Viser arkivet for stikkord eid

Kjølsdalen kirke

Om formspråket er tradisjonelt, er ikke Kjølsdalen (et par mil vest for Nordfjordeid) noe gammelt kirkested. Kirken her er blant de få kirkebyggene i landet som ble innviet under Den annen verdenskrig, nærmere bestemt den 13. september 1940. Stedet sognet opprinnelig til Davik på sørsiden av fjorden både kirkelig og administrativt, og på 1870-tallet var det en bitter lokal strid om plassering av kirken. Sognestyret gikk inn for å bygge ny kirke på Haus på nordsiden av fjorden som hovedkirke for prestegjeldet. Det ble det aldri noe av, men i 1928 ble det anlagt hjelpekirkegård i Kjølsdalen da Davik kirkegård var for liten. I 1935 ble det også vedtatt å oppføre kirke, og i den forbindelse brukte man riksarkitekt Hans Fredrik Crawfurd-Jensens tegninger til Hildre(stranda) kapell (Haram kommune i Møre og Romsdal). Kirken ble oppført av Brattvåg-firmaet Tennøe & Skaar (omtalt bl.a. her), som av kirkeleksikonet også krediteres for prekestol og døpefont, fra juni 1939.

Kjølsdalen kirke er en langkirke i tre som har rundt 300 sitteplasser. Den har vesttårn omgitt av to små tilbygg. Koret i øst (eller strengt tatt sørøst) er omgitt av små sakristier som gjør at bygningskroppen har samme bredde som skipet før den apsidale avslutningen. Korgulvet er tre trinn høyere enn skipets gulv, og kirken har orgelgalleri ved inngangen i nordvest. Kirkerommet er enkelt utstyrt, og stilen omtales gjerne som kirkefunkis. Interiøret er lite endret siden innvielsen. Heller ikke utvendig er mye endret gjennom årene, men i 1978-79 ble tilbygg med sanitærrom oppført av Mathias Nes etter tegninger av arkitektfirmaet Vaardal-Lunde.

Opprinnelig var bygget kapell i Davik sogn, men Kjølsdalen fikk eget sogn i 1954. I 1965 ble Kjølsdalen innlemmet i Eid kommune og Eid prestegjeld. Under nyttårsorkanen i 1992 var det ikke langt fra at kirken hadde blåst over ende, og den fikk omfattende skader. I etterkant er det montert ståldragere for å sikre kirken mot lignende uvær. Ellers er det bl.a. meldt om råteskader i 2009 og utbredringsarbeider i 2011.

Alterbildet ble malt av Jørgen Stene i 1940 og tituleres gjerne som «Eit landskap med himmel over». På alteret står et krusifiks som antar å stamme fra gamle Davik kirke. Både prekestolen og døpefonten er på alder med kirken. Det finnes også et dåpsfat i sølv fra 1940 og en dåpskanne i sølvplett fra 1960.

Et brukt harmonium ble innkjøpt i 1945, og i 1958 ble det skiftet ut med et harmonium fra Vestre orgelfabrikk. I 1998 fikk dette avløsning i form av et nyrestaurert Davies-orgel som skal ha blitt bygget i 1965 med enkelte eldre deler inkorporert. Restaureringen ser ut til å være utført av firmaet Bower & Company.

Kirkeklokken ble støpt i 1951 av det firmaet som nå er kjent som Olsen Nauen Klokkestøperi. Tidligere brukte man en gammel klokke fra Davik kirke.

Kirken står nær det østre hjørnet på kirkegården, som i likhet med kirken har akse fra nordvest til sørøst. Kirkegården ble utvidet i 1980. Gamle bilder (f.eks. hos NRK) viser at det før kirken ble oppført, stod et klokkehus på kirkegården, men det er revet for lengst.

Kilder og videre lesning:

Sambraut gravplass

Saumbraut gravplass (eller Sambraut gravstad) er i Eid kommune, vest for Nordfjordeid og øst for Stårheim. På graplassen står et hvitmalt, tårnformet redskapshus som minner om andre slike rundt omkring på norske gravplasser i distriktene. For noen år siden var det kronerulling for opprusting av dette redskapshuset. Det ble i den forbindelse utført frivillig arbeid, og parkeringsplass ble opparbeidet.

Utover dette er det begrenset med informasjon om gravplassen på nettet, selv om Eid kirkelige fellesråd lover mer informasjon om den på sitt nettsted.

Stårheim kirke

Dagens kirke er den fjerde på Stårheim, som har hatt kirke siden 1100-tallet. Den første var et huskapell for høvdingen. Det er første gang nevnt i 1338, da det fortelles at det er stukket i brann. Det ble da oppført en stavkirke som ble lagt under presten i Eid i 1341 og stod til rundt 1600. Da ble den avløst av en tømmerkirke som stod til den ble sterkt skadet i brann i 1859. Etter brannen gikk det visstnok tre år med harde forhandlinger før en ny kirke ble oppført.

Stårheim kirke ble tegnet av Chr.H. Grosch, oppført av byggmester Gjert Lien og innviet den 4. desember 1864. Det er en laftet langkirke med 350 sitteplasser. Den har rektangulært skip og smalere kor som er omgitt av sakristier, slik at bygningskroppen har jevn bredde (og med en gang helt i øst som forbinder kor med sakristier). I vest er det et våpenhus i to etasjer med takrytter. I det ytre minner kirken mye om Tyristrand kirke — også det en Grosch-kirke. Den har utvendig panel, men i motsetning til ved Tyristrand er laftetømmeret synlig inne i kirken.

Inne i kirken er det orgelgalleri i vest, og i øst åpner koret seg mot skipet i sin fulle bredde. Korgulvet er to trinn høyere enn skipets gulv, og på hver side av “trappen” er et korskille i form av en lav balustrade. Alterringen er uvanlig stor i forhold til koret og opptar hele korets bredde. Øvre del av veggflatene bak koret og rundt sakristiene har et karakteristisk gitter som (ifølge Fylkesarkivet) kom på plass i 1960-årene, da kirken ble restaurert. Søyler i kirkerommmet bidrar til helhetsbildet.

Til å begynne med ble det brukt et enkelt trekors bak alteret, og først i 1903 fikk kirken altertavle. Den har et bilde som er malt av Anders Orheim i kopi etter Asta Nørregaards altertavle i Gjøvik kirke. Motivet kalles gjerne «Den trøstende Kristus».

Prekestolen og døpefonten er begge i tre og fra 1864. Dåpsfatet og dåpsmuggen er i tinn. Orgelet fra Olsen og Jørgensen ble opprinnelig bygget til Svelvik kirke i 1916 og kom til Stårheim i 1957. Den kirkeklokken som brukes i dag, er fra 1903. Dessuten oppbevares en eldre klokke som ble gjenfunnet i 1901.

Kirken er omgitt av kirkegården, og på den er en minnestein over salmedikteren Matias Orheim, som er begravet her. Nordvest for kirken står en bygning som ser ut til å være bårehus/servicebygg.

Kilder og videre lesning:

Stokkenes gravplass

Stokkenes gravplass (strengt tatt Stokkenes gravstad) er like øst for Nordfjordeid sentrum, sør for E39 ned mot Eidselva. Undertegnede kjenner ikke gravplassens historie, og det er begrenset med informasjon hos relevante institusjoner. Formodentlig er gravplassen anlagt fordi det ikke var mulig å utvide kirkegården rundt Eid kirke, og denne skildringen tyder på at gravplassen var i bruk rundt 1950.

På gravplassens høyeste punkt står et bygg med tårn som formodentlig er bårehus. Gravplassen er relativt stor, og ikke alle deler av den er dekket med graver ennå. I 2007 ble gravplassen avvigslet av hensyn til andre trossamfunn (se også her).

På Stokkenes finner vi det som skal være den eneste krigsgraven i Eid, graven til Olav M. Hjelle.

Nordsida kirke

Nordsida arbeidskirke er den yngste kirken i Stryn kommune. NRKs fylkesleksikon forteller om lokale politiske forhandlinger som gjorde at den likevel ble liggende i Hornindal prestegjeld. Den tidligere Hornindal kommune ble i 1965 delt mellom Eid og Stryn før den østlige delen, som altså var blitt slått sammen med Stryn, ble utskilt igjen i 1977. Storkommunen Stryn ble fordelt på tre prestegjeld, og bygging av Nordsida kirke var en del av forhandlingsresultatet. Stedet heter Roset, og kirken ligger på oversiden av fylkesvei 698.

Nordsida kirke (Nordsida kyrkje) ble tegnet av Ørsta-arkitekten Alf Apelseth, mens interiøret er utformet av interiørarkitekt Kjell Sigmar Slinning. Kirken er oppført i betong (takkonstruksjon av tre) og ble innviet av biskopen den 9. desember 1973. Da ble den titulert som kapell i Hornindal sogn, men den fikk eget sogn i 1981. Antall sitteplasser er 220. Bygningen inneholder en rekke forskjellige rom til forskjellige aktiviteter, slik det fremgår av presentasjonen hos Fylkesarkivet i Sogn og Fjordane.

Da kirken var ny, hang det et stålkors på veggen over alteret. Dagens alterbilde ble tegnet av Ingjerd Pettersen-Hagh og laget av Jarle Myklebust i 1983. Prekestol og døpefont er begge av tre og på alder med kirken. Dåpsfatet er av tinn. Orgelet har ni stemmer og ble bygget av Vestre orgelfabrikk i 1974. Det to kirkeklokkene (fra 1969 og 1978) er fra Olsen Nauen.

Kirken er omgitt av kirkegården, og det er bårerom i kirkebygget.

Kilder og videre lesning:

Heggjabygda kirke

Som på mange avsidesliggende steder ble behovet for gravplass opptakten til kirkebygging i Heggjabygda, på nordsiden av Hornindalsvatnet et stykke øst for Nordfjordeid. I 1913 søkte sognepresten om egen gravplass for bygda, slik at man slapp å ro over vannet til Hornindal kirke, som stedet sognet til. Et par år senere kom det spørsmål om kapell. Kommunen gav garantier om dekning av utgifter til gudstjenester i 1915, men det videre arbeidet tok noen år.

Kirkegården ble innviet i 1918. Så var det pengeinnsamling i en årrekke før bygging kom i gang i 1934. Arkitekt var Anders Karlsen, og byggmester var Ivar O. Melheim. Det fortelles at bygdefolket kjørte frem tømmer til kirken og stein til muren. Kirken ble innviet i oktober 1936.

Heggjabygda var opprinnelig eget sogn i Hornindal prestegjeld, men ble overført til Eid prestegjeld i 1964 og lagt under Eid sogn fra 1997. Området ble overført fra Hornindal til Eid kommune i 1965.

Heggjabygda kirke er en langkirke i tre med cirka 200 sitteplasser. Kirken har vesttårn med våpenhus i tårnfoten, rektangulært skip og rett avsluttet, nesten kvadratisk kor omgitt av små sakristier. Orienteringen er nesten vest-øst, med tårnet litt sør for denne aksen og koret litt mot nord.

Innvendig er det orgelgalleri i vest, og korets gulv er hevet to trinn i forhold til skipets gulv. Kirkerommet er ikke minst preget av en lyseblå farge som går igjen en rekke steder, så som i taket, på korbuen, på galleribrystningen og på deler av veggene. Kirkebenkene har en karakterististisk grønnfarge. Kirken ble malt innvendig av Jens Leivdal (iblant kalt Lefdal).

Han malte også bildet i altertavlen, som er skåret av Martin Lillestøl. Bildet viser en familie samlet til husandakt mens Kristus stiger usynlig inn i fellesskapet. Det har følgende innskrift: «Der tvo eller tri er samla i mitt namn der er eg mitt i millom deim.» (Matt. 18.20)

Prekestolen og døpefonten er begge av tre og snekret i forbindelse med kirkebyggingen. Dåpsfatet er av sølv og dåpskannen av porselen. Orgelet skal opprinnelig være fra 1910 og stod i Gimmestad kirke til 1959. Det dreier seg om et lite orgel (orgelpositiv om man vil) med seks stemmer. Det kom til Heggjabygda i 1998, men kildene er uenige om hvem som bygget det opprinnelig. Ifølge fellesrådet dreier det seg om Olsen og Jørgensen, mens kirkeleksikonet viser til Vestre orgelfabrikk. Kirkeklokken er på alder med kirken.

Kirkegården strekker seg fra fylkesvei 664 og ned mot vannet. Veien forbi kirken er svært smal (ganske vanlig for området), og det er ingen parkeringsplass på stedet.

Kilder og videre lesning:

Kirkebygg i Sogn og Fjordane

Arnafjord kirke (Vik)
Askvoll kirke (Askvoll): 1, 2, 3
Askrova bedehuskapell (Flora)
Aurlandsvangen kirke (Aurland)
Austrheim kirkested (Gloppen)
Bakka kirke (Aurland): 1, 2; interiør
Batalden bedehuskapell (Flora)
Berle kirke (Bremanger)
Betel Hjelledalen (Normisjon; Stryn)
Bjordal kirke (Høyanger)
Borgund kirke (Lærdal): 1, 2, 3
Borgund stavkirke (Lærdal): 1, 2, 3, 4, 5
Borgund nye kirke og stavkirke: 1, 2
Breim kirke (Gloppen); flere bilder: 1, 2, 3, 4, 5
Brekke kirke (Gulen)
Bremanger kirke (Bremanger)
Bulandet kapell (Askvoll)
Bygstad kirke (Gaular)
Byrknesøy kapell (Gulen)
Bø kirke (Hyllestad)
Dale kirke (Fjaler): 1, 2
Dale kirke (Luster): 1, 2
Davik kirke (Bremanger)
Eid kirke, Nordfjordeid (Eid): 1, 2; interiørbilder
Eikefjord kirke (Flora): 1, 2
Ervik kirke (Selje): 1, 2
Ervik kirkegård (Selje): 1, 2
Fanaråkmonumentet (Luster): 1, 2, 3, 4
Farnes kirke (Årdal)
Farnes nye kirkegård (Årdal)
Feios kirke (Vik)
Fet kirke (Luster)
Fjærland kirke (Sogndal): 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8; kirkerom: 1, 2; alterparti; orgelgalleri; lysglobe
Florø kirke (Flora): 1, 2, 3, 4, 5, 6
Flåm kirke (Aurland): 1, 2
Folkestad bedehuskapell (Fjaler)
Fortun kirke (Luster); vinduer i korveggen
Fredly kirkegård, Sandane (Gloppen)
Fresvik kirke (Vik)
Frøya kirke (Bremanger)
Førde kirke (Førde): 1, 2, 3, 4, 5
Gaupne gamle kirke (Luster): 1, 2, 3
Gaupne nye kirke (Luster): 1, 2
Gimmestad gamle kirke (Gloppen): 1, 2
Gimmestad kirke (Gloppen): 1, 2
Guddal kirke (Fjaler)
Gulen kirke (Gulen)
Hafslo kirke (Luster): 1, 2, 3, 4, 5, 6
Hauge kirke (Lærdal): 1, 2, 3, 4, 5, 6
Haukedalen kirke (Førde): 1, 2, 3, 4
Heggjabygda kirke (Eid)
Helgheim kirke (Jølster): 1, 2, 3, 4, 5, 6
Hellevik bedehuskapell (Fjaler)
Hersvik kirke (Solund)
Hestad kapell (Gaular): 1, 2, 3
Holmedal kirke (Askvoll): 1, 2, 3, 4, 5
Holsen kirke (Førde): 1, 2, 3, 4, 5
Holvik gravplass (Vågsøy)
Hopperstad stavkirke (Vik): 1, 2, 3, 4, 5
Hornindal kirke (Hornindal)
Hove kirke (Vik); flere bilder: 1, 2, 3, 4
Husabø gravplass (Leikanger)
Husøy kirke (Solund)
Hyen kirke (Gloppen)
Hyllestad kirke (Hyllestad)
Høyanger gamle kirkegård (Høyanger)
Høyanger kirke (Høyanger): 1, 2, 3
Innvik kirke (Stryn)
Joranger kirke (Luster)
Jostedal kirke (Luster): 1, 2, 3; informasjonsoppslag
Kalvåg bedehus (Bremanger)
Kapellneset, gammelt kirkested ved Raudeberg (Vågsøy)
Kaupanger stavkirke (Sogndal); flere bilder: 1
Kinn kirke (Flora)
Kjølsdalen kirke (Eid)
Kråkenes kirkegård (Vågsøy)
Kvammen kapell (Askvoll)
Kvamsøy kirke (Balestrand)
Kyrkjebø kirke (Høyanger)
Lavik kirke (Høyanger): 1, 2, 3, 4, 5; interiør: mot orgelgalleriet, spillepult og orgelprospekt
Leikanger kirke (Leikanger)
Leikanger kirke (Selje)
Ljosheim kapell (Stryn)
Loen kirke (Stryn)
Midtgulen kirke (Bremanger)
Mjømna kirke (Gulen)
Naustdal kirke (Naustdal): 1, 2, 3, 4, 5, 6; kirkerom; døpefont
Nedstryn kirke (Stryn)
Nes kirke (Luster): 1, 2
Nordal kirke (Flora)
Nordsida kirke (Stryn)
Nordstranda bedehus (Selje)
Nord-Vågsøy kirke, Raudeberg (Vågsøy)
Norum kirke (Sogndal): 1, 2
St. Olafs kirke (anglikansk; Balestrand): 1, 2
Olden gamle kirke (Stryn); interiør
Olden nye kirke (Stryn): 1, 2, 3; interiør: 1, 2, 3
Oppstryn kirke (Stryn)
Ortnevik kirke (Høyanger)
Randabygd kirke (Stryn)
Rugsund kirke (Bremanger)
Rygg kirke (Aurland)
Sambraut gravplass, Naustdal (Eid)
Sandane kirke (Gloppen)
Sandene kirkegård (Gloppen)
Sande kirke (Gaular): 1, 2, 3 4
Sankt Olafs kirke (anglikansk; Balestrand): 1, 2
Selje kirke (Selje): 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7; kirkerom: 1, 2; altertavle: 1, 2, orgel; andre interiørbilder: 1, 2
Skavøypoll gravplass (Vågsøy)
Solund kirke (Solund)
Solvorn kirke (Luster)
Stavang kirke (Flora); flere bilder: 1, 2, 3
Stedje kirke (Sogndal): 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10, 11
Stokkenes gravplass, Nordfjordeid (Eid)
Stongfjorden bedehuskapell (Askvoll)
Stårheim kirke (Eid)
Svelgen kapell (Bremanger)
St. Svithuns minnekapell (Selje)
Sæle kirke (Balestrand): 1, 2
Sør-Vågsøy kirke, Måløy (Vågsøy)
Tjugum kirke (Balestrand): 1, 2
Totland kirke (Vågsøy)
Tønjum kirke (Lærdal): 1, 2, 3
Undredal stavkirke (Aurland): 1, 2, 3, 4, 5, 6
Urnes bedehus (Luster)
Urnes stavkirke (Luster): 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7
Utvik kirke (Stryn): 1, 2, 3, 4
Vadheim kapell (Høyanger)
Vangen kirke (Aurland)
Vangsnes kirke (Vik)
Vassenden kirkesenter (Jølster): 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7; interiør: 1, 2, 3, 4; kirkegård: 1, 2
Veitastrond kapell (Luster)
Vereide kirke (Gloppen)
Vevring kirke (Naustdal)
Vik kirke (Vik)
Viksdalen kirke (Gaular): 1, 2, 3
Vilnes kirke (Askvoll): 1, 2
Værlandet bedehuskapell (Askvoll) (Nedlagt 2014)
Ølmheim kirke (Sogndal): 1, 2
Øn kirke (Hyllestad)
Østerbø kirkegård (Aurland): 1, 2
Ålfoten kirke (Bremanger)
Ålhus kirke (Jølster): 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10, 11
Årdal kirke (Årdal)

Album med bilder

Merk: Eventuelle kirkenavn uten lenke betyr at vi ikke har noe bilde av kirken. Har du et bilde (og kanskje en historie), er du velkommen til å bidra.

Annonse