Viser arkivet for stikkord bamble

Herre bedehus

Tettstedet Herre ved Frierfjorden fikk kirkegård i 1898, og kirken ble innviet i 1905. Før dette hadde stedet et bedehus. Det ser ut til å være fra 1854, og det ble vigslet for kirkebruk i 1890 og ble for en stor del brukt til kirkelige formål inntil kirken var ferdig. Dette huset ble flyttet til tomten mellom to kirkegårdsparseller i 2004, ifølge jubileumsboken for Herre kirke. Boken omtaler alterring og døpefont i bedehuset, med et stort kors malt på veggen over alteret. Nevnte alterring sies å være oppbevart i (grav)kapellet ved kirken.

Wikipedia omtaler nyåpning av bedehuset i forbindelse med kirkejubileet i 2005, hvilket formodentlig betyr at det bedehuset vi ser på bildet her, ble satt i stand da. Det er nærliggende å tenke seg at huset er noe eldre og har vært brukt som bedehus eller til annen bruk før den tid. Undertegnede hører gjerne fra folk som vet mer om den saken. Huset står ved Hellestvedtveien, i skråningen nedenfor kirken.

Kilder og videre lesning:

  • Morten Lie-Hagen (red.): Industristed får kirke. Herre kirke 100 år 1905-2005 (Bamble historielag / Herre menighetsråd, 2005), særlig s. 15

  • Herman Henriksveen (red.) og Halvor Tveraaen (foto): Kirker i Telemark (Flora forlag: Stathelle, 1986), s. 72-73 (om Herre kirke)
  • Wikipedia (om Herre kirke)

Skåtøy kirke

Skåtøy betegner både en øy utenfor Kragerø by og en tidligere kommune. Sistnevnte ble skilt ut fra Sannidal i 1881 og omfattet fastlandsområdet rundt Kragerø by samt flere andre øyer i skjærgården, deriblant Jomfruland og Langøy. (1. januar 1960 ble både Skøtøy og Sannidal innlemmet i Kragerø kommune, jf. forskrift av 22. mai 1959.) Kirkemessig har Skåtøy i tur og orden sognet til Kragerø og Sannidal.

På 1800-tallet kom det krav om egen kirke. Kirkegård ble innviet i 1851, mens kirken ble oppført et tiår senere. Den ble tegnet av Schirmer og von Hanno og innviet den 5. september 1862 (mens årstallet på vindfløyen er 1860). Det er en laftet langkirke med hele 800 plasser, ifølge de fleste kilder, mens kirkeleksikonet legger på til 828. Ellers er det vanlig at antallet reduseres gjennom årene pga. brannforskrifter, og folketall og kirkesøkning har altså avtatt. Om vinteren brukes et mindre lokale kalt Vinterkirken i 2. etasje bak orgelgalleriet. Den store kirken kalles gjerne Skjærgårdskatedralen.

Som de fleste slike kirker stod kirken upanelt til å begynne med, men den har etterhvert fått panel og hvitmaling. Det var en større oppussing til jubileet i 1912, og i 1914 ble tårnet ombygget. Det var oppussing / restaurering i 1930 og 1954. Ved sistnevnte anledning fikk kirken interiørfarger satt av Finn Krafft.

Det er orgelgalleri innenfor inngangen, og korets gulv er hevet et par trinn over skipets. Koret har glassmalerier av Rolf Klemetsrud (kirkeleksikonet daterer dem til 1941 og tilskriver dem Karl Kristiansen). Prekestolen er i korbuens venstrekant.

Alterbildet er fra 1918. Det er malt av Julie Gjessing og viser til Mark. 1, 35. Døpefonten i tre er ifølge kirkeleksikonet på alder med kirken, og det skal finnes to fat: et mindre, gammelt og et nyere av plett. Kirken har et Hollenbach-orgel fra 1888 som ifølge fellesrådet er i god stand. De to klokkene er støpt av O. Olsen & Søn.

Kirkegården strekker seg hovedsakelig nordover fra kirken, som har inngang i sør og kor i nord. Området rundt kirken ble planert ut og satt i stand i 1930. I sognet finnes også flere andre kirkegårder. Blant disse er en tidligere privat kirkegård på Langøy som ble overtatt av kommunen i 1992, en kirkegård på Jomfruland og ikke minst en kirkegård på Kalstad vest for Kragerø by som forvirrende nok er kalt Skåtøy kirkegård. I dette tilfellet viser imidlertid Skåtøy til den tidligere kommunen (eller sognet, med samme utstrekning som nevnte kommune), ikke til øya. Vest for kirken står et servicebygg, og sørøst for kirken er et krigsminnesmerke.

Menighetsbladet kan leses her.

Kilder og videre lesning:

Kragerø kirke

Kragerø sognet opprinnelig til Sannidal kirkemessig. Veien dit var imidlertid kronglete, og i 1651 ble det søkt om å oppføre egen kirke på det da så beskjedne, lille stedet (300 innbygggere i 1662). Den ble oppført for private (innsamlede) midler og innviet den 1. november 1652, og den gikk under betegnelsen Christi kirke. Det var en korskirke som ut fra bilder ser ut til å minne litt om Sannidal kirke, og den fikk nytt tårn i 1785.

Kragerø fikk kjøpstadsrettigheter i 1666 og vokste sterkt i løpet av 1800-tallet, ikke minst på 1860- og 1870-tallet, da innbyggerantallet kom opp i en 4-5000. Den gamle kirken ble raskt for liten, og det ble besluttet å bygge ny kirke. Først var det snakk om å sprenge bort en knaus kalt Kirkehaugen for å få plass til den nye kirken, men den ble i stedet plassert øst for den gamle kirkegåden, etter at man hadde ryddet bort noen arbeiderboliger. Kirken ble tegnet av Georg Bull, og kirken ble oppført av murmester Borge og byggmester Neumann. Den 23. september 1870 ble den innviet av biskop Jacob von der Lippe.

Kragerø kirke er en langkirke i upusset gul tegl. Den sies i dag å ha rundt 700 sitteplasser. Kirken ligger ute på en pynt og er godt synlig fra sjøen, noe de to småtårnene ved koret bidrar til. Koret er omgitt av sakristier, og på sørsiden av klokketårnet er det et utbygg med trapper til galleriet. Det har gjennom kirkens historie vært endel problemer med teglen, som ikke har tålt klimaet så godt, men vært utsatt for mye frostsprengning. Det har vært nødvendig å bytte ut deler av fasaden.

Ved innvielsen hadde kirken ca. 800 sitteplasser. Dette ble for lite, og det sies at arkitekten gikk motvillig med på å tegne gallerier til kirken, slik at kapasiteten ble økt med 300 til 1100 sitteplasser i 1878. (Og det sies at man kunne få rundt 1800 personer inn i kirken!) Dette gikk noe ut over vindusbelysningen. Til kirkens 125-årsjubileum ble det besluttet å fjerne galleriene igjen, og sammen med brannvernforskrifter betyr det at kapasiteten er redusert til nevnte 700. Det er fortsatt orgelgalleri i vest, og vi har å gjøre med en treskipet kirke, altså deler to søylerader opp rommet på langs. Korbue og lysåpninger er spissbuet, og korets gulv er hevet tre trinn over skipets. Ved oppussingen på 1990-tallet ble interiørfargene tilbakeført mot det opprinnelige.

Til å begynne med hadde kirken et alterkors, men i 1878 fikk den en altertavle med et korsfestelsesbilde malt av Christen Brun i kopi etter Guido Reni. Originalbildet henger i Galleria Estense i Modena, og motivet var på den tiden svært populært og er kopiert til en rekke norske kirker (f.eks. Horg, Gamlebyen og Lunder). Det viste seg at lys fra tre vinduer i koret var ugunstige for altertavlen, og de ble murt igjen, etter at man en periode prøvde å dekke dem med et forheng. Korset som ble brukt tidligere, er i en nisje i nordre sideskip. Altertavlen fra gamlekirken fant for øvrig veien til Sannidal kirke.

Prekestolen er på alder med kirken og står i korbuens høyrekant med oppgang fra koret. Den er dekorert med vinranker. Døpefonten er i likhet med endel annet inventar overført fra gamlekirken. Den er muligens laget av Torsten Ottersen Hoff i 1731, og den har et et dåpsfat i sølv.

Til innvielsen fikk kirken overført orgelet fra gamlekirken. Det var imidlertid fra 1707 og over sin beste alder, og i 1889 fikk kirken et nytt Hollenbach-orgel. Dette skal i utgangspunktet ha vært et godt orgel, men fuktighet og temperatursvingninger skapte problemer, og allerede i 1917 ble det startet innsamling til nytt orgel. Først på slutten av 50-tallet ble det fortgang i ting, og i 1962 fikk orgelet nytt spillebord med elektronisk overføring og ble gjeninnviet den 23. september. Heller ikke dette var vellykket i lengden, og orgelet ble tilbakeført til helmekanisk overføring av Venheim orgelbyggeri og gjeninnviet nok en gang i 1994. Det står mer om det hos fellesrådet. Det står dessuten et klaver nede på kirkegulvet. Kirkeklokkene er overført fra gamlekirken.

Det er ikke kirkegård ved Kragerø kirke, men på Kalstad, et annet sted i byen. Det står et krigsminnesmerke mellom denne kirken og metodistkirken.

Per 2015 melder Opplysningsvesenets fond at kapellanboligen i Kragerø er til salgs.

Menighetsbladet kan leses her.

Kilder og videre lesning:

  • Kragerø kirkelige fellesråd (tidligere kirke, dagens kirke)

  • Jens Christian Eldal og Jiri Havran: Kirker i Norge, bind 3: Med historiske forbilder. 1800-tallet (ARFO, 2002), s. 144-145
  • Herman Henriksveen (red.) og Halvor Tveraaen (foto): Kirker i Telemark (Flora forlag: Stathelle, 1986), s. 74-75
  • Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo Forlag, 1993), s. 503
  • Kirkesøk
  • Arkivverket om fylkets sognehistorie

Holmen kirke (Sigdal)

Holmen kirke kalles ofte Sigdal kirke der den står i kommunesenteret Prestfoss. Den avløste i sin tid en stavkirke som lå noen hundre meter unna, i nordre utkant av prestegården Holmen. Stavkirken ble radikalt ombygget i løpet av 1600-tallet. Det ser ellers ut til å være mangelfullt med opplysninger om den, og eneste kjente illustrasjon er en tegning fra 1845 utført av prestedatteren. Det ble anskaffet en altertavle til stavkirken i 1653, og det antas at det er samme tavle som Christopher Bildsnider utførte noe arbeid på i 1672, og som ble malt i 1687. Den ble overmalt i 1727 og skal være å finne på Folkemuseet. I 1695 fikk kirken prekestol og døpefont som antas å være forskjellige fra prekestolen og døpefonten som er overført til dagens kirke.

Stavkirken ble etterhvert skrøpelig, og på 1840-tallet ble det besluttet å oppføre ny kirke. Det var imidlertid misnøye med de innkomne tegningene, og man fikk tak i tegningene til Bamble kirke (tegnet av Gustav Adolph Lammers), som ble brukt som utgangspunkt for byggingen. Kirken ble oppført fra 1850 og ble innviet den 9. november 1853. Stavkirken ble revet i 1855.

Holmen kirke er en slags korskirke i tre, men tverrarmene er svært korte. Selve kirken er laftet, mens tårnet er i bindingsverk. Det er et sakristitilbygg i øst. Kirken har stående panel utvendig og innvendig. Tverrarmene inneholder gallerier i to etasjer, og det er orgelgalleri i vest, altså fem gallerier til sammen. Korets gulv er hevet tre trinn over skipets, og kirken har korskille i form av en søylerekke med lavt gjerde. Antall sitteplasser oppgis til 700.

Ved alteret stod det først et alterkors. Altertavlen har et ojemaleri av korsfestelsen utført av Axel Ender i 1877. Teksten under bildet lyder: «Det er fuldbragt.» (Joh. 19.30)

Prekestolen ser ut til å være fra ca. 1720, selv om bæresøylen skal være fra 1853. Den er plassert inntil nordveggen og har oppgang fra koret. Stolen er dekket av forgyllede akantusutskjæringer og har en medaljong i front. Himlingen var i en årrekke på Folkemuseet, men ble restaurert av Håkon Reistad og satt inn i kirken i 1968. Roar Hauglid mente at både prekestol og døpefont er utført av Thomas Blix.

Døpefonten (som har himling) er på alder med prekestolen og altså overført fra stavkirken. På 1700-tallsmaner er det en figur (her Johannes Døperen) som bærer dåpskummen. Himlingen er utsmykket med noe akantus.

Kirken fikk et Brantzeg-orgel i 1858. Det ble skiftet ut med et Jørgensen-orgel i 1920 som fikk prospekt med utskjæringer utført av Håkon Reistad. Dagens orgel er fra Olof Hammarberg og ble bygget i 1984.

Kirken har en lang rekke presteportretter i form av malerier samt annet inventar som er omtalt i Norges kirker. De to klokkene i tårnet er begge støpt av O. Olsen & Søn; de er fra hhv. 1853 og 1856.

Den gamle kirkegården ble fortsatt brukt frem til 1890. Da ble dagens kirkegård innviet på den motsatt side av fylkesvei 133 fra kirken. Den er siden utvidet nordover. Et gravkapell oppført i 1904 etter tegninger av Hans Horn ble i 1935 avløst av et gravkapell i bindingsverk. Det er hvitmalt.

Den gamle kirkegården på nordsiden av prestegården kan fortsatt besøkes. Den ble faktisk utvidet i 1870, altså etter at dagens kirke var innviet. Noen nedsenkninger i terrenget stammer fra gravkamre under gamlekirken. Kirkegården er satt i stand i etterhånd og er omgitt av et gjerde fra 1968 som ikke strekker seg rundt hele den opprinnelige kirkegården. Det finnes enkelte gravmæler utenfor gjerdet. Den gamle prestegården sies å være i dårlig stand, og eiendommen blir delt opp og solgt stykkevis, noe som har skapt strid. Sigdal har siden fått ny prestebolig.

Det var bispevisitas i Sigdal i mars-april 2011. Nyeste nummer av menighetsbladet kan leses her.

Kilder og videre lesning:

  • Sigrid og Håkon Christie: Norges kirker. Buskerud (Riksantikvaren / Gyldendal: Oslo, 1981), bind 1, s. 187-208 (også her)

  • Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo Forlag, 1993), s. 537
  • Sigdal kirkelige fellesråd
  • Wikipedia
  • Kirkesøk

Kirkegård

Kirkegård

Gravkapell

Den gamle kirkegården

Den gamle kirkegården

Den gamle kirkegården

Prestegården

Prestegården

Kirken og kirkegården

Eik gravlund

Eik gravlund eller Eik kirkegård sør for Stathelle ble innviet høsten 1995, ifølge rapporten fra bispevisitasen i 1996, som forteller at klokketårn og driftsbygning var forventet klare høsten 2006. Parkeringsplassen skal ha blitt utvidet i 2011, og i 2013 er det utvidelsesplaner for hele anlegget. Anlegget er ovalt og omgitt av en steinmur.

Gravlunden er ment å dekke behovene for Langesundhalvøya, skjønt beboere i kommunen kan til en viss grad velge gravplass fritt. Det ser ikke ut til å være noen fullstendig presentasjon i regi av fellesrådet eller kommunen, men ved googling finner man påstander om at kirkegården har tilbud til andre trossamfunn, mens dette dokumentet, der utvidelsesmuligheter diskuteres, påpeker mulighetene for flere graver for andre trossamfunn samt oppførelse av livssynsfleksibelt seremonihus.

Stathelle kirke

Stathelle kirke startet sitt liv med kapellbetegnelse, men har i dag eget sogn og tituleres altså som kirke. Den ble tegnet av Bjørn Ljungberg og innviet av biskopen den 7. mai 1964. Siden er den utvidet i 1998 og i 2010-11 (gjeninnvielse 6. februar 2011). Etter utvidelsen har kirken 280 sitteplasser. Ombyggingen, som ser ut til å ha skjedd etter planer utarbeidet av Arne Sæther, er beskrevet hos Kirkekonsulenten, men se dette bildet til sammenligning.

Vi har å gjøre med en arbeidskirke som ser ut til å være bygget dels av mur, dels av tre. Den kan vel sies å ha langplan. Korområdet er sterkt preget av lengdeaksen og har døpefonten og den såkalte altervarden som faste punkter i hver sin ende, mens resten av inventaret er flyttbart. Tilstøtende menighetssal er ved siden av kirkerommet. Bygget huser ellers blant annet lokaler for ungdomsarbeid og bårerom. Det relativt høye og bratte saltaket gir bygget et visst naustaktig preg. Kirken har frittstående støpul, og inne i kirkerommet er det galleri over våpenhuset.

Kirkeleksikonet omtaler inventaret som var før utvidelsen, men tidfester merkelig nok mye av det til 1968. Altertavlen var da laget av Alv Kapstad og bar tittelen «Den himmeltronende Kristus fornyer skaperverket», prekestolen var tegnet av arkitekten, og døpefonten var av tre. Dagens altertavle er laget av Gunnar Torvund og fikk en slags innvielse på sankthansdagen i 2011. Torvund har også laget et krusifiks. Prekestolen ser ut til å være byttet ut med en lesepult, som altså er flyttbar, mens dagens døpefont later til å være av stein. Orgelet står nær hjørnet inntil korets fondvegg. Det ble opprinnelig bygget av Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk i 1975 og ombygget og utvidet av Venheim orgelbyggeri i 2008, da det også fikk ny fasade. De to kirkeklokkene i støpulen er ifølge kirkeleksikonet fra 1903, uten at det sies hvem som har støpt dem.

Det finnes et par interiørbilder på kommunens Flickr-side samt på Kirkesøk (sistnevnte fra før ombyggingen).

Kirkegården ligger øst for kirken, langs nedkjørselen til Stathelle sentrum. Det går en gangsti langs kirkegårdens lengdeakse, men det later ikke til å være noe kirkegårdsbygg.

Det var bispevisitas i Bamble i november 2006. Menighetsbladet kan leses her.

Kilder og videre lesning:

Støle kirke

Folk i Levangsheia (Kragerø kommune, men få kilometer fra grensen til Risør) fikk avslag på søknad om å oppføre kapell i 1888. Penger ble imidlertid samlet inn, og med støtte fra en stortingsmann fikk man saken igjennom. Et kapell ble tegnet av Adolf Schirmer, som var Kirkedepartementets konsulent i byggesaker. Det ble innviet av biskopen den 6. september 1892. Bygget het opprinnelig Levangsheiens kapell, men kalles i dag Støle kirke.

Støle kirke er en laftet langkirke med utvendig bordkledning og har ifølge kirkeleksikonet 215 sitteplasser. Orienteringen er fra nordøst til sørvest, og det er takrytter nær inngangen i nordøst og et rett avsluttet kor omgitt av sakristier i sørvest. Innvendig er det orgelgalleri ved inngangen. Fra 1935 ble kapellet pusset opp og malt innvendig, og frem mot femtiårsjubileet i 1942 fikk det den alterutsmykningen vi ser i dag, med glassmaleri i vinduet i korets fondvegg. Kunstneren bak det sies å være K. Kristiansen, og motivet er korsfestelsen. Andre vinduer i kirken har bilder av basunengler og syngende barn.

Prekestolen (i venstrekant av korbuen og med oppgang fra koret) ble laget av Eilert Lindhagen i 1892. Fra samme tid er døpefonten. Orgelgalleriets brystning er dekorert med fire bilder som ikke er nærmere omtalt på kirkens nettsted.

Kapellet fikk harmonium i 1914. Et Spigseth-orgel fra 1975 ble i 1993 avløst av et elektronisk Allen-orgel. Kirkeklokken er støpt av Olsen Nauen.

Kirken ser ut til å brukes til konserter i ny og ne, og i 2009 ble det holdt folkedansmesse i den.

Kirkegården ligger et stykke inn i skogen, og det lokale historielaget registrerte gravene på den i 1997 (publisert her). I samme sogn finnes dessuten Ospevika kirkegård på den andre siden av Haslumkilen. Ved kirken er et minnesmerke over falne i napoleonskrigene.

Det var bispevisitas på stedet i november 2014. Menighetsbladet kan leses her.

Kilder og videre lesning:

Alternativ vinkel

Fra adkomstveien

Krigsminnesmerke

Sannidal kirke

Sannidals første kirke var en stavkirke fra ca. år 1200 som var viet til st. Laurentius. Den lå på en liten haug sørvest for den nåværende kirken, og det antas at det en gang var et gudehov på stedet. Kirken er nevnt i biskop Eysteins jordebok (se også her) fra 1398, der den er kalt Mo (slik stedets bedehus fortsatt er). Jens Nilssøn, som var på visitasreise der i 1588, omtalte den også i sin visitasbok. Stavkirken hadde tårn (muligens takrytter) og svalgang omkring. Noen materialer fra stavkirken ble gjenbrukt i dagens nye kirke. I våpenhuset finnes en stavkirkeportal og en dør med middelalderbeslag. Altertavlen (1640) og prekestolen (1621) er å finne på Folkemuseet på Bygdøy, og klebersteinsdøpefonten (ca. 1200) er fortsatt i bruk, i likhet med en god del gammelt kirkesølv.

På kirkeauksjonen i 1723 ble kirken i Sannidal og de andre kirkene i nedre Telemark kjøpt av prost Alstrup i Bamble. I 1738 ble kirken videresolgt til tyve lokale bønder. Vedlikeholdet hadde lenge vært forsømt, og etterhvert ble det ikke funnet regningssvarende å flikke på den gamle stavkirken. I 1770 ble den revet og arbeid med ny kirke begynt, selv om formell tillatelse ble gitt først i mai 1772. Kirken stod ferdig allerede den 1. september samme år. I 1774 ble den overdratt til bygdefolket, som forpliktet seg til å vedlikeholde den. Tårnet er fra 1803. I tiden etter 1910 var det snakk om å flytte kirken til et mer sentralt sted, men man slo det fra seg. Kirken er naturligvis pusset opp en rekke ganger, blant annet i 1883, i 1943, i 1951 og til 200-årsjubileet i 1972. I 1943 ble vinduene ført tilbake mot opprinnelig, noe mindre størrelse og i 1951 ble interiøret fargerestaurert etter planer av Finn Krafft. Ved arbeider med det innvendige taket vinteren 2009-2010 ble det avdekket gamle takdekorasjoner, men det ble besluttet å male over dem.

Sannidal kirke er en laftet korskirke, og den har ifølge kirkeleksikonet rundt 330 sitteplasser. Kirken har utvendig panel, mens tømmeret er synlig inne i kirken. Det er sakristi (fra tiden etter 1814) i øst og tårn (fra 1803) i vest med våpenhus i tårnfoten. Koret er i østre korsarm, og det er gallerier i enden av alle fire korsarmer.

Altertavlen er fra 1600-tallet og har et korsfestelsesbilde. Den var tidligere i Kragerø kirke, men ble overført til Sannidal i 1870, da Kragerø fikk ny kirke. Prekestolen sies å være fra begynnelsen av 1800-tallet og ble gitt til kirken i 1840. Døpefonten er fra 1200-tallet og laget av kleberstein, antageligvis fra Gotland.

Kirken fikk sitt første orgel i 1888, et Hollenbach-orgel (7 stemmer, ett manual) som visstnok ble installert av Hollenbach selv. Det ble skiftet ut i 1952 med et 12 stemmers orgel fra Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk. Det sies at orgelet ikke er i tilfredsstillende stand, og det er dessuten utsatt for museangrep. Av de to kirkeklokkene er den ene fra middelalderen, mens den andre er støpt i Sem i 1830. Kirken har en Frederik II-bibel fra 1589 og (som nevnt) endel kirkesølv fra 1700-tallet.

Kirken står i det nordøstre hjørnet av kirkegården, som er utvidet flere ganger. Like ved kirken står to krigsminnesmerker: ett fra den annen verdenskrig og et annet fra napoleonskrigene. Lenger vest på kirkegården er Kirkestua (oppført 1848-50), som ifølge Wikipedia har vært brukt som skole tidligere, og som i dag huser prestekontor og møterom. På motsatt side av veien ligger Mo bedehus, som brukes til religiøse møter og leies ut til arrangementer. Litt bortenfor Kirkestua ligger et bygg som ser ut til å ha vært kirkestaller, uten at dette bekreftes av undersøkt litteratur. Opplysningsvesenets fond har et bilde av prestegården. Sannidal bygdetun ligger like borti veien fra kirken.

225-årsjubileum for Sannidal kirke ble feiret den 7. september 1997. Det var bispevisitas på stedet i november 2014. Menighetsbladet kan leses her.

Kilder og videre lesning:

Kirkegård

Krigsminnesmerke

Krigsminnesmerke

Kirkestua

Mo bedehus

Tidligere kirkestaller?

Kirkebygg i Telemark

Adventkirken Grenland (Skien)
Ankerplassen friluftskirke, Jomfruland (Kragerø)
St. Antonius kapell (katolsk; Kragerø)
Atrå kirke (Tinn)
Austbygde kirke (Tinn)
Bamble kirke (Bamble): 1, 2, 3, 4, 5; krigsminnesmerke
Betania (baptistkirke; Kragerø)
Betania Notodden (pinsemenighet; Notodden)
Betania Øyfjell (pinsemenighet; Vinje)
Betel Åmotsdal (pinsemenighet; Seljord)
Betesda Borgestad (pinsemenighet; Skien)
Biørn kirkegård (Kragerø)
Borgenheim kirke (DELK; Skien)
Borgestad kirke (Skien): 1, 2, 3, 4, 5, 5, 6, 7, 8, 9
Brevik kirke (Porsgrunn): 1, 2, 3, 4, 5, 6
Brunkeberg kirke (Kviteseid)
Bråten kirkegård (Kragerø)
Bø kirke, gamle og nye (Bø)
Bø gamle kirke (Bø)
Bø nye kirke (Bø)
Dal kirke (Tinn): 1, 2, 3
Drangedal kirke (Drangedal)
Eidanger kirke (Porsgrunn): 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9
Eidanger prestegård (Porsgrunn)
Eidsborg stavkirke (Tokke): 1 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10, 11, 12, 13, 14, 15, 16, 17
Eik kirkegård (Bamble)
Elim Høydalsmo (pinsemenighet; Tokke)
Elim Kragerø (pinsekirke; Kragerø)
Endrekirken (privatkirke; Kviteseid)
Evangeliehuset (pinsemenighet; Porsgrunn)
Evangeliesalen Treungen (pinsekirke; Nissedal)
Felle kapell (Nissedal); flere bilder: 1
Fjågesund kirke (Kviteseid)
Flatdal kirke (Seljord): 1, 2, 3, 4
Flåbygd kirke (Nome)
Flaatenkirken, Lisleherad (privatkirke; Notodden)
Frelsesarmeen Langesund (Bamble): 1, 2
Frikirken Skien (Skien)
Frøystul fjellkirke (Tinn)
Gautefall fjellkirke (Drangedal): 1, 2
Gimsøy kirke (Skien): 1, 2
Gjerpen kirke (Skien): 1, 2, 3, 4, 5; en rekke detaljbilder
Gjerpen misjonskirke (DNM; Skien)
Gransherad kirke (Notodden): 1, 2
Gransherad prestegård (Notodden)
Grenland adventkirke (Skien)
Grorud kapell (Siljan): 1, 2, 3
Grunge kirke (Vinje): 1, 2, 3
Gulset kirke (Skien)
Heddal låvekirke (Notodden)
Heddal stavkirke (Notodden); flere bilder: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9; detaljbilder av treskjæring: 1, 2, 3; dør; nøkkelhull; forskjellige detaljbilder: 1, 2, 3, 4, 5; støpul: 1, 2; monument over Olea Crøger: 1, 2, 3
Heggland gamle kirkegård (Fyresdal)
Helgen kirke (Nome): 1, 2, 3, 4, 5
Helle kirke (Kragerø)
Herre bedehus (Bamble)
Herre kirke (Bamble)
Herøya kirke (Porsgrunn): 1, 2, 3, 4
Herøya misjonskirke (Porsgrunn)
Hjartdal kirke (Hjartdal): 1, 2; monument over bondeopprør: 1, 2
Holla kirke (Nome): 1, 2, 3, 4, 5, 6
Holla kirkeruin (Nome)
Hovin kirke (Tinn)
Høydalsmo kirke (Tokke): 1,2; informasjonsskilt
Immanuelkirken (metodistkirke; Porsgrunn)
Jesu kirke i Østre Porsgrunn (1760-2011) (Porsgrunn): 1, 2, 3, 4; bårehus: 1, 2
Johannes kirkegård (Skien)
St. Johannes kapell, Rjukan (katolsk; Tinn)
Jomfruland kirkegård (Kragerø)
Jønnbu fjellkirke (Bø)
Karten fjellkirke (Vinje)
Kilebygda kirke (Skien): 1, 2
Kilen kapell (Kviteseid)
Kragerø baptistkirke (Kragerø)
Kragerø frikirke (Kragerø)
Kragerø kirke (Kragerø)
Kragerø kirkegård, Kalstad (Kragerø)
Kragerø metodistkirke (Kragerø)
Kroken kirke (Drangedal): 1, 2, 3; etter ombygging: 1
Kronborg kirkegård (Nome)
Kryptkirken på Kapitelberget (ruin; Skien)
Kviteseid gamle kirke (Kviteseid): 1, 2, 3, 4, 5, 6
Kviteseid nye kirke (Kviteseid): 1, 2, 3, 4
Landsmarka kapell (Nome): 1, 2
Langangen kirke (Porsgrunn): 1, 2, 3, 4
Langesund kirke (Bamble): 1, 2, 3
Langøy kirkegård (Kragerø)
Lie kirkegård (Skien)
Lisleherad kirke (Notodden)
Luksefjell kirke (Skien); flere bilder: 1, 2, 3, 4, 5, 6; vindfløy; minnesmerke; interiør: 1, 2, 3, 4
Lunde kirke (Nome): 1, 2, 3, 4, 5
Lårdal kirke (Tokke): 1, 2
Låvekirken i Heddal (Notodden)
Mandal kapell (Seljord): 1, 2
Melum kirke (Skien): 1, 2, 3
Misjonshuset Skien (NLM)
Mo kirke (Tokke): 1, 2
Moland kirke (Fyresdal); flere bilder: 1, 2, 3, 4
Mæl kirke (Tinn)
Møsstrond kirke (Vinje)
Nenset kirke (Skien)
Nes kirke (Sauherad)
Nesland kirke (Vinje)
Nissedal kirke (Nissedal): 1, 2
Nordre gravlund (Skien)
Notodden kapell og gravlund (Notodden)
Notodden kirke (Notodden)
Notodden misjonskirke (Notodden)
Nutheim kapell (privatkapell; Seljord)
Olavskirken (ruin; Bamble): 1, 2, 3
Omdal kirkegård (Skien)
Ospevika kirkegård (Kragerø)
Pinsekirken Elim (Kragerø)
Pinsekirken Tabernaklet (Skien)
Pollen kapell og kirkegård (Skien)
Porsgrunn baptistkirke (Porsgrunn)
Porsgrunn frikirke (Porsgrunn)
Porsgrunn metodistkirke (Porsgrunn)
Porsgrunn misjonskirke (Porsgrunn)
Porsgrunn vestre kirke (Porsgrunn): 1, 2, 3, 4, 5
Porsgrunn østre kirke (1760-2011) (Porsgrunn): 1, 2, 3, 4; bårehus: 1, 2
Rauland fjellkirke (planlagt; Vinje)
Rauland kirke (Vinje): 1, 2
Rjukan baptistkirke (Tinn)
Rjukan kapell, krematorium og gravlund (Tinn)
Rjukan kirke (Tinn): 1, 2, 3, 4
Romnes kirke (Nome): 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10, 11, 12, 13, 14, 15, 16, 17; informasjon om kirken: 1, 2
Rørholt gravplass (Bamble)
Sannidal kirke (Kragerø)
Sauherad adventkirke (Sauherad)
Sauherad kirke (Sauherad)
Sauland kirke (Hjartdal); flere bilder: 1, 2
Seljord kirke (Seljord): 1, 2, 3, 4; Landstad-minnesmerke: 1, 2, 3; gravmonument
Serbisk kirke- og kultursenter (Porsgrunn)
Siljan kirke (Siljan): 1, 2
Sion Flatdal (pinsemenighet; Seljord)
Skafså kirke (Tokke): 1, 2
Skafsåheii fjellkirke (Tokke): 1, 2, 3
Skien baptistkirke (Skien): 1, 2, 3
Skien frikirke (Skien)
Skien kirke (Skien); flere bilder: 1, 2, 3; en rekke detaljbilder
Skien krematorium (Skien)
Skien metodistkirke (Skien)
Skien misjonskirke (Skien)
Skirva fjellkirke (Tinn)
Skotfoss kirke (Skien): 1, 2, 3, 4, 5, 6
Skåtøy kirke (Kragerø)
Skåtøy kirkegård, Kalstad (Kragerø)
Solmyrås sportskapell (Skien)
Solum kirke (Skien): 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7
Stathelle kirke (Bamble)
Stranda kapell, Oklungen (Porsgrunn): 1, 2
Stridsklev kirke (Porsgrunn)
Støle kirke (Kragerø)
Svartdal kapell (privatkapell; Seljord)
Tabernaklet Skien (pinsemenighet; Skien)
Treungen bedehus (Nissedal)
Treungen frikirke (Nissedal)
Treungen kirke (Nissedal): 1, 2, 3
Tuddal kirke (Hjartdal): 1, 2
Tveit gamle kirkegård, Treungen (Nissedal)
Tørdal kirke (Drangedal)
Tørmo kirkegård (Porsgrunn)
Ulefoss kirke: Se Holla kirke
Valebø kirke (Skien): 1, 2, 3
Valebø kirkegård (Skien)
Vealøs sportskapell (Skien)
Vestsiden kirke (Porsgrunn): 1, 2, 3, 4, 5
Veum kirke (Fyresdal)
Vinje kirke (Vinje): 1, 2
Vrådal gamle kirkegård (Kviteseid)
Vrådal kirke (Kviteseid): 1, 2, 3
Vår Frue kirke (katolsk; Porsgrunn)
Østsiden kirke (1760-2011) (Porsgrunn): 1, 2, 3, 4; bårehus: 1, 2
Øyfjell kirke (Vinje)
Åmotsdal kirke (Seljord)

Album med bilder

Merk: Eventuelle kirkenavn uten lenke betyr at vi ikke har noe bilde av kirken. Har du et bilde (og kanskje en historie), er du velkommen til å bidra.

Annonse