Viser arkivet for stikkord drammen

Bragernes' tidligere kirker

Gamle kirkeplass i Drammen

Før dagens Bragernes kirke har det stått to kirker på Bragernes i Drammen. Begge stod ved det som nå kalles Gamle kirkeplass, ca. 300 meter sørvest for den nåværende kirken. Det blir et stykke nærmere Drammenselvas nordbredd.

Første kirke for det fremvoksende ladestedet ble innviet 29. september 1628 som Hellig Trefoldighets kirke og var opprinnelig anneks til Frogner kirke i Lier, før Bragernes ble eget prestegjeld nesten hundre år senere. Dette var en korskirke av tre som fikk et nytt vesttårn i mur i 1699. Enkelte trekk ved denne kirken er skildret i Norges kirker.

Kirken ble revet allerede i 1708, og ny tømmerkirke ble bygget inntil det relativt nye steintårnet. Egentlig ønsket man å bygge en steinkirke, men grunnen på kirketomten var visstnok ikke egnet til det. Denne laftede korskirken ble innviet den 19. desember 1708. Vestre korsarm var bygget inntil tårnets østre kant. Det var kor i østre korsarm og sakristi i forlengelsen. Kirken hadde portaler gjennom tårnet i vest og i nordre og søndre tverrarm. Tømmerveggene ble panelt innvendig i 1717, og også ytterveggene hadde panel. Kirken var opprinnelig i barokk stil, men fikk et nyklassisk preg etter en ombygging i 1839-43. Dette var samtidig med ombyggingen av Strømsø kirke, og også ved Bragernes var tegningene for endringene utarbeidet av Chr.H. Grosch.

Det opprinnelige interiøret ble staffert av Anders Rude i 1724. Det skal ha hatt mye til felles med interiøret i Vår Frelsers kirke (Oslo domkirke), som ble bygget noen år tidligere. Dette gjelder også altertavlen, som antas å ha blitt skåret av Lars Borg. Skjemaet skal være det samme som for altertavlen i Oslo domkirke. Denne altertavlen ble byttet ut ved ombyggingen, men deler av den er bevart ved Drammens museum og Norsk folkemuseum. Døpefonten fra 1719 er også å finne i Drammens museum, og det samme gjelder prekestolen fra 1708, som antas å ha blitt skåret av Lars Borg. Den skal ligne på Borgs prekestol i Ringsaker kirke. Orgelet antas å ha hatt prospekt skåret av Lars Borg, og det sies å ha vært et praktfullt instrument. Grosch tegnet skisser av interiør og inventar før endringene, og disse er kilder til mye av vår kunnskap om kirken i denne perioden.

Denne kirken gikk med i bybrannen i 1866. Etter brannen ble kirkestedet flyttet til Album-løkken 300 meter lenger nordøst i byen, og resten er historie, som det heter.

Kirkegården gikk etterhvert ut av bruk da den nye kirkegården litt lenger oppi skråningen ble tatt i bruk i 1808, og fra 1820 begynte man å slette graver. Området ble omgjort til park i 1841-42. Vestre del av kirkefundamentene er påvist ved plassen, og Drammens teater er senere oppført på østre del av det som en gang var kirketomt. Midt i parken står et minnesmerke over de gamle kirkene utformet av Nic Schiøll.

Kilder og videre lesning:

  • Sigrid og Håkon Christie: Norges kirker. Buskerud (Riksantikvaren / Gyldendal: Oslo, 1986), bind 2, s. 218-238 (også her)

  • Jens Christian Eldal og Jiri Havran: Kirker i Norge, bind 3: Med historiske forbilder. 1800-tallet (ARFO, 2002), s. 146-151

Kongsberg gravlund

I Kongsberg har man brukt flere kirkegårder / gravlunder, først rundt kirken, så på den såkalte Seminarkirkegården bak Bergseminaret og fra 1809 ved det som i sin tid ble kalt «Kongsberg nye kirkegård», men som nå gjerne kalles Kirkegården ved Næringsparken. Disse har gjennom årene blitt fylt opp.

Kongsberg gravlund på Gomsrud (et lite stykke sørørst for byen) ble tatt i bruk i 1972/73. Det er i grunnen alt som er å lese hos kommunen, som også har noen bilder fra stedet. Kirkegården er på vestsiden av fylkesvei 87. Innenfor portene fører en vei rett vestover forbi selve gravlunden (i sør) og en parkeringsplass (i nord) til kapellbygget. Vest for dette igjen er en driftsbygning. Kapellbygget har en forgård på østsiden og inneholder to seremonirom (store og lille kapell). I 1973 ble det installert krematorieovn i kjelleren, og bygget ble utsmykket av blant andre Rolf Hansen (veggdekorasjoner i keramikk) og Nils Aas (abstrakt veggrelieff).

Strengere krav til avgassutslipp ble vedtatt 2004 og trådte i kraft fra 2007. Her som for en rekke andre krematorier i landet medførte dette et behov for oppgradering hvis driften skulle fortsette utover en overgangsperiode med en begrensning på 200 kremasjoner i året. NRK rapporterte om nedleggelsesfare i 2004, og etter at saken hadde gått sin gang, innstilte rådmannen på nedleggelse av økonomiske hensyn, ettersom oppgradering også ville krevd bygningsutvidelser. Resultatet er at Kongsberg og omegns kremasjoner nå utføres i Drammen.

Gravlunden ligger i et område med furuskog og lyngbunn, og kan i så måte minne om en langt større versjon av de skogskirkegårdene man ser enkelte steder på Østlandet. På gravlunden er det plass til både kistegraver og urnenedsettelser. I nordvest er det dessuten et område med anonyme gravleggelser og et fellesmonument over slike.

Det skal gå an å søke på registrerte gravminner hos DIS Norge.

Kapellbygget

Til store kapell

Til lille kapell

Fra gravlunden

Denne urnelunden er veldig anonym…

Minnesmerke over anonymt begravede

Konnerud baptistkirke

Konneruds baptistkirke Betel stod ferdig den 3. mai 1952, ifølge nettstedet til Drammen baptistmenighet. Det fortelles at kirken etterhvert ble for liten, men at en utvidet kirke ble innviet i 1983, uten at undertegnede vet om stedet var det samme. Adressen til dagens kirke er Thorudgata 8. Menigheten ble formelt dannet i 1984, utskilt fra Drammen baptistmenighet. Konnerud menighet har for øvrig eget nettsted. Huset sies å være pusset opp høsten 2010.

Wikipedia har temaartikler om baptismen og det baptistiske dåpssyn.

Drammen adventkirke

Dette bygget fra 1957 (like nedenfor St. Laurentius katolske kirke) huset inntil 2008 Drammens adventistmenighet. Menigheten har imidlertid slått seg sammen med adventismenigheten på Hokksund og flyttet til Mjøndalen, der det bygges ny kirke som skal betjene adventister i Drammen og Eiker.

Den tidligere adventkirken i Drammen er solgt til en tyrkisk menighet, som i 2009 innviet bygget som Drammen sentrum moské.

Fjell kirke (Drammen)

Arbeid for kirke på Fjell (sørøst for Drammen sentrum) begynte på 1960-tallet, og man sikret seg raskt en kirketomt og utviklet romprogram. I 1973 kom første utkast til tegninger fra arkitekten, Elisabet Fidjestøl. Disse ble bearbeidet, og det drøyde helt til 1983 før byggearbeidet kom i gang Kirken ligger like sørøst for Galterud skole, på grunn som har tilhørt Fjell gård. Den ble innviet den 26. august 1984.

Vi har å gjøre med en arbeidskirke med betongskall som er forblendet med tegl på innsiden. I hovedetasjon er det kirkerom, menighetssal, kirkestue og kontoravdeling. Underetasjen inneholder ungdomssal og diverse mindre møterom samt kjøkken, toaletter og garderobe. Kirkesalen har rundt 180 sitteplasser, menighetssalen 150 og kirkestuen 80. Det tre kan kobles til og fra hverandre med foldevegger. Dessuten er det et slags sideskip til kirkerommet med 50 plasser som også kan stenges av. Det blir rundt 460 plasser til sammen.

Innredningen i kirkerommet er plassert diagonalt, med alter i et hjørne i nord og benker (stoler fra Tovslid trevare) orientert ut fra det. Murene er hvite og himlingen av umalt tre (laminert).

Alter og døpefont er av laminert tre. Alter og døpefont sies å være laget av Øyvind Amundsen og utført ved Eili Industri på Hønefoss. Over alteret (festet til muren) er en stor korskomposisjon av umalt tre utført av Hans Rasmussen. Bak og over dette ser det ut til å være vinduer med glassmaleri (eller glassmosaikk). Prekestolen av furu har en tretrinns platting. Døpefonten er firkantet med brutte hjørner. På sidene er det laminerte plater med utskårne motiver og tekster.

Kirken hadde tidlig et digitalt Allen-orgel, men fikk i 2009 installert et 16 stemmers pipeorgel fra nederlandske Flentrop. Det ble innviet den 14. mars 2009, og kirkens nettsted har også en rekke bilder fra byggeprosessen. De to kirkeklokkene er begge støpt av Olsen Nauen i 1984. Det finnes interiørbilder på kirkens nettsted (også blant flere serier her) og på Kirkesøk.

Fjell kirke feiret 25-årsjubileum i august 2009.

Menighetsbladet kan leses her.

Kilder og videre lesning:

Drammen krematorium og Bragernes kirkegård

Mot lille kapell

Drammen krematorium er et av to krematorier i drift i Buskerud fylke. Det andre er Ringerike krematorium i Hønefoss (se Hønefoss kirke). Krematoriet ligger i nordenden av Bragernes (øvre) kirkegård, et par hundre meter vest for Bragernes kirke.

Krematoriebygget ble tegnet av byarkitekt Alf Bugge i 1926 og utvidet mot øst rundt 1940 etter tegninger av Asmund Gulden. Bygget inneholder to seremonikapeller: Store kapell (i den østre delen) har 220 eller 240 sitteplasser, mens lille kapell (i den vestre delen og med inngang fra sør) har 80 sitteplasser. Lille kapell har glassmalerier av Maria Vigeland og glassmosaikker av Harriet Backer Ziolko. Store kapell er for det meste et livssynsnøytralt rom — med unntak av en rekke kors i et par rekkverk og et stort mosaikkbilde i koret som avbilder Kristus (laget av Finn Nielssen, 1961). Bildet kan imidlertid skjules med et forheng ved behov, og kapellet betjener personer med forskjellige livssyn samt ikke-troende. På et galleri over inngangspartiet står et ti stemmers Ryde og Berg-orgel fra 2002. Det finnes noen interiørbilder på dette nettstedet.

Bragernes øvre kirkegård ble anlagt i 1806 på den såkalte Prestegårdsløkke, rett opp for den eldste kirkegården på Bragernes, som siden er omgjort til park (Gamle kirkeplass). Første begravelse fant sted i 1808, og kirkegården dekker ca. 37 mål og har plass til bortimot 9000 graver, hvorav 2156 kistegraver og resten urnegraver. Drammen har for øvrig en av landets høyeste kremasjonsprosenter. Det parkområdet som utgjør kirkegården, er delt i flere felt adskilt av gangveier og beplantning. En rekke kulturhistorisk interessante gravminner er omtalt av Sigrid og Håkon Christie i en tekst som er gjengitt hos Drammen kirkelige fellesråd. Rett sør for krematoriet går en vei i øst-vest-retning, og like vest for krematoriet finner vi et krigsminnesmerke (utformet av Nic Schiøll) på nordsiden av veien og en rekke krigsgraver på sørsiden. På kirkegården er også et gravminne for anonymt gravlagte.

Bragernes nedre kirkegård ligger noe lenger øst, mellom Tornegata, Engene og Peder Burchs gate. Den ble anlagt som kolerakirkegård i 1853 på en løkke som tilhørte grosserer P.H. Poulsson, men har ikke vært brukt siden 1952. En rekke karakteristiske gravminner fra 1800-tallet er fjernet, men noen gravminner er fortsatt å finne i det ene hjørnet. Ellers er arealet omgjort til park.

Kilder og videre lesning:

Mot store kapell

Mot lille kapell

Klokketårn

Mottak

Kirkegårdsinngang fra Rømers vei

Krigsminnesmerke

Krigsgraver og -minnesmerke

Utsyn sørover fra krematoriet

Utsyn nordover

Bragernes nedre kirkegård

Bragernes nedre kirkegård

Bragernes nedre kirkegård

Strømsø kirke

Drammen by er delt i to av Drammenselva i svært konkret, fysisk forstand. Men mens de to sidene i dag er forbundet med et utall broer, var det ingen bro i gamle dager De to ladestedene Strømsø og Bragernes vokste frem på hver sin side av elven før Drammen by ble grunnlagt i 1811 og fikk en bro året etter (avgiftsbelagt i begynnelsen). Mens Bragernes-siden var orientert mot Christiania, var Strømsø-siden orientert mot Tønsberg.

Strømsø kirke — eller Hellige Kors kirke, som den en gang ble kalt — er altså hovedkirken for området på sørsiden av elven. Den er så vidt man vet, stedets første. Det er mulig at Skoger (gamle) kirke ble brukt opprinnelig, og Bragernes-siden fikk kirke i 1628. Problemer med å krysse elven gjorde at man søkte om tillatelse til å oppføre egen kirke i 1664. Arbeidet begynte året etter, ledet av byggmestrene Erik Pedersen og Torger Hansen samt snekkermester Anders Paaske. Kirken ble innviet av Hans Rosing den 6. mai 1667. Kirken ble opprinnelig bekostet av handelsstanden på Strømsø, som også sørget for driften (som dessuten ble finansiert med betaling for stoler og graver). Kommunen overtok i 1856. Strømsø var opprinnelig anneks til Bragernes, men ble eget prestegjeld i 1843.

Strømsø kirke er en laftet korskirke med takrytter over krysset. Den har ca. 920 plasser. Kirken ruver kanskje ikke så voldsomt i landskapet, men korsarmene er faktisk rundt 15 meter brede (de varierer litt), så stokkene er skjøtet, og kirken er laftet også i gavlene. Det er kor i østre korsarm og sakristi øst for dette igjen (fra en ombygging i 1839-43; det har et par forgjengere). Søndre, vestre og nordre korsarm har portaler — med hovedportalen i nord. Kirken ble avstivet med strekkfisker i 1682. Først i 1702 fikk den fikk ytre bordkledning, som ble tjæret, og ved samme anledning ble innerveggene skavet og malt.

Opprinnelig var kirkerommet preget av barokken, slik man kan forvente fra den tiden, men i 1839-43 ble interiøret en god del endret etter planer av Chr.H. Grosch. En rekke detaljer er omtalt i Norges kirker, men vi skal nøye oss med å konstatere at bæresøylene ble kledd inn med bord, og at fargene ble endret. Innvendig fremstår kirken nå som en empirekirke. Den har tre gallerier.

Alteret med altertavlen er fra 1840-tallet, men det opprinnelige alterbildet er beholdt. Det ble malt av Karel van Mander i 1667 og viser nattverden. (Den opprinnelige rammen ble snekret av Anders Paaske, og det antas at Christopher Ridder gjorde bilthuggerarbeidet. Den nåværende rammen er utført etter tegninger av professor G.F. Hetsch i København.)

Den opprinnelige prekestolen skal ha blitt laget i Nederland, og den hadde en himling som det er bevart en due og en akantuskrans fra. Dagens prekestol ble utført i 1844 etter tegninger av Grosch. Døpefonten bærer årstallet 1683. Den er av forgylt bronse. En åttekantet kum bæres av en Johannes-figur på en åttekantet fot. Fonten har vært tilskrevet Christopher Ridder, men den er støpt i flere deler, og det antydes i «Norges kirker» at Johannes-figuren har tysk eller nederlandsk opphav.

Kirken har hatt flere orgler opp gjennom årene. Det sies i «Kirker i Norge» at det nåværende er fra 1967, men ifølge andre kilder ble et Jørgensen-orgel fra 1941 reparert i 1984, og et nytt Mühleisen-orgel (se også her) ble innviet den 18. september 2011.

Hang klokkene opprinnelig i en støpul? Det sies så i «Kirker i Norge», mens «Norges kirker» sier at det er mulig at klokkene ble hengt i en støpul før takrytteren var ferdig. Denne skal så ha blitt reparert i 1688. Dagens takrytter er fra 1694, et tall som gjenfinnes på vindfløyen. De to kirkeklokkene ble støpt av O. Olsen i 1900 og 1930, og en av de tre opprinnelige klokkene er bevart på Drammens museum.

Strømsø kirke har gammelt kirkesølv og mye annet interessant inventar, som den interesserte kan lese om i kildene. Det finnes enkelte interiørbilder i Norges kirker, på Kirkesøk og andre steder.

Kirkegården ble innviet i 1665. En rekke gravkamre i hvelv under kirkegulvet ser ut til å finnes fortsatt. (Dette var vanlig før, men i mange tilfeller ellers er de avskaffet.) Kirkegården har en rekke interessante gamle gravminner for den kulturhistorisk interesserte. Et bårehus ble oppført i 1748, men måtte vike for et nytt i 1778. Sørøst på kirkegården er et gravkapell som er blitt ombygget etter forslag fra Asmund Gulden. Det er menighetshus på den andre siden av Knoffs gate (oppkalt etter tollforvalter Daniel Knoff, som administrerte pengeinnsamlingen til bygging av kirken og var Strømsøs første kirkeverge). Kirkegården, som omfatter ca. 16 mål, er relativt full og har ingen utvidelsesmuligheter. Det ble satt opp støyskjerm rundt kirkegården for få år siden.

Kilder og videre lesning:

  • Ola Storsletten og Jiri Havran: Kirker i Norge, bind 5: Etter reformasjonen. 1600-tallet (ARFO, 2008), s. 156-159

  • Sigrid og Håkon Christie: Norges kirker. Buskerud (Riksantikvaren / Gyldendal: Oslo, 1986), bind 2, s. 239-257 (også her og her)
  • Sverre Aass, Janne Buhaug og Jo Inge Bolstad: Strømsø kirke (hos Tunsberg bispedømme)
  • Strømsø menighet om kirken
  • Strømsø menighet om kirkegården
  • Strømsø menighet om kapellet
  • Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo Forlag, 1993), s. 540
  • Kirkesøk
  • Arkivverket om fylkets sognehistorie

Krigsminnesmerke

Gravkapell

Menighetshus

Norkirken Drammen

NorkirkenBragernes i Drammen er ifølge eget nettsted en selvstendig menighet som er tilsluttet Normisjon. Foruten kirkens navn er kirkeveggen påført betegnelsen «Indremisjonshuset». Det antyder formodentlig litt om bakgrunnen, og menigheten feiret 150-årsjubileum våren 2010.

Knoffen

En av Drammens mange frikirkelige menigheter er Knoffen i Knoffs gate 6 på Strømsø. Den er tilsluttet De frie evangeliske forsamlinger (eget nettsted her), som teologisk står ganske nær pinsevennene.

Filadelfia Drammen

Filadelfia, Drammens pinsemenighet, holder til i dette bygget i Tomtegata 2. Menigheten ble stiftet den 21. mars 1921 og har ifølge pinsebevegelsens nettsted 795 medlemmer og 397 tilhørige (barn av døpte medlemmer). Filadelfia hornorkester (eget nettsted her) — som ifølge Wikipedia er pinsebevegelsens siste brassband — er knyttet til denne menigheten. Menigheten driver også Radio Filadelfia.

Annonse