Viser arkivet for stikkord ervika

Ervik kirkegård

Ingen vet hvor gammel kirkegården ved Ervik ute på det forblåste Stadlandet egentlig er. Ifølge Wilhelm Frimann Koren ble den innviet i 1550, men den antas å være adskillig eldre. Presten i Selje pleide å besøke stedet etter jul og blant annet foreta symbolsk jordpåkastelse på de gravene som var kommet til etter forrige besøk. Dette årlige ritualet ble etterhvert flyttet til jonsoktid. Senere ble det foretatt flere slike ritualer hvert år, før man i vår tid har prest ved hver eneste gravferd.

Løse sandmasser har endret strukturen til kirkegården flere ganger, men det har visstnok aldri vært nødvendig å fylle på jord. I 1906 ble kirkegpården utvidet og inngjerdet, og to år senere ble det satt opp et klokketårn med en kirkeklokke fra Leikanger (og den hadde før det igjen vært brukt i kirken på Bø i Selje). Tidlig på 1920-tallet ble det satt opp et betongtårn i stedet. I 1970 ble Ervik kirke (eller St. Svithun minnekapell) innviet, og det var ikke lenger bruk for kirkeklokken, men bygget ble fortsatt brukt til redskaper. Det var fangeleir i Ervik under krigen, og i 2005 ble rommet i tårnbygget gjort om til et minnerom over 21 russiske krigsfanger som ble gravlagt på stedet, før de ble flyttet til Laksevåg i Bergen i 1953. (NRK sier imidlertid at 35 mistet livet på stedet.) Korset i minnerommet skal ha stått på en massegrav.

Kirkegården er stadig i bruk og sies å ha fylkets største samling av støpejernskors. Det er et særpreget og værhardt sted som er direkte eksponert for Stadhavet i vest. Stranden nedenfor nyter en viss popularitet blant surfere.

Kilder og videre lesning:

Annonse