Viser arkivet for stikkord grünerløkka

Hauges Minde

Denne bygården på nedsiden av Olaf Ryes plass på Grünerløkka ble tegnet av Niels Stockfleth Darre Eckhoff og oppført som bedehus i 1875 for Kristiania Indremisjonsforening. Det har vært forskjellig virksomhet her, som det fremgår av Wikipedia-artikkelen og skiltt på veggen.

I 1917 ble Hauges menighet (med navn etter Hans Nielsen Hauge) utskilt fra Paulus menighet. De hadde aldri eget kirkebygg, men holdt til her i gården til menigheten ble nedlagt i 1938. Bygget har altså vært interimskirke for en menighet som aldri tok av. Ifølge byleksikonet dekket menigheten området fra Grüners gate / Bergverksgata i nord til Nordre gate i sør.

Under krigen ble bygget brukt av tyskerne. Siden har det vært ungdomsherberge, kvinneherberge og krisesenter. Deretter har bygget selv hatt behov for krisehjelp. Det har forfalt, men eies av Oslo kommune. En periode i oktober 2008 var det okkupert (se også Aftenposten og Dagbladet). I november 2008 meldte imidlertid NRK at det var bevilget 8 millioner kroner til oppussing av gården, og at det skal bli kunstsenter der. Kommunens plan- og bygningsetat melder om vedtatt reguleringsplan. Sensommeren 2011 var bygget fortsatt under oppussing, men mye av stillasene var fjernet. Sommeren 2013 fremstod bygget i nyoppusset prakt.

Kilder og videre lesning:

  • Artemisia.no

  • Knut Are Tvedt (red.): Oslo Byleksikon (5. utg.; Kunnskapsforlaget, 2010), s. 235 (Hauges menighet) og 412 (Olaf Ryes plass 2)
  • Wikipedia

Evangeliesalen Bærøa

Evangeliesalen Berøa på Grünerløkka ser ut til å være Oslos neste største pinsemenighet. Ifølge pinsebevegelsens nettsted har menigheten 833 medlemmer og 132 tilhørige (barn av døpte medlemmer). Ifølge Wikipedia har menigheten røtter tilbake til 1800-tallet, og den ble tilsluttet pinsebevegelsen i 1939 etter diverse omorganiseringer. Pinsebevegelsens arbeid for rusavvenning (se også her) ser ut til å springe ut fra denne menigheten, med lokaler i nabobygget.

Bygget i Nordre gate 18B ble tegnet av Harald Aars og oppført i 1915-16. Det huset opprinnelig kinoen Regina teater, som åpnet 31. mars 1916, og som ifølge Oslo Byleksikon hadde 471 sitteplasser. Oslo kinematografer overtok i 1926, men kinoen ble nedlagt allerede i 1928. Siden har altså denne pinsemenigheten overtatt. Bygget er også omtalt her.

Wikipedia har for øvrig en temaartikkel om pinsebevegelsen i Norge.

Evangeliesenteret

Metodistkirken på Grünerløkka

Metodistmenigheten på Grünerløkka (Thorvald Meyers gate 56A) ser ut til å være Oslos eldste. Den ble stiftet som 1. metodistkirke i 1865 og slo seg ned på Grünerløkka i 1871. Kirkebygget, som går for å være Oslos eldste frikirkebygg, ble innviet den 23. august 1874. Bygget ble tegnet av Albert Unger, og menigheten skiftet i 2006 navn til Metodistkirken på Grünerløkka.

Kirkebygget har et hovedskip og et sideskip. Det ble pusset oppp i 1911 og fikk da bl.a. elektrisk lys. Det har ellers vært ombygging og/eller oppussing i 1934-35, 2000 og 2006. Kirken har ca. 500 sitteplasser.

Glassmalerier og altertavle er fra 1924. Sistnevnte viser historien om Emmausvandrerne. Det finnes også et flyttbart sidealter. Det sies i «Oslos kirker» at glassmaleriene, som forteller historien om Jesu liv og død, muligens er malt av Emanuel Vigeland. Kirken har et Jørgensen-orgel fra 1925 som ble restaurert i 1980-årene.

Menighetens historie er presentert på en side på Metodistkirkens norske nettsted.

Hovedkilder:

  • M.C. Kirkebøe: Oslos kirker i gammel og ny tid (Ny utgave ved K.A. Tvedt og Ø. Reisegg, Kunnskapsforlaget, 2007), s. 141

  • Knut Are Tvedt (red.): Oslo byleksikon (5. utg.; Kunnskapsforlaget, 2010), s. 362

Paulus kirke

Grünerløkka ble innlemmet i Christiania i 1859. Da Paulus menighet (eller sogn) ble dannet i 1875, omfattet den i tillegg til nåværende Paulus også det vi kjenner som Sofienberg, og Paulus-navnet ble først brukt om den kirken vi nå kaller Sofienberg. I 1880 ble sognet delt i Paulus og Petrus (fra 1962 Sofienberg), og det ble utlyst arkitektkonkurranse for kirken ved Birkelunden i 1887. Den ble i 1889 vunnet av Henrik Bull, som da var bare 25 år og fortsatt student i Berlin. Arbeidet begynte sommeren 1889, og kirken ble innviet 30. desember 1892. (Videre ble sognet delt i 1917, men Hauge menighet fikk aldri eget kirkebygg og ble nedlagt i 1938.)

Vi har å gjøre med en tyskinspirert, nygotisk teglkirke med 400 sitteplasser. Det er en høyreist, slank kirke som harmonerer godt med bymiljøet rundt, ikke minst med Grünerløkka skole på den andre siden av parken. Den har i motsetning til de fleste kirker inngang i øst (mot parken) og kor i vest.

Det fortelles at kirken opprinnelig hadde to malerier av maleren Gustav Wentzel, men at menigheten fant dem for moderne og byttet dem ut. Det samme skjedde med en Kristusstatue av billedhuggeren Jo Visdal. I dag har kirken alterbilder av maleren Christen Brun (se bilde på kirkenorge.no) og en Kristusfigur av billedhuggeren Gunnar Olsen Alvær (fra 1894). Kirken har fortsatt to forgylte englestatuer av Visdal. I anledning 100-årsjubileet i 1992 fikk kirken fire veggfriser av Veslemøy Nystedt Stoltenberg. Prekestolen står i koråpningens venstrekant. Kirkeklokkene er støpt i Dresden.

Orgelet ble opprinnelig bygget av Albert Hollenbach i 1892. På 1920-tallet ble det påbygget av J.H. Jørgensen for så å ombygges (utvides) i 1943. Etterhvert forfalt orgelet, men i 2010 ble det rehablitert mens kirken var stengt fra slutten av mai til begynnelsen av november. Arbeidet ble utført av firmaet Karl Schuke Orgelbau i Berlin ved Ekkehard Fehl. Orgelet har blitt plukket fra hverandre og satt sammen igjen. Det later til at den fremre, synlige raden av piper er ny, og man har tatt i bruk gamle smijernsornamenter som er funnet på loftet. Orgelet (se også spillepult) har 51 stemmer og brukes en god del til orgelkonserter.

Det tidligere menighetshuset i Thorvald Meyers gate 46 ble solgt i 1998. Paulus kirke og bygningsmiljøet rundt ble fredet i 2006. Det gjelder formodentlig også bassenget (andebad?) på plassen bak kirken. I mars 2013 falt det imidlertid ned fem teglstein fra kirken, og det ble igangsatt et oppussingsprosjekt ved kirken for å ta unna oppsamlet vedlikeholdsetterslep.

Det er ikke kirkegård her, men kirken kan brukes som seremonirom ved begravelser. Gravferdsetaten henviser til Grefsen kirkegård, urnegraver på Gamle Aker kirkegård og Østre gravlund.

Kilder og videre lesning:

Apsis i vest

“Andebadet” bak kirken

Tårnet fra siden

Hoveddør

Sidedør

Tidligere menighetshus

Sofienberg kirke

Sofienberg kirke, i Sofienbergparken i utkanten av Grünerløkka i Oslo, het faktisk Paulus kirke da den ble innviet i 1877. Den skiftet navn til Petrus kirke i 1892, da Paulus kirke ved Birkelunden ble innviet. Navnet Sofienberg fikk den i 1962. Fra og med 2015 er menigheten igjen slått sammen med Paulus menighet, men begge kirkene er fortsatt i bruk.

Arkitekt var Jacob Wilhelm Nordan, som vi kjenner som arkitekt for nærmere hundre kirker: Han var svært produktiv også utenfor kirkearkitekturen og tegnet blant annet en rekke bygårder etter bybrannen i 1858 samt skolene Møllergata, Hammersborg og Sagene og politistasjonen i Møllergata 19.

Kirken er en treskipet langkirke i tegl. Den har hovedinngang i sør-sørvest, i pakt med terrenget i parken. Opprinnelig skal det ha vært nesten 1000 plasser i kirken. I dag er det ifølge byleksikonet ca. 500 (mens Kirkesøk sier 600).

Altertavlen har et korsfestelsesbilde malt av Otto Sinding i 1879. Det finnes ellers glassmalerier av Maria Vigeland (1951) og Enevold Thømt (1916 og 1920). Sistnevnte var en gave fra Freia, som har sin fabrikk like i nærheten.

Kirkens første orgel var et 16 stemmers Rieger-orgel. Så overtok man det 25 år gamle Jørgensen-orgelet fra Gamle Aker kirke, som ble istandsatt av Jørgensen og innviet i 1953. Dette beskrives i boken «Oslos kirker» som «et av Oslos beste», men sies på 2000-tallet å være i dårlig stand. Etter blant annet innsamlingsaksjon konsert for å skaffe midler til orgel ble nytt orgel innviet i 2014. Det er bygget av selskapet Hermann Eule i Bautzen og har 44 stemmer (tre manualer/pedal). Orgelet er tilpasset til det gamle Rieger-prospektet. Kirken er ellers tilholdssted for Sofienbergkoret og later til å være en populær konsertarena med god akustikk.

De to kirkeklokkene ble støpt av O. Olsen & Søn i 1877.

Parken var kirkegård fra 1858. Mot slutten av århundret ble det fremmet kritikk mot å ha en gravplass sentralt i et folkerikt strøk. Bystyret vedtok i 1918 enstemmig å nedlegge den delen av kirkegården som er vest for Rathkes gate, og gjerdet ble fjernet allerede to år senere, mens fredningstiden på 40 år betydde at man ikke kunne gjøre noe med selve området på en god stund. Den østlige delen ble nedlagt i 1931. På nordsiden av kirken er det en jødisk kirkegård fra 1869 (første begravelse 1885). Den ble nedlagt i 1917 og er nå fredet, men det er ikke lenge siden det ble meldt om vandalisme der. For begravelser henviser Graveferdsetaten til Grefsen kirkegård samt urnegraver på Gamle Aker kirkegård og Østre gravlund.

Det er menighetshus i Helgesens gate 64, i en bygning som ble oppført som barneasyl i 1907 etter tegninger av Halfdan Berle. Byens etiopisk-ortodokse menighet holdt gudstjenester der før de fikk lokale i Gamlebyen gravkapell.

Kilder og videre lesning:

I høstlys

Vestfra

Kor og sakristier

Hovedinngang

Rullestolinngang

Til orientering

Jødisk kirkegård

Tidligere kirkegårdsport

Menighetshus

Annonse