Viser arkivet for stikkord asker

Gatekapellet i Asker

Gatekapellet i Trekanten i Asker er tegnet av Arne Sæther og åpnet i 2006. Her kan man tenne lys og tilbringe en stille stund. Kapellet sies å være døgnåpent. Det finnes også en gateprest.

Asker og Bærum budstikke har en video fra åpningen.

Mer om kapellet:

Frydendal kirke

Frydendal kirke kalles iblant Ytre Søndeled kirke. Søndeled kommune ble slått sammen med Risør i 1964. Opprinnelig sognet både Søndeled og Risør til Gjerstad prestegjeld. I 1745 ble Risør prestegjeld utskilt sammen med Søndeled, som ble utskilt fra Risør i 1877. Samme år ble prestegjeldet delt i to sogn, med Ytre Søndeled som hovedsogn og Indre Søndeled (som har en middelalderkirke) som anneks. Folk i Ytre Søndeled hadde en stund søkt til Risør kirke, som lå nærmere enn (Indre) Søndeled kirke. Befolkningen var økende, og det ble besluttet å oppføre kirke på gården Frydendals grunn, langs en innfartsvei til Risør by. Kirken ble tegnet av Henrik Nissen og oppført av byggmester D. Bergmand fra Moss. Den ble innviet 20. august 1879.

Frydendal kirke er en karakteristisk langkirke i tre med tvillingtårn i vest. Kirken ble ombygget og pusset opp utvendig og innvendig i 1928 (gjenåpning 2. april) — i tide til femtiårsjubileet. Ifølge Risør kirkelige fellesråd har kirken rundt 300 sitteplasser, skjønt enkelte andre kilder opererer med 500 og jubileumsboken med hele 700.

Skipets midtparti har tønnehvelv. Korgulvet ligger tre trinn høyere enn skipets gulv, og prekestolen har oppgang fra koret. Altertavlen er malt av Stephan Sinding i 1879, og motiv og teksthenvisning er kjent: «La de små barn komme til meg». Et glassmaleri av Kristi hode under hvelvingen i østveggen er fra ombyggingen i 1928. Under dette er to andre bilder som viser Lammet og Duen, malt av Olaf Hasaas, og det er ni spissbuede vinduer med farge glass i samme vegg. Døpefonten er av stein. De to kirkeklokkene er fra 1878.

Like etter åpningen fikk kirken et elleve stemmers orgel som ble brukt frem til ombyggingen i 1928. Da ble det innkjøpt et brukt orgel fra Asker kirke. Nytt orgel ble ifølge fellesrådet installert i 1969 (kirkeleksikonet daterer det til 1971 og sier at det kom fra Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk). Dette orgelet var visstnok aldri helt godt, og i 2004 fikk menigheten ved hjelp av gaver og egne midler anskaffet et digitalt orgel (visstnok av merket Allen). Her er et avisinnlegg fra tiden før anskaffelsen.

Det er kirkegård like vest for kirken. I tillegg er Risør kirkegård er ikke så langt øst for kirken (og det er en liten kirkegård ved selve Risør kirke). Ved Frydendal kirke er det det ellers et menighetshus som tar seg av en rekke funksjoner.

Frydendal kirke feiret 125-årsjubileum i september 2004, og ifølge det som ble skrevet i den forbindelse, er menighetene i Risør og Ytre Søndeled (Frydendal) slått sammen til én med virkning fra januar 2006. Det var bispevisitas i Risør i mars 2006. Menighetsbladet kan leses her.

Kilder og videre lesning:

  • Bjarne Nenseter (tekst) og Halvor Tveraaen (bilder): På kirkevandring i Aust-Agder (Kilden forlag: Arendal, 1992), s. 50-51

  • Frydendal kirke 100 år 1979 (Risør menighetsråd, 1979)

  • Risør kirkelige fellesråd
  • Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo Forlag, 1993), s. 479
  • Kirkesøk

Stokke kirke

Stokke kirke fra sør

Stokke som kirkested går tilbake til middelalderen. Sognet er omtalt i 1330 og kirken i 1386. Det er mulig at den ble lagt ved et gammelt hovsted. Kanskje ble det oppført en enkel trekirke først, men den kirken som stod frem til 1880-tallet, var en murkirke viet til apostelen Andreas (festdag 3. mai iflg. Kirkelig fellesråd, skjønt det er vanligvis den 30. november som forbindes med ham). Kirken var i privat eie fra 1673, eid av greven, men ble solgt til lokale gårdeiere i 1883 og overdratt til menigheten i 1884. Den kirken ble ansett for å være for liten, og den ble revet i 1885 og ny kirke oppført.

Til byggingen av Stokke kirke brukte man Jacob Wilhelm Nordans tegninger til Asker kirke med noen endringer. Grunnstein ble nedlagt under alteret den 1. oktober 1885, og kirken ble oppført under byggmester Carl G. Berg og innviet av biskop Essendrop den 24. november 1886. Det er en langkirke i tegl med vesttårn med våpenhus i tårnfoten, rektangulært skip og rett avsluttet kor omgitt av sakristier. Ved innvielsen hadde kirken 700 sitteplasser (noen steder står det 600); i dag har den rundt 500. Kirken ble grundig restaurert utvendig og innvendig på slutten av 1960-tallet.

Altertavlen (1886) er malt av Christen Brun i kopi etter Adolph Tidemands populære bilde Oppstandelsen i Bragernes kirke. Om prekestol og døpefont sier ikke litteraturen mye, og den er både motsigelsesfull og mangelfull når det gjelder orgel. Ifølge kirkeleksikonet (utigtt 1993) har Stokke et Jørgensen-orgel fra 1886 (formodentlig merket August Nielsens eftf.). Hvis dette fortsatt er i bruk, må det sies å være meget gammelt, og vi må anta at det er blitt restaurert flere ganger. På den annen side sies det i jubileumsboken fra 1986 at man før innvielsen hadde kontakt med orgelbygger Filtvedt i Oslo, mens en annen beskrivelse i samme bok mener orgele på 1930-tallet var tysk og gammelt. Ellers omtaler samme bok et syv stemmers kororgel fra Robert Gustavsson fra 1986. Av de to kirkeklokkene er den ene overført fra gamlekirken og den andre støpt av Olsen Nauen. Kirken ser ut til å være en populær konsertarena.

Et gravkapell ble i 1925 oppført på nordsiden av kirken av byggmester Kr. Undelstvedt. Det ble i 1959 restaurert og utvidet til 150 plasser pluss 50 ståplasser samt galleri med orgel. Noen eldre gravminner av støpejern (både kors og plater) er festet til nordre kirkevegg. Det er noen begravelser like ved siden av kirken, men ellers ligger det største kirkegårdsområdet nedenfor fylkesvei 303. Det er mulig det oppleves som problematisk å krysse veien, for det har vært foreslått i en reguleringsplan å anlegge gangbro, noe det har kommet innsigelser mot. Det sies å være mange ledige plasser på kirkegården, men rapporteres likevel at kommunen har planer om å anlegge ny kirkegård ved Vear arbeidskirke på grensen til Tønsberg, ca. 7,5 km unna. Prestegården ligger sørvest for kirken (og sør for kirkegården).

Det ble i 2009 meldt om dårlig økonomi i kommunen og for Stokke kirke. Dette har gjort at kirken har måttet holde stengt i perioder og si opp ansatte.

Det var bispevisitas i Stokke i september 2011. Stokke kirke feirer 125-årsjubileum høsten 2011 (se program). Selve jubileumsgudstjenesten er søndag 27. november.

Kilder og videre lesning:

Fredtun Asker

Bygningen Fredtun (i Fredtunveien 50 i Asker, ikke langt fra Asker videregående skole) ble bygget av Asker kristelige ungdomsforening i 1907. Asker pinsemenighet kjøpte huset i 1972, idet den tidligere huseieren flyttet til Askertun. Det later til at menigheten i 2005 slo seg sammen med pinsemenigheten Salem, som hadde holdt til i et eget lokale ved Engelsrud. Også dette lokalet er i menighetens eie idag.

Menigheten teller ifølge pinsebevegelsens nettsted 34 medlemmer og 5 tilhørige (barn av døpte medlemmer). Den er omtalt i Wikipedia, som også har en temaartikkel om pinsebevegelsen i Norge.

Mariakirken (Bærum)

Den katolske kirke i Asker og Bærum har én menighet (grunnlagt 1926) som omfatter begge kommunene, og to kirkebygg, begge relativt langt øst i Bærum kommune. Til sammen dreier det seg om 2350 medlemmer ifølge Den katolske kirkes presentasjon av menigheten, men det er tall fra 2006, så det kan ha endet seg.

Denne kirken i Nyveien på Stabekk kalles Mariakirken og er tegnet av Christian Norberg-Schultz. Bygget stod ferdig i 1960, og komplekset huser åpenbart mer enn bare kirkerom, deriblant en menighetssal der Katolsk forum i Bærum har møter, og et aldershjem drevet av Antoniussøstrene (jf. presentasjonen av menigheten).

Det later til at det i Mariakirken holdes messer på norsk og vietnamesisk, mens kirken på Eikeli betjener de engelsktalende i menigheten.

Menigheten har nettsted her og omtales hos Den katolske kirke i Norge. Wikipedia har en artikkel om katolisismen i Norge, og noe lignende er å finne i Lokalhistoriewiki.no.

Alternativ vinkel

Og en til

Asker krematorium og bårehus

Asker krematorium

Gravkapellet med krematorium ved Asker kirke ble tegnet av Gudolf Blakstad og Herman Munthe-Kaas og bygget i 1960. Materialet er hvitslemmet tegl, ifølge «Kirker i Norge», mens Norges kirker hevder at det er av betong. Fasaden ser i alle fall ut til å inneholde tegl, men det er altså mulig at dette er forblending på et betongskall. Byggets hovedstruktur har bratt saltak og nærmer seg naustform, mens det på inngangssiden mot kirkens parkeringsplass er en portiko som nesten bringer tankene hen til Sørstatene. Fondveggen er dekorert med en mosaikk av Harriet Backer (f. 1934, se omtale på s. 5 her; dette er en annen Harriet Backer enn den som malte bl.a. fra Tanum kirke).

Nesten vel så mye oppmerksomhet som selve krematoriet har imidlertid det konfesjonsnøytrale bårehuset fått i de senere år. Det ble tegnet av Carl-Viggo Hølmebakk og innviet i 2000. Bårehuset ble i 2003 tildelt A.C. Houens Fonds diplom og Byggeskikkutvalgets hederspris, og det er viet hele åtte sider i sjette bind av «Kirker i Norge».

Bårehuset ligger i forlengelsen av kapellet og har et rom for båremottak/visning (seremonirom) og et rom for stelling av lik samt en forgård. Bygget har tegl i alle bærende vegger, med hvelvet tak i seremonirommet og flate betongtak ellers. Stålskulpturer i forgården og i seremonirommet er laget av Per Inge Bjørlo. Flere detaljer er beskrevet i Bygg uten grenser.

Det ble i 2008 meldt at Asker kommune stanset sin krematoriesatsing. Ifølge den aktulle artikkelen hadde kommunen allerede brukt over 35 millioner kroner på krematoriet og et administrasjonsbygg, men ville altså ikke følge opp med de drøyt 20 millionene til som det ville koste å fullføre. Kommunen meldte at krematoriet skulle nedlegges fra 1. mars 2009, og det henvises nå til Haslum krematorium for kremasjon. Det virker imidlertid som om kapellet fortsatt brukes. Og formodentlig bårehuset.

Kilder og videre lesning:

  • Einar Dahle og Jiri Havran: Kirker i Norge, bind 6: Modernismen. 1900-tallet (ARFO, 2008), s. 260-267

  • Bygg uten grenser (bårehuset ble dessuten presentert i MUR nr. 4/2000)
  • Sigrid og Håkon Christie: Norges kirker. Akershus (Riksantikvaren / Land og kirke: Oslo, 1969), bind 2, s. 334-346 (særlig 345; også på nettet)

Bårehus

Bårehus

Bårehus

Holmen kirke

Holmen kirke i Asker kommune ligger på en lav åskam ikke så langt unna IKEA på Slependen. Det er en arbeidskirke i betong med 340 plasser samt 200 plasser i menighetssalen. Mellom disse to bygningsblokkene med saltak er det et lite mellombygg med flatt tak. Det er også et lite tilbygg med sakristi og kontor som også har saltak. Våpenhuset er en liten glassboks med flatt tak, og det er endel glassflater i bygningskomplekset.

Arkitekten, Knut Knutsen, vant en arkitektkonkurranse i 1958, og hans sønn Bengt Espen Knutsen var medarbeider (i tillegg til at han hadde sendt inn sitt eget bidrag i konkurransen) og har stått for tilbygg og utvidelser. Kirken ble bygget i 1964-65 og innviet den 28. november 1965. Femtiårsjubileum ble feiret i november 2015.

Bygget og historien er også skildret på menighetens eget nettsted. Mye av inventaret er formgitt av arkitekten. Døpefonten er i granitt, mens benker, prekestol, alter og alterring er i kvistfri furu. Altertavlen, med fem malerier på treplate, er malt av Karl Høgberg. I sakristiet og menighetssalen er det veggtepper av Molle-Cecilie Major etter anvisninger av Victor Sparre.

Orgelet fra kirkens tidlige tid begynte etterhvert og skrante, og det ble satt i gang aksjon med sikte på å skaffe kirken nytt orgel. Nytt orgel fra Marcussen ble innviet den 20. november 2011.

Det er ikke kirkegård på stedet. Mest aktuelle kirkegård er ved Østenstad kirke.

Kilder og videre lesning:

  • Einar Dale og Jiri Havran: Kirker i Norge, bind 6: Modernismen. 1900-tallet (ARFO, 2008), s. 148-151

  • Sigrid og Håken Christie: Norges kirker. Akershus (Riksantikvaren / Land og Kirke, 1969), bind 2, s. 347-348 (også på nettet)
  • Norske-kirker.net
  • Menighetens nettsted
  • Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo Forlag, 1993), s. 698
  • Kirkesøk

Heggedal kirke

Heggedal er et tettsted i Asker kommune. Kirken ligger nesten på en bakketopp, mellom et legesenter og en skole. Den ble oppført for private midler etter tegninger av Fritz Holland i 1929-30 og innviet den 12. april 1931. Opprinnelig hadde den status som kapell, men fra 1. januar 1997 har Heggedal egen/eget menighet/sogn.

Vi har å gjøre med en langkirke i bindingsverk med 160 sitteplasser. Skipet er rektangulært og det rett avsluttede koret noe lavere, smalere og kortere. Det er sakristier på begge sider av overgangene mellom skip og kor og et lite våpenhus i vest. Tårnet er en takrytter i vestenden av skipet, med en slags løkform i underkant av spiret. Orienteringen er fra sørvest mot nordøst.

Det er orgelgalleri like innenfor inngangen, og himlingen er tønnehvelvet i kirkerommet og koret. Koråpningen er tredelt med en rundbue på midten, og prekestol om døpefont er symmetrisk plassert i hver sin sideåpning,
korets gulv er tre trinn høyere enn skipets gulv. Innredningen er ved Victor Schaulund.

Altertavlen har en kopi av et bilde av Anton Dorph som viser Jesus som går sammen med to disipler inn i herberget i Emmaus (jf. Lukas 24, 29). Kildene sier ingenting om hvem som har malt denne kopien, men tavlen sies å være overtatt fra Asker kirke, som tok i bruk sin gamle restaurerte altertavle i 1930.

Prekestolen (av Hans Kristiansen, 1931) står i koråpningens høyre del og har oppgang fra koret. Den er tønneformet og har avbildet evangelistsymboler (Matteus som menneske, Markus som løve, Lukas som tyr og Johannes som ørn; alle har vinger og glorie).

Døpefonten er også på alder med kirken. Den er kalkformet og har buemotiv rundt kummen og riflete skaft. Fonten står på et podium i koråpningsens venstre del og en balustrade skiller den fra skipet.

Det ser ut til at kirken (kapellet) opprinnelig hadde harmonium, men den har deretter fått et pipeorgel. Det har elleve stemmer og er bygget av Wilhelm Hemmersam — muligens i 1985. Dette fungerer åpenbart ikke godt, og per 2015 foregår innsamling for å anskaffe nytt orgel til 2018.

Kirkeklokken er støpt av Olsen Nauen.

Det er ikke kirkegård her.

Kilder og videre lesning:

Inngangsparti

Menighetshus

Østenstad kirke

Østenstad kirke i Asker kommune er en arbeidskirke i tegl med frittstående klokketårn i betong. Kirken ble innviet den 23. mars 1980, mens tårnet er på alder med krikegården, det vil si fra 2008. Grunnen kirken ligger på, er utskilt fra Lille Østenstad gård og ligger ikke så langt fra Blakstad, et stykke sørøst for Asker sentrum. Arkitekt var Harald Hille.

NRK skriver endel om bakgrunnen for kirken, et arbeid som går tilbake til 1960-tallet (og Wikipedia gjengir det samme stoffet). Arkitekten har tegnet prekestol og døpefont, mens Terje Grøstad har laget en altertavle med et seierskrusifiks som henger på fondveggen bak alteret, samt glassmalerier av de fire evangelistene. Orgelet (avbildet her) kommer fra Paul Ott og kirkeklokkene fra Olsen Nauen Klokkestøperi. Molle-Cecilie Major har laget altertepper og Bjørg Abrahamsen messehagler.

Kirken er ikke omtalt i «Norges kirker», som imidlertid nevner en tidligere kirke i området,
Blakstad, som er omtalt i Håkon Håkonssons saga.

Kirkegården ble innviet i 2008, på grunn fra gården Lille Østenstad som ble innnkjøpt i 2002. De relativt store gressarealene med anlagte stier hadde høsten 2009 fortsatt relativt få graver og urnenedsettelser. Anleggelsen har sammenheng med mangel på gravplasser ved Asker kirke. Anlegget er på ca. 40 dekar, og man ser for seg ca. 3200 gravplasser. Høsten 2010 ble det avduket en minneskulptur på kirkegården. Begivenheten er også omtalt på nettstedet for Asker-kirkegårdene, der det også sies at opplysninger om gravlagte er å finne på nettet.

Kilder og videre lesning:

Vardåsen kirke

Vardåsen kirke er p.t. Askers nyeste kirke, en arbeidskirke med barnehage, innviet 14. mars 2004 etter en byggeperiode på nesten halvannet år. Menigheten ble utskilt fra Asker i 2001 og dekker områdene fra Borgen via Drengsrud og Brendsrud til Engelsrud.

Kirken er tegnet av Østgaard Arkitekter (nå Grønmo Arkitekter) ved Terje Grønmo, og ble oppført i 2002-2004 og innviet den 13. mars 2004. Det står en god del om byggeprosessen og bygget på en side på menighetens eget nettsted, og det skal ikke gjentas her. Kirken har 400 plasser i kirkerommet, men dette kan utvides til 800 med tilstøtende rom. Kirken ble tildelt arkitekturprisen Betongtavlen for år 2004 (sammen med Elgeseter bro). Likevel er ikke alle like fornøyd.

I oktober 2008 ble det avduket en skulpturpark med barns tegninger sandblåst i stein utenfor kirken. Når det gjelder selve kirkebygget, er det allerede meldt om lekkasjer i taket. Kirken har et midlertidig orgel fra Asker kapell, men det arbeides for å skaffe kirken nytt orgel (og man kan følge med på hvor mye som er innsamlet i den anledning).

Til menigheten hører også Engelsrud menighetshus, som ble tegnet av Victor Schaulund og oppført i tre i 1967 og påbygget i 1981. Det kan se ut til at bygget ble brukt noe til gudstjenester. Antallet sitteplasser var 150, og det hadde trekors til alterutsmykning samt prekestol og døpefont fra 1967 og et 4 stemmers orgel fra Vestlandske orgelverksted fra 1970. Kirkeklokkene var fra Olsen Nauen fra 1967. Det ser ut til at dette huset brukes til barnehage.

Det er ikke kirkegård ved Vardåsen kirke. Østenstad kirkegård er den mest aktuelle gravplassen for menighetens medlemmer.

Kilder og videre lesning:

Annonse