Viser arkivet for stikkord follo

Frogn kirke

Det skal ha vært kirke i Frogn siden middelalderen, men plasseringen synes ikke helt bekreftet. «Norges kirker» (1969) henviser til en tradisjon som sier at middelalderkirken ble oppført som gårdskapell på Økern gård (ca. 300 meter vest for nåværende kirke), men sier at funn på stedet neppe har med en kirke å gjøre. I en video om Frogn kirke fra 1999 sies det at det er mulig det det først stod et gårdskapell på Økern (som har kulturminner helt fra førkristen tid), men at den tømmerkirken som visstnok ble oppført på 1300-tallet og stod til 1857, var på dagens kirkested, ved Froen gård (som ligger like øst for kirken, og som er foreslått fredet). Ifølge «Norges kirker» ble det oppført en ny tømmerkirke på dagens kirkested på 1600-tallet, og denne skal ha blitt utvidet vestover i 1693 for så å stå til den ble revet på 1800-tallet.

I alle fall ble ble Frogn etter reformasjonen anneks til Ås og etter 1823 til Drøbak. Kirken ble som andre kirker solgt på auksjon i 1723, og den ble revet i 1857 eller 1858, etter at den var blitt solgt til kommunen.

Ny kirke ble innviet den 23. november 1859. Kirken ble tegnet av H.E. Schirmer og Wilhelm von Hanno. Byggmester var Andreas Keitel, som for et par andre Follo-kirker. Dette var en tømret langkirke med rektangulært skip og nesten kvadratisk kor, med vesttårn i bindingsverk og med sakristi på nordsiden av koret. Kirken hadde først et enkelt alterkors, men fikk i 1884 en altertavle malt av Carl Buhre i kopi etter Carl Blochs «Christus Consolator» (jf. dette bildet). Prekestolen var nygotisk med fem dag. Døpefonten var av kleberstein og fra middelalderen. Kirken hadde et elleve stemmers Jørgensen-orgel fra 1959. Denne kirken ble påtent og brant ned 4. juni 1994. Etter brannen fulgte en periode med strid om valg av kirkested og kirketype for nybygg.

Dagens kirke, som er tegnet av Erik Anker, ble innviet den 6. juni 1999 av biskop Ole Christian Kvarme. Den har bærende konstruksjon av betong og leca og takkonstruksjon av tre (tekket med tegl, mens tårnet er tekket med kobber). Kirken ble oppført på den gamle grunnmuren, noe som ikke var uproblematisk, siden den som gammelt kulturminne er fredet og må kunne undersøkes av senere tids arkeologer. Kirken har i det hovedsakelige gamlekirkens form, skjønt kanskje noe enklere, særlig tårnkonstruksjonen. Kirken ble oppført av Hersleth Entreprenør, og den har ifølge Kirkesøk 240 sitteplasser.

Kirkerommet er forholdsvis enkelt i grunnform og utsmykning. De funksjonene man gjerne finner i koret, er samlet i østenden av den bygningskroppen som inneholder skip og kor, uten at koret er veldig markant avgrenset. En rekke firkant- og trekantformer går igjen, idet firkantene er satt på skrå, slik at kantene går parallelt med saltakets vinkel.

Det var konkurranse om alterbildet, som er utført av Eva Carlberg Westelius. Det dreier seg om tre bilder med scener fra Jesu liv som er satt sammen til et hele med den oppstandne og triumferende Kristus i det store midtbildet, som øverst har trekantform i samme vinkel som taket.

Den gamle døpefonten fikk hard medfart i brannen. Elleve deler ble renset for tjærestoffer og limt sammen, formodentlig utfylt med nye deler, og den fremstår (i alle fall på avstand for det utrente øye) som en klebersteinsdøpefont fra middelalderen.

Nord for alteret har kirken en enkel prekestol som minner om en lesepult, og sør for alteret er en lysglobe.

Orgelet på vestgalleriet ble bygget ved Norsk orgelverksted (tidligere Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk) i 2000-2001. Kirken har også et flygel.

De to kirkeklokkene kommer fra Olsen Nauen. Kirketekstilene er laget av Jorunn Ravn Bø, Kari Falao og Kjellrun Stene, og alterduken (i hardangersøm) av Kirsten Mjelde. Det finnes interiørbilder i Norges kirker, på Kirkesøk og hos entreprenøren.

Da gamlekirken ble revet på 1850-tallet, ble de kistene som fantes under kirken, tatt ut og begravet i en fellesgrav sørvest på kirkegården. Kirkegården var da nylig blitt utvidet. I 1857 ble det oppført et gravkapell sørvest for kirken. Dette er siden erstattet med et uthus med bårerom i kjelleren lenger vest på kirkegården. I den gamle kirkegårdens sørøstre hjørne er et avdelt, stort gravfelt for familien Darre Brandt på Froen gård. Kirkegården som brukes i dag, strekker seg et godt stykke vestover på sørsiden av Kirkeveien fra parkeringsplassen ved bårehuset. Det er også parkeringsplass og et lite bygg et stykke vest i kirkegårdsområdet.

Da det ble gitt byggetillatelse for dagens Frogn kirke, var det et vilkår fra departementet at det også skulle oppføres en flerbrukskirke plassert sentralt i kommunen innen fem år. Dette har ikke skjedd, men i 2012 ble det vedtatt at et flerbrukshus skal oppført på Dyrløkke utenfor Drøbak by, og planleggingen kan følges hos Frogn kirkelige fellsråd.

Det var bispevisitas i Frogn i juni 2007. Menighetsbladet kan leses her.

Kilder og videre lesning:

Øståsen metodistkirke

Ifølge Oppegårdleksikonet ble det etablert metodistmenighet i Oppegård i 1927. Den holdt til på forskjellige steder før Øståsen kirke på Tårnåsen ble innviet i 1969. Arkitekt sies å være Bernhoft Eriksen, men jeg undres på om det menes Bernhoff Evensen, og da kan det dreie seg om Kristen og/eller hans kone Turid. Anlegget ble oppført av entreprenør Johan Tømmernes og omfatter også barnehage og eldreboliger, og det drives åpenbart også speidervirksomhet der. Det finnes et par interiørbilder på menighetens nettsted.

For øvrig har Wikipedia en temaartikkel om metodismen, og metodistkirkens nettsted har en oversikt over menigheter i Norge.

Strømbråten kapell

I 1911 begynte man å arbeide for hjelpekirkegård for Sonsområdet til avlastning for Såner kirkegård. Det tok imidlertid tid før man ble enige og klarte å finne egnet grunn. I 1923 kjøpte man et område som tidligere hadde vært danseplass, fra gårdbruker Karl Garders eiendom ved Strømbråten. Gravkapellet ble oppført av byggmester Bruu fra Moss og innviet den 23. oktober 1924, etter at størrelsen og prisen var blitt noe redusert i forhold til de opprinnelige planene.

Kapellet har 75 sitteplasser og er ikke vigslet til kirkelig bruk. Det foretas dermed ikke dåp her, men kapellet kan brukes til begravelser også for andre enn statskirkemedlemmer. Vanlige gudstjenester har det vært fra starten av.

Orgel kom til i 1926 etter en innsamlingsaksjon. Det er siden byttet ut i 1955 og igjen i 1996, da kapellet fikk et elektronisk Allen-orgel. Benker ser ut til å ha blitt installert først i 1931. I 1954 var det en større restaurering og ombygging. Da ble fondveggen utsmykket av Erling Nortvedt. Senere er kapellet rehabilitert på 1970-tallet og i 2005-2006 (med gjenåpning 1. oktober 2006). Det finnes et interiørbilde på Kirkenorge.no.

Kapellet har bårerom i kjelleren.

Kilder og videre lesning:

Pinsekirken Nesodden

Pinsekirken Nesodden er ikke overraskende tilsluttet pinsebevegelsen. Kirken ligger ved Fjellstrand vest på Nesodden.

Menigheten ble ifølge Wikipedia stiftet i 1929 under navnet Salen og skiftet navn til Betania i 1932, da menigheten ble slått sammen med baptistmenigheten Betania. Fra 1987 er navnet Nesodden pinsemenighet. Den teller ifølge pinsebevegelsens nettsted 123 medlemmer og 72 tilhørige (barn av døpte medlemmer).

Ifølge Wikipedia ble tomt kjøpt i 1957 og hus bygget fra 1965 og innviet i 1969. Det har senere vært påbygginger med innvielse av møtesal i 1995. Det står mer om virksomheten og historien i Wikipedia og på menighetens nettsted.

Siggerud kirke

Det ble faktisk vedtatt å rive den da sterkt forfalne Ski middelalderkirke i 1856, noen år etter at den var overtatt av kommunen etter å ha vært i privat eie siden kirkeauksjonen i 1723. Dette ble forhindret takket være protester fra oppsitterne i Skogbygda i kommunens nordlige del (altså rundt Siggerud). I den sammenheng var det meningen at det skulle bygges kapell i Skogbygda, men etter at Ski kirke var restaurert i 1860, skjedde det lite. Først etter århundreskiftet ble det fart i sakene da sognepresten i Kråkstad tok initiativ til innsamling til kapell på Siggerud. Johannes Brun, som eide Siggerud gård, gav fire mål tomt til kapell og gravplass, og Holger Sinding-Larsen tegnet bygget, som ble oppført under ledelse av tømmermester Edvard Olsen. Kapellet, som det da var, ble innviet av biskopen den 14. desember 1905 som første kirkebygg i Haakon VIIs tid (tre uker etter at han kom til landet). Bygget har vært titulert som kirke siden 1997 og sies å ha ca. 140 plasser. (Det er 20 benker som tar fire eller til nød fem hver, så det virkelige tallet er nok noe lavere, men det er mulig man setter inn stoler ved behov.)

Vi har å gjøre med en laftet langkirke: rektangulært skip og kor, vesttårn som er delvis integrert i skipet, og sakristi nord for koret. Det er innredet bårerom under koret. Inngangspartiet var annerledes i begynnelsen, med svalganger med innganger fra nord og sør, noe som skapte problemer ved begravelser, da kister måtte snus på høykant idet man vendte seg 90 grader på vei inn i kirken. Dette ble foreslått endret av arkitekten, men ble gjennomført først i 1958, da dør ble åpnet i vestgavlen og svalgangene kledd med tømmer og integrert i kirken. Interiøret sies å være forholdsvis lite endret. Veggene ble avlutet i 1980 etter at oljen som var påført, var blitt skjoldete. Inventaret ble samtidig malt i rødt og grønt, slik det var blitt rundt da kirken var ny. Korgulvet er litt hevet i forhold til skipets gulv. Koret er tønnehvelvet (og koråpningen rundbuet), mens skipet har åpen himling.

Altertavlen er fra 1926 og signert LS. Motivet er korsfestelsen, og vi ser også Maria og Johannes. Alterringen kommer fra Kråkstad kirke. Prekestolen står til høyre for korbuen og har to fag med fyllinger. Den kalkformede døpefonten er kirkens eldste inventarstykke. Den er av kleberstein, trolig fra første halvdel av 1200-tallet, og er overført fra Kråkstad kirke.

Orgelet har ti stemmer og er bygget ved Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk i 1992. Én stemme skal stamme fra et gammelt Hollenbach-orgel som stod i Ski kirke frem til 1952. Kirkeklokken kommer fra det som nå kalles Olsen Nauen Klokkestøperi. Seks brudestoler sies å være rokokkokopier.

Kirkegården er omgitt av et brunt gjerde, og nordvest for kirken står et tømret bårehus fra 1930 som er gjort om til kirkestue.

Kilder og videre lesning:

  • Jens Christian Eldal og Jiri Havran: Kirker i Norge, bind 3: Med historiske forbilder. 1800-tallet (ARFO, 2002), s. 202-203

  • Sigrid og Håkon Christie: Norges kirker. Akershus (Riksantikvaren / Land og kirke: Oslo, 1969), bind 2, s. 31-32
  • Ivar Skogseth: Siggerud kapell (Ski historielag)
  • Norske-kirker.net
  • Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo Forlag, 1993), s. 666
  • Kirkesøk

Gjøfjell kirke

Gjøfjell kirke er et par kilometer nordøst for Fagerstrand. Denne laftede langkirken ble tegnet av Holger Sinding-Larsen, oppført i 1900 og innviet i 1901. (Den ble opprinnelig betegnet som kapell, men tituleres nå som kirke.) Orienteringen er fra sørvest til nordøst, med rett avsluttet kor i nordøst. På sørøstsiden av koret (liturgisk sør, om man vil) er det et sakristi med pulttak, mens kirken ellers har saltak. I sørvest er det et relativt stort våpenhus med et lite bislag (ikke opprinnelig; et gammelt bilde viser et bislag med pulttak på hver side av våpenhuset). Kirken var upanelt til 1950, da den fikk utvendig hvitmalt tømmermannspanel. Klokketårnet har form av en takrytter omtrent midt på skipet. Takene er tegltekket. Kirken var angrepet av sopp, noe som er tydelig på et par av bildene hos Kirkesøk. Våren 2008 ble den imidlertid behandlet mot dette og malt.

Inne i skipet er det orgelgalleri i sørvest. Tømmerveggene ser ut til å være delvis flattelgjet, og de er malt i en slags oransje farge (litt mot oker), med røde sperrer og hvit himling. Benkene er blå med røde vanger. Antall sitteplasser er rundt 300.

Altertavlen er laget av Nicolai Meidell. En stor velsignende Kristusfigur står mot en bakgrunn av rankeutskjæringer (hvori inngår syndefallet). I vinduet bak altertavlen er det et par glassmalerier av et kornnek og en kalk, som symboliserer nattverdens brød og vin.

Prekestolen og døpefonten er begge i tre og på alder med kirken. Prekestolen har fem fag og står til venstre for korbuen. Døpefonten er rund, nesten som en tromme og smalnende oppover. Orgelet, fra Olsen og Jørgensen, har seks stemmer og er fra 1907, men ble restaurert i 2006-07. Kirkeklokken ringes fra galleriet.

Kirkegården strekker seg for det meste nordøstover fra kirken, og det ser ut til å være relativt god plass. Mot fylkesvei 157 (Myklerudveien) er den en lav steinmur med et lavt smijernsgjerde langs den delen som går forbi selve kirken. Kirkegården har nok ganske skrinn jord, med enkelte knauser som stikker opp på vestsiden av kirken. Sørvest for kirken står et hus som ifølge «Norges kirker» er et tømret gravkapell. Det var bispevisitas på Nesodden i oktober 2010.

Kilder og videre lesning:

Rullestolrampe

Relativt god plass

Gravkapell?

Vestby kirke

Vestby kirkested stammer fra middelalderen, og kirken her var prestegjeldets hovedkirke fra reformasjonen av. Den eldste kirken vi kjenner til på stedet, Mariakirken, ble oppført rundt år 1200. Det var en langkirke i stein som lå like vest for den nåværende kirken. Den er avbildet hos Vestby kirkelige fellesråd og ser ut til å ha lignet på mange andre gamle Akershus-kirker. Mariakirken hadde rektangulært skip og rett avsluttet kor med vegger som var hvitkalket utvendig og innvendig, samt et tømret våpenhus. Den fikk sakristi i 1720-årene. Tårnet hadde form av en takrytter midt på skipet. Denne kirken ble truffet av lynet i 1689 og 1752. Etter kirkeauksjonen var kirken i privat eie til Fredrik Erlandsen på Dehli gård solgte den til kommunen i 1868. Kirken ble revet i 1885 og ny kirke oppført. Ved rivningen ble innholdet i gravkamre som hadde vært under kirken, omplassert.

Dagens Vestby kirke ble tegnet av Henrik Nissen og Holm Hansen Munthe og oppført av byggmester Gulbrand Johnsen på det som da var det østre utvidelse av kirkegården. Biskop Essendrop innviet den nye kirken den 25. februar 1886. Det er en langkirke i tegl med tårn ved inngangen i nordøst, rektangulært skip og polygonalt avsluttet kor omgitt av sakristier. Innvendig er teglveggene pusset og kalket. Kirken har 300 sitteplasser ifølge Kirkesøk, mens de fleste andre (inkludert kirkens eget nettsted) opererer med 450. Kirken er restaurert flere ganger, senest i 2001.

I korveggene er det glassmalerier av Borgar Hauglid med motiver fra Jesu lidelseshistorie. Altertavlen er malt av Christen Brun og har en kopi av Adolph Tidemands populære oppstandelsesbilde fra Bragernes kirke. En altertavle fra Mariakirken laget av Torsten Hoff i 1725 befinner seg på Folkemuseet på Bygdøy.

Prekestolen har 6 1/2 fag med spissbuefyllinger. Kirken har en klebersteinsdøpefont fra middelalderen (med en nyere fot) som i en årrekke var oppbevart på Dehli. Den har også hatt en annen fra ca. 1200 som det sies ble forsynt med en ekstra kum allerede i middelalderen fordi den var så grunn. Denne fonten sies på kirkens nettsted å befinne seg i Universitetets oldsaksamling, mens bokverket «Norges kirker» ser ut til å mene at den er på Nordiska museet. Den er også avbildet på et nettsted som henviser til Borgarsyssel Museum i Sarpsborg, men det er mulig at det dreier seg om en kopi.

Orgelet fra den gamle kirken ble overført til den nye og reparert av orgelbygger Jørn Filtvedt i 1885. Det var opprinnelig hånddrevet, men fikk etterhvert påmontert motor og vifte. I 1956 fikk kirken et femten stemmers orgel bygget av J.H. Jørgensen. Dette orgelet sies å ha blitt bygget til dels med mindre gode materialer i en tid da det var knapphet på gode, og det er åpenbart ikke godt (se menighetsblad nr. 1/2006 med enkelte presiseringer i nr. 2/2006). Innsamlingsaksjon er satt i gang, og i 2009 tok fellesrådet ved kirkevergen saken opp med kommunen i forbindelse med forslag til budsjettrammer. Undertegnede vet ikke hvor saken står, men har ikke sett noe tegn i nettmediene på at nytt orgel er installert.

Kirken har fire klokker, to fra middelalderen og to fra 1953 (Olsen Nauen). Ellers har den noe gammelt kirkesølv. Det finnes enkelte interiørbilder hos Kirkesøk.

Kirkegården er blitt sterkt utvidet mot øst. Rester av den gamle kirkegården er bevart i vest. Det er bårehus sørvest for kirken. Prestegården ligger like nordøst for kirken. Der vokste dikteren Johan Herman Wessel, som var prestesønn, opp. Han er minnet med en bauta på stedet. Prestegården er i dag kultursenter og drives av en stiftelse. Det er for øvrig en rekke kulturminner i området.

Det var bispevisitas i Vestby i mars-april 2011. Menighetsbladet kan leses her. Vestby kirke feiret 125-årsjubileum i 2011 med jubileumsgudstjeneste søndag 4. desember.

Kilder og videre lesning:

Sofiemyr kirke

Sofiemyr kirke er et resultat av en arkitektkonkurranse som Kjell Kvernaas gikk seirende ut av. Vi har å gjøre med en arbeidskirke i mur og betong. Formen beskrives gjerne som kvadratisk, men det gjelder egentlig bare selve kirkerommet, der midtgangen følger diagonalen. Dette inngår i et større bygningskompleks som er nesten trekantet, som man kan se av plansjer hos Kvernaas. Kirken ble innviet av biskop Gunnar Lislerud i desember 1987. Den har ifølge kirkeleksikonet rundt 500 sitteplasser, og kirkerommet kan utvides ved hjelp av tilstøtende saler.

Mye av det sentrale inventaret er på alder med kirken. Her finner vi glassmalerier av Oddmund Kristiansen. Prekestolen er i furu og døpefonten i granitt. Orgelet ble bygget av Ryde og Berg i 1989, og de to kirkeklokkene er fra Olsen Nauen. “Altersølvet” sies å være i børstet stål. Kirketekstiler er levert av det svenske firmaet Tre Bäckar, og kirkeskipet er en Colin Archer-modell.

I likhet med Kolbotn kirke tilhører Sofiemyr kirke Kolbotn sogn. Mens Kolbotn er en mer tradisjonell kirke der virksomheten er konsentrert om gudstjenestene, ser Sofiemyr også ut til å være åsted for mange andre aktiviteter.

Det er ikke gravlund her. De fleste av kommunens begravelser finner sted ved Kolbotn gravlund i Rosenholmveien.

Kilder og videre lesning:

Oppegård kirke

Oppegård kirke på Svartskog har hatt et par forgjengere. I middelalderen hadde stedet en stavkirke som ble forlenget vestover med et tømret tilbygg. Det ser ut til at denne kirken måtte vike for en tømret kirke i 1722, som ble solgt på auksjonen året etter og gikk via flere eiere til den havnet på kommunens hender i 1860. Denne kirken ble revet i 1875, og ny kirke ble oppført etter tegninger av Andreas Keitel, delvis med gjenbruk av materialer. Den nye kirken ble innviet den 1. november 1876. Den var kommunens eneste kirke inntil Kolbotn kirke (da: kapell) ble innviet i 1932.

Oppegård kirke er en tømret langkirke etter tradisjonelt mønster: rekatangulært skip, rett avsluttet kor og vesttårn. Det er sakristi på korets nordside, og tårnet har sørportal. Skipet og koret er laftet, mens tårnet er i bindingsverk. Veggene er kledd med panel både utvendig og innvendig. Tårnet har spir med kule og årstallet 1876 på vindfløyen. Kirken, som har 170 plasser, har klare likhetstrekk med Keitel-kirkene Aurskog og Garder, men dimensjonene er ganske små i Oppegård. Keitel ligger for øvrig begravet her.

Interiørfargene er satt i 1965. I korskillet er det tre spissbuer med hvert sitt kors på toppen. I tillegg til alter har koret klokkerbenk på nordsiden. Altertavlen er overført fra den tidligere kirken. Det er en portaltavle som antas å være skåret av brødrene Jaspersen rundt 1760. Den har et bilde av nattverden. Et par allegoriske figurer antas å være eldre enn selve tavlen. Også døpefonten er overført. Den er i hvit marmor fra Caen (Normandie) og skal være fra 1681. Et dåpsfat i messing sies å være enda eldre. Prekestolen er på alder med kirken. Den står til venstre for korbuen, og den har seks fag med fyllinger. Alterkalk og disk fra 1400-tallet er visstbnok stadig i bruk. Et tidligere kirkeskip (fra 1600-tallet) er nå på Folkemuseet, mens det skipet som henger i kirken, er fra 1971 og modellert på Fram. En middelalderlysekrone som tidligere hang i kirken (opprinnelig fra Tenol/Tenor kirke i Østfold), er også på Folkemuseet.

Kirkens første orgel (fra 1876) var fra E. F. Walcker & Cie. I 1976 fikk kirken et orgel fra Grönlunds Orgelbyggeri. Det ble imidlertid meldt om misnøye med dette orgelet, og det ble solgt og overført til Aurskog kapell. I stedet fikk man restaurert, utvidet og tilbakeført det gamle Walcker-orgelet, som ble innviet med konsert den 3. mars 2009. Østlandets blad har reportasjer fra forskjellige stadier i prosessen:

De to kirkeklokkene er fra 1830 (Anders Riise, Tønsberg) og 1858 (O. Olsen).

Som seg hør og bør på et så gammelt kirkested, er det kirkegård her. Like innenfor kirkegårdsporten er en over 200 år gammel eik. De eldste bevarte gravminnene er fra tidlig på 1800-tallet, og det finnes gravminner av varierende typer, inkludert jernplater og jernkors. Et bårehus i naturstein ble oppført like etter krigen. Kirkegården er på det nærmeste full, og et lite stykke borti veien er det anlagt en ny kirkegård. For øvrig foregår det meste av begravelser i kommunen ved Kolbotn gravlund (formodentlig for alle fra utenfor Svartskogområdet).

Kilder og videre lesning:

Kolbotn kirke

Kolbotn kirke ligger et stykke sørørst for Kolbotn stasjon, på en tomt som ble skjenket av Trygve Hansen i 1918. Bygget ble tegnet av Olav Olson og oppført og innredet av byggmester Axel Bjørnstad for innsamlede midler. Kapellet, som det da var, ble innviet den 28. august 1932. Før dette hadde Oppegård kirke ved Svartskog vært kommunens eneste.

Vi har å gjøre med en slags nyromansk, middelalderinspirert langkirke i stein: rektangulært skip, polygonalt avsluttet kor omgitt av sakristier samt tårn ved inngangen. Orienteringen er nesten nord-sør, og kirken har klare likhetstrekk med Strømmen og Ljan kirker, som Olson også tegnet. Antall sitteplasser er rundt 250.

I koret er det tre glassmalerier av Rolf Klemetsrud fra 1932. De viser Jesus som velsigner fiskene og brødet, Kristi oppstandelse og kvinnene ved graven. På alteret står et kors, og på den siden som vender mot menigheten, er det tre felt med Agnus dei og evangelistsymboler i relieff. Takhimlngen i koret har en glassmosaikk med en due (symbolet for Den hellige ånd) utført av Ellen Hernes i 1957 og utvidet i 1971.

Prekestolen har tre fag med kløverbladbuer og figurer, fargesatt av Ellen Hernæs i 1957. I midten ser vi Moses med lovtavlene og på sidene evangelistene. Himlingen virker nærmest kvadratisk, eller muligens svakt rektangulær. I likhet med i Strømmen kirke kan det sies å være dåpsalter for døpefont. Kirken har orgel på galleriet i nord. Opprinnelig overtok man et syv stemmers Rieger-orgel fra 1879 fra Eidsvoll, men i 1972 ble det installert et Jørgensen-orgel. De to kirkeklokkene er fra Olsen Nauen og er på alder med kirken.

Området rundt kirken er «parkmessig behandlet», som det heter, men det er ikke gravplass her. Kolbotn gravlund (og kapell) ligger i Rosenholmveien. Kolbotn har for øvrig felles sogn med Sofiemyr kirke, som ser ut til å være åsted for de fleste aktiviteter utenom selve gudstjenestene (skjønt det ser ut til å vøre noe møtevirksomhet også ved menighetshuset på den andre siden av Skiveien (fylkesvei 152).

Kilder og videre lesning:

Kor omgitt av sakristier

Prestesakristi

Menighetshus

Annonse