Viser arkivet for stikkord bragernes

Bragernes' tidligere kirker

Gamle kirkeplass i Drammen

Før dagens Bragernes kirke har det stått to kirker på Bragernes i Drammen. Begge stod ved det som nå kalles Gamle kirkeplass, ca. 300 meter sørvest for den nåværende kirken. Det blir et stykke nærmere Drammenselvas nordbredd.

Første kirke for det fremvoksende ladestedet ble innviet 29. september 1628 som Hellig Trefoldighets kirke og var opprinnelig anneks til Frogner kirke i Lier, før Bragernes ble eget prestegjeld nesten hundre år senere. Dette var en korskirke av tre som fikk et nytt vesttårn i mur i 1699. Enkelte trekk ved denne kirken er skildret i Norges kirker.

Kirken ble revet allerede i 1708, og ny tømmerkirke ble bygget inntil det relativt nye steintårnet. Egentlig ønsket man å bygge en steinkirke, men grunnen på kirketomten var visstnok ikke egnet til det. Denne laftede korskirken ble innviet den 19. desember 1708. Vestre korsarm var bygget inntil tårnets østre kant. Det var kor i østre korsarm og sakristi i forlengelsen. Kirken hadde portaler gjennom tårnet i vest og i nordre og søndre tverrarm. Tømmerveggene ble panelt innvendig i 1717, og også ytterveggene hadde panel. Kirken var opprinnelig i barokk stil, men fikk et nyklassisk preg etter en ombygging i 1839-43. Dette var samtidig med ombyggingen av Strømsø kirke, og også ved Bragernes var tegningene for endringene utarbeidet av Chr.H. Grosch.

Det opprinnelige interiøret ble staffert av Anders Rude i 1724. Det skal ha hatt mye til felles med interiøret i Vår Frelsers kirke (Oslo domkirke), som ble bygget noen år tidligere. Dette gjelder også altertavlen, som antas å ha blitt skåret av Lars Borg. Skjemaet skal være det samme som for altertavlen i Oslo domkirke. Denne altertavlen ble byttet ut ved ombyggingen, men deler av den er bevart ved Drammens museum og Norsk folkemuseum. Døpefonten fra 1719 er også å finne i Drammens museum, og det samme gjelder prekestolen fra 1708, som antas å ha blitt skåret av Lars Borg. Den skal ligne på Borgs prekestol i Ringsaker kirke. Orgelet antas å ha hatt prospekt skåret av Lars Borg, og det sies å ha vært et praktfullt instrument. Grosch tegnet skisser av interiør og inventar før endringene, og disse er kilder til mye av vår kunnskap om kirken i denne perioden.

Denne kirken gikk med i bybrannen i 1866. Etter brannen ble kirkestedet flyttet til Album-løkken 300 meter lenger nordøst i byen, og resten er historie, som det heter.

Kirkegården gikk etterhvert ut av bruk da den nye kirkegården litt lenger oppi skråningen ble tatt i bruk i 1808, og fra 1820 begynte man å slette graver. Området ble omgjort til park i 1841-42. Vestre del av kirkefundamentene er påvist ved plassen, og Drammens teater er senere oppført på østre del av det som en gang var kirketomt. Midt i parken står et minnesmerke over de gamle kirkene utformet av Nic Schiøll.

Kilder og videre lesning:

  • Sigrid og Håkon Christie: Norges kirker. Buskerud (Riksantikvaren / Gyldendal: Oslo, 1986), bind 2, s. 218-238 (også her)

  • Jens Christian Eldal og Jiri Havran: Kirker i Norge, bind 3: Med historiske forbilder. 1800-tallet (ARFO, 2002), s. 146-151

Drammen krematorium og Bragernes kirkegård

Mot lille kapell

Drammen krematorium er et av to krematorier i drift i Buskerud fylke. Det andre er Ringerike krematorium i Hønefoss (se Hønefoss kirke). Krematoriet ligger i nordenden av Bragernes (øvre) kirkegård, et par hundre meter vest for Bragernes kirke.

Krematoriebygget ble tegnet av byarkitekt Alf Bugge i 1926 og utvidet mot øst rundt 1940 etter tegninger av Asmund Gulden. Bygget inneholder to seremonikapeller: Store kapell (i den østre delen) har 220 eller 240 sitteplasser, mens lille kapell (i den vestre delen og med inngang fra sør) har 80 sitteplasser. Lille kapell har glassmalerier av Maria Vigeland og glassmosaikker av Harriet Backer Ziolko. Store kapell er for det meste et livssynsnøytralt rom — med unntak av en rekke kors i et par rekkverk og et stort mosaikkbilde i koret som avbilder Kristus (laget av Finn Nielssen, 1961). Bildet kan imidlertid skjules med et forheng ved behov, og kapellet betjener personer med forskjellige livssyn samt ikke-troende. På et galleri over inngangspartiet står et ti stemmers Ryde og Berg-orgel fra 2002. Det finnes noen interiørbilder på dette nettstedet.

Bragernes øvre kirkegård ble anlagt i 1806 på den såkalte Prestegårdsløkke, rett opp for den eldste kirkegården på Bragernes, som siden er omgjort til park (Gamle kirkeplass). Første begravelse fant sted i 1808, og kirkegården dekker ca. 37 mål og har plass til bortimot 9000 graver, hvorav 2156 kistegraver og resten urnegraver. Drammen har for øvrig en av landets høyeste kremasjonsprosenter. Det parkområdet som utgjør kirkegården, er delt i flere felt adskilt av gangveier og beplantning. En rekke kulturhistorisk interessante gravminner er omtalt av Sigrid og Håkon Christie i en tekst som er gjengitt hos Drammen kirkelige fellesråd. Rett sør for krematoriet går en vei i øst-vest-retning, og like vest for krematoriet finner vi et krigsminnesmerke (utformet av Nic Schiøll) på nordsiden av veien og en rekke krigsgraver på sørsiden. På kirkegården er også et gravminne for anonymt gravlagte.

Bragernes nedre kirkegård ligger noe lenger øst, mellom Tornegata, Engene og Peder Burchs gate. Den ble anlagt som kolerakirkegård i 1853 på en løkke som tilhørte grosserer P.H. Poulsson, men har ikke vært brukt siden 1952. En rekke karakteristiske gravminner fra 1800-tallet er fjernet, men noen gravminner er fortsatt å finne i det ene hjørnet. Ellers er arealet omgjort til park.

Kilder og videre lesning:

Mot store kapell

Mot lille kapell

Klokketårn

Mottak

Kirkegårdsinngang fra Rømers vei

Krigsminnesmerke

Krigsgraver og -minnesmerke

Utsyn sørover fra krematoriet

Utsyn nordover

Bragernes nedre kirkegård

Bragernes nedre kirkegård

Bragernes nedre kirkegård

Stokke kirke

Stokke kirke fra sør

Stokke som kirkested går tilbake til middelalderen. Sognet er omtalt i 1330 og kirken i 1386. Det er mulig at den ble lagt ved et gammelt hovsted. Kanskje ble det oppført en enkel trekirke først, men den kirken som stod frem til 1880-tallet, var en murkirke viet til apostelen Andreas (festdag 3. mai iflg. Kirkelig fellesråd, skjønt det er vanligvis den 30. november som forbindes med ham). Kirken var i privat eie fra 1673, eid av greven, men ble solgt til lokale gårdeiere i 1883 og overdratt til menigheten i 1884. Den kirken ble ansett for å være for liten, og den ble revet i 1885 og ny kirke oppført.

Til byggingen av Stokke kirke brukte man Jacob Wilhelm Nordans tegninger til Asker kirke med noen endringer. Grunnstein ble nedlagt under alteret den 1. oktober 1885, og kirken ble oppført under byggmester Carl G. Berg og innviet av biskop Essendrop den 24. november 1886. Det er en langkirke i tegl med vesttårn med våpenhus i tårnfoten, rektangulært skip og rett avsluttet kor omgitt av sakristier. Ved innvielsen hadde kirken 700 sitteplasser (noen steder står det 600); i dag har den rundt 500. Kirken ble grundig restaurert utvendig og innvendig på slutten av 1960-tallet.

Altertavlen (1886) er malt av Christen Brun i kopi etter Adolph Tidemands populære bilde Oppstandelsen i Bragernes kirke. Om prekestol og døpefont sier ikke litteraturen mye, og den er både motsigelsesfull og mangelfull når det gjelder orgel. Ifølge kirkeleksikonet (utigtt 1993) har Stokke et Jørgensen-orgel fra 1886 (formodentlig merket August Nielsens eftf.). Hvis dette fortsatt er i bruk, må det sies å være meget gammelt, og vi må anta at det er blitt restaurert flere ganger. På den annen side sies det i jubileumsboken fra 1986 at man før innvielsen hadde kontakt med orgelbygger Filtvedt i Oslo, mens en annen beskrivelse i samme bok mener orgele på 1930-tallet var tysk og gammelt. Ellers omtaler samme bok et syv stemmers kororgel fra Robert Gustavsson fra 1986. Av de to kirkeklokkene er den ene overført fra gamlekirken og den andre støpt av Olsen Nauen. Kirken ser ut til å være en populær konsertarena.

Et gravkapell ble i 1925 oppført på nordsiden av kirken av byggmester Kr. Undelstvedt. Det ble i 1959 restaurert og utvidet til 150 plasser pluss 50 ståplasser samt galleri med orgel. Noen eldre gravminner av støpejern (både kors og plater) er festet til nordre kirkevegg. Det er noen begravelser like ved siden av kirken, men ellers ligger det største kirkegårdsområdet nedenfor fylkesvei 303. Det er mulig det oppleves som problematisk å krysse veien, for det har vært foreslått i en reguleringsplan å anlegge gangbro, noe det har kommet innsigelser mot. Det sies å være mange ledige plasser på kirkegården, men rapporteres likevel at kommunen har planer om å anlegge ny kirkegård ved Vear arbeidskirke på grensen til Tønsberg, ca. 7,5 km unna. Prestegården ligger sørvest for kirken (og sør for kirkegården).

Det ble i 2009 meldt om dårlig økonomi i kommunen og for Stokke kirke. Dette har gjort at kirken har måttet holde stengt i perioder og si opp ansatte.

Det var bispevisitas i Stokke i september 2011. Stokke kirke feirer 125-årsjubileum høsten 2011 (se program). Selve jubileumsgudstjenesten er søndag 27. november.

Kilder og videre lesning:

Hvasser kirke

Det later til at man måtte søke flere ganger for å få tillatelse til å bygge kirke på Hvasser. Ifølge et hefte utgitt i forbindelse med hundreårsjubileet ble det samlet inn midler og avholdt arrangementer til inntekt for bygging, slik det gjerne blir/ble ved slike anledninger. Søknad om offentlige midler ble ikke innvilget, men man tok opp lån i Tjøme sparebank, som også gav et bidrag. Kirken (eller kapellet, som det var fra starten av) ble tegnet av byggmester Monrad Nyby i Tønsberg og ble innviet av biskopen den 26. juni 1903. Tårn med våpenhus ble påbygget i 1912. Vi har å gjøre med en langkirke i tre med nygotiske vinduer. Den har i dag rundt 180 plasser, ifølge kirkeleksikonet, som også opplyser at den har galleri. Orienteringen er omtrent fra sør til nord, altså tårn med inngang i sør og kor i nord. Ved hundreårsjubileet ble kirken rapportert å være nymalt utvendig, og da undertegnede tok bildene her sommeren 2011, ble det også utført malerarbeider. Kirken ble forsøkt påtent i 2005.

Altertavlen ble malt av Lagerta (eller Lagerthe) Nielsen i 1903 og har en kopi av Adoph Tidemands alterbilde Oppstandelsen i Bragernes kirke. Prekestolen sies å være på alder med kirken.

Til femtiårsjubileet i 1953 fikk kirken glassmalerier, uten at det fremgår av kildene hvem som utformet og laget dem. Motivene sies å være Maria og Jesus, korsfestelsen og oppstandelsen. Dessuten har kirken seks malerier malt av Gebauer Ernö i 1957 med scener fra Jesu liv. Kirkeklokken er fra Olsen Nauen fra 1936.

Til innvielsen var det anskaffet et harmonium fra Chicago Cottage Organ Company. Dagens orgel sies å være fra 1930, uten at produsenten oppgis. Dette er åpenbart i elendig stand, og det arbeides for å skaffe kirken nytt orgel. Det er også dannet en Facebook-gruppe i den anledning.

Det finnes interiørbilder på Kirkesøk.

Kirkegården ble anlagt samtidig med kirken. Midt på kirkegården stikker fjellet opp av grunnen, og så er det gravfelt rundt dette. Bårehuset ble oppført etter en pengegave i 1942. Ved siden av det står et hus som må være kirkestuen.

Det var bispevisitas i Tjøme i mars 2006. Det later til at det er en viss diskusjon omkring organiseringen (og finansieringen) av kirken på Hvasser og i Tjøme kommune, og stillingen som kirkeverge i kommunen var utlyst sommeren 2011.

Kilder og videre lesning:

  • Hvasser kirke 100 år (Hefte utgitt ca. 2003; utgiver ikke angitt)

  • Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo Forlag, 1993), s. 565
  • Norske-kirker.net
  • Wikipedia
  • Kirkesøk
Annonse