Viser arkivet for stikkord birkenes

Birkenes kirke

Birkenes kirke ligger et lite stykke sørvest for kommunesenteret Birkeland, nær Tovdalselva og like vest for riksvei 41. Dagens kirke er imidlertid ikke stedets første. Det har vært kirke her siden middelalderen, muligens oppført en gang mellom 1150 og 1250, og eldste skriftlige vitnesbyrd er fra 1344. Det dreier seg om en langkirke i stein som var anlagt på gården Birkenes’ grunn. Den fikk nytt våpenhus i 1660-62, mens tårnet ble reparert og kirken kalket utvendig og innvendig i 1680-årene. Etter auksjonen i 1723 kom kirken på allmuens hender i 1762. Den fikk ny prekestol i 1692 og nytt tårn i 1820. Denne kirken ble erklært å være for liten på en bispevisitas i 1830. Likevel skal et sakristi ha blitt oppført i 1841 I 1854 ble det besluttet å rive kirken. Stein fra den er brukt i grunnmuren på dagens kirke og til kirkegårdsmuren. Noe gammelt inventar er tatt vare på, men ting som altertavle, prekestol og døpefont ble ikke gjenbrukt i den nye kirken.

Birkenes kirke er tegnet av Chr.H. Grosch, og byggmester var Mikkel Mortensen (som noen år senere bygget Herefoss kirke). Kirken ble oppført på samme tomt som gamlekirken og innviet den 1. desember 1858. Det er en korskirke i tre, men tverrarmene er relativt korte. Kirken skal opprinnelig ha hatt 760 sitteplasser, men Kirkesøk angir antallet i dag til 650.

Det har naturligvis vært gjort endringer over drøyt 150 år. For eksempel ble kirken pusset opp og interiørfargene skiftet både til femtiårsjubileet og til hundreårsjubileet. Sakristiutbygget ble utvidet i 1987 og inneholder prestesakristi, dåpssakristi og et lite kjøkken. Tårnet fikk kobbertekke i 1964; det var tidligere sinktekket.

Innvendig har kirken gallerier i vest og langs vestre korsarms nord- og sørvegg, og det er kor i østre korsarm. Altertavlen fra gamlekirken ble altså ikke overført. I stedet brukte man i begynnelsen et gult kors med forgylte kanter, og under den stod teksten «Lader Eder forlige med Gud». Til femtiårsjubileet i 1908 ble dette byttet ut med den altertavlen kirken har i dag (se bilde hos Agderkultur). Bildet er malt av Lars Osa etter Carl Blochs alterbilde i Sankt Jakobs kirke i København. Under bildet står følgende tekst med forgylte bokstaver: «Jeg lever, og I skal leve.» Rammen er tegnet av arkitekt Keyser Frølich og fremstilt av Åsulv Stoveland og Olaus Tveide.

Prekestolen er til høyre for alterpartiet. Den ble laget til den nye kirken, men litteraturen har ingen nærmere opplysninger, så vi får anta at den ble laget av snekkerne etter arkitektens tegning.

Døpefonten sies hos Agderkultur å være en gave fra Birkenes husmorlag til kirkens hundreårsjubileum, uten at det fremgår hva slags font som ble brukt før det, og hva som skjedde med den. Dåpsfatet i messing er overført fra gamlekirken. Det viser speiderne i Kanaan (jf. 4 Mos 13). Dessuten finnes det en dåpskanne i kobber som også er overført.

Kirken har hatt flere orgler. Etter noe om og men ble et harmonium innkjøpt i 1891 etter gave fra banken. Dette viste seg å være for svakt, men først i 1910 ble det byttet ut med et pipeorgel fra Olsen og Jørgensen (9 stemmer, 2 manualer og pedal) og harmoniet ble gitt til bedehuset. Orgelet fikk elektrisk motor i 1950. Det fortelles at tre stemmer ble byttet ut i 1970 og satt inn igjen ved en restaurering i 1999.

Den gamle kirkeklokken ble tatt i bruk i den nye kirken og gjorde tjeneste frem til femtiårsjubileet. Den skal imidlertid ha vært spinkel, og i 1908 ble den avløst av to klokker fra O. Olsen & Søn

Kirkegården er utvidet flere ganger. I 1888-89 ble hovedporten flyttet fra vestsiden til østsiden, vis-à-vis sakristiet. Det er også port på sørsiden. Fra 1965 ble det arbeidet for å få til bårerom under sakristiet. Etter mye frem og tilbake ble et eget bårehus oppført i 1970 etter tegninger av Gabriel Tallaksen. Huset har også redskapsrom og sanitæranlegg. Senere er kjølerom innredet i bårehuset (i tillegg til visningsrommet). I 1981 ble det (ved Magne Hørte) oppført redskapshus med pauserom for kirkegårdsarbeidere. Prestegården ble oppført i 1909 etter tegninger av Christian Bretteville på en eiendom som ble kjøpt inn året før. Den er omtalt hos Opplysningsvesenets fond.

Kirkemessig tilhørte Birkenes Tveit prestegjeld etter reformasjonen, men ble i 1905 skilt ut som eget prestegjeld. I 1976 ble Herefoss og Vegusdal overført til Birkenes da Herefoss prestegjeld ble nedlagt. De samme stedene var blitt innlemmet i Birkenes kommune i 1967. Det var bispevisitas i Birkenes i februar 2008. I desember samme år feiret kirken 150-årsjubileum, og det ble utgitt jubileumsbok. Menighetsbladet kan leses her.

Kilder og videre lesning:

Herefoss kirke

Herefoss var tidligere egen kommune, men ble slått sammen med Vegusdal og Birkenes i 1967 og tok sistnevntes navn. Kirkemessig sognet stedet til Landvik prestegjeld etter reformasjonen, men i 1875 ble Herefoss eget prestegjeld og fikk Mykland og Vegusdal som annekssogn. Fra 1977 sorterer imidlertid Herefoss under Birkenes prestegjeld. Det antas å ha stått to tidligere kirker på Herefoss, men dateringen synes usikker. Den eldste må vel antas å ha vært en stavkirke, og det er formodentlig den som er nevnt som Hegrafoss i en skriftlig kilde i 1487. Kirke nummer to skal ha vært en tømret langkirke, så den er trolig fra etter reformasjonen. Den lå nærmere vannet (Herefossfjorden) enn dagens kirke, og den var tjærebredd og hadde tre gallerier. Den ble solgt på auksjonen i 1723 og kom på allmuens hender i 1827. Ved flommen i 1860 trengte vannet inn i kirken, og ny kirke ble besluttet oppført på et nytt sted. Opprinnelig var det snakk om Torsbumoen (på oversiden av riksvei 41), der det skal ha vært et hov. Peter Rasmus Krag ville det imidlertid annerledes, og kirken ble oppført på samme tomt som før, men lenger opp fra vannet. Den gamle kirken ble revet etter at den nye stod klar.

Hefeross kirke er en åttekantet trekirke som ble tegnet av Jacob Wilhelm Nordan og oppført av byggmester Mikkel Mortensen. Den ble innviet den 11. oktober 1865 av biskop Jacob von der Lippe, og antallet sitteplasser er ca. 200. Kirken har galleri. Materialer og inventar fra gamlekirken ble stort sett solgt på auksjon da kirken ble revet, og mye av det er å finne omkring på bygda. Kirken ble pusset opp til jubileet i 1965 og fikk da interiørfarger etter planer av Finn Krafft. Ifølge kirkelig fellesråd ble taket reparert og tårnet malt høsten 2007, og det uttrykkes ønske om å få kirken malt sommeren 2008. Etter det undertegnede kan se, er kirken blitt malt i de senere år. Det ser ut til at det også er foretatt noen mindre endringer i kirkerommet.

Altertavlen er en renessansetavle fra 1634 som stod i Oddernes kirke til den fikk ny i 1704. Til Herefoss kom den i 1790. Tavlen var overmalt og ble restaurert ved Riksantikvarens kontor (under ledelse av Odd Helland) frem mot 1963. Tavlen er i to etasjer, men antas å ha hatt en tredje etasje eller et toppstykke samt et par sidevinger til. I hovedbildet i første etasje ser vi nattverdens innstiftelse. Øverst er det et korsfestelsesbilde i midten omgitt av bilder av de allegoriske figurene Fides (tro) og Spes (håp).

Om prekestolen og døpefonten sier ikke kildene all verden. Kirken hadde en klokke som var ganske liten, men fikk en ny i 1891. Kirken hadde i mange år et harmonium levert av Einar Kaland i Bergen. Det ble i 1951 eller 1952 skiftet ut med et syv stemmers pipeorgel fra P. Brantzæg. Orgelet skal være helt fra 1855 og stod tidligere i Bamble kirke før det ble flyttet til Herefoss og montert av W. Sællmann i Kristiansand.

Kirkegården strekker seg ned mot Herefossfjorden og vestover. Under skipet er en dør som vel må antas å ha vært inngang til bårerom, men den er nå merket med «Toalett». På kirkegården er et minnesmerke over en lokal person som døde i Tyskland under krigen.

Det var bispevisitas i Birkenes kommune i februar 2008. Det er rapportert fra den både hos fellesrådet og hos biskopen. Menighetsbladet kan leses her.

Kilder og videre lesning:

  • Bjarne Nenseter (tekst) og Halvor Tveraaen (bilder): På kirkevandring i Aust-Agder (Kilden forlag: Arendal, 1992), s. 84-85

  • Herefoss kyrkje: festskrift til hundre års høgtida 1965 (Kristiansand, 1965)
  • Norsk nettskole
  • Wikipedia
  • Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo Forlag, 1993), s. 470
  • Olava Øverland og Bo Aje Mellin: Våre altertavler (Det Norske Samlaget, 1995), s. 110-111
  • Kirkesøk

Vindfløy

Kirkegård

Minnestein

Vegusdal kapell

Vegusdal kapell står på det gamle kirkestedet som var i bruk frem til 1867, da den nye kirken på Engesland ble innviet. Kapellet ligger på det som var grunnen til gården Vegusdal. For stedets kirkehistorie ellers vises til oppslaget om dagens Vegusdal kirke.

Etter flyttingen ser det ut til at den gamle kirkegården ble holdt i hevd. Kirkeklokken ble sendt til Mykland kirke, men i 1903 ble det etter pengeinnsamling anskaffet en ny klokke til å ringe ved gravferder på den gamle kirkegården. Den ble hengt i et lite klokkehus på kirkegården. Nytt og større klokkehus ble bygget etter krigen, men etterhvert ble det iverksatt planer om kapell.

Vegusdal kapell er tegnet av arkitekt Bjørn Schoder i Kristiansand, og oppført under byggeleder Olav Tomander Aas med byggmester Haukom som rådgiver og med stort lokal dugnadsinnsats. Kapellet ble innviet høsten 1974. Det er en enkel langkirke i tre med 80 sitteplasser. Kapellet har takrytter i vest, og koret i øst er litt smalere og lavere enn skipet. Rett nedenfor kapellet står et bygg som later til være servicebygg.

Som altertavle brukes et knyttet teppe laget av Olava Buli etter tegning av Else Marie Jakobsen. Over korbuen henger et krusifiks fra stavkirkens dager. Som orgel brukes et harmonium fra 1916 som tidligere stod i kirken på Engesland. Kapellet har også en kopi av den gamle stavkirkeportalen, skåret av Thomas Kvernvik fra Risør i 1996.

Kapellet er ifølge Bjarne Nenseter (1992) tillagt fire gudstjenester i året og brukes ellers til gravferder. Foruten selve kirkegården finnes det syv graver utenfor muren med folk som kirken ikke ville ha i vigslet jord. Det finnes ellers gamle gravhauger i området.

Menighetsbladet kan leses her.

Kilder og videre lesning:

  • Norsk nettskole

  • Bjarne Nenseter (tekst) og Halvor Tveraaen (bilder): På kirkevandring i Aust-Agder (Kilden forlag: Arendal, 1992), s. 88-89
  • Oppslag utenfor kapellet
  • Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo Forlag, 1993), s. 470

Vegusdal kirke

Vegusdals kirkehistorie går tilbake til middelalderen, med eldste skriftlige belegg fra 1348. Før dagens kirke ble bygget, stod kirkene på grunnen til gården Vegusdal nærmere Hovlandsdalen. Det vil si der Vegusdal kapell står i dag. Før Mykland (nå i Froland) fikk egen kirke i 1682, dekket sognet også Mykland.

Den første kirken vi kjenner til, var en stavkirke som antas å ha vært fra 1200-tallet. Fra den finnes en rikt utskåret portal med motiver fra sagaen om Sigurd Fåvnesbane (se også her) samt blomstermotiver. Denne portalen befinner seg i Universitetets oldsaksamling.

Kirke nummer to, gamlekirken, var en laftet langkirke med skip, kor og våpenhus, men ikke tårn eller sakristi. Kirkeklokken skal ha hengt i våpenhuset, og portalen skal ha prydet døråpningen her til kirken ble revet og portalen sendt til Oslo. Det har vært noe uenighet om denne kirkens datering. Så forskjellige årstall som 1552 og 1720 har vært lansert, men førstnevnte ser nå ut til å være akseptert.

Dagens kirke ble oppført på Engesland, som fremstod som bygdas naturlige sentrum, i 1866-67 (førstnevnte årstall står på vindfløyen). Kirken ble tegnet av Fredrik von der Lippe, oppført under arkitekt Schauffert i Arendal og innviet av biskop Jacob von der Lippe den 23. juni 1867. Det er en korskirke i tre med blanding av romanske og gotiske stilelementer og litt uvanlig form. Kirken har vesttårn og er i det ytre formet som en langkirke med vesttårn der skråtaket (saltaket) fortsetter nedover på tverrarmene. Kirken har 350 plasser, og det er orgelgalleri i vest mot tårnet. Den gamle kirken ble revet i 1868.

Opprinnelig stod det et trekors på alteret, men i 1920 fikk kirken en altertavle laget av Lars Osa. Bildet viser Jesus på Genesaretsjøen idet han strekker frem hånden til Peter, som er i ferd med å synke. Nederst finner vi teksten (lagt i Peters munn): «Herre, frels meg!» (Matt. 14.30.)

Prekestolen står i krysset mellom koret og nordre tverrskip. Den har enkle fyllinger uten figurative illustrasjoner. Det er for øvrig korskille i form av et lavt gjerde.

Kirken har en klebersteinsdøpefont i romansk stil fra 1100-tallet, laget ved steinhuggeriet til Stavanger domkirke. Kummen er relativt stor og dyp, slik at barnet kan senkes helt nedi. Til kummen hører et sengotisk dåpsfat i messing fra 1400- eller 1500-tallet med et innpreget bilde av bebudelsen, der engelen Gabriel forkynner for jomfru Maria at hun skal føde et barn.

Vegusdal kirke fikk et harmonium i 1919, finansiert med en blanding av kommunale og innsamlede midler. Det var forlite for kirken, men var i bruk til man i 1966 vedtok å kjøpe inn et pipeorgel, som kom på plass først i 1968. Det har 12 stemmer, to manualer og pedal. Av annet inventar kan nevnes en lysekrone fra 1715 med en litt spesiell historie.

Kirken er omgitt av kirkegården, som ikke var i alminnelig bruk før rundt 1938/39 etter drenering. Før den tid ble en kirkegård på Haugvadbakken(e) (iblant stave Haugvarsbakken(e)), rundt 500 meter unna, brukt. Den var i bruk til rundt 1990 for slektninger av folk som allerede var begravet der.

Det var bispevisitas i Birkenes i februar 2008 (reportasje her). I 2010 ble det vedtatt å kjøpe inn et tomteareal til anleggelse av parkeringsplass ved kirken.

Menighetsbladet kan leses her.

Kilder og videre lesning:

  • Norsk skolenett

  • Bjarne Nenseter (tekst) og Halvor Tveraaen (bilder): På kirkevandring i Aust-Agder (Kilden forlag: Arendal, 1992), s. 86-87
  • Vegusdal menighet
  • Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo Forlag, 1993), s. 470
  • Kirkesøk

Alternativ vinkel

Og en til

Vindfløy

Birkeland frikirke

Birkeland frikirkemenighet ble ifølge et tidligere oppslag på Frikirkens nettsted etablert i juni 2004 og kjøpte raskt det bygget vi ser på bildet, som ligger i Birkeland sentrum. Menigheten disponerer selv en del av bygningen, mens resten leies ut. Menigheten er tilsluttet Den evangelisk-lutherske frikirke.

Kirkebygg i Aust-Agder

Arendal adventkirke (Arendal)
Arendal baptistkirke (Arendal)
Arendal frikirke (Arendal)
Arendal kapell, krematorium og kirkegård (Arendal): 1, 2
Arendal kirke: Se Trefoldighetskirken
Arendal metodistkirke (Arendal)
Arendal misjonskirke (Arendal)
Austad kirke (Bygland)
Austre Moland kirke (Arendal): 1, 2, 3, 4
Barbu kirke (Arendal): 1, 2
Betania Arendal (DFEF; Arendal)
Betania Grimstad (DFEF; Grimstad)
Birkeland frikirke (Birkenes)
Birkenes kirke (Birkenes); flyfoto
Bjorbekk kirke (Arendal)
Bjorbekk misjonskirke (Arendal)
Bryggekapellet (Grimstad)
Bygland kirke (Bygland): 1, 2
Bykle gamle kirke (Bykle): 1, 2, 3; interiør: altertavle, prekestol, døpefont, fra kirkerommet
Bykle nye kirke (Bykle)
Dybvåg kirke (Tvedestrand)
Eide kirke (Grimstad)
Engene kirke (Arendal)
Espeland kirkegård (Vegårshei)
Evje kirke (Evje og Hornnes): 1, 2
Fevik kirke (Grimstad)
Fevik misjonskirke (Grimstad)
Filadelfia Arendal (pinsemenighet; Arendal)
Filadelfia Eydehavn (pinsemenighet; Arendal)
Filadelfia Grimstad (pinsemenighet; Grimstad)
Filadelfia Lillesand (pinsemenighet; Lillesand)
Fjellgardane kirke (Bykle)
Fjære kirke (Grimstad): 1, 2
Flosta kirke (Arendal)
St. Franciskus Xaverius katolske kirke (Arendal)
Froland kirke (Froland): 1, 2
Froland misjonskirke (DNM; Froland)
Frydendal kirke (Risør)
Færvik kirke (Arendal)
Gjerstad frikirke (Gjerstad)
Gjerstad kirke (Gjerstad); flere bilder: 1, 2
Gjøvdal kirke (Åmli); flere bilder: 1
Grimstad frikirke (Grimstad)
Grimstad kapell og kirkegård (Grimstad)
Grimstad kirke (Grimstad): 1, 2
Grimstad misjonskirke (DNM; Grimstad)
Haugevadbakken kirkegård (Birkenes)
Helleheia kirkegård (Arendal)
Herefoss kirke (Birkenes)
Hisøy kirke (Arendal)
Holt kirke (Tvedestrand)
Hornnes kirke (Evje og Hornnes): 1, 2, 3
Hovden kapell (Bykle)
Hylestad kirke (Valle): 1, 2; interiør; kirkegård: 1, 2
Høgtun bedehus (Normisjon; Vegårshei)
Høvåg kirke (Lillesand)
Iveland kirke (Iveland): 1, 2, 3
Justøy kapell (Lillesand)
Kjerka kulturverksted (Arendal)
Kongshavn kapell (Arendal)
Laget kirke (Tvedestrand)
Landvik kirke (Grimstad)
Hommedal prestegård, Landvik (Grimstad)
Landvik øvre kirkegård (Grimstad)
Lillesand baptistkirke (Lillesand)
Lillesand bedehus (Lillesand)
Lillesand frikirke (Lillesand)
Lillesand kirke (Lillesand)
Mjølhusmoen gravlund (Froland)
Mykland kirke (Froland); flere bilder: 1, 2, 3
Nedenesengene kirke (Arendal)
Nestevåg kirkegård (Risør)
Rausandmoen kirkegård (Vegårshei)
Risør baptistkirke (Risør)
Risør frikirke (Risør)
Risør kirke (Risør)
Risør kirkegård (Risør)
Rykene bedehus (Arendal)
Rysstad kirkegård (Valle): 1, 2
Saltrød misjonshus (DNM; Arendal)
Sandnes kapell, Sandnes (Bygland)
Sandnes kirke, Åraksbø (Bygland)
Sandnes kirkegård (Risør)
Sankt Franciskus Xaverius katolske kirke (Arendal)
Sion Rise (Arendal)
Songe frikirke (Tvedestrand)
Stokken kirke (Arendal)
Søndeled frikirke (Risør)
Søndeled kirke (Risør)
Tingsalen (Lillesand)
Tovdal kirke (Åmli)
Trefoldighetskirken (Arendal): 1, 2, 3
Tromøy kirke (Arendal)
Tvedestrand baptistkirke (Tvedestrand)
Tvedestrand kirke (Tvedestrand)
Tvedestrand kirkegård (Tvedestrand)
Valle frikirke (Valle)
Valle kirke (Valle)
Valle menighetshus (Valle)
Vegusdal kapell (Birkenes)
Vegusdal kirke (Birkenes); flere bilder: 1, 2
Vegårshei kirke (Vegårshei)
Vestre Moland kirke (Lillesand)
Zion Fevik (pinsemenighet; Grimstad)
Østerhus arbeidskirke (Grimstad)
Øyestad kirke (Arendal): 1, 2
Åmli kirke (Åmli): 1, 2, 3
Årdal kirke (Bygland): 1, 2, 3

Album med bilder

Merk: Eventuelle kirkenavn uten lenke betyr at vi ikke har noe bilde av kirken. Har du et bilde (og kanskje en historie), er du velkommen til å bidra.

Annonse