Viser arkivet for stikkord ervik, fangeleir

Ervik kirke

Ervik kirke kalles også St. Svithun minnekapell, til minne om hurtigruteskipet Sanct Svithun, som ble skutt i senk av britene i 1943. Ved den anledning bidro en lokal redningsaksjon til å begrense antall drepte, og man klarte også å berge skipsklokken, som senere ble brukt som kirkeklokke. NS syslet med planer om minnekapell og nedla grunnstein i 1944, men saken ble utsatt. Fra 1960 ble det arbeidet for å få oppført et kapell på stedet. Det ble tegnet av Olav Platou (som arbeidet ved Arnstein Arnebergs arkitektkontor og overtok et prosjekt Arneberg fikk kort tid før han døde) og innviet den 14. juni 1970. Ervik fikk sognestatus i 1997, og det tidligere kapellet tituleres nå som Ervik kirke.

Ervik kirke er en langkirke i mur med en karakteristisk løkkuppel. Kirken er innredet etter arbeidskirkeprinsipper med skyvedør bakerst i kirkesalen mot et par møtesaler. Kirken er møblert med jærstoler og har ifølge Kirkesøk 180 sitteplasser, mens det ifølge fylkesarkivet dreier seg om 75 eller 150 avhengig av om skyvedørene er lukket eller åpne. I kirkebygget er det utstilt flere gjenstander knyttet til det senkede skipet, deriblant skipsfløyten og en modell. Det finnes også en minneplate med navn på de omkomne. Ankeret ble tatt opp av vraket i 1996 og er utstilt utenfor kirken.

Korenden av kirkesalen er hevet med et lite trinn over resten av rommet, som et lavt podium. Altertavlen har form av et kors med en kvinneskikkelse på veggen bak alteret, og ble laget av Kalla Skrøvseth i 1979. Den er inspirert av historien om forliset. Kirken har glassmalerier, prekestol og døpefont med fat og mugge fra 1970. Orgelet (fra 1990) er elektronisk og av merket Cantor. Det har 25 stemmer. Et nederlandsk ikon fra 1996 viser Sta. Sunniva.

Ervik kirkegård, som antas å være fra 1500-talet, er like ved siden av kirken.

Kilder og videre lesning:

Ervik kirkegård

Ingen vet hvor gammel kirkegården ved Ervik ute på det forblåste Stadlandet egentlig er. Ifølge Wilhelm Frimann Koren ble den innviet i 1550, men den antas å være adskillig eldre. Presten i Selje pleide å besøke stedet etter jul og blant annet foreta symbolsk jordpåkastelse på de gravene som var kommet til etter forrige besøk. Dette årlige ritualet ble etterhvert flyttet til jonsoktid. Senere ble det foretatt flere slike ritualer hvert år, før man i vår tid har prest ved hver eneste gravferd.

Løse sandmasser har endret strukturen til kirkegården flere ganger, men det har visstnok aldri vært nødvendig å fylle på jord. I 1906 ble kirkegpården utvidet og inngjerdet, og to år senere ble det satt opp et klokketårn med en kirkeklokke fra Leikanger (og den hadde før det igjen vært brukt i kirken på Bø i Selje). Tidlig på 1920-tallet ble det satt opp et betongtårn i stedet. I 1970 ble Ervik kirke (eller St. Svithun minnekapell) innviet, og det var ikke lenger bruk for kirkeklokken, men bygget ble fortsatt brukt til redskaper. Det var fangeleir i Ervik under krigen, og i 2005 ble rommet i tårnbygget gjort om til et minnerom over 21 russiske krigsfanger som ble gravlagt på stedet, før de ble flyttet til Laksevåg i Bergen i 1953. (NRK sier imidlertid at 35 mistet livet på stedet.) Korset i minnerommet skal ha stått på en massegrav.

Kirkegården er stadig i bruk og sies å ha fylkets største samling av støpejernskors. Det er et særpreget og værhardt sted som er direkte eksponert for Stadhavet i vest. Stranden nedenfor nyter en viss popularitet blant surfere.

Kilder og videre lesning:

Annonse