Viser arkivet for stikkord arne, sørum

Frogner gamle kirke står visst langs pilegrimsruten mellom Trondheim og Santiago.

Filadelfia Blaker

Blakers pinsemenighet holder til i Fossmovegen, ikke så langt unna Blaker kirke. Menigheten har eget nettsted, der det fremgår at den har vært i virksomhet siden 1944. Menigheten omtales som en utpost av Filadelfia Oslo og ser ikke ut til å være omtalt på pinsebevegelsens nettsted.

Blaker kirke

Blaker har vært kirkested siden middelalderen. Da var kirken viet til den hellige Laurentius, og presten bodde på Nordre Foss, like ved kirken. Før reformasjonen var kirken anneks til Aurskog. Den eldste kjente kirken, Foss eller Fors kirke, antas å ha vært en steinkirke som lå ved nåværende kirkested. Den er første gang nevnt i 1352, men er nok betydelig eldre. Den ble revet i 1660-årene, og en tømmerkirke ble oppført i 1665. Dette var en korskirke som kjennes blant annet fra en grunnplan fra 1669 og et maleri malt like før den ble revet. Den er avbildet og skildret relativt detaljert i kirkens jubileumsskrift. Denne kirken ble solgt på auksjon i 1724 og videre til den havnet på kommunens hender i 1855. Gulbrand Johnsen, som bygget dagens kirke, rev kirken og brukte materialene i en låve som siden har brent.

Det ble nedsatt en komité i 1875 med sikte på å bygge ny kirke. Tegninger ble utarbeidet av ingeniør Otto Schønheyder (som var sønn av sogneprest Lorents Witrup Schønheyder, som er avbildet på et maleri i kirken). Byggingen tok til senhøsten 1880, og den nye kirken ble bygget på nordsiden av den gamle og innviet 21. desember 1881. Det er en nygotisk langkirke i bindingsverk med 340 plasser, ifølge Kirkesøk. Kirken har vesttårn, skipet er rektangulært og har orgelgalleri i vest, og koret i øst er smalere og polygonalt avsluttet. Det er sakristier på begge sider av koret: prestesakristi i sør og dåpsventerom i nord.

Dagens interiørfarger ble valgt av Domenico Erdmann i 1931, da kirken ble restaurert. Kirken ble også restaurert innvendig i 1964-66 med gjenåpning i januar 1966. Blant annet ble gulvet reparert, korbuen ble senket, malerarbeid ble utført og sakristidørene byttet ut. Dessuten ble oppvarmingen gjort elektrisk. Taket ble tekket om i 2008.

Den tidligere kirken hadde en altertavle fra 1674 som nå befinner seg på Norsk Folkemuseum. Tavlen som er i dagens kirke, har nygotisk innramming og viser et bilde av Jesus i Getsemane som er malt av Christen Brun i kopi etter Otto Mengelberg (som Brun hadde vært elev av). Under bildet står det: «Se der Guds Lam, som bærer Verdens Synd.» (Joh. 1,29) Prekestolen har fem fag og er på alder med kirken, mens døpefonten i kleberstein tidfestes til 1200-tallet og er overtatt fra de tidligere kirkene.

I 1890-årene fikk kirken et Hollenbach-orgel med syv stemmer på galleriet i vest. Dette var i bruk helt til man i 1968 anskaffet et orgel fra Vestre orgelfabrikk. Opprinnelig overtok man kirkeklokker fra forrige kirke. Den ene av disse sprakk i 1938, og man anskaffet to nye klokker fra Olsen Nauen i stedet. Mye annet inventar er omtalt i jubileumsskriftet og til dels i Norges kirker.

Kirkegården er formodentlig gammel og ble utvidet noe i 1881 og igjen i 1971. Senere er den utvidet østover til Skansevegen. Vest for kirken står et gravkapell som ble oppført i 1928 etter tegninger av Arnstein Arneberg. Kapellet ble pusset opp i 1973 og malt hvitt utvendig i 1978, og brukes også som menighetshus, ifølge jubileumsskriftet fra 1981. På kirkegården står et minnesmerke over falne under den annen verdenskrig. Det ble avduket den 13. oktober 1946.

Det ser ut til at det holdes enkelte konserter i kirken, deriblant julekonserter.

Imshaug kirke lå på den andre siden av Glomma fra Blaker. Den gikk trolig ut av bruk før eller rundt reformasjonen og er nå borte.

Kilder og videre lesning:

Frogner nye kirke

Frogner gamle kirke ble truffet av lynet sankthansaften 1918 og brant ned, så bare murene stod tilbake. Kirken var uansett for liten, og det ble søkt om og gitt tillatelse til å bygge ny kirke — mot at man skulle ta best mulig vare på ruinene etter den gamle. Det tok en stund før dette ble etterlevd, men den gamle kirken med inventar er etterhvert rekonstruert. I mellomtiden bygget man altså en ny.

Frogner nye kirke, som i dag er sognekirke i Frogner, ble tegnet av Ole Stein og bygget på grensen mellom Nordre og Søndre Frogner. Grunnstein ble nedlagt i april 1924, og kirken ble innviet den 9. oktober 1925. Det er en tømret langkirke med 350 plasser. Skipet er rektangulært, koret er kort og smalere/lavere enn skipet med apsidal avslutning. Det er tårn i vest omgitt av utbygg som trolig huser trapper til galleriet. På hver side av koret er det sakristier, og det er bårerom under koret.

Altertavle, prekestol og døpefont er på alder med kirken. Altertavlen ble malt av August Eiebakke, og motivet er Jesus som viser seg for den tvilende Tomas. Under bildet står teksten «Vær ikke længer vantro, men troende!» Orgelet er ifølge kirkeleksikonet et Jørgensen-orgel fra 1977. (Kirkens første orgel — fra 1925 — kom også fra Jørgensen.) Kirkeklokkene er fra Olsen Nauen. De er fra 1918 (den minste) og 1924.

Kilder og videre lesning:

Sørum kirke

Sørum kirke feiret 800-årsjubileum i 1966. Dateringen bygger på Snorres skilding i Magnus Erlingssons saga av en tildragelse der Erling Jarl var i messe og noen av hans menn ble lurt i bakhold. Ut fra mureteknikken antydes det derimot i kirkens jubileumshefte at dagens kirke kan være fra første halvdel av 1200-tallet. Samtidig sies det at det trolig har vært kirke i Sørum allerede på 1000-tallet. Sørum var en av tre tridjungskirker eller fylkeskirker på Romerike (sammen med Nes og Ullensaker). De ble bekostet av kongen, mens menighetene måtte sørge for sognekirkene ellers. Huseby, som antas å ha vært krongods, ble prestegård.

Selv om det har vært gjort endringer, fremstår kirken fortsatt som en middelalderkirke. Den var viet til Peter og Paulus på st. Blasii dag (3. februar), og den ble solgt på auksjonen i 1723 og igjen i 1765 før den havnet på allmuens hender i 1825. Vi har å gjøre med en romansk langkirke i stein med 310 plasser (ifølge Kirkesøk). Det dreier seg mest om relativt lokal bruddstein av granitt og gneis, med kalkstein langveisfra til hjørner og portaler. Skipet er rektangulært og relativt langt, mens koret er lavere, smalere og kortere. Sakristier ble bygget nord og sør for koret på 1800-tallet, mens dagens sakrsistibygg, som er på nordsiden, er fra 1953 og har rom til både prest og dåpsbarn.

Kirkerommet var tidligere mer lukket og mørkt enn i dag. Koråpningen skal ha vært bare tre alen bred (ca. 185 cm), mens den i dag er på 4,4 meter. Det var få og små vinduer: to i skipets sørvegg, ett i korets sørvegg og ett mot øst. Sistnevntes form er bevart (det er blitt dekket av altertavlen), mens de andre er blitt utvidet. Takrytteren med kirkeklokkene skal ha vært der i minst 400 år, skjønt det er usikkert når den stammer fra. Inngangene har opprinnelig plassering, men bare den i vest har sin opprinnelige form. Selve døren der er skiftet ut (og hengslet om fra innovervendende til utovervendende), men smijernsdørringen og gangjernene er overført. Det skal tidligere ha vært våpenhus eller bislag ved sørportalen. Gjennom den ble koner som gikk til kirke første gang etter en fødsel, ført inn i kirken av presten.

Interiøret har vært endret en god del gjennom tidene. Mye ble fornyet på midten av 1800-tallet, blant annet med galleri langs skipets vest- og nordvegg, og i 1931 ble kirken restaurert under ledelse av Domenico Erdmann. Benkevangene fikk da sitt nåværende utseende, og interiørfargene ble endret.

Alteret er fra ca. 1600. Altertavlen antas å være skåret av Torsten Hoff. Den ble staffert i 1733, og har kjente motiver som nattverden, korsfestelsen og den oppstandne Kristus, innrammet i akantus og med givernes navn påført.

Prekestolen antas å være fra rundt 1600. Den har ganske typisk renessansedekor, som er blitt restaurert etter at stolen var blitt overmalt både i barokken og på 1800-tallet. Evangelistene er avbildet i storfeltene, og året for stafferingen er 1606.

Døpefonten i kleberstein er fra første halvdel 1200-tallet, kirkens eldste inventarstykke. Den var overmalt, men ble restaurert av Domenico Erdmann i 1931. I 1733 fikk den en himling som trolig ble skåret av Torsten Hoff, og som nå befinner seg på Folkemuseet. Det sies at den skjemmes av overmaling. Det finnes et dåpsfat fra det sørlige Tyskland fra 1500-tallet som ble forært kirken i 1685, samt to nyere dåpsfat, ett fra Tostrup (Christiania) og ett fra Th. Martinsen (Tønsberg). Eldre litteratur omtaler også et dåpshus som skal ha stått nederst ved kirkedøren, slik skikken en gang var.

Av annet gammelt inventar kan nevnes en stol fra 1600-tallet, en almissetavle fra 1782 og noe kirkesølv fra 1700-tallet. Litteraturen omtaler også eldre kirkesølv som har vært i kirken.

Kirken har hatt flere orgler. Dagens orgel har 16 stemmer og er fra 1965, fra Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk. De tre kirkeklokkene er av ulik alder og temmelig gamle. Den eldste antas å være helt fra 1200-tallet. En annen er fra 1701 og skal ha vært støpt på kirkegården. Den tredje er fra 1829, støpt av Knud Schmidt i Christiania.

Kirken er omgitt av sin kirkegård, som er omgitt av en mur av naturstein, bortsett fra i vest. Nordøst for kirken står et gravkapell i pusset tegl tegnet av Ole Stein og oppført i 1934. Kirkegården har en rekke interessante gravminner, hvorav det mest berømte er et middelaldergravmæle i stein med to hjulkors. Det står nå på sørsiden av koret. Det finnes en rekke monumenter med støpejernplater fra 1800-tallet samt noen støpejernskors. De som studerer lokal bygdehistorie, kan nok finne mye interessant her. På kirkebakken står dessuten et krigsminnesmerke. Prestegården ligger noen hundre meter unna, på den andre siden av fylkesvei 171.

Ellers har det eksistert flere andre kirker i Sørum. Blaker og Sørum historielag har en samleside om dette, og «Norges kirker» har oppslag for hver av dem: Skea, Asak og Refsum.

Menighetsbladet kan leses her.

Kilder og videre lesning:

  • Sigrid og Håkon Christie: Norges kirker. Akershus (Riksantikvaren / Land og kirke: Oslo, 1969), bind 2, s. 152-160 (også her)

  • Sigrid og Håkon Christie: Sørum kirke, en historikk (Hefte utgitt av Sørum menighetsråd til kirkens 800-årsjubileum 4. september 1966; som en utvidet utgave av stoffet i «Norges kirker»)
  • Norske-kirker.net
  • Wikipedia
  • Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo Forlag, 1993), s. 658
  • Kirkesøk
  • Sørum prestegjeld

Grinaker stavkirke

Grinaker stavkirke er borte nå, men blant oss likevel. Der Grinakerkirken stod mellom Grinakergårdene, er det bare tuftene igjen. Historien om Grinakerkirken har mange likhetstrekk med stavkirker flest ved at den ble utvidet til korskirke på 1700-tallet, likevel funnet for liten og så revet (eller — strengt tatt — tatt ned) på 1800-tallet, nærmere bestemt i 1866. Grinakerkirkens skjebne skiller seg likevel noe fra de andre stavkirkenes ved at den ble målt opp og dokumentert før nedtagelsen, og materialene ble gjenbrukt og er for en stor del fortsatt å finne i en bygning vi kan besøke, nemlig Klokkerlåven på Hadeland folkemuseum.

Klokkerlåven, som står like ved Tingelstand nye kirke, var altså en låve for stedets klokker, bygget på slutten av 1860-tallet. Låven var nær ved å råtne bort og falle sammen, men ble reddet i siste liten. Den fungerer nå som museum for Grinakerkirken, og det er omvisninger i den noen søndager hver sommer. En slik omvisning kan anbefales på det varmeste. Ikke bare illustreres de generelle poengene som er nevnt her. Man vet også fra hvilken del av kirken de forskjellige materialene kommer, og får samtidig med seg mange gode historier. Ellers kan noen av disse detaljene leses ut av museumsføreren.

Grinaker stavkirke ble bygget på 1100-tallet og som nevnt utvidet til korskirke på 1700-tallet, idet stavkirkedelen utgjorde vestre korsarm. Kirken var en gavekirke. Den mottok altså ikke kirkeskatt, men var avhengig av gaver. Likevel var den rikt utstyrt, som vi kan se bl.a. ved et besøk i kirken som avløste den i 1866, Tingelstad (nye) kirke. Bestemmelsen om at 30 prosent av menigheten skulle ha plass i kirken på en søndag, ble Grinakerkirkens bane, ettersom den bare hadde drøyt hundre plasser. Ellers finner vi den i forarbeidene til Tingelstad nye kirke karakterisert som «den gamle Gavekirken, som er udsæt for Træk, da den med sine til forskjellige Tider opført Tilbygninger, som hænger daarligt sammen, paa mange Stæder giver Vinden sit Indpas…».

Mye av inventaret fant altså veien til Tingelstad nye kirke. Dette gjelder blant annet Nicolai Borgs prekestol, døpefont og korskranke (sistnevnte ble montert på orgelet, og kongemonogrammet byttet ut med en englefigur). Videre gjelder det de to treskulpturene «Velstanden» og «Rettferdigheten», den ene kirkeklokken, alterkalk og disk, en brødeske i sølv, en kiste til kirketekstiler, et døpefat, to lysekroner, to vegglampetter, to lysestaker av tinn, en stol og en klokke. Bilder av noe av dette er å finne i Tingelstad-artikkelen.

Altertavlen ble overtatt av Sørum kirke i Bjoneroa, på vestsiden av Randsfjorden.

Allerede i 1726 hadde Bønsnes kirke på Røysehalvøya overtatt den gamle prekestolen som var blitt avløst av Borgs akantusprydede prekestol.

Andre gjenstander som ikke ble brukt i andre kirker, ble sendt til Oldsaksamlingen (nå Kulturhistorisk museum) i Oslo. Ellers er altså enkelte ting utstilt i Klokkerlåven. Blant disse er noen takpaneler som regnes som Niels Hansen Bragernes’ eldste bevarte arbeider.

Middelalderens mange hundre stavkirker er redusert til under tredve, og det skjedde i et forrykende tempo helt til slutten av 1800-tallet. Det finnes få bedre illustrasjoner på dette fenomenet enn Grinakerkirken. Det rare er egentlig at det finnes noen stavkirker igjen.

Kilder og videre lesning:

Klokkerlåven

Kirkestol fra Grinakerkirken

Vinduer fra Grinakerkirken

Takhimling fra Grinakerkirken

Takhimling fra Grinakerkirken

Benkerygger fra Grinakerkirken

Sørum kirke (Gran)

Sørum kirke i Gran kommune ligger i Bjoneroa, på vestisiden av Randsfjorden, på grunn gitt av Anders Olsen Sørum. Ikke langt unna går det ferge over til østsiden. Vi har å gjøre med en enskipet laftet langkirke tegnet av Jacob Wilhelm Nordan. Grunnstein ble nedlagt den 22. oktober 1860, og kirken ble innviet av prosten den 25. september 1861. Kirken har 280 sitteplasser og ble i begynnelsen titulert som kapell. Kirken er bordkledd og hvitmalt utvendig og har malte tømmervegger innvendig. Tømmeret ble gitt og byggearbeidet ledet av Lars Jacobsen Hvinden. I begynnelsen hadde kirken bare ett sakristi, men i 1930-årene ble det laget ny sakristidel med to rom og bårerom under. Kirken er også utbedret og utvidet ved andre anledninger, ikke minst i 1960 samt på 2000-tallet.

En del av utsmykningen er utført av bygdesmeden Mons L. Holmen fra Bjonskogen (1825-1896), som også laget dørlås og nøkkel og smidde spiker til kirken. I begynnelsen stod det et hvitmalt trekors på alteret. Så overtok kirken altertavlen fra Grinakerkirken, som ble tatt ned i 1866. Tavlen er fra begynnelsen av 1700-tallet og har bilder av nattverden og korsfestelsen og figurer av Moses og Aron samt et par engler. En innskrift på tavlen lyder: «Skjænket av Sogneprest H. Vangensten og hustru Nelly f. Langaard Anno 1910». Tavlen ble restaurert i 1966. I 1978 ble toppstykket (en kristusfigur) funnet på orgelet i Tingelstad nye kirke for så å bli satt på tavlen.

Døpefonten ble byttet ut etter en bispevisitas i 1981. Jubileumsheftet vet å fortelle av fonten ble tegnet og laget av Odd Veierød som «tro kopi av prekestolen i form og farver». Etter det jeg kan se, er det prekestolens åttekantede fot og den nedre delen av den sekskantede «tønnen» (selve stolen) som er kopiert inn i døpefonten. Det gamle døpefatet i messing brukes sammen med fonten, som ble vigslet den 19. juni 1983. Veierød har også laget et par brudestoler etter modell av eldre stoler samt pusset opp fire gamle.

Kirken fikk sitt første orgel (5 stemmer) fra Olsen & Jørgensen i 1898. Dette ble byttet ut i 1979 med et pipeorgel fra orgelbygger Eystein Gangfløt. Det gamle orgelet, som anses som antikvarisk, skal ifølge jubileumsheftet være lagret på Gran rådhus. I forbindelse med utskiftingen av orgelet fikk galleriet nytt gulv og ny himling.

De to kirkeklokkene er like gamle som kirken. De kommer fra Anders O. Holte på Toten.

Jubileumsheftet forteller ellers at piano ble innkjøpt til kirken til jul 1985. Videre omtales innkjøp av nye messehagler på 1980-tallet samt korvirksomhet. Det skal også ha vært arbeidet mye med kirkegården, som omgir kirken, fra 1960-tallet av. På den inngjerdede kirkegården står blant annet et krigsminnesmerke.

Sørum kirke feiret 150-årsjubileum i 2011 med jubileumsgudstjeneste i september, og i november var det konsert med Hot Club de Norvège.

Kilder og videre lesning:

Vindfløy

Port

Krigsminnesmerke

Hauketo-Prinsdal kirke

Det er ingen tilfeldighet at Hauketo-Prinsdal kirke ligner svært mye på Romsås kirke. Arkitekten er den samme — Arne Sæther — og byggeåret er også likt: 1995. Men denne kirken har heldigvis ikke hatt de samme problemene med grunnforholdene som kirken på Romsås. Det har imidlertid vært andre problemer her.

Her brukte man først en kirke som opprinnelig var oppført som interimskirke for Lambertseter i 1955, tegnet av Kristen Bernhoff Evensen (som vi ellers kjenner fra bl.a. Nordberg kirke og Sinsen kirke). Den ble flyttet hit i 1966, og ble påtent og brant ned i 1992. Kirkesølvet og en kristusfigur ble imidlertid reddet ut.

Dagens kirke har for det meste tegl og noe tre i fasaden. Den har 210 sitteplasser og huser ellers kontorer, bønnerom og en barnehage.

Den gamle kristusfiguren er montert i et nytt krusifiks laget av gullsmed David Andersen. I alterpartiet er det et glassmaleri av Veslemøy Nystedt Stoltenberg, Den klare morgentjerne. Videre er bronserelieffet Kristi himmelfart utført og gitt av Nina Sundbye. En Kristus-torso er gitt av Steinar Haaland, og tekstiler er formgitt og laget av Rigmor Bové, som også står bak døpefonten, lysestakene og en altervase i krystall. Kirken har orgel fra Ryde & Berg fra 2002. Kirkesøk har enkelte interiørbilder.

Det er ikke gravplass her. Gravferdsetaten henviser til Klemetsrud kirkegård. Det var bispevisitas på stedet i november 2012.

Kilder og videre lesning:

  • M.C. Kirkebøe: Oslos kirker i gammel og ny tid (Ny utgave ved K.A. Tvedt og Ø. Reisegg, Kunnskapsforlaget, 2007), s. 58 (samt s. 20)

  • Knut Are Tvedt (red.): Oslo byleksikon (5. utg.; Kunnskapsforlaget, 2010), s. 235
  • Wikipedia
  • Kirkesøk
  • Hauketo-Prinsdal menighet

Kirkebygg i Akershus

Ahus kapell (Lørenskog)
Alværn misjonskirke (DNM; Nesodden)
Arken Råholt (Pilgrimsfolket; Eidsvoll)
Asak kirkeruin (Skedsmo)
Asker kirke (Asker)
Asker krematorium (Asker)
Asker pinsemenighet (Asker)
Auli kirke (Nes)
Aurskog kirke (Aurskog-Høland)
Aur prestegård (Aurskog-Høland)
Betania Bjerke (pinsemenighet; Nannestad)
Betania Gullverket (pinsemenighet; Eidsvoll)
Betania Lillestrøm (pinsemenighet; Skedsmo)
Betania Lørenskog (NLM; Lørenskog)
Betania Årnes (pinsemenighet; Nes)
Betel Dal (pinsemenighet; Eidsvoll)
Betel Haga (pinsemenighet; Nes)
Betel Ytre Enebakk (pinsemenighet; Enebakk)
Bjørke kirke (Nannestad); flere bilder: 1
Bjørkelangen kirke (Aurskog-Høland)
Blaker kirke (Sørum); flere bilder
Bryn kirke (Bærum)
Bærum baptistkirke (Bærum)
Bærum frikirke (Bærum)
Bærum misjonskirke (DNM; Bærum)
Bærum sykehuskapell (Bærum)
Dalen kirke (Fet)
Drøbak kirke (Frogn)
Eben-Ezer Fenstad (nedlagt pinsemenighet; Nes)
Effata bedehus (Eidsvoll)
Eidsvoll kirke (Eidsvoll); vinterbilde; alterparti, orgelgalleri
Elim Jessheim (pinsemenighet; Ullensaker)
Enebakk kirke (Enebakk)
Enebakkneset kapell og gravplass (Fet)
Engelsrud menighetshus (Asker)
Feiring kirke (Eidsvoll)
Fenstad kirke (Nes); flere bilder: 1
Fet kirke (Fet)
Filadelfia Blaker (pinsemenighet; Sørum)
Filadelfia Fosser (pinsemenighet; Aurskog-Høland)
Filadelfia Kolbotn (pinsemenighet; Oppegård)
Filadelfiakirken Rælingen (pinsemenighet; Rælingen)
Fjellhamar kirke (Lørenskog)
Fornebu kirke (planlagt; Bærum)
Fredtun Asker (pinsemenighet; Asker)
Frikirken på Nordkisa (Ullensaker)
Frogn kirke (Frogn): 1, 2
Frogner gamle kirke (Sørum): 1, 2, 3, 4
Frogner nye kirke (Sørum): 1, 2, 3
Furuset kirke (Ullensaker)
Garder kirke (Vestby): 1, 2
Gardermoen kapell (Ullensaker)
Gatekapellet (Asker)
Gjerdrum kirke (Gjerdrum); flere bilder: 1
Gjøfjell kirke (Nesodden)
Greverud kirke (Oppegård): 1, 2
Grinilund kirke (Bærum); flere bilder: 1, 2, 3
Hakadal kirke (Nittedal)
Haslum kirke (Bærum)
Haslum krematorium (Bærum)
Haslumseter kapell (Bærum)
Heggedal kirke (Asker); flere bilder: 1
Helgerud kirke (Bærum)
Hemnes gamle kirkegård (Aurskog-Høland)
Heni kirke (Gjerdrum)
Holmen kirke (Asker)
Holter kirke (Nannestad); flere bilder: 1
Hovin kirke (Ullensaker); flere bilder: 1
Hurdal kirke (Hurdal): 1, 2, 3
Hvitsten kirke (Vestby): 1, 2
Høvik kirke (Bærum); flere bilder: 1
Håpet Eidsvoll Verk (pinsemenighet; Eidsvoll)
Ila kapell (fengselskapell; Bærum)
Ingeborgrud kirke (Nes); flere bilder: 1
Jar kirke (Bærum)
Jessheim kirke (Ullensaker)
Kilentunet kapell (Bærum)
Klodsbodding kapell (Nes)
Kolbotn kapell og gravlund (Oppegård)
Kolbotn kirke (Oppegård): 1, 2, 3
Kristi Freds kirke (katolsk; Bærum)
Kroer kirke (Ås): 1, 2
Kråkstad kirke (Ski): 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7
Langhus kirke (Ski)
Langset kirke (Eidsvoll); flere bilder: 1, 2
Lillestrøm kirke (Skedsmo): 1, 2
Lillestrøm metodistkirke (Skedsmo)
Lillomarkskapellet (Nittedal)
Lommedalen kirke (Bærum)
Løken kirke (Aurskog-Høland)
Løken gamle kirkegård (Aurskog-Høland)
Lørenskog frikirke (Lørenskog)
Lørenskog kirke (Lørenskog)
St. Magnus kirke, Lillestrøm (katolsk; Skedsmo)
Mangen kapell (Aurskog-Høland): 1, 2
Mari kirke (Enebakk); flere bilder: 1, 2, 3, 4
Mariakirken (katolsk; Bærum); interiør
Misjonskirken Alværn (DNM; Nesodden)
Mogreina kirke (Ullensaker)
Nannestad kirke (Nannestad): 1, 2
Nes kirke, Vormsund (Nes); flere bilder: 1, 2, 3
Nes kirkeruin, Vormsund (Nes); flere bilder: 1
Nesodden kirke (Nesodden): 1, 2, 3
Nesodden pinsekirke (Nesodden)
Nittedal kirke (Nittedal)
Nordby kirke (Ås): 1, 2, 3, 4
Oppegård kirke (Oppegård): 1, 2, 3
Pinsekirken i Bærum (Bærum)
Pinsekirken Kolbotn (Oppegård)
Pinsekirken Nesodden (Nesodden)
Rakeie gravplass (Nes)
Regnbuen kristne fellesskap (nedlagt pinsemenighet; Lørenskog)
Rotnes interimskirke (Nittedal)
Rotnes kirke (under bygging; Nittedal)
Rælingen kirke (Rælingen)
Råholt kirke (Eidsvoll)
Salemkirken (pinsemenighet; Lørenskog)
Sandvika kirke (Bærum)
St. Magnus kirke, Lillestrøm (katolsk; Skedsmo)
Sentrumkirken Strømmen (pinsemenighet; Skedsmo)
Setskog kirke (Aurskog-Høland)
Siggerud kirke (Ski): 1, 2, 3
Sion Kløfta (pinsemenighet) (Ullensaker)
Skedsmo kirke (Skedsmo); flere bilder: 1, 2; gammelt bilde; gravkapell
Ski kirke (Ski): 1, 2; kapell
Ski nye kirke (Ski): 1, 2
Skoklefall kirke (Nesodden): 1, 2; interiør
Skrukkeli kapell (Hurdal): 1, 2, 3
Skårer kirke (Lørenskog)
Snarøya kirke (Bærum)
Sofiemyr kirke (Oppegård): 1, 2, 3
Son kulturkirke (Vestby)
Stalsberghagen kapell, krematorium og gravlund (Skedsmo og Rælingen)
Steinsskogen gravlund (Bærum)
Stensby kapell (nedlagt sykehuskapell; Eidsvoll)
Stensgård kirke (Nannestad): 1, 2, 3, 4, 5, 6
Strømbråten kapell (Vestby)
Strømmen adventkirke (Skedsmo)
Strømmen kirke (Skedsmo)
Søndre Høland kirke (Aurskog-Høland); flere bilder: 1
Sørmarkskapellet (Ski)
Sørum kirke (Sørum); flere bilder: 1, 2, 3, 4, 5, 6
Såner kirke (Vestby): 1, 2, 3, 4, 5
Tanum kirke (Bærum)
Udenes kirke (Nes)
Ullensaker frikirke (Ullensaker)
Ullensaker kirke (Ullensaker); flere bilder: 1
Vardåsen kirke (Asker)
Vestby kirke (Vestby): 1, 2, 3
Vår Frelsers kirke, Drøbak (Frogn)
Ytre Enebakk misjonshus (Enebakk)
Østenstad kirke (Asker)
Østerås kirke (Bærum)
Øståsen metodistkirke (Oppegård)
Øvre Rælingen kirke (Rælingen)
Årnes kirke (Nes); flere bilder: 1, 2; mot koret, alterparti og glassmalerier, prekestol, døpefont
Ås arbeidskirke (Ås)
Ås kirke (Ås): 1, 2

Album med bilder

Merk: Eventuelle kirkenavn uten lenke betyr at vi ikke har noe bilde av kirken. Har du et bilde (og kanskje en historie), er du velkommen til å bidra.

Annonse