Viser arkivet for stikkord anders, lunde

Lunde kirke

Ifølge jubileumsboken har det vært kirkested på Vest-Torpa siden før Svartedauen. Da het det Ulensaker, et navn som tyder på at man overtok et førkristent kultsted, og plasseringen var ikke identisk med dagens kirke. Denne kirken skal så ha blitt nedlagt en gang mellom 1480 og 1594, uten at omstendighetene er kjent. I 1669 ble det så oppført en kirke på Gårder (eller Garde) på lokalt initiativ, en gavekirke. Denne var på 1760-tallet falleferdig, og dagens kirke ble bygget på Lunde, visstnok imot sogneprest Niels Dorphs vilje, og innviet den 23. august 1769.

Vi snakker om en laftet korskirke med tårn over korsgangen. Det har en slags pyramidetak. Det fortelles videre at kirken hadde en kvinneside og en mansside, og at gårdene hadde sine egne benker helt frem til restaureringen på 1950-tallet. Noe av utstyret fra den gamle kirken ble overført til den nye, annet kom over på private hender. Antallet sitteplasser i kirken oppgis til 250-300 i forskjellige kilder. Kirken stod umalt og upanelt utvendig helt til 1875, men den ble etterhvert vedlikeholdt. I 1817 hadde det imidlertid vært planer om å la den forfalle og la Åmot kirke bli kirke for hele Torpa.

Når man ser på takkonstruksjonen her, er det nærliggende å anta at den kan ha inspirert Magnus Poulsson i hans arbeid med Dombås kirke og senere Kvam kirke. På vindfløyen i tårnet står forresten årstallet 1701 samt forkortelsen CHST, som viser til sognepresten i Land på den tiden, Christopher Hansøn Tanke. Den er trolig overtatt fra den forrige kirken.

Altertavlen her ser ut til å være et sammensatt arbeid. Det opprinnelige alterbildet ble malt av Eggert Munch etter et Rubens-bilde som forestiller Laurentius’ martyrium. Bildet ble trolig malt på 1750-tallet, og det ble plassert i altertavlen i 1772, muligens i den tro at det avbildet Jesus. Peder Aadnes malte toppstykket på altertavlen og stafferingen rundt. Alterbildet er senere blitt tatt ut og plassert i kirkerommet, mens altertavlen har fått et nytt bilde i altertavlen, malt av Hilde Reh Stensrud som diplomoppgave til kirkens 225-årsjubileum i 1994. Det er et korsfestelsesmotiv etter Rubens.

Peder Aadnes malte også evangelistbildene på prekestolen. Disse er kopier etter stikk av Egbert van Panderen, som igjen er kopier etter malerier av Pieter de Jode. Døpefonten ligner på den i Østsinni kirke (fra 1726). Det er mulig at Lars Pinnerud også står bak denne, og den er i så fall overført fra den tidligere kirken. En almissetavle er skåret av treskjæreren Hans Jonassen og forært til kirken i 1785. Kirketekstiler av Toril Kamphaug er fra perioden 1980-93.

Kirken har et Snertingdal-orgel fra 1903 på galleriet over hovedinngangen, men etter en innsamlingsaksjon rundt jubileet i 1994 kjøpte menigheten i 1998 et nytt orgel av orgelbygger Henrik Brinck Hansen fra Fluberg. Dette er plassert på galleriet i nordre tverrskip. De to kirkeklokkene er fra 1909.

En rekke interiørbilder er å finne på kommunens nettsted.

Kirkegården er på nesten ti mål og har plass til 836 graver.

Kilder og videre lesning:

Alternativ vinkel

Og en til

Vestinngangen

Annonse