjen i 1990 etter Riksantikvarens anbefalinger, i det som skal være de opprinnelige fargene. Ved flyttingen fra Grimstad fikk kirken med seg sentralt inventar som prekestolen og benkene og trolig også altertavlens innramming. Alterbildet er fra 1937, malt av Leonard Rickhard d.e.. Det henviser til Matt. 11.28. Orgelet er ifølge kirkeleksikonet fra E.F. Walcker fra 1959 og de to kirkeklokkene fra O. Olsen fra 1881.

På kirkegården nær korenden av kirken står et par bygninger som ser ut til å være servicebygg og redskapshus.

Kilder og videre lesning:

  • Jens Christian Eldal og Kiri Havran: Kirker i Norge, bind 3: Med historiske forbilder. 1800-tallet (ARFO, 2002), s. 104-105

  • Wikipedia
  • Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo Forlag, 1993), s. 475
  • Bjarne Nenseter (tekst) og Halvor Tveraaen (bilder): På kirkevandring i Aust-Agder (Kilden forlag: Arendal, 1992), s. 28-29
  • Kirkesøk

Alternativ vinkel

Kirkegården

Trolig redskapshus

Annonse