Viser arkivet for stikkord fluberg

Bruflat kirke

Om Etnedal kommune er relativt ny (fra 1894), har området vært bosatt i lang tid, og det var kirke i kommunesenteret Bruflat i middelalderen. Den er første gang nevnt i 1327, men det er blant annet bevart en klokke fra 1200-tallet som kan ha vært i kirken. Man antar at det dreide seg om en stavkirke. Hva som så skjedde med kirken, er ikke helt klart, men det virker som om hele området ble bortimot avfolket og gjengrodd etter Svartedauden, og det kan nok tenkes at det gikk lang tid før det tok seg opp igjen.

Etter reformasjonen sognet Etnedal til Aurdal, men det ble søkt om og gitt tillatelse til å bygge lokal kirke, og dette ble trolig gjort i 1641 — også det på et annet sted enn der dagens kirke står. Denne kirken var en gavekirke, idet tienden fortsatt gikk til hovedkirken i Aurdal. (Etnedal prestegjeld ble opprettet sammen med kommunen i 1894, og da ble Bruflat hovedkirke.) Man har ingen pålitelig beskrivelse av kirken, men det antas at det dreide seg om en enkel, liten, laftet langkirke.

Dagens Bruflat kirke ligger øst for Bruflat gård. Det har rådet stor forvirring med hensyn til kirkens alder, men prøver av treverk tyder på at tømmer er felt fra vinteren 1736-37 til vinteren 1743-44, og det later til at kirken ble offisielt innviet den 24. juli 1750. Byggmester skal ha vært Sven Olsen Traaset, som også hadde bygget bl.a. kirkene i Bagn og Aurdal. Det har versert teorier om at kirken har vært flyttet etter byggingen, men det skal ikke finnes spor etter dette i bygget eller i offisiell dokumentasjon. Likevel feiret man 225-årsjubileum for flyttingen i 1999. Uansett dreier det seg om en laftet korskirke. Antall sitteplasser oppgis i forskjellige kilder til 210 eller 250. Kirken har takrytter med spiss hjelm (spir) over krysset og kor i østre korsarm med sakristi i forlengelsen. Hovedinngangen er i vest, men det er inngang også i sør.

Kirken har vært ombygget, reparert og restaurert en rekke ganger, så som i 1818-20, 1860, 1909-12 og 1974-75. Særlig omfattende var utbyggingen i 1909-12, som skjedde på grunnlag av tegninger av Holger Sinding-Larsen og ble ledet av byggmester Åslund. Ved den anledning ble korsarmene i vest, sør og øst forlenget (sistnevnte med det som er dagens sakristi). Bilder av kirken fra før denne utbyggingen viser små påbygg på et par av korsarmene, men disse klattingene ble altså fjernet. Dørene var blitt hengslet om i 1824, etter kirkebrannen i Grue. I april 1940 ble Bruflat kirke liggende i ildlinjen under krigshandlingene, og kirkebøkene ble flyttet til et hus i nærheten, som brant opp.

Mye av det sentrale inventaret er etter tradisjonen laget av Kviten, muligens i samarbeid med Hans Jonassen Felde. Det gjelder altertavle, prekestol, døpefont og korskille. Altertavlen er en portaltavle som i hovedfeltet har figurer av Kristus på korset omgitt av Maria og Johannes. I sidefeltene ser vi (t.v.) Aron og Moses. På gesimsen over er det en rekke engler, hvorav de to innerste holder en medaljong med påmalt årstall. Opprinnelig fant man kongemonogrammet for Kristian VII her, men det ble i 1818 erstattet med Jahve-tegnet. Ved en senere restaurering kom monogrammet tilbake til kirken fra privat eie, men det sies at det var vanskelig å plassere i tavlen og ble sendt tilbake til eieren. Kongekronen over medaljongen er bevart. Tavlen ble gitt av Anders Lunde og Gjertrud Bjørensdatter, Anders Fladødegaarden og Ingeborg Bjørensdatter i 1789. Forbildet skal ha vært Lars Pinneruds tavle i Fluberg kirke, som igjen er modellert etter Friedrich Ehbisch’ altertavle i Vor Frue kirke i København.

Prekestolen står på nordsiden av krysset og har oppgang fra koret. Stolen har fem fag med akantusutskjæringer isprengt drueklaser og frukter. Foten er sekskantet og ble forhøyet ved en restaurering av kirken. Akantusen på oppgangen skiller seg noe fra den på selve stolen. Stolen har en femkantet, kasseformet himling der baksiden er bredest.

Døpefonten har form av en engel som holder et fat, og sammenlignes gjerne med en tilsvarende i Ulnes kirke som også tilskrives Kviten.

Korskillet skal være basert på Lars Borgs korskille i Fluberg kirke. Deler av det ble fjernet på 1800-tallet, men kom tilbake ved restaurering i 1974-75. Også her ble kongemonogrammet fjernet i 1818 og erstattet med en medaljong. I dag er det monogram på reversen — tilsynelatende for en Kristian (Christian), men uten at undertegnede gjenkjenner det som Kristian VIIs.

Kirken(e) har hatt flere orgler, og en orgelfront fra 1700-tallet samt et skaporgel oppbevares på Valdres folkemuseum. Dagens orgel er fra 1983, fra Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk. Det erstattet i sin tid et orgel fra 1896.

Det er fire kirkeklokker i tårnet. Den ene er fra middelalderen, muligens rundt 1200. En annen er fra 1706 og visstnok støpt av Gerhard Schimmel. De to siste er støpt av O. Olsen & søn i 1912.

Av annet inventar er enkelte gjenstander overført fra tidligere kirke/kirker i tillegg til nevnte klokke. Det gjelder et oblatjern fra middelalderen, to par alterstaker fra 1600-tallet, en kirkeklokke fra 1706, et korsfestelsesbilde fra 1704 og en bibel fra 1738. En vindfløy fra 1678 henger på sørveggen i koret. Dessuten er gamle kirketekstiler deponert på Valdres folkemuseum. Enkelte interiørbilder er å finne hos Kirkesøk.

Kirkegården er utvidet en rekke ganger, så som i 1830-årene, 1895, 1944, 1964 og 1990 (innviet 1991). Den har tidligere vært omgitt av steinmur. Så ble det satt opp stakitt mot vest, erstattet med et gjerde av brede, brunbeisede bord i 1974. Parsellen fra 1990 er omgitt av steingjerde. Sør for kirken står et portalhus på typisk Valdresmanér. Det har saltak og en liten tårnkonstruksjon og inneholder redskapsrom i vestre del og gjennomgang (port) i østre. Tidligere stod det flere staller ved kirken. I 1925 ble de erstattet med én stallbygning der kommunehuset ligger i dag. Denne ble revet i 1955. Et bårehus tegnet av Magnus Wold ble tatt i bruk i 1965 og ligger nord for kirken, vis-à-vis kommunehuset. Det er et enetasjes bygg i bindingsverk som inneholder bårerom, redskapsrom og toaletter. På kirkevangen rett utenfor gjerdet står en minnebauta over valdriser som var med i krigen mot svenskene under Napoleonskrigene, avduket 17. mai 1914. Samtidig ble det avduket en lignende bauta ved kommunehuset.

Det fantes tidligere prestuer — kalt Preststogo eller Kyrkjestogo — i nærheten av kirken, der Sør-Aurdal-presten overnattet når han var på besøk i Etnedal. Det var flere av disse i tur og omgang, og den siste ble tatt ned etter at Bruflat menighetshus stod ferdig i 1960. Materialene ble solgt og brukt til å bygge en hytte på Tonsåsen. Da Etnedal prestegjeld ble opprettet i 1894, var det meningen at det skulle bli prestegård på stedet, men det skjedde egentlig aldri. I 1903 ble det oppført en prestebolig med en liten jordlapp som visstnok ikke var til å leve av. (Se s. 88ff og 160ff i Harald Hvattums bok om kirken. Oppslaget om saken hos Opplysningsvesenets fond er imidlertid innholdsløst.) Ellers har Bruflat kirke en setereiendom på Leningatn.

Kilder og videre lesning:

Fluberg kirke

Fluberg kirke ligger karakteristisk nok der hvor Kirkevegen møter Kirkebakka. Det er en korskirke fra 1703 (det står 1699 på vindfløyen i spiret). Den erstattet en stavkirke, som stod på en annen, litt for fuktig tomt, og som dessuten var for liten og i dårlig forfatning. Eldste skriftlige vitnesbyrd om stavkirken er et diplom fra 1330, men den antas å være fra før 1200. Tuftene etter den kan ses nede ved Randsfjorden.

Kirken er laftet, med bindingsverk i gavlene. De utvendige tømmerstokkene var bare i begynnelsen, men fikk etterhvert bordkledning. På innsiden er stokkene flattelgjet. Som det fremgår av bildene, har kirken vesttårn, og det er et sakristi på nordsiden av koret. Kirken har tre gallerier, og det er til sammen 400 plasser. Det har som i andre gamle kirker vært gjort endringer gjennom tidene, ikke minst en ombygging i 1860. Interiøret ble for en stor del restaurert og tilbakeført som følge av et testamentarisk gave i 1923. Restaureringsarbeid fant sted også i 2003.

Fluberg ble hovedkirke i området etter reformasjonen, og den innvendige utsmykningen er rik. En god del av inventaret er nyere enn kirken, og den har etterhvert fått større vinduer som gir bedre lys, men ellers finner vi noen av klassikerne blant norsk kirkeinventar nettopp her.

Lars Borgs prekestol fra 1702 er et tidlig hovedverk innen norsk akantusskurd, og er studert og etterlignet av en rekke kunstnere. Borg laget også korskranken (med Fredrik IVs kongemonogram og årstallet 1704).

Døpefonten er laget av hans sønn, Nicolai Borg, i 1721. En englefigur bærer selve fonten. Før denne kom til, ble sannsynligvis døpefonten fra den gamle kirken brukt.

Opprinnelig ble altertavlen fra den gamle kirken brukt. Den er siden gitt videre til Landåsbygda kapell. I 1751 skar Lars Pinnerud en ny altertavle til kirken. Året etter malte Eggert Munch alterbildet, en kopi av Rubens’ bilde «Nedtagelsen fra korset» (1611), fra domkirken i Antwerpen. Dette bildet er kopiert i en rekke norske kirker, og Munch, som speilvendte motivet, malte det etter et stikk av Lucas Vorsterman. Med seg som lærling hadde Munch den unge Peder Aadnes, som fikk male rammeverket rundt søylene og feltene som omgir altertavlen. Sogneprest Niels Dorph, som var oppdragsgiver for Munch og Aadnes, har for øvrig fått sitt portrett malt av begge to: av Munch i 1752 og av Aadnes i 1769.

I koret er det ellers en rekke malerier av dansk-norske konger og prester fra katolsk tid, trolig overført fra den gamle kirken. Orgelet er fra 1979 og kommer fra Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk i Snertingdal. To kirkeklokker er laget i Fluberg i 1822. Kirkesøk har noen interiørbilder fra kirken.

Kirken er omgitt av kirkegården. Den gamle prestegården brant for for øvrig i 1690, så det ble bygget ny prestegård omtrent samtidig med kirken.

Det var bispevisitas i Søndre Land i mars 2009.

Kilder og videre lesning:

  • Ola Storsletten og Jiri Havran: Kirker i Norge, bind 5: Etter reformasjonen. 1600-tallet (ARFO, 2008), s. 118-123

  • Wikipedia
  • Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo Forlag, 1993), s. 586
  • Roar Hauglid: Akantus. Mestrene i norsk treskurd (Riksantikvariatet / Mittet: Oslo, 1950), deler av annet bind, første og annet halvbind (eller bind 2 og 3 om man vil)
  • Janike Sverdrup Ugelstad: Thi han blev en kunstmaler. Peder Aadnes og hans billedverden (Novus forlag, 2007), særlig s. 96-100
  • Kirkesøk
  • Oppslag ved kirken

Alternativ vinkel

Rekkverk

Kors

Landåsbygda kirke

Landåsbygda kirke ligger litt avsides til nordøst for Fluberg i Søndre Land, i en flik av kommunen som er mellom Nordre Land og Gjøvik. Den tilhører samme sogn som Fluberg kirke, men tituleres likevel som kirke i dag. Ved innvielsen i 1965 het imidlertid bygget Landåsbygda kapell, og denne navneformen forekommer fortsatt mange steder på nettet. Vi snakker om en langkirke i tre med 190 plasser. Den ble tegnet av Per Nordan, som også hadde tegnet nabokirken Vølstad noen få år tidligere.

Altertavlen er fra 1600-tallet og stammer fra gamle Fluberg kirke (brukt i den “nye” kirken inntil denne fikk en nylaget i 1751-52). Tavlen viser nattverden og Kristi oppstandelse samt figurer av fariseeren og tolleren. Orgelet, fra 1965, kommer fra Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk i Snertingdal.

Kirken har kirkegård og er omgitt av gjerde (og ferist), og på kirkegården står et hus som trolig er bårehus.

Menighetsbladet for Søndre Land kan leses her.

Kilder og videre lesning:

  • Fakta om Landåsbygda

  • Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo Forlag, 1993), s. 586
  • Kirkesøk (har noen interiørbilder)
  • Fluberg menighet
  • Ola Storsletten og Jiri Havran: Kirker i Norge, bind 5: Etter reformasjonen. 1600-tallet (ARFO, 2008), s. 122

Alternativ vinkel

Kirkegårdsport

Inngangspartiet

Nordsinni kirke

Nordsinni kirke ligger et lite stykke vest for Dokka, på vei mot Aurdal, men i Nordre Land kommune, langs riksvei 33. Den ble bygget i 1755-58 på Haugner, der den avløste en tidligere kirke som ble omtalt i regnskaper tidlig på 1300-tallet. Det vil si: Den første kirken skal ha ligget lenger opp i skråningen, forbi Fyritjern, men kirkestedet skal ha blitt flyttet via Skili til Hogne (Haugner), uten at undersøkt litteratur gjør klart rede for detaljene i dette. Kirken ble imidlertid innviet på Haugner den 20. juni 1758, og den fikk bordkledning i 1790. I 1793 ble hovedveien flyttet ned i dalen mot Etna, og etterhvert ble kirken flyttet til der den nå står, på Bakermoen på Ulfshus, der det allerede var anlagt gravplass. Den ble gjeninnviet den 9. november 1898 etter at den var gjort om noe innvendig. Det sies også at tårnet ble gjort høyere enn det hadde vært i tiden oppe på Haugner. Senere, i 1939, ble det på det gamle kirkestedet oppført et gravkapell som senere ble omgjort til kirke, innviet av biskop Kristian Schjelderup i 1950.

Nordsinni kirke er en laftet korskirke med utvendig panel. Den har tårn over krysset og kor i østre korsarm med sakristi i forlengelsen samt våpenhus i vest. Antall sitteplasser er 340. Kirken har også hatt innvendig panel, men det ble fjernet ved siste restaurering, slik at tømmerveggene nå er synlige.

Peder Aadnes har malt himlingen i skipet med skyer. Han har også malt galleriveggen foran orgelet med ti innrammede felt. Rett foran orgelet omkranses to felt med givernes navn av fire engler.

Altertavlen ble skåret av Lars Pinnerud, trolig før kirken var ferdig og ble innviet, for bildet ble malt av Eggert Munch og signert i 1755. Det viser nedtagelsen fra korset i kopi etter Rubens (samme motiv som i Fluberg). Aadnes har utført dekorasjonsmaling, såsom blomstermotivene. Munchs maleri ble en stund erstattet med en kopi av Tidemands Oppstandelsen, men det bildet er nå i Haugner kirke (der Munch-bildet hang en periode). Pinneruds figurer stod også og vansmektet på et loft i en årrekke og var erstattet med det som av Roar Hauglid (se litteraturliste) betegnet som dårlige gipsavstøpninger av Peter og Paulus. Også Frederik Vs kongemonogram ble fjernet.

Lars Pinnerud skar også prekestolen (med himling), som sies å ha sterke likhetstrekk med hans prekestoler i Hof og Stor-Elvdal. Himlingen har trolig også hatt Frederik Vs monogram, og Hauglid sier at det antagelig er kongekronen herfra som henger over sakristidøren. Videre tolker jeg Hauglid slik at Pinnerud skar kirkens opprinnelige korskille, som sies å være spredt omkring i kirken som løse dekorasjoner, med kongemonogrammet hengende på en vegg. Også døpefonten later til å være skåret av Pinnerud. Hos Hauglid heter det seg at englefiguren står lagret på et loft (mens kummen var overført til en ny font), men det kan se ut til at den er gjeninnsatt.

Kirken har hatt flere orgler. Deler av et riktig gammelt orgel er å finne på Lands museum. Et Olsen & Jørgensen-orgel fra 1898 står fortsatt på galeriet over hovedinngangen, mens et 18 stemmers orgel fra Ryde og Berg ble installert i nordre tverrskip og innviet den 3. september 2006.

De to kirkeklokkene kommer fra Olsen & Søn. Automatisk ringing ble installert i 1993.

Kirken er omgitt av sin kirkegård. Den er på nesten 15 mål og har plass til 1252 graver, ifølge kommunen. Utenfor kirkegården står en bauta med følgende innskrift: «Reist til Minde om de Mænd fra Nordsinnen som var med og dannet Riflering om Riksforsamlingen på Eidsvold 1814.» På sokkelen står det: «HON APM MIN NMM»

Nordsinni kirke feiret 250-årsjubileum i august 2008.

Kilder og videre lesning:

Alternativ vinkel

Nordfra

Kirkegårdsport

Annonse