Viser arkivet for stikkord fredrikshald

Christians kirke (Halden)

Paviljongen i Busterudparken

Christians kirke på Nordsiden i Halden ble oppført i 1688-90 som anneks til Berg og innviet i 1690. I 1729 ble den sognets hovedkirke. Det var opprinnelig en tømret langkirke med vesttårn eller takrytter over vestre del. Det fortelles ellers at en rekke borgere på Sørsiden skaffet seg plasser i Christians kirke mens byggingen av den første Immanuelskirken pågikk frem mot 1729. I 1737-1740 ble Christians kirke utvidet til korskirke med nye fløyer mot nord og sør. Den brant ned i bybrannen på Nordsiden i 1759 og ble ikke bygget opp igjen. I 1834 ble kirkens midler slått sammen med Immanuelskirkens.

Det var kirkegård her, og siste begravelse fant sted så sent som i 1836. I 1878 ble det besluttet å slette kirkegården, og dette ble gjennomført i 1889. Et par gravmonumenter er imidlertid
flyttet: Det over kancelliråd Carl Adolph Dahl befinner seg nå på Os gravlund, mens monumentet over general Johan Friedrich von Mansbach er å finne på Fredriksten festning. Der kirkegården lå, finner vi nå Busterudparken. Kirken lå formodentlig like ved der det nå står en musikkpaviljong. Ved graving i 1994 ble det funnet rester av en grunnmur.

Kilder og videre lesning:

  • Inger Lise Skauge og Kari Stumberg: Kirker og kirkegårder i Halden. Lokale kulturskatter (H. Andersen Bok- og papirhadel A/S , 2010), s. 64-71

  • Norges kirker
  • Ditt distrikt

Slavekirkegården i Halden

Fredriksten festning var ikke bare en festning til forsvar mot svenskene, men også en straffeanstalt med sitt «slaveri». Når slavene (altså straffangene) døde, kunne det hende at de ble begravet på Nordsiden kirkegård (der Busterudparken er i dag), men slaveriet på Fredriksten hadde faktisk — visstnok som det eneste i sitt slag her i landet — en viet kirkegård. (Tukthuset i Oslo hadde også kirkegård, men det fremgår ikke av litteraturen om denne var viet.) Slavekirkegården skal ha vært en ensom åpen plett i et ellers mørkt skogholt. I 1985 — 140 år etter at slaveriet ble nedlagt — ble det avduket en minnebauta på stedet, og det finnes også et informasjonsskilt.

Kirkegården var omgitt av et stakitt, og bare slaver som døde en naturlig død, ble begravet der. Hadde en slave for eksempel drept en medfange og blitt henrettet, ble han begravet anonymt utenfor kirkegården. De fleste var inne for tyveri, og enkelte var soldater som hadde desertert.

Kilde:
Inger Lise Skauge og Kari Stumberg: Kirker og kirkegårder i Halden. Lokale kulturskatter (H. Andersen Bok- og papirhadel A/S , 2010), s. 226-227

Annonse