Viser arkivet for stikkord biskopsrud

Nykirke kirke (Modum)

Nykirke kirke i Modum er ca. 3,5 km utenfor Åmot og går for å være stedets tredje kirke. I middelalderen (trolig tidlig på 1300-tallet) ble det oppført en stavkirke på grunnen til gården Buskerud (Biskupsrud), som da var bispegods. Kirkens prestegård er omtalt i 1533, og kirken var anneks til Heggen etter reformasjonen. Gården Buskerud kom i privat eie i 1668, og det sies at kirken fulgte med på kjøpet. Eieren kjøpte prestegjeldets to andre kirker (Heggen og Snarum) på auksjonen i 1723, men i 1828 ble den daværende eieren fradømt eiendomsretten til alle kirkene på grunn av forsømt vedlikehold, og de kom da i menighetens eie. Gården er i dag videregående skole (tidligere hovedsakelig landbruksskole).

Stavkirken ble i løpet 1600-tallet gradvis avløst av en tømret kirke. I 1663 ble koret revet, og tre nye korsarmer ble laftet, slik at resultatet ble en korskirke som hadde kor i østre korsarm, og der stavkirkens skip utgjorde vestre korsarm. I 1672 ble det oppført sakristi inntil koret. I 1692 ble så vestre korsarm erstattet med en laftet del. På 1720-tallet fikk kirken mye av det inventaret som fortsatt er i bruk, og som altså er overført fra 1600-tallskirken. Da kirken kom i menighetens eie, var forfallet kommet langt, men det ble utført vedlikehold en periode før man bestemte seg for å bygge nytt.

Dagens Nykirke kirke er en laftet langkirke som ble tegnet av Chr. H. Grosch i 1845 og oppført under byggmester Anders Olsen fra 1846, da gamlekirken ble revet. Den nye kirken ble innviet den 3. november 1847. Den har 350 plasser, ifølge de fleste kilder, og Modum kirkelige fellesråd opplyser at det dessuten er ca. 50 plasser på galleriet. Kirken er en karakteristisk eksponent for den sveitserstilen som Grosch bragte til Norge på 1840-tallet, og det sies at de aller fleste hovedformer og detaljer er å finne i et plansjeverk som ble utgitt kort tid i forveien, men Grosch satte dem altså sammen på sin måte. Kirken har vesttårn i bindingsverk, og i øst er koret smalere enn skipet. Det er omgitt at prestesakristi i nord og dåpsventerom i sør, og til sammen gjør de at denne delen av bygningskroppen har samme bredde som skipet.

Den laftede kirken har hvitmalt utvendig panel, men innvendig er det flattelgjede laftetømmeret synlig. Kirken ble fargerestaurert i 1969 under ledelse av Odd Helland, og det later til at fargene er ment å etterligne eik. Barokkinventaret ble fargerestaurert av Hans Wold i 1972. Kirken har galleri i vest og langs skipets nord- og sørvegg. Korgulvet er hevet tre trinn over skipets gulv. I korets østvegg over altertavlen er et rundt vindu med glassmalerier av Emanuel Vigeland fra 1947. Motivet er den fortapte sønns hjemkomt.

Mye av inventaret er som nevnt overført fra gamlekirken. Altertavlen sies å være fra perioden 1725-38 og antas å være skåret av Nicolai Borg. Øverst har den en statue av den oppstandne Kritsus omgitt av et par engler, og det er englehoder også på akantusomrammingen rundt de to hovedbildene, som viser nattverden og korsfestelsen. Norges kirker sier ikke rett ut hvem som har malt bildene, men det skal finnes en tildekket Scavenius-signatur på baksiden av det største bildet, som er malt etter et stikk i en bok fra 1712. Også korsfestelsesbildet er malt etter et stikk. Tavlen var overmalt, men ble restaurert i 1972. En tidligere katekismetavle fra Nykirke (fra 1591) skal være å finne på Folkemuseet.

Prekestolen, som er på alder med altertavlen, er ifølge «Norges kirker» muligens skåret av Thomas Blix. Den er dekket av akantus og har en medaljong på forsiden med følgende tekst: «Salige ere de som høre Guds ord og bevare det. Luc II». Foten antas å være fra 1847, og ni akantusbøyler på Drammens Museum antas å kunne stamme fra den opprinnelige foten. Himlingen ble skåret av Håkon Reistad i 1947 etter Vigelands tegninger og ble malt som stolen i 1972.

Døpefonten fra ca. 1736 antas å være skåret av Nicolai Borg. Den har form av en englefigur som bærer skålen på hodet og støtter den med begge hender. Dette var en ganske vanlig døpefonttype på 1700-tallet, men holdningen er kanskje litt forskjellig fra enkelte andre, nærmest forsiktig bakoverlent og spaserende. Døpefonten har himling med akantusskurd og en englefigur på toppen.

Orgelet ser opprinnelig ut til å ha blitt bygget av Amund Eriksen i 1865. Det ble ombygget av Niels Teigelkampff i 1935 og restaurert av Olof Hammarberg i 1984.

De to kirkeklokkene ble støpt av O. Olsen & Søn i 1890. Dessuten skal en klokke fra 1762 være bevart på Buskerud gård (nå skole). Ytterligere inventar er beskrevet i «Norges kirker».

Kirkegården omgir kirken bortsett fra i øst, men strekker seg særlig mot vest og sør, der landskapet faller. Det ble innredet bårerom under koret i 1950. Nord på kirkegården står et bygg som ser ut til å være redskapshus.

Det var bispevisitas i Modum i oktober 2006. Menighetsbladet kan leses her.

Kilder og videre lesning:

  • Jens Christian Eldal og Kiri Havran: Kirker i Norge, bind 3: Med historiske forbilder. 1800-tallet (ARFO, 2002), s. 102-103

  • Sigrid og Håkon Christie: Norges kirker. Buskerud (Riksantikvaren / Gyldendal: Oslo, 1986), bind 2, s. 322-333 (også her)
  • Den norske kirke i Modum
  • Wikipedia
  • Kirkesøk
  • Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo Forlag, 1993), s. 534
  • Kirkene i Modum prestegjeld (flyveblad / turistbrosjyre)
  • Roar Hauglid: Akantus (Riksantikvariatet / Mittet & Co, 1950), bind 2, s. 48-60 (om Nicolai Borg) og 69-82 (om Thomas Blix)
Annonse