Viser arkivet for stikkord elverum

Spillepulten ved Ryde & Berg-orgelet i Elverum kirke

Pinsekirken i Elverum

Elverum pinsemenighet ser ut til å ha startet opp uformelt på 1920-tallet, og har etterhvert fått seg eget bygg i form av et hus som ble kjøpt i 1967, pusset opp og tatt i bruk i 1973, om jeg har forstått rett. Dette skildres ganske inngående på menighetens nettsted, og dette kan være et greit utgangspunkt for byggets historie. Det ser ut til å være en menighet med relativt høyt aktivitetsnivå om man skal dømme etter nettstedet og antall biler utenfor da undertegnede fotograferte bildet her. Østlendingen (som for øvrig har lokaler like ved) skriver at bygget er for lite, og at menigheten ønsker å bygge nytt et annet sted i byen.

Menigheten har ifølge pinsebevegelsens nettsted 114 medlemmer og 47 tilhørige (barn av døpte medlemmer).

Wikipedia har artikler om pinsebevegelsen i sin alminnelighet og i Norge.

Metodistkirken i Elverum

Elverums metodistmenighet holder til i et eget bygg på vestsiden av Glomma, ikke langt fra kornsiloen og Glomdalsmuseet.

Menighetes eget nettsted har bl.a. et bilde av kirkens alterparti og en redegjørelse for metodismen som trosretning. Det finnes også en artikkel om metodismen i Wikipedia. Videre har Metodistkirken i Norge et eget nettsted.

Også den lokale adventistmenigheten bruker metodistkirkens lokaler til sine møter.

Trysil kirke

Trysil (Innbygda) er et gammelt kirkested, og dagens kirke er tredje kirke på stedet. Middelalderkirken, som stod frem til 1749, hadde blant annet helgenbilder av Jomfru Maria og Olav den hellige som overlevde reformasjonens billedstorm der de prydet prekestolen. Noe verre gikk det under syvårskrigen: Kirken ble plyndret av svenskene i 1563, og det var ikke mye igjen av det verdifulle inventaret etterpå. Et alterbilde av nattverden som antas å være malt av Peter Anderssøn Lillie på 1600-tallet, antas imidlertid å stamme fra den første kirken.

En tømret korskirke med navnet Hellig Trefoldighets kirke ble innviet i 1750 og malt i 1752. Denne kirken fikk den altertavlen som Johannes Skråstad skar til gamle Elverum kirke i 1686. Den ble pusset opp og fikk påmalt årstall i 1752. Den ble også flyttet over til dagens kirke, men da denne fikk ny altertavle i 1897, ble den gamle satt i våpenhuset og deretter flyttet til Solbakken, det lokale bygdemuseet, før den i 1933 fant veien til Tørberget kapell (nå Tørberget kirke). Blant andre gjenstander i denne kirken var en basunegnel (se Tørberget). Kirken ble etterhvert ansett å være for liten, og ny kirke skulle opprinnelig bygges ved siden av den gamle. Gamlekirken ble imidlertid revet, og materialene ble blant annet brukt til å bygge en skole. Det finnes en detaljert tegning av kirken laget av V. St. Lerche.

Dagens kirke er en tømret korskirke tegnet av Chr.H. Grosch. Den ble innviet den 7. juli 1861 og restaurert i 1950. Kirken har 560 plasser. Koret, som ligger i hovedskipets forlengelse, er bare litt smalere og lavere enn skipet, og sakristiet ligger øst for dette igjen. Stilistisk har kirken en kombinasjon av sveitserstil og nygotikk som ikke er uvanlig blant norske kirker. Fargekombinasjonen innvendig (med kontrast mellom hvitt og trehvitt) kan minne litt om Gjøvik kirke.

Til erstatning for Skråstads altertavle fikk kirken i 1897 en ny altertavle med en kopi av Tidemands bilde Oppstandelsen fra Bragernes kirke, malt av Johannes Grenness. Både prekestol og døpefont er åttekantet. På vestveggen under orgelgalleriet henger et vevet teppe med nattvedsmotiv. Orgelet er fra 1967, og kirken har tre klokker (fra 1647, 1872 og 1986).

Kirken er omgitt av en inngjerdet kirkegård som gjerne kalles Innbygda kirkegård. Foran kirkens hovedinngang er det en portal.

Det later for øvrig til at kirken brukes til forskjellige typer konserter.

Det var bispevisitas i Trysil i april 2010.

Kilder og videre lesning:

Alternativ vinkel

Sørfra

Vestfra

Sørvestfra

Østfra

Kirkegårdsportal

Vestportal

Kirkegård

Tørberget kirke

Tørberget kirke er vest i Trysil kommune, ikke så mange kilometer fra kommunegrensen til Elverum. Det er en tømret langkirke med 150 plasser. Den ble tegnet av Statens bygningsinspektør og oppført av byggmestrene Harald Brænd og Gj. Floden. Kirken ble ble innviet som kapell den 19. mars 1933 med kronprins Olav og kronprinsesse Märtha til stede, men har vært titulert som kirke siden 1996. Før kirken (kapellet) ble bygget, var det blitt innviet kirkegård på stedet den 3. august 1924, og det var innredet kirkesal i Tørberget skole. Området var for øvrig blitt bosatt av finner på 1670-tallet.

Altertavlen her ble trolig skåret av Johannes Skraastad, bruskbarokkens store mester, til gamle Elverum kirke i 1686. Den ble solgt til Trysil i 1735 og var i Trysil kirke fra 1749. I 1752 ble den pusset opp og påmalt årstall. Da Trysil fikk ny altertavle i 1897, ble den gamle satt i våpenhuset, før det fant veien til det lokale bygdemuseet. Så fikk den altså et nytt hjem i kapellet i 1933.

Prekestolen ser ut til å ha kommet samme vei, men gjorde tjeneste som kateter på Innbygda skole etter bruken i Trysil kirke, før den også var innom museet var innom museet og endte opp på Tørberget. Prekestolen har baldakin (himling). Annet gammelt inventar som er overtatt fra museet, er døpefonten (en guttefigur som bærer kummen og en kroneformet himling) og en basunegnel som svever under kirketaket.

Kirkens første orgel ble innviet den 9. juni 1935 etter at det hadde vært forskjellige former for lokal pengeinnsamling, men det fremgår ikke av jubileumsheftet hva slags orgel dette var. Dagens orgel er fra 1974 og har syv stemmer. Det fremgår ikke helt av jubileumsheftet hva slags kirkeklokker som finnes her, men vi får anta at den ene er den som ble gitt av kommunen i kirkegårdstiden på 1920-tallet, mens den andre er kjøpt inn senere. Det fortelles ellers om gaver til inventar gjennom årene. Til 75-årsjubileet fikk kirken et prosesjonskors laget av Snorre Gleditsch.

Kirken er blitt utbedret og restaurert en rekke ganger. Særlig var det en større restaurering i 1977, og både kirke og bårehus ble malt sommeren 2001.

Kirkegården, som omgir kirken, ble altså innviet i 1924, og den er utvidet og utbedret en rekke ganger. Et bårehus ved parkeringsplassen ble oppført i 1984-85 og innviet den 24. mars 1985. Hjemmesykepleien hadde kontorplass der i en årrekke fra 1988, og i 1990 ble det bygget kjøkken.

Det var bispevisitas i Trysil i april 2010.

Kilder og videre lesning:

Hernes kirke

Hernes kirke er en steinkirke som ble tegnet av Gunnar Bjerke og innviet den 4. oktober 1935. Kirken har rektangulært skip med smalere / lavere / kortere kor i øst. Tårnet er asymmetrisk plassert i vest, og det er to små utbygg på nordsiden som kan tenkes å være sakristier. Man har fulgt gammel tradisjon og utelatt vinduer på skipets og korets nordvegg. Kirken har ifølge Kirkesøk 250 sitteplasser. Innvendig åpner koret seg mot skipet i sin fulle bredde og høyde, og koråpningen er spissbuet. Det er et rundt vindu høyt oppe på korets fondvegg. Vest i skipet er det orgelgalleri. Mye av inventaret er i likhet med kirken fra 1935.

Det var et branntilløp i 2005 etter feil i det elektriske anlegget. I etterkant av det kan det se ut til at metoden for vasking av veggene gjorde at puss og maling flasset av veggene, noe som gav betydelige merutgifter.

Alterbildet strekker seg oppover korets fondvegg mot vinduet. Det viser Jesus i bønn i Getsemane, og under bildet står det «Skje din vilje». Bildet er signert B. Strand og ble gitt som anonym gave formidlet gjennom arkitekten. Maleren synes ellers å være ukjent — også for menigheten. Bildet ble sotskadet ved branntilløpet i 2005, men det meldes høsten 2011 at restaurering er på gang, så kanskje er bildet fint igjen når dette leses.

Prekestolen står i skipets nordøstre hjørne foran en nisje. Foran på prekestolen siteres fra misjonsbefalingen (Matt. 28, 20). Døpefonten ser ut til å være plassert i sørøsthjørnet. Den er av kleberstein og er fremstilt av Olaf Hagen. De to kirkeklokkene (i likhet med det nevnte fra 1935) er støpt av Olsen Nauen Klokkestøperi. Blant annen kunst fra kirkens tidlige dager kan nevnes fire malerier av Pauline Løvberg og en kulltegning av Marit Hjort.

Kirkens orgel er mekanisk og har 14 stemmer. Det ble bygget av Bruno Christensen i 1982. Kirken brukes endel som konsertarena, noe kirkens Facebook-side og plakater utenfor kirken minner om.

Presteboligen lå like inntil kirken, men ble fraflyttet av presten og en periode leid ut av kommunen. Den er nå revet, og området er tatt i bruk som kirkegård og parkeringsplass.

Menighetsbladet for kirkene i Elverum kan leses her.

Kilder og videre lesning:

Nordskogbygda kirke

I 1869 ble det besluttet å oppføre kirke i Nordskogbygda nordøst for Elverum. Grunn ble gitt av Iver Nederberg ved Nederberg gård (stavet Nedreberg hos Statens kartverk), og samme gård har senere avgitt grunn til utvidelse av kirkegården. Kirken ble tegnet av Otto Schønheyder, byggmester var Günther Schüssler, og bygget ble innviet som Nederberg kapell den 19. november 1873. Det har siden 1963 vært kalt Nordskogbygda kirke. Vi snakker om en langkirke i tre med 250 sitteplasser. Den ser ut til å være laget over samme lest som Sørskogbygda kirke (samtidig og av samme arkitekt), men er litt mindre.

Kirken ble restaurert under ledelse av Rolf Prag i 1963. Prag er kjent for sin «innlandsfunkis», så kanskje er det han som står bak inngangspartiet? Kirken har i alle fall tårn ved inngangen i sørvest, rektangulært skip og polygonalt avsluttet kor. Til venstre (nordvest) for koret er et sakristi. Inne i kirken er det orgelgalleri innenfor inngangen. Kirkerommet har flat himling, og korgulvet er hevet et trinn over skipets gulv. Koråpningen er rektangulær, og det er korskille i form av høye gittere på hver side av midtgangen. I midten av koråpningen henger et krusifiks. Skipets vegger har brystpanel.

Altertavlen er malt av Olaf Hagen i kopi etter Adolph Tidemands populære alterbilde Oppstandelsen i Bragernes kirke. Prekestolen er til venstre for koråpningen og har oppgang gjennom korveggen. Døpefonten i tre er ifølge kirkeleksikonet fra 1963 og ble tegnet av av Rolf Prag. Orgelet dateres av kirkeleksikonet til 1863, men det er mulig det skal være 1873. Det ble visstnok restaurert i 1985, men i 2008 ble det meldt om problemer med det. De to kirkeklokkene ble støpt av Ole Skierbak i 1872.

Kirken er omgitt av kirkegård, og det er mulig å søke på graver der. Øst for kirken står et gravkapell av tre som ble innviet i 1946.

Menighetsbladet for kirkene i Elverum kan leses her.

Kilder og videre lesning:

Alternativ vinkel

Inngangsparti: Signert Rolf Prag?

Port

Gravkapell

Gjennom porten

Redskapshus?

Sørskogbygda kirke

Sørskogbygda kirke i Elverum kommune (et stykke nordøst for selve Elverum) het opprinnelig Sætre kapell — etter gården Østre Sætre. Kirken ble tegnet av Otto Schønheyder, bygget av lokale snekkere og innviet av biskopen i 1873. Det er en langkirke av tre som har likhetstrekk med den samtidige nabokirken i Nordskogbygda, som ble tegnet av samme arkitekt, men kirken i Sørskogbygda er litt større: rundt 400 sitteplasser. Stilen beskrives gjerne som senjugend, men vinduer og inngangsparti minner ellers mye om sveitserstil. Kirken har vesttårn, rektangulært skip og rett avsluttet kor.

Ifølge kirken eget nettsted ble kirken panelt utvendig og innvendig ved en restaurering i 1953. Inne i kirken er det orgelgalleri i vest. Korbuen er tredelt, og korgulvet er hevet et trinn over skipets gulv.

Ifølge Norsk kirkeleksikon laget Gudbrand Sæther altertavlen i 1912, med et bilde som fremstiller Jesus på korset. Orgelet sies å være bygget av Jørgensen i 1873. Derimot sies det i Norsk orgelregister 1328–1992 at kirken fikk et Hollenbach-orgel i 1881, og det antydes at dette senere ser skiftet ut med et instrument fra Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk, uten at noen dato oppgis. De to klokkene ble støpt av Ole Skierbak i 1868, altså før kirken stod ferdig, og de bærer da også en inskripsjon «til den paatænkte i Elverums søndre Herbygd».

Kirken er omgitt av sin kirkegård, og det er mulig å søke på graver der. Litt nord for vestinngangen står et naustformet bårehus i stein.

Menighetsbladet for kirkene i Elverum kan leses her.

Kilder og videre lesning:

Heradsbygd kirke

Heradsbygd kirke er påfallende nasjonalromatisk. Så er den da også fra 1890-tallet, da man gjerne bygget slik, nærmere bestemt 1895. Arkitekt var Henrik Bull, som blant mange engasjementer på den tiden også tegnet den storslåtte Åmot kirke på Rena (innviet 1902). Bull står også bak prekestolen og døpefonten.

Vi har å gjøre med et T-formet, laftet bygg med 180 plasser. Ifølge kirkeleksikonet ble huset bygget for innsamlede midler og påbygget og innviet som kapell i 1911. (Siden har det fått eget sogn og status som kirke.) Fra 1911 stammer også altertavlen, «De tre vise menn fra Østerland», laget av Otto Valstad, som også har laget glassmalerier av Maria med Jesusbarnet. Ellers er orgelet fra 1980, fra Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk, mens kirkeklokken er fra 1911, fra Olsen Nauen.

Kirkegården strekker seg østover fra kirken.

Det var 100-årsjubileum for vigslingen i 2011.

Menighetsbladet for kirkene i Elverum kan leses her.

Kilder og videre lesning:

Mot hovedinngangen

Inngang

Og fra den andre siden

Kirkebakke

Kirketrapp

Kirkegård i øst

Elverum kirke

Elverum har hatt kirke siden middelalderen. En liten stavkirke omgitt av en kirkegård antas å ha ligget omtrent der Triangelparken er i dag. Denne kirken ble plyndret for alt av verdi under syvårskrigen og forfalt videre utover 1600-tallet, men fikk også nytt inventar. På begynnelsen av 1700-tallet lakk det gjennom tak og vinduer. Julen 1729 tiltrådte Morten Leigh som sogneprest i Elverum, og han klarte tydeligvis å organisere tilstrekkelig innsats til å få oppført ny kirke. En laftet korskirke ble tegnet av Nicolai Gustav Sandberg og oppført av Even Baardset, og stod under tak i juli 1736. Et år senere hadde kirken også tårn, oppført av Sven Olsen Traaset, som vi kjenner fra en rekke kirker i Valdres og Gudbrandsdalen. Kirken ble innviet som Vår Frelsers kirke den 28. januar 1738, og den har 700 sitteplasser.

I 1878 ble kirken omfattende endret etter datidens smak etter planer av Henrik Thrap-Meyer. Utvendig ble kirken malt hvit istedenfor brunrød, og vinduene ble gjort smalere. Innvendig ble tømmerveggene panelt og hvitmalt, himlingen ble hevet og nesten alt det gamle inventaret ble skiftet ut. Bare prekestolen og selve alterbildet ble beholdt. På 1930-tallet var det ønske om tilbakeføring, noe som ble vanskeliggjort av at de gamle tegningene var borte. Arbeidet ble utført i 1937-38 under ledelse av Simen Øyen. Veggpanelet ble fjernet, og inventaret ble oppsporet forskjellge steder på bygda. Vinduene fikk tilbake sin oppprinnelige form, og ytterveggene ble malt om. I 1986 var kirken stengt i ti måneder for rehabilitering på grunn av råte- og murskader. Kirken hadde da begynt å sige i hjørnene. Også senere har det vært problemer med siging, og i 2006 ble et utført omfattende rehabiliteringsarbeider. Ved den anledning så det først ut til at den opprinnelige takhimlingen fra 1738 ville bli restaurert, men det skjedde ikke. I stedet ble den tildekket, men det skal være mulig å restaurere den senere. Gjenåpning var i mai samme år.

Altertavlen til gamlekirken ble skåret av Johannes Skraastad i 1686 og befinner seg nå i Tørberget kirke. Ifølge jubileumsheftet for Elverum kirke er også prekestolen og døpefonten i Tørberget fra Elverum, uten at det fremgår hvem som har laget dem. Dagens altertavle, prekestol og døpefont ble laget til kirkens åpning.

Maleriet i storfeltet viser Jesus på korset. Det og en tegning for tavlen skal ha blitt sendt opp fra København, og Roar Hauglid mener opphavsmannen kan være Johan Friedrich Ehbisch. Tavlen skal senere ha vært et slags forbilde da Lars Pinnerud skar altertavlen til Ytre Rendal kirke. Prekestolen og døpefonten skal være laget av Nils Hansen Engen og Ole Gundersen, i likhet med korskillet og alterornamentikken. Prekestolhimlingen bærer kongemonogrammet til Kristian VI, og hans og hans dronnings monogram er å finne øverst på to obelisker i overgangen mellom koret og skipet. Døpefonten har form av en guttefigur som bærer kummen på hodet, slik det var populært på 1700-tallet. Kirkens to klokker er fra 1746 (fra J.B. Holtermann) og 1795 (fra Erik Schmidt i Christiania).

Kirken fikk nytt orgel (fra Ryde og Berg) i 2007. Det er utgitt en egen bok om det, og den ser ut til å beskrive også kirken ellers og dens historie. Boken er til salgs fra Elverum kirkekontor.

Et krusifiks over korinngangen er fra 1300-tallet. Blant kirkens malerier skal være et epitafium over Maren Opdal, hennes to menn og alle hennes barn, malt av Peter Andersen Lillie, uten at undertegnede har observert det i kirkerommet. Andre malerier som har hengt i kirken, er å se på Glomdalsmuseet. Blant kirkesølvet er enkelte gjenstander fra 1600-tallet. Det finnes en rekke interiørbilder hos Kirkenorge.no.

Kirken er omgitt av en kirkegård, som igjen er omgitt av et steingjerde. På kirkegården øst for kirken står en gravkapell. Prestegården ligger ca. 300 meter sørvest for kirken.

Menighetsbladet for kirkene i Elverum kan leses her.

Kilder og videre lesning:

Gravkapell

Gammelt kirkested

Prestegård

Annonse