Viser arkivet for stikkord ansten, larsen, nordberg

Nordberg kirke (Skjåk)

Nordberg kirke i Skjåk er en åttekantet laftet kirke som ble innviet i 1864 (men det står 1862 på vindfløyen). Den har sentraltårn (takrytter), våpenhus i vest og noe som ser ut til å være sakristi, i øst. Ifølge Wikipedia ble kirken tegnet av Jacob Wilhelm Nordan, og den kan vel sies å ligne litt på Åsmarka kirke, om ikke på farge. Byggmester ser ut til å ha vært Jakob Jonsen Storlien (som er kreditert som arkitekt i kirkeleksikonet). Han bygget også Bøverdal kirke, som ble innviet samme år. Grunnen som kirken står på, er utskilt fra gården Dagsgardsøygarden. Kirken har 300 sitteplasser og to gallerier.

Altertavle og prekestol er på alder med kirken, og begge er laget av Johannes Jørgensen Odde. Altertavlen har oppstandelsesmotiv. Orgelet kommer fra Vestre orgelfabrikk og er fra 1970. De to kirkeklokkene er støpt av Peder Eriksen Bu.

Kirken er omgitt av sin kirkegård, der blant andre forfatteren Tore Ørjasæter er begravet. Det er parkeringsplass vest for kirken, og rundt den finner vi også en laftet kirkestue og et servicebygg.

Kilder og videre lesning:

  • Wikipedia

  • Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo Forlag, 1993), s. 608
  • Kirkesøk

Maridalen kirke

Det er litt vanskelig å fastslå formell betegnelse for dette kirkebygget. Maridalen kirke eller kapell ligger like nord for Maridalsvannet, nær ruinene etter Margaretakirken og nær Maridalsveien, med adresse Kallerudveien. Det ble opprinnelig bygget som bedehus i 1887 for private midler på gården Ødegårds grunn. Bygget ble kirkeviet den 11. april eller 1. mai 1900 (alt etter hvilken kilde man velger å tro) og var da kapell i Vestre Aker, og senere under Nordberg. Huset ble bygget om og fikk tårnparti og sakristi før det ble tatt i bruk som kapell. Det later til at Maridalen nå har status som egen menighet, og denne menigheten ser ut til å ha felles nettsider (og ansatte) med Nordberg menighet. Vi kaller den dermed kirke, selv om det står «kapel» på skiltet utenfor (formodentlig gammelt).

Kirken har ca. 140 sitteplasser. Altertavlen forestiller Jesus i Getsemane. Tårnet har én kirkeklokke fra 1898. Det finnes noen interiørbilder på menighetens nettsted.

Det er ikke kirkegård på stedet. Gravferdsetaten henviser til Grefsen kirkegård for kistebegravelser og eller til urnegraver på Nordre gravlund.

Kilder og videre lesning:

  • M.C. Kirkebøe: Oslos kirker i gammel og ny tid (Ny utgave ved K.A. Tvedt og Ø. Reisegg, Kunnskapsforlaget, 2007), s. 107

  • Knut Are Tvedt (red.): Oslo byleksikon (5. utg.; Kunnskapsforlaget, 2010), s. 355 (kalt Maridalen kapell, under Nordberg)
  • Wikipedia
  • Kirkesøk
  • Nordberg og Maridalen menigheter

Sørbråten kapell

Sørbråten kapell er i Nordmarka, litt nordvest for Snippen stasjon på Gjøvikbanen, der det finnes et boligstrøk et godt stykke inn i marka.

Bygget er et lite trehus som sannsynligvis ble bygget på dugnad som feriehjem for snekkere. I 1940 ble det dannet en kvinneforening, Sørbråten kapellforenng, med det formål å skaffe stedet et kapell. Etter diverse tilstelninger for å samle inn midler kjøpte foreningen bygningen, som ble innviet som kapell under Grefsen menighet den 11. september 1948. Det later til at bygget fikk tårn (eller takrytter) ved den anledning.

I 1956 ble kapellet overdratt til Grefsen menighet og renovert innvendig. Menighetens prester har tatt seg av gudstjenester, med studenter som organist, klokker og vaktmester mot gratis husvære. Kapellet ble overført til Nordberg menighet i 1990. 28. mai 2013 ble kapellet avvigslet, og inventargjenstander ble overført til Maridalen kirke. Samme sommer ble kapellbygget lagt ut for salg og og solgt. Kapellets historie er oppsummert i menightsbladet.

Kapellet hadde ca. 40 sitteplasser.

Kilder og videre lesning:

  • M.C. Kirkebøe: Oslos kirker i gammel og ny tid (Ny utgave ved K.A. Tvedt og Ø. Reisegg, Kunnskapsforlaget, 2007), s. 106

  • Knut Are Tvedt (red.): Oslo Byleksikon (5. utg.; Kunnskapsforlaget, 2010), s. 556
  • Wikipedia
  • Nordberg menighet

Nordberg kirke (Oslo)

Nordberg menighet ble opprettet først i 1966, men var allerede i 1946 blit utskilt som småkirkemenighet i Vestre Aker sogn. Det ble utlyst arkitektkonkurranse, og tegninger forelå i 1947. Likevel drøyde det med byggingen. Et ungdomshus stod klart i 1950 og utgjorde første del av det som ble kapellbygget. Resten av kapellet stod klart og ble innviet den 13. september 1953, etter tegninger av Kristen Bernhoff Evensen. Etter at kirken stod klar, er kapellet bygget om og brukt til ungdomsaktiviteter og barnehage.

Etter pengeinnsamlinger og mye om og men kom byggingen av selve kirken i gang, og bygget ble innviet av biskopen den 18. februar 1962. Arkitekter var Turid og Kristen Bernhoff Evensen, og byggematerialet er murstein og betong. Mest karakteristisk er vel det 32 meter høye tårnet. Kirken har drøyt 600 plasser. Kirkens historie er ellers fortalt på kirkens eget nettsted.

Det var smått med penger til innredning i begynnelsen, og inventaret har kommet til etterhvert. Mest kjent er alterteppet Oppstandelsen av Kari-Bjørg Ile, som kom på plass i 1992. Prekestol og døpefont er utført etter arkitektenes tegninger, orgelet er et Jørgensen-orgel fra 1971, og det finnes to kirkeklokker fra Olsen Nauen.

Kirken har ikke egen kirkegård. Man benytter Grefsen kirkegård (eller urnegraver på Nordre gravlund).

Kirken ble pusset opp fra sommeren 2010. Blant annet ble taktekkingen skiftet ut, og på menighetens nettsider er også en reportasje fra nedfiringen av spiret, som skulle restaureres. Det ble feiret femtiårsjubileum i februar 2012.

Kilder og videre lesning:

  • M.C. Kirkebøe: Oslos kirker i gammel og ny tid (Ny utgave ved K.A. Tvedt og Ø. Reisegg, Kunnskapsforlaget, 2007), s. 104-105

  • Knut Are Tvedt (red.): Oslo Byleksikon (5. utg.; Kunnskapsforlaget, 2010), s. 387
  • Nordberg menighet
  • Olava Øverland og Bo Aje Mellin: Våre altertavler (Det Norske Samlaget, 1995), s. 180-181
  • Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo Forlag. 1993), s. 703
  • Kirkesøk
  • Gravferdsetaten i Oslo kommune

Ringsaker kirke

Ringsaker kirke ligger litt sør for Moelv og er ikke synlig fra E6. Derimot synes den godt fra riksvei 4 mellom Gjøvik og Biri, på den andre siden av Mjøsa. I gamle dager kunne det være aktuelt å ro til kirken, som var hovedkirke for et større område. I dag kommer vi til kirken ved å følge landeveien mellom Moelv og Nes. Kirken ligger midt i et rikt jordbrukslandskap, hvilket er typisk for middelalderkirker, og den er godt besøkt og et populært konsertsted med god akustikk.

Ringsaker kirke er en av våre best bevarte middelalderkirker (viet til Olav den hellige), og som tridjungskirke hadde den fra tidlig av en viss betydning. De fleste kilder tidfester det opprinnelige bygget, i kalkstein, til 1100-tallet, men Per Granberg (se litteraturliste) mener å ha sannsynliggjort at kirken er fra midten av 1000-tallet. Opprinnelig var den en romansk treskipet basilika med tverrskip like langt som bredden på de tre skipene. Granberg mener det opprinnelige, korte koret ikke var apsidalt, som er et noe senere trekk, mens andre kilder snakker om apsis i øst. På slutten av 1200-tallet ble kirken utvidet til sin nåværende korskirkeform og fikk gotiske elementer: Koret ble sterkt utvidet, og korsarmene ble forlenget forbi sideskipene (med det nordre litt lengre enn det søndre). Det er sakristi nord for koret.

Kirken hadde opprinnelig en normannisk tårnhatt. I 1594 fikk den spir ved Matz Tårnbygger. Det varte ikke lenge. I 1652 bygget den berømte Werner Olsen («Mester Werner») nytt spir, men det blåste ned den 22. september 1669. Kirken var så uten spir noen år til Olluf Ifwersen Helmen fra Gran bygget det nåværende spiret i 1694. Det har tålt vær og vind der det hever seg 64 meter i været. Taket ble tekket med spon og tjærebredt i 1841. Kirken har rundt 400 plasser.

Kirkerommet er svært stemningsfullt, men kirkens høyde er ikke helt utnyttet innvendig. Himlingen ligger nemlig så lavt at lyset fra sørvinduene over søndre sideskip ikke når inn i kirkerommet. Hovedskipets himling har nok vært høyere i gamle dager, og Granberg antyder at steinhimlingen kan ha fått sin nåværende form etter en brann.

Som altertavle fungerer et alterskap som ble produsert i Antwerpen i 1520-årene, altså like før reformasjonen kom til Norge. Som sådan er det et lite under at det har vært bevart frem til våre dager, og det er en sjeldenhet i norsk kirkeinventar. Skapet kan lukkes og har da illustrasjoner på utsiden av dørene, men står som regel åpent, slik at man kan beundre de utskårne figurene. Det ville gå for langt å skildre alterskapet inngående her, men vi kan nevne at Olav den hellige er blant helgnene som vi finner (nærmere bestemt i venstre dør). For øvrig henvises til litteraturlisten, som blant annet omfatter en egen bok om skapet, som ble gitt i gave av magister Ansten Jonsson Schonk, sogneprest i Ringsaker 1514-1547 (den siste katolske og første protestantiske sogneprest).

Av annet stasinventar kan vi nevne prekestol og døpefont skåret av Lars Borg i 1704. Borg skar også et dåpshus som døpefonten stod i, men det er nå på Folkemuseet. Borgs inventar har vært mye beundret og etterlignet av andre treskjærere. Døpefonten har form av en gutt som bærer kummen. Prekestolhimlingen og dåpshuset bærer Frederik IVs kongemonogram. I tillegg til Borgs døpefont har kirken en nyere døpefont (åttekantet, timeglassformet) som står like innenfor inngangsdøren i vest.

Over korbuen er en kalvariegruppe fra 1683 laget av Johannes Skraastad. I nordre og søndre tverrskip er det glassmalerier laget av Borgar Hauglid i vinduene. I midtre nordvindu ser vi jomfru Maria og i midtre sørvindu Olav den hellige.

På det sørlige tverrskipets østvegg henger en minnetavle over sogneprest Oluf Thommessøn fra 1632. Kirken har også 12 presteportretter, hvorav det mest kjente er Mathias Stoltenbergs portrett av G.G.G. Berg. Rester av en rekke kalkmalerier er avdekket ved restaureringer. Blant dem er et hjulkors eller innvielseskors. Også enkelte gravsteiner kan man finne inne i kirken, skjønt det var flere før. Flere detaljer er å finne i litteraturen.

Vestgalleriet med vindusgluggene sett fra kirkens innside gir undertegnede assosiasjoner til Hufsa og R2-D2. Der står kirkens orgel, som er fra 1964 og bygget av Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk. Orgelet ble plukket fra hverandre og renset i 2009.

Kirkegården ved en såpass gammel kirke er naturligvis ganske stor og har trolig vært utvidet flere ganger. Sørøst for kirken står et gravkapell, og ved innkjørselen på oversiden er et krigsminnesmerke. Ved den inngangen til kirkegården som fører mot vestinngangen, står et lite rødt hus merket «Pilegrimsherberge» med en pilegrimsbenk utenfor. Som vi forstår, ligger kirken ved pilegrimsleden til Nidaros. Ringsaker prestegård ligger like vest for kirkegården.

Det var bispevisitas i Ringsaker nord i september 2010 (program, foredrag). Det planlegges utført restaureringsarbeider på Ringsaker kirke høsten 2013 (nordre sideskip) og våren 2014 (søndre sideskip og sakristitaket).

Kilder og videre lesning:

  • Wikipedia

  • Kunsthistorie.com
  • Kirken i Ringsaker (har PDF-brosjyre om kirkebygget)
  • Øystein Ekroll, Morten Stige og Jiri Havran: Kirkene i Norge, bind 1: Middelalder i stein (ARFO, 2000), s. 52-57
  • Egil Enemo og Trond Røhnebæk (red.): Kirker i Ringsaker (Brøttum, Furnes, Nes, Ringsaker og Veldre historielag, 1995), s. 25-36 (v/Per Granberg)
  • Ringsaker kommune
  • Bente Lavold: Kultus og status. Kirkeinventar som kilde til kulturelle, sosiale og økonomiske forhold på 1500-tallet, i Hans Hosar (red.): Alt mellom himmel org jord (Norsk lokalhistorisk institutt: Oslo, 2003), s. 97-116 (sier endel om alterskapet)
  • Sigurd Grieg: Ringsaker kirkes gamle herlighet. Kulturhistoriske studier over nederlandske og nordtyske alterskap i Norge (De Sandvigske samlingers skrifter III; Lillehammer, 1955)
  • Reinert Svendsen: Ringsaker kirke og altertavle paa Hedemarken. En beretning om dens tilblivelse (Aschehoug: Kristiania, 1899)
  • Olava Øverland og Bo-Aje Mellin: Våre altertavler (Det Norske Samlaget, 1995), s. 138-139
  • Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo Forlag, 1993), s.  636
  • Kirkesøk
  • Roar Hauglid: Akantus. Mestrene i norsk treskurd (Riksantikvariatet / Mittet & Co: Oslo, 1950), annet bind, første halvbind, s. 29ff (om Lars Borg)
Annonse