Viser arkivet for stikkord gausdal

Bleken stavkirke (Rudsbygd)

På dette jordet stod en gang en stavkirke.

Det har en gang stått en stavkirke ved Bleken i Rudsbygd. Den skal ha vært gårdskirke ved Bleken midtre, og antatt plassering er på Kirkejordet (eller Kjørkjejordet), like over gårdstunet på Bleken midtre og nordre (gnr. 144, jf. Fåberg historielag).

Kirken er første gang omtalt i 1333, men om tidligste omtale av sognet strides de lærde (1305 ifølge Arne Sand, 1361 ifølge Dagfinn Skre). Kirken var fra gammelt av anneks til Follebu, for så å bli overført til Fåberg da Follebu prestegjeld ble oppløst etter Svartedauden. Det er også grunn til å anta at sognegrensene har vært justert.

Kirken skal ha vært i bruk så sent som i 1630. Nye klokkestrenger ble innkjøpt i 1660, men for øvrig er ingen vedlikeholdsutgifter regnskapsført for de senere årene, og i en besiktigelse i 1664 heter det seg at kirken har vært øde og nedfallen i mange år. Regnskapet går til 1663, da sognet ble nedlagt og det ble gitt avkall på rett til tiende.

I dag er det ingen synlige spor etter kirken, men det skal ha vært en fordypning på jordet etter kirkekjelleren frem til begynnelsen av 1800-tallet. Et messingfat — trolig kirkens dåpsfat — sies å være funnet på stedet og ble i mange år brukt i smia på Bleken midtre ved avkjøling av jern. En dør og en dørring oppbevares på Bleken nordre, og to messingstaker på Nordgard Fougner skal etter tradisjonen stamme fra samme kirke.

Som en kuriositet kan det nevnes at dyregravlunden Poten minnelund ligger ved den tredje Bleken-gården, Bleken søndre.

Kilder og videre lesning:

Li kirke (Gausdal)

Ifølge tradisjonen skal det ha stått en kirke ved Li gård i Østre Gausdal. Gården har muligens tidligere gått under navnet Kirkeli, og den kan tenkes å ha vært identisk med gården som er omtalt som «Kirkiulidh j Gausdale j Gudbrandzsdale» i biskop Øysteins jordebok, i en oversikt over gårdsparter som tilhører Lavranskirken i Tønsberg (fra 1390-tallet).

Eldste skriftlige belegg for Li-tradisjonen skal være fra Gerhard Schøning. En skildring fra 1913 omtaler benrester som skal være funnet ved gården en årrekke tidligere, og også i 1930-årene skal det være funnet ben. Selve kirkestedet er ikke påvist, ifølge Dagfinn Skre, som selv gjorde et forsøk på dette i 1982, og som har skrevet om områdets kirkearkeologi. Intet tyder imidlertid på at gårdstunet har vært flyttet, så en eventuell kirke har trolig ligget i umiddelbar tilknytning til det. Skre finner det videre lite sannsynlig at kirken har eksistert samtidig med Østre Gausdal kirke, men antyder at denne kan ha avsløst kirken på Li i sin tid.

Litteraturen sier ingenting om hva slags type kirke dette eventuelt var, og det er altså ingen direkte funnrester etter kirken. Hvis den gikk ut av bruk såpass tidlig, får vi vel tro at det var en trekirke og da sannsynligvis en stavkirke.

Kilder og videre lesning:

Skei fjellkirke

Skei fjellkirke ligger nær Skeikampen og eies og drives av en stiftelse. Kirken ble innviet av biskop Rosemarie Köhn den 4. november 2001 med dronning Sonja og danske dronning Margrethe II til stede. Sistnevnte, som nærmest regnes som æresborger av Gausdal, har laget altertavlen. Arkitekt er Eivind Eriksen.

Kirken er inspiret av Gausdals steinkirker. Det meste av bygget (skip, kor, apsis) ser ut til å være i stein, men er ifølge Bygg uten grenser av Leca isoblokk med egenutviklet marmorpuss. Etter den våte sommeren 2012 kan mønsteret etter lecablokkene ses i korveggen. Våpenhuset er av tre. Orgelet er elektronisk, og klokken ringes åpenbart med et tau som henger ned i kirkerommet.

Kirken har 80 plasser, og den er i sesongen åpen onsdag og lørdag kl. 11-13, ifølge et skilt like ved. Fjellkirken brukes til brylluper og barnedåper, og det holdes konserter der.

Skei fjellkirke feiret tiårsjubileum i oktober 2011.

Kilder og videre lesning:

Riddervold prestegård (Gausdal)

Riddervold eller Reidevoll er den gamle prestegården i Østre Gausdal. Den ligger et kort stykke borti veien fra kirken. Hovedbygningen sies å være landets største i sitt slag. Den drives i dag av en stiftelse der bl.a. Gausdal historielag er medeier, til ulike arrangementer, overnatting m.m. Historielaget og sognerådet har lokaler der.

På den andre siden av veien er stabburet, som brukes som galleri.

Opplysningsvesenets fond har et oppslag om den nye presteboligen. Wikipedia har litt mer om stedets historie.

Vestre Gausdal kirke

Folk rundt Forset i Vestre Gausdal måtte i århundrer reise til Østre Gausdal for kirkelige gjøremål, skjønt det fantes en kirke i Bødalen (omtrent midtveis mellom Forset og Aulstad). Det fortelles at konfirmantene hadde en lang og farefull vei, og at to barn druknet i en stri elv ved forsøk på å ta en snarvei over fjellet. Dermed ble kravene om kirke i området forsterket, og det ble søkt om å oppføre ny kirke til erstatning for den skrantende Bødalskirken, med andre ord en flytting av kirkestedet. Grunn ble avstått fra Nedre Forset gård, og ny kirke ble oppført under ledelse av Per Korpberget (iblant kalt Peder Johansen Corpberget og med tilnavnet Korpen) i 1781, et årstall vi finner på vindfløyen. Innredningen tok lengre tid, blant annet på grunn av pengemangel, og kirken ble innviet først den 27. oktober 1784. Kirken har 400 plasser og ble tidligere ofte omtalt som Nykirken.

Det dreier om en laftet korskirke med takrytter over krysset, visstnok ikke helt ulik tidligere utgave av Lillehammer kirke, som ser ut til å ha vært forbildet. Det er et lite våpenhus ved vestinngangen. Innerst i østre korsarm (bak koret og i kirkens fulle bredde) er det sakristi. Kirken stod upanelt til 1846, da den fikk utvendig panel. I 1854 ble innvendige vegger og tak malt, og i 1856 ble det laget vindusåpninger på korets sidevegger samt over galleriene og hovedinngangen. Det var en større oppussing i 1909, der kirken også fikk noe nytt inventar. I 1976 ble kirken omfattende restaurert med avluting av innerveggene.

Innvendig er laftetømmeret synlig, og det er altså umalt i disse dager. Det er gallerier langs veggene i vestre korsarm samt innerst i nordre og søndre tverrarm (de to siste fra 1855). Korets gulv er hevet et trinn i forhold til skipets. Kirkebenkene er fra 1909, da noen av de gamle benkene fant veien til Garmo stavkirke på Maihaugen.

Kirken har et prekestolalter fra 1784 skåret av Peter Kastrud i en stil som er blitt kalt akantusrokokko. På bildet under prekestolen ser vi nattverdens innstiftelse, og på hver side av dette finner vi allegoriske figurer som symboliserer rettferdighet og fred. Før 1909 stod prekestolalteret ved korbuen (altså helt vest i østre korsarm), men så ble det flyttet inntil korveggen. Den gamle prekestolen ble tatt ut av bruk, og på veggen bak den ble et bilde av Den barmhjertige samaritan hengt i 1920-årene etter at det var restaurert. Det ble gitt til kirken i 1827. Ved flyttingen av altertavlen ble alterskranken gjort om til en halvsirkel. De gamle balustrene ble brukt, men snudd opp ned i forhold til før.

Kirken fikk ny prekestol og døpefont i 1909, begge skåret av Ola Lillevik. Prekestolen er i tradisjonell stil med akantusskurd, og den har himling. Også døpefonten har himling. Den erstattet en tidligere døpefont som skal ha vært åttekantet og smalnende mot midten, som et timeglass. Dåpsfatet som brukes, er av messing og stammer fra Bødalskirken.

På korveggen til side for alteret finner vi Kristian VIIs kongemonogram til høyre, og til venstre er et annet monogram som jubileumsboken ikke sier så mye om. Kan det dreie seg om Frederik VI, som var regent for sin syke far? Begge monogrammene er båret av løver, og før endringene i 1909 stod de på korbjelker på hver sin side av prekestolalteret.

Kirken fikk sitt første orgel i 1911. Dagens orgel ble bygget av Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk i 1968 og ble utvidet i 1977. Kirkeklokkene er fra 1784 og 1866.

I kirken finnes et par gamle figurer — en madonna med barn fra ca. 1300 og en biskop fra ca. 1350. De antas å stamme fra Balke-skolen og står på sokler på østveggene i tverrarmene. På vestarmens nordvegg henger et bilde av den Paulus-figuren som befinner seg i Oldsaksamlingen, dit den kom fra Aulstad kirke etter først å ha vært i Svatsum kirke. Oldsaksamlingen huser også et krusifiks fra Bødalskirken som har vært innom Nordiska museet på veien. Utgangsdøren i vest har et gammelt låsbeslag fra 1784 som ble montert opp ned da kirkedøren ble omhengslet for å vende utover etter brannen i Grue kirke.

Kirken er omgitt av sin kirkegård, som er relativt stor og har god plass. Det har tidligere vært kirkestaller her, men de ble revet i 1968. Vest for kirken står et kombinasjonsbygg som ble forlenget i 1968 og påbygget i 1982. Det ser ut til å inneholde bl.a. bårerom, kjøkken, sanitærrom og rom for kirketjener. Øverst på kirkevangen står en redskapshus fra 1983. Øvre Forset gård ble innkjøpt som kapellangård i 1868. Det er et menighetshus kalt Haugetun i Forsetgrenda.

Kilder og videre lesning:

Østre Gausdal kirke

Gudbrandsdalen har aldri vært et utpreget område for steinkirker, men i middelalderen var det tre av dem: (Østre) Gausdal, Follebu og Tretten. Sistnevnte ble revet og erstattet med en trekirke. Østre Gausdal er hovedkirken i Gausdal, og vi antar at den er fra siste halvdel av 1200-tallet. Den var da noe mindre enn nå: Et rektangulært kirkerom på omtrent halve lengden av dagens hovedrom samt et kor i øst som var smalere og lavere enn skipet. Muligens var det også et sakristi nord for koret. Klokkene var plassert i en frittstående støpul på «Stupulhaugen», der det er kirkegård i dag. Kirken hadde få og små vinduer.

Som om ikke Svartedauen på 1300-tallet var nok, ble kirken brukt som stall og så brent av svenskene under Den nordiske syvårskrig i 1567, samme år som Hamar domkirke ble brent. Det virker likevel som noe inventar ble reddet — muligens før svenskene kom til stedet. Etter brannen ble kirken satt i stand igjen på en måte. Det måtte støttemurer til her og der, og brannskadene var åpenbare helt til den store restaureringen og utvidelsen i 1715, da kirken i hovedtrekk fikk sin nåværende form: Skipet ble utvidet mot øst, det nåværende sakristiet ble oppført, kirken fikk ekstra dører og vinduer, vestdøren ble gjort større, taket og tårnet ble satt i stand osv. Initiativtager til dette var sogneprest Oluf Christophersen (Ole) Stockfleth, som vi altså har å takke for den kirken vi ser i dag. Som kirker flest ble denne solgt på auksjon i 1723, da den ble kjøpt av Maurids Lie på vegne av allmuen i Gausdal.

Akkurat når tårnet kom til, er ikke helt klart, men kirken hadde tårn før utvidelsen i 1715, trolig midt på det daværende skipet. (Eldste skriftlige belegg er fra 1629.) Det ble på 1600-tallet gjentatte ganger meldt om problemer med hakkespett som ødela tårnet. Det har tidligere hatt spontekke, men har nå skifer. Også taket har hatt spontekke, men takstein ble kjøpt inn i 1760, og arbeidet med å skifte ut tekket pågikk over mange år. Nåværende skiferstein ser for en stor del ut til å stamme fra 1946-47. Kirken ble omfattende restaurert i 1952.

Det tømrede sakristiet er fra 1715-utbyggingen. Det har flere ganger vært snakk om å skifte det ut, men det ble restaurert i 1973 og ønskes nok beholdt. Våpenhus har vært skiftet flere ganger. Det nåværende ble tegnet av Fredrik Pettersen og er fra 1930, da det forrige ble fjernet og brukt som vedskjul og deretter garasje. Antallet sitteplasser i kirken sies å være 280.

Kirkerommet er stemningsfullt. Det har, som mange kirker, orgelgalleri i vest. Koret har samme bredde som skipet og er adskilt fra dette med en korskranke. Korets gulv er ett trinn over skipets. Taket har påmalt himmel og skyer. I sentrum for dette er solen, som, omgitt av en ring av skyer, har påmalt Guds navn, Jahve, med hebraiske bokstaver. Lest opp-ned som latinske bokstaver ser det ut som LULU.

Døpefonten i kleberstein antas å være fra 1100-tallet og er kirkens eldste inventargjenstand. Av riktig gamle ting herfra ellers er en middelalderbenk i Universitetets oldsaksamling. Ellers er interiøret og inventaret fra tiden etter utbyggingen i 1715, mye av det fra Stockfleths tid (han døde i 1727). Nevnte døpefont står i et dåpshus. Jubileumsboken omtaler nytt dåpshus («funt») i 1715 og igjen i 1722. Skal vi forstå det slik at det fra 1715 ble bearbeidet videre, eller er det snakk om nybygging etter kort tid?

Korskranken antas å være fra 1715. Den er bemerkelsesverdig ved at den har kortstokkmotiver, altså ruter, kløver, spar og hjerter (ovenfra og ned). Disse skal representere borgestranden, bondestanden, adelen og prestestanden. Figurene oppå korskranken ble skåret i 1735. Dette omfatter blant annet løvene med Kristian VIs kongemonogram båret av to løver. Ifølge regnskapet skal det være skåret av Ole Langset, men Roar Hauglid mener det er Johannes Ellingsen Segalstad som står bak, og at den er bortimot identisk med tilsvarende fra hans hånd i Bagn kirke (og inspirert av Bjørn Bjørnsen Olstads arbeid i Øyer kirke). Korskranken ble foreslått fjernet i 1922, men Riksantikvaren nektet.

Altertavlen er fra Stockfleths tid og tidfestes gjerne til 1720-årene. Dette er for tidlig til at Segalstad kan ha laget den, og det er kanskje ikke hans stil, men det har vært spekulert i om akantusvingene kan ha vært skåret av ham og tilføyd senere. Motivene i tavlen er velkjente: korsfestelsen og den triumferende Kristus.

At prekestolen med dens krillskurd er skåret av Segalstad i 1731, ser alle ut til å være enige om. Han var bare tyve år da han gjorde det.

Prekestolen, korskranken og dåpshuset ble malt av J.N. Scavenius rundt 1735, og Scavenius malte også den omtalte takhimlingen. Taket og altertavlen ble overmalt ved en restaurering i 1860-årene, men ble restaurert i 1936-37 av Domenico Erdmann.

Orgelet på vestgalleriet er fra 1888 og kommer fra August Nielsen. Det hadde opprinnelig 7 stemmer (hvorav 2 pedalstemmer) og ble i 1964 utvidet med to stemmer, hvilket var noe mindre enn den opprinnelige planen fra 1958. Arbeidet ble utført av danske Conrad Christiansen. Rundt 1990 ble orgelet restaurert av Nils Arne Venheim, som byttet ut de to tilføyde stemmene. Det finnes også et kororgel, men det later ikke til å være brukt så mye.

På langveggene henger to gamle epitafier. Det eldste (fra 1666) er til minne om sorenskriver Moritz Jensen og hans kone Ane Jensdatter. Det andre (fra 1677) er over sogneprest Anders Knudsen Hammer og hans kone Sidsel. Begge epitafiene er i bruskbarokk, og de ble restaurert av Erdmann på 1930-tallet.

Det er to klokker i tårnet. Den største har lengst historie. Allerede i 1697 skal den ha blitt omstøpt, og den er siden omstøpt av O. Olsen & Søn i 1912. Den minste er støpt av Kristoffer og Hans Monsen i 1812.

Den opprinnelige kirkegården er området rundt kirken. Sør for kirken står et krigsminnesmerke, og på nordsiden er en stein til minne om M.B. Landstad, som var kapellan her noen år. Området er imidlertid noe vasstrukkent, noe som neppe er overraskende når man ser den lille bekken som renner ned skråningen og gjennom dammen nordøst for kirken. Øst for dammen står et redskapshus / servicebygg. I 1869 ble det fradelt tre mål til ny kirkegård på Stupulhaugen. Senere er denne utvidet i 1900 og 1948. Prestegården Riddervold (se også Wikipedia) ligger like borti veien nordøst for kirken. Prestegårdsbygningen der sies å være den største i Norge.

Kilder og videre lesning:

Follebu kirke

Det er egentlig ganske bemerkelsesverdig at det i Gausdal i middelalderen (nærmere bestemt på siste halvdel av 1200-tallet) ble bygget to steinkirker så nær hverandre som Follebu og (Østre) Gausdal. Det later til at området hadde en for sin tid relativt høy befolkning — ihvertfall frem til Svartedauden. Dessuten hadde muligens biskopen, som eide 1/3 av jorden i Gausdal, en finger med i spillet. Etter Svartedauden gikk det imidlertid dramatisk tilbake, og sognet ble delt: det meste ble lagt som anneks til Gausdal, og en liten del tilfalt Fåberg. Hadde det vært en bedrift, ville vi ha sagt at den ble slaktet.

Kirken ligger ikke i sentrum av Follebu, men mellom gårdene oppe i lia, godt synlig fra Follebu og omegn. Den har i prinsippet rektangulær form, men et lite avvik gjør den i praksis paralellogramformet. Sakristi og våpenhus er som hektet på hoveddelen av bygningskroppen.

Kirken er ikke kjempestor, men veggene er svært tykke: 1,75 meter i vestveggen og ca. 1,55 meter ellers. Det gir en innvendig grunnflate på 14 meter x 7,65 meter. Innvendig høyde langs veggen er ca. 6,4 meter.

Dette er ikke stedet til å gjennomgå alle restaureringer, utvidelser og andre endringer gjennom turbulente tider. La oss nøye oss med å konstatere at det har gått opp og ned, og at sakristiet slik vi ser det, oppstod i 1868. (Det kom til et lite sakristi i 1686.) Våpenhuset er fra 1872. Kirken har i dag 140 sitteplasser, og den har orgelgalleri i vest.

Noen ord om inventaret: Altertavlen ble laget av Johannes Ellingsen Segalstad (skrives iblant Seielstad) i 1743. Segalstad snekret alteret og skar akantusdekorasjoner, men laget ikke bilder. I stedet satte han et nederlandsk krusifiks fra 1300 i øverste midtfelt. Muligens laget han et par englefigurer. I 1767 skar Jacob Nilsen Bøshaugen noen figurer til tavlen. Tavlen har flere etasjer, og vi gjenkjenner motivene fra en rekke andre altertavler. Hovedbildene (med utskårne figurer) viser nattverden og korsfestelsen; i sistnevnte står Maria og Johannes på hver side av korset. Rundt nattverdsbildet ser vi figurer av Moses med lovtalene og Kristus med rikseplet. Korsfestelsesscenen er flankert av figurer av Aron og Johannes døperen. I samme etasje finner vi også noe mindre figurer av de fire evangelistene. Aller øverst troner den triumferende Kristus med noe som kan minne om en korpsfane, omgitt av to engler som holder noe i hendene. Skal det være akantus? Tavlen står foran et vindu i korveggen som ikke gir ideell belysning til altertavlen.

Prekestolen med akantusdekorasjoner er skåret av Eistein Guttormsen Kjørrn. Den var en periode byttet ut med en nyere, men er blitt gjeninnsatt. Kongemonogrammet på korskillet ser ut til å være for Kristian VII. Det er båret av to løver. Døpefonten i kleberstein (i to deler) er fra 1632, og døpefatet i messing ble forært til kirken i 1868. Det er ellers endel andre eldre gjenstander her, såsom brudestoler fra 1650. Borgny Svalastog laget tekstiler til kirken i 2003.

Orgelet er fra 1986 og kommer fra Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk. De to kirkeklokkene er støpt ved Kampens mek. verksted i 1888. I Universitetets oldsaksamling i Oslo finnes en statue av Maria med barnet fra Follebu.

Kirken er omgitt av sin kirkegård, som er omgitt av et steingjerde. Ved øvre kirkegårdsmur står et bygg som tidligere var bårehus, men som nå brukes som lager. Sørøst for kirken er kirkestuen.

Kilder og videre lesning:

Svatsum kirke

Det har stått flere kirker på (Nedre) Svatsum. Den første — en stavkirke — antas å ha blitt oppført tidlig på 1300-tallet på Kirkebø, oppi nord for det nåværende kirkestedet. En befaring i 1725 konkluderte med at kirken var gammel og forfallen og måtte erstattes. Dette skjedde året etter, da ny kirke ble oppført nede i dalbunnen. Gamlekirken hadde et par krusifikser fra fra 1200-1330 samt figurer av Maria og Paulus som muligens var laget av Balkemesteren. De to sistnevnte figurene er å finne i Universitetets oldsaksamling.

Kirken fra 1726 var en tømret langkirke, og i tillegg fantes et skriftehus, en stue med et lite kammer med kakkelovn der presten kunne overnatte. Det forfalt imidlertid raskt. Kirken fikk i 1768 en altertavle som var malt av Eistein Guttormsson Kjørrn. På midten av 1800-tallet var det snakk om å utbedre eller utvide kirken, men det endte med at ny kirke ble oppført, og materialer fra den gamle kirken ble brukt til å bygge Aulstad kirke, som også fikk noe av inventaret.

Svatsum kirke er en åttekantet laftet kirke med 250 plasser. Kirken ble tegnet av Otto Hjort Friis og oppført av tømmermester Johann Eriksen fra Lillehammer, mens snekkermester Andersen stod for innredningen. Kirken ble oppført i søndre utkant av den gamle kirkegården, som altså ble utvidet, og ble innviet den 25. oktober 1860. Som det fremgår av bildene, har kirken stående utvendig panel. Det kom til i 1866. Tårnet gjør et nærmest bysantisk inntrykk. I den østlige enden av kirken er et lite sakristi som kom til på 1920-tallet. Kirken ble grundig pusset opp og satt i stand til hundreårsjubileet i 1960, og også til 150-årsjubileet ble den pusset opp.

Inne i kirken bæres takkonstruksjonen av fire søyler, og fra de to østligste søylene går en slags korskranker mot østveggen. Oppgangen til prekestolen går den sørlige av disse. På skråveggene bak koret har vinduene fått glassmalerier utført av Sigrid Blekastad til 150-årsjubileet i 2010, og det er også anskaffet nytt kirkesølv. Jubileumsgudstjeneste ble holdt søndag 30. mai 2010 med preken av biskopen.

Altertavlen, fra 1894, har en kopi av Carl Blochs kjente bilde Christus Consolator malt av Christen Brun. I forbindelse med dette bildet henvises det opprinnelig til 2. kor. 1.5-7, men her (som i flere andre norske kirker der det samme bildet er gjengitt, f.eks. Tangen kirke) er det Matt. 11.28 som er sitert. (Det sitatet forbindes ellers med Blochs andre versjon av samme motiv.) Rammen er laget sløydlærer Aasmundstad.

Prekestolen og døpefonten er på alter med kirken (og dåpsfatet er eldre). Orgelet, fra 1960, kommer fra Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk. Kirken har to klokker fra 1200- eller 1300-tallet, men den ene er sprukket og brukes ikke. Til erstatning støpte Olsen Nauen en ny klokke i 1981.

Kirkegården omgir kirken og er utvidet flere ganger. Ved parkeringsplassen vest for kirken står blant annet en kirkestue. Den stod tidligere (før hundreårsjubileet) på nordsiden av riksveien (nå fylkesvei 255), og det er bårerom i kjelleren. Også øst for kirkegården er det parkeringsplass.

Kilder og videre lesning:

  • Mari Enden m.fl.: Svatsum kirke 150 år 1860-2010 (Hefte som er tilgjengelig ved kirken)

  • Dagfinn Skre: Gård og kirke, bygd og sogn. Organiseringsmodeller og organiseringsenheter i middelalderens kirkebygging i Sør-Gudbrandsdalen. (Øvre Ervik: Alvheim & Eide, 1988; ISBN 82-90359-44-6), s. 60-63 (kan lastes ned mot registrering)
  • Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo Forlag, 1993), s. 604
  • Kirkesøk
  • Norske-kirker.net
  • GD

Aulstad kirke

Aulstad kirke har ikke noe med Bjørnsons hjem Aulestad å gjøre. Sistnevnte ligger mellom Follebu og Segalstad bru, mens Aulstad kirke ligger i søndre utkant av Olstadgrenda i Vestre Gausdal. Det er en trekirke fra 1864 der det er brukt materialer fra gamle Svatsum kirke (bygget i 1726, men avløst av en ny kirke i 1860). Vi har å gjøre med en liten laftet langkirke, bare 150 plasser. Den ligger langs fylkesvei 255, som går gjennom dalen. Kirken har lengdeakse parallelt med riksveien, med orientering fra nordvest til sørøst. I nordvest er det tårn med våpenhus i tårnfoten, skipet er rektangulært, og det er kor i skipets fulle bredde og sakristi i forlengelsen av dette. I korets sidevinduer er det installert glassmalerier i vinduene. Disse kommer fra firmaet G.A. Larsen, og motivene er Guds lam og Pelikanen.

Altertavlen, av Eistein Guttormsson Kjørrn, er fra 1768 og ble overtatt fra gamle Svatsum kirke. Den har motiver fra nattverden, korsfestelsen, den seirende Kristus, evangeliene og Moses og Aron. Prekestolen er fra 1500-tallet, og ved korets sørvegg er en fast benk som må antas å være klokkerbenk. Døpefonten i tre har inngravert årstallet 1760. Orgelet er bygget i 1969 av Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk. Det later imidlertid til at det ikke er i god stand. Kirkeklokkene (1918) er fra O. Olsen & Søn.

En statue av Paulus fra ca. 1250 (som opprinnelig var i Svatsum kirke) er nå i publikumsutstillingen på Kulturhistorisk museum (Oldsaksamlingen), og gjenstandsdatabasen inneholder bilder av flere gjenstander fra Aulstad, f.eks. et krusifiks.

Kirket feiret 150-årsjubileum i 2014, og i den forbindelse ble det ytret ønske om bl.a. å få den malt. Veggene var ved undertegnedes besøk året før angrepet av sopp, og det samme gjaldt gjerdet rundt kirkegården.

Kilder og videre lesning:

  • Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo Forlag, 1993), s. 603

  • Norske-kirker.net

  • Dagfinn Skre: Gård og kirke, bygd og sogn. Organiseringsmodeller og organiseringsenheter i middelalderens kirkebygging i Sør-Gudbrandsdalen. (Øvre Ervik: Alvheim & Eide, 1988; ISBN 82-90359-44-6), s. 60-63 (kan lastes ned mot registrering)

  • Kirkesøk

Kirkebygg i Oppland

Aulstad kirke (Gausdal)
Aurdal fjellkirke (Nord-Aurdal); flere bilder: 1
Aurdal kirke (Nord-Aurdal); flere bilder: 1
Austsinni kirke (Nordre Land); flere bilder: 1
Bagn kirke (Sør-Aurdal); flere bilder: 1, 2, 3, 4
Bakkerud gravlund, Raufoss (Vestre Toten)
Balke kirke (Østre Toten): 1, 2, 3, 4, 5; bårehus/servicebygg; altertavle, altertavledetalj, døpefont
Begnadalen kirke (Sør-Aurdal); flere bilder: 1
Betania Vinstra (pinsemenighet; Nord-Fron)
Betel Heidal (pinsemenighet; Sel)
Betel Jevnaker (pinsemenighet; Jevnaker)
Biri kirke (Gjøvik); flere bilder: 1, 2, 3; interiør: 1, 2, 3
Bjølstad kapell (Sel)
Bleken stavkirke (forsvunnet; Lillehammer)
Bruflat kirke (Etnedal): 1, 2, 3
Bruvin gravlund (Øyer)
Bråstad kirke (Gjøvik)
Bykirka (baptistkirke; Lillehammer)
Bykirken Otta (Sel)
Bødalen kirkested (Gausdal)
Bøverdal kirke (Lom)
Dombås kirke (Dovre): 1, 2, 3, 4, 5, 6
Dovre kirke (Dovre): 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7
Dyste kirkested (tidl. kirkested for Kolbu kirke, Østre Toten)
Eben Eser Otta (Normisjon; Sel)
Eina kirke (Vestre Toten); altertavle, prekestol, orgelgalleri, takhimling, brudestoler, alterduk 1, alterduk 2; utsikt
Engehaugen kirke (Gjøvik)
Engen kloster (Østre Toten)
Enger kirke (Søndre Land)
Espedalen fjellkirke (Sør-Fron)
Evangeliesalen (pinsemenighet, Lillehammer)
Eysteinkirken (Dovre): 1, 2, 3, 4; interiør: kirkerom, kor og alter, prekestol, døpefont, billedvev, rosevindu
Filadelfia Biri (pinsemenighet; Gjøvik)
Filadelfia Gjøvik (pinsemenighet; Gjøvik)
Filadelfia Lena (pinsemenighet; Østre Toten)
Fiskerkapellet, Maihaugen (Lillehammer); flere bilder: 1
Fluberg kirke (Søndre Land); flere bilder: 1, 2
Follebu kirke (Gausdal)
Fåberg kirke (Lillehammer)
Fåberg menighetshus (Lillehammer)
Fåberg prestegård (Lillehammer)
Fåvang kirke (Ringebu); flere bilder: 1, 2, 3
Fåvangfjellet sportskapell (Ringebu)
Garmo kirke (Lom)
Garmo stavkirke, Maihaugen (Lillehammer); flere bilder: 1, 2
Gjøvik adventkirke (Gjøvik)
Gjøvik baptistkirke (Gjøvik)
Gjøvik kapell og gravlund (Gjøvik)
Gjøvik kirke (Gjøvik); flere bilder: 1
Grinaker stavkirke (revet; Gran)
Grua kirke (Lunner); flere bilder: 1
Grymyr kirke (Gran)
Gullhaugen seter sportskapell (Ringebu)
Harestua kapell (Lunner): 1, 2
Haugner kirke (Nordre Land); flere bilder: 1
Hedalen stavkirke (Sør-Aurdal); flere bilder: 1
Heensåsen kirke (Vang)
Hegge stavkirke (Øystre Slidre): 1, 2
Heidal kirke (Sel)
Hoff kirke (Østre Toten); flere bilder: 1, 2, 3; gravkapell
Hov kirke (Søndre Land); flere bilder: 1
Hunn kapell, krematorium og gravlund (Gjøvik)
Hunn kirke (Gjøvik)
Høre stavkirke (Vang); flere bilder: 1
Høvringen fjellalter (Sel)
Isumkapellet, Maihaugen (Lillehammer)
Jevnaker kirke (Jevnaker); flere bilder: 1
Jevnaker metodistkirke (Jevnaker; avvigslet); flere bilder: 1
Jørstadmoen sovjetiske krigskirkegård (Lillehammer)
Jørundgard, rekonstruert stavkirke (Sel); interiør
Kapp kirke (Østre Toten); flere bilder: 1
Kinn kirke (Nordre Land)
Kirkerud kirkested, Snertingdal (Gjøvik)
Kolbu kirke (Østre Toten): 1, 2, 3; vindu; inventar fra Dyste kirke; Molstad kirke (tidl. kirke)
Kvam gamle kirkegård (Nord-Fron)
Kvam kirke (Nord-Fron); flere bilder: 1, 2, 3, 4
Kvikne kirke (Nord-Fron): 1, 2
Landåsbygda kirke (Søndre Land)
Leirskogen kirke (Sør-Aurdal)
Leirvika gravplass (Lillehammer)
Lesja kirke (Lesja)
Lesjaskog kirke (Lesja): 1, 2
Lesjaverk kirke (Lesja)
Li kirke (forsvunnet; Gausdal)
Lidar kirke (Øystre Slidre): 1, 2
Lillehammer adventkirke (Lillehammer)
Lillehammer baptistkirke (Lillehammer)
Lillehammer bykirke (baptistkirke; Lillehammer)
Lillehammer kirke (Lillehammer); flere bilder: 1
Listad kirkested, Hundorp (Sør-Fron)
Lom stavkirke (Lom); flere bilder: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10, 11, 12, 13, 14, 15, 16, 17, 18, 19
Lomen kirke (Vestre Slidre); flere bilder: 1
Lomen stavkirke (Vestre Slidre): 1, 2, 3
Lunde kirke (Nordre Land)
Lunner kirke (Lunner); flere bilder: 1
Lyskapellet på Beitostølen (privatkapell; Øystre Slidre): 1, 2, 3
Mariakirken (Gran); flere bilder: 1, 2
Mariakirken (katolsk, Lillehammer)
Mo kirkeruin (Vestre Slidre): 1, 2
Moen kirke (Gran); flere bilder: 1
Molstad kirkested (tidl. kirkested for Kolbu kirke, Østre Toten)
Nes kirke (Gran)
Nikolaikirken (Gran); flere bilder: 1, 2, 3
Nordberg kirke (Skjåk): 1, 2, 3, 4, 5; interiør: 1, 2, 3; kirkestue
Nord-Etnedal kirke (Etnedal): 1, 2, 3, 4
Nordlien kirke (Østre Toten); flere bilder: 1, 2, 3, 4; kirkerom, alterparti, prekestol, døpefont
Nordre gravlund (Lillehammer)
Nordre Ål kirke (Lillehammer)
Nord-Sel kirke (Sel); flere bilder: 1, 2, 3; kirkedør; krigskirkegård: 1, 2, 3, 4; cross of sacrifice; Kristin Lavransdatter
Nordseter fjellkirke (Lillehammer); flere bilder: 1, 2
Nordsinni kirke (Nordre Land); flere bilder: 1, 2
Nykirke, Snertingdal (Gjøvik)
Oppdalen kapell (Lunner); flere bilder: 1
Otta bykirke (Sel)
Randsfjord kirke (Jevnaker); flere bilder: 1
Raufoss baptistkirke (Vestre Toten): 1, 2
Raufoss kirke (Vestre Toten); flere bilder: 1, 2, 3
Reinli nye kirke (Sør-Aurdal); flere bilder: 1
Reinli stavkirke (Sør-Aurdal); flere bilder: 1, 2, 3
Riddervold prestegård (Gausdal)
Ringebu prestegård (Ringebu)
Ringebu stavkirke (Ringebu); flere bilder: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7
Ringebu ungdomssenter (Ringebu)
Rogne kirke (Øystre Slidre): 1, 2
Rossbu kapell (privatkapell; Sel)
Røisheim kapell (privatkapell; Lom)
Røn kirke (Vestre Slidre)
Røysum kapell (Gran); flere bilder: eksteriør; interiør
Saksumdal kirke (Lillehammer)
Seegård kirke, Snertingdal (Gjøvik); flere bilder: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9; kirkerom; altertavle: 1, 2
Sel baptistkirke, Otta (Sel)
Sel kirke, Selsverket (Sel); flere bilder: 1, 2, 3, 4
Sjoa kapell (Sel)
Sjong seterkapell (Lesja)
Skei fjellkirke (Gausdal)
Skjåk kirke (Skjåk); flere bilder: 1, 2, 3
Skrautvål kirke (Nord-Aurdal): 1, 2, 3, 4
Skute kirke (Søndre Land)
Skåbu kirke (Nord-Fron); flere bilder: 1
Slidre kirke, Slidredomen (Vestre Slidre); flere bilder: 1
Den sovjetiske krigskirkegården på Jørstadmoen (Lillehammer)
Strand kirke (Nord-Aurdal)
Svatsum kirke (Gausdal); flere bilder: 1
Sødorp kapell, Vinstra (Nord-Fron)
Sødorp kirke, Vinstra (Nord-Fron)
Søre Ål kirke (Lillehammer); flere bilder: 1, 2, 3
Sør-Fron kirke, Hundorp (Sør-Fron); flere bilder: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8
Sørum kirke (Gran)
Søsterkirkene (Gran); flere bilder: 1, 2, 3, 4, 5, 6
Thomaskirken (Vang): 1, 2, 3, 4; interiør, informasjon
Tingelstad gamle kirke (Gran); flere bilder: 1, 2, 3; interiør
Tingelstad nye kirke (Gran)
Tingnes kirke (Nord-Aurdal); flere bilder: 1, 2
Tisleidalen kirke (Nord-Aurdal); flere bilder: 1
Torgkapellet CC (Gjøvik)
Toten frikirke, Raufoss (Vestre Toten)
Totenviken kirke (Østre Toten): 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7
Tretten kirke (Øyer)
Tretten gamle kirkested (Øyer)
Ulnes kirke (Nord-Aurdal): 1, 2, 3
Vang kirke (Vang); flere bilder: 1
Vardal kirke (Gjøvik)
Venabygd fjellkapell (Ringebu): 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10, 11, 12
Venabygd kirke (Ringebu); flere bilder: 1
Vestre Gausdal kirke (Gausdal)
Vestre Slidre kirke, Slidredomen (Vestre Slidre); flere bilder: 1
Veståsen fjellkirke (Sør-Aurdal)
Vingrom kirke (Lillehammer); flere bilder: 1, 2
Volbu kirke (Øystre Slidre): 1, 2
Vølstad kirke (Nordre Land); flere bilder: 1, 2, 3
Vågå kirke (Vågå); flere bilder: 1, 2, 3; med krigsminnesmerke; kirkerom, altertavle, prekestol, orgel
Vågå prestegård, Maihaugen (Lillehammer)
Østre Gausdal kirke (Gausdal); prestegård
Østsinni kirke (Nordre Land); flere bilder: 1
Øye kirke (Vang): 1, 2
Øye stavkirke (Vang): 1, 2, 3, 4, 5
Øyer kirke (Øyer); flere bilder: 1
Øyjar kapell (Vestre Slidre)
Ål kirke (Gran)
Åmot kirke (Nordre Land)
Aas kirke (Vestre Toten)
Åsli kirkegård (Nordre Land)

Album med bilder

Merk: Eventuelle kirkenavn uten lenke betyr at vi ikke har noe bilde av kirken. Har du et bilde (og kanskje en historie), er du velkommen til å bidra.

Annonse