Viser arkivet for stikkord brand

Sunnylven kirke

Sunnylven har hatt kirke siden middelalderen. Den første antas å ha vært en stavkirke oppført på Korsbrekke rundt midten av 1100-tallet. Den er nevnt i Aslak Bolts jordebok. Kanskje ble den utvidet til korskirke. I alle fall ble den i sin tid beskrevet som korsformet. I 1720 skal den ha vært værbitt og medtatt, og 15. mars 1727 ble den tatt av et ras fra Korsbrekkfonna. Etter dette ble kirkestedet flyttet, og en korskirke ble innviet i 1730. Denne ble revet i 1858 for å gi plass til dagens kirke, som er større enn sin forgjenger. Kirken ble tegnet av kaptein Ludolph Rolfsen fra Stryn på grunnlag av typetegninger av H.D.F. Linstow og med detaljer fra Chr. H. Grosch. Dette gjelder også flere andre kirker på Sunnmøre og i Nordfjord, hvorav Nedstryn kirke er omtrent samtidig og oppført av samme byggmester, Gjert Lien. Kirken ble innviet 7. august 1859.

Sunnylven kirke er en langkirke i tre på Hellesylt i Stranda kommune. Kirken står i skråningen sør for Hellesyltfossen. Den har tårn i nordvest og rett avsluttet kor i sørøst med sakristier (fra 1959) i forlengelsen. Kirken har ca. 400 sitteplasser.

Interiørfargene ble satt av Per Vigeland i 1934, da kirken ble pusset opp innvendig. (Senere er kirken restaurert til hundreårsjubileet i 1959 og pusset opp innvendig i 1988. 150-årsjubileum ble feiret i september 2009.) Det er orgelgalleri i nordvest, og koret åpner seg mot skipet i sin fulle bredde. Korgulvet er hevet tre trinn over skipets gulv, og kirkerommet har flat himling. Lave ballustrader på yttersidene av to søyler danner korskille.

Kirken fikk ny altertavle i 1934. Rammen er skåret av sunnylvingen Ole Elias Kjellstad, mens Vigeland har malt oppstandelsesmaleriet. Også glassmaleriene i korvinduene er fra den anledning. Prekestolen (1859) står helt til høyre i koråpningen og har oppgang fra koret. Døpefonten (1934) er av tre og krediteres i kirkeleksikonet Kjellstad og Vigeland. Kirkeklokken er støpt av Johann Gotthelf Große i Dresden i 1880.

Et seks stemmers orgel fra 1909 ble ifølge kirkeleksikonet byttet ut med et tolv stemmers orgel fra Jehmlich Orgelbau i 1984. Under orgelgalleriet er relieffigurer i tre av disiplene og evangelistene, ifølge kirkeleksikonet laget av Kjellstad i 1972.

Kirken er omgitt av kirkegården. Kapasiteten er imidlertid begrenset, og det finnes en annen kirkegård på Hellesylt like sørøst for Hellesylt stadion ved fylkesvei 80.

Henrik Ibsen besøkte Hellesylt i 1862, da kirken var ganske ny, og flere detaljer i Brand føres gjerne tilbake til de fysiske omgivelsene ved Hellesylt og kirkestedene. Det gjelder «Den gamle forfaldne Kirke» (scenanvisning i 2. akt samt senere), den nye kirken som er klar til å innvies (5. akt), og «den solløse Prestegården» (ved Korsbrekke).

Kilder og videre lesning:

Hospitalskirken (Trondheim)

Hospitalskirken — ved Trondhjems Hospital — går for å være Norges eldste gjenværende oktagonale tømmerkirke. Vrådal kirke, som ble innviet i 1686, var eldre, men ble revet i 1888. Hospitalet, som ligger i Midtbyen (Trondheim sentrum), ble stiftet i 1277 og er fremdeles i drift. Dagens kirke er fra 1705 og avløste en middelalderkirke på samme sted som vi ellers ikke vet så mye om. Kirken ble tegnet av Johan Christopher Hempel, som var hollandsk. Den stod modell for Bakke kirke, som ble oppført ti år senere.

I tillegg til den åttekantede sentrale delen er det to kvadratiske: langhuset i vest og koret i øst. Det skulle være plass til de syke i kirkerommet. De spedalske holdt for eksempel til i annen etasje i langhuset, med åpning ut mot kirkerommet. I 1753 fikk kirken orgel over døren på nordsiden. Disse tingene ble fjernet på 1800-tallet, og kirken har vært en god del endret opp gjennom årene. Som mange andre steder har man imidlertid etterhvert forsøkt å restaurere kirken mer tilbake mot det opprinnelige. Kirken har 150 sitteplasser.

Altertavle og prekestol er trolig fra 1640-tallet og overtatt fra middelalderkirken. Prekestolen er skåret av Henrik Biltsnider og har paneler med bilder av de fire evangelistene, malt av trondheimsmaleren Johan Kontrafeier etter stikk av Georg Pencz. Med sin bruskbarokk er den et utpreget 1600-tallsarbeid, mens en inskripsjon foran trappen er fra 1700-tallet. Altertavlen er også skåret av Biltsnider. Både det nederste bildet, av nattverden, og det øverste bildet, av Jesu omskjæring, er malt av Kontrafeier etter Jan Muller og Hendrik Goltzius. Hovedbildet — av korsfestelsen — ble malt i 1830 av Gustav Adolph Lammers, som var prest her i 1827-35. Det sies at tilstrømningen til kirken økte så mye i Lammers’ tid at kirken i 1829 måtte få nytt galleri (med inngang utenfra, som ble revet noen år senere). Korskranken ble for øvrig fjernet på hans tid — og satt inn igjen i 1977. Lammers flyttet til Bamble i 1835 og tegnet kirken der. Han stod modell for Ibsens Brand.

Blant en rekke senere endringer kan nevnes panel i kirkeskipet fra 1971 og orgelgalleri i vest. Orgelet ble opprinnelig bygget av Peter Adolph Albrechtsen i 1841. Etter restaureringer ble det demontert i 1934, samtidig som prospektet ble behold og brukt til de neste to orglene, det første bygget av Brødrene Torkildsen. Det gamle orgelet ble solgt til Logtun kirke (Frosta kommune), men det ble aldri montert der. I stedet ble det liggende på lager til 2009, da orgelet ble restauret (og til dels rekonstruert). Dette ble markert med et arrangement i mars 2010.

Det kan legges til at Trondheim byarkiv har en rekke historiske bilder av denne kirken, hvorav flere interiørbilder.

Kilder og videre lesning:

Alle bilder: Sofie Railo

Fra sentrumssiden

Fra Ilasiden

Fra fjordsiden

Skilt på veggen

Trondhjems Hospital

Skilt over døren til Trondhjems Hospital

Annonse