Viser arkivet for stikkord aurdal

Aurdal fjellkirke

Det vil kanskje overraske enkelte at en erkemodernist som Harald Hille også tegnet små fjellkirker med mer tradisjonelle former, i dette tilfellet ganske stavkirkeinspirert. Aurdal fjellkirke ligger noen kilometer opp i fjellsiden øst for Aurdal sentrum, langs en bomvei (myntpåslipp) med stedvis praktfull utsikt. Selve kirken ligger ved en sving i veien og er lett innhyllet i småbjerk og annen vegetasjon.

Byggmester for fjellkirken, som ble innviet den 20. juni 1966, var Lars Wiknes. Kirkebygget er kvadratisk med skrådde hjørner (altså åttekantet, men takutspringet demper dette inntrykket). Den er en enskipet langkirke murt i tegl ifølge Norges kirker og tydeligvis kledd med trepanel. Andre kilder hevder at det er furu i reisverket. Orienteringen er omtrent fra nordvest til sørøst med apsis i sørøst. (Hovedbildet er er tatt fra nordøst.) Tårnet er over inngangspartiet i nordvest, som dekker hele tårnfotens bredde. På toppen av pyramidetaket står et trekors med armer i fire himmelretninger, slik at korsformen synes uansett tilskuerens ståsted. Kirken har ca. 100 sitteplasser.

Arkitekten har tegnet både et alterkors i smijern (utført ved Orion Metallvare), prekestolen og døpefonten. Interiør og inventar er for øvrig beskrevet hos «Norges kirker», som også har et par inventarbilder (veggkors og prekestolsklede, begge laget av Torvald Moseid). «Norges kirker» beskriver også langt flere detaljer ved bygget enn det som er nevnt her. Kirken har harmonium fra Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk og klokke fra Olsen Nauen.

Kirken drives av en stiftelse og ble pusset opp til jubileet i 1986. Dette bildet viser fjellkirken fra inngangssiden. Det er ikke kirkegård her.

Kilder og videre lesning:

Alternativ vinkel

Støpul

Skilt

Kirke og støpul

Aurdal kirke

Under det store kirkesalget i 1723 ble de fire kirkene i Nord-Aurdal solgt til allmuen i Ringsaker i Hedmark, men kjøpt tilbake av prosten i Aurdal, Anders Morland, samme år. Prosten døde like etterpå, og eierskapet gikk litt frem og tilbake. I 1735 ble det klaget over kirkens tilstand og størrelse, og den nye kirken var visstnok nesten ferdig allerede samme år, selv om den ikke ble vigslet før i 1737. Kirkestedet var nytt, og kirken er godt synlig for veifarende langs E16. Byggmester var Sven Olsen Traaset, akkurat som for den samtidige Bagn kirke ikke langt unna.

Som det fremgår av bildet, har vi å gjøre med en hvitmalt korskirke i tre. Den er laftet og har fått ytre panel noe etterpå. Dette er en svært typisk kirketype for Østlandet fra denne tiden. Den har ifølge Kirkesøk 250 sitteplasser.

Det antas at en liten altertavle fra 1694 stod i koret ved ved innvielsen i 1737, overtatt fra stavkirken som ble revet under byggingen. Nåværende altertavle, fra 1792, er tilpasset det betydelig større kirkerommet. Den viser korsfestelsen med Maria og Johannes, og denne kalvariegruppen er omgitt av Aron og Moses. Prekestolen er trolig fra slutten av 1600-tallet, men har noe yngre dekorelementer. Den er malt av Ole Hermundsen Berge, som beholdt enkelte av de gamle fargene. Døpefonten er av marmor og kleberstein.

Et skaporgel fra 1792 er delvis bevart på Valdres folkemuseum (se her og her). Det ble i 1904 avløst av et Berntsen-orgel (Snertingdal), som igjen ble byttet ut i 1972 med et orgel som var bygget av Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk. Dette ble i 2011 avløst av et orgel bygget av Henning Andersen og Espen Selbæk, med innvielse 27. desember. Orglene er skildret på denne siden.

Klokkene er skildret her.

Som andre kirker har denne vært en god del forandret opp gjennom årene. Dagens utseende stammer for en stor del fra en restaurering i 1937 som skulle gjøre godt igjen den moderniseringen som fant sted i 1890. Ikke riktig alle detaljer er tilbakeført.

Kirken er omgitt av en kirkegård. Kirkegårdsportalen eller portaloverbygget er formet som en minikirke og har redskapsrom på begge sider. Overbygget var nesten ferdig restaurert da bildene her ble tatt. Ellers finnes det et gravkapell med ca. 100 sitteplasser sørvest for kirken på kirkegården. Det ble tegnet av arkitekt L. Krogseth og gitt til menigheten av Gustava Rasch i 1940. Et menighetshus sør for hovedinngangen til kirkegården ble tegnet av arkitektkontoret Frydenlund og Hermanrud og stod klart i 1989. Det finnes et oppslag om prestegården hos Opplysningsvesenets fond.

Inventar og annet er beskrevet langt mer detaljert på kirkens eget nettsted, der det også finnes en rekke bilder.

Kilder og videre lesning:

Annonse