Viser arkivet for stikkord allen, organ, company

Idd kirke

Kirken på Iddesletta, en halv mils vei sørøst for Halden by, har stått der siden 1100-tallet eller der omkring. Det er skipet og koret som er fra middelalderen, og det antas at koret — som er uvanlig langt i forhold til skipet, selv for en middelalderkirke — ble forlenget i senmiddelalderen. Vi snakker om en romansk langkirke i stein med rett avsluttet kor. Kirken ble kjøpt av sogneprest Claus Wegener på auksjonen i 1723, og i 1730-årene ble to vinduer i korets østmur gjenmurt, og kirken fikk et tilbygg i gråstein med sakristi og gravkapell. Dette tilbygget har valmtak, mens de andre bygningsdelene har saltak — unntatt spiret på takrytteren midt på skipet. Skipets og korets gavler er av tre. Veggene er pusset og kalket både utvendig og innvendig, slik at murens struktur ikke er synlig. Ved arbeider på kirken har imidlertid steinene kommet til syne, senest i 2009. I vest er et våpenhus i bindingsverk. Det er første gang omtalt i 1817, og i 1904 ble det fraskilt et dåpsventerom mot sør. På 1880-tallet hadde gravkapelldelen i øst blitt tatt i bruk som dåpssakristi. Siden er den innlemmet i prestesakristiet. Kirken sies å ha 180 sitteplasser.

Skipet har bare ett vindu i sørveggen, og det har nok blitt utvidet i forhold til opprinnelig størrelse. Koret har et lignende, men noe mindre vindu (også rektangulært) samt en rundbuet døråpning som har vært endret på. Den rundbuede koråpningen er ca. 3,7 meter bred, og korgulvet er et trinn høyere enn skipets gulv. Skipet har gallerier i vest (med orgel) og nord. Nordveggene er vindusløse.

Kirken ble brukt som magasin av svenskene i 1660 og var i dårlig stand ved salget på 1700-tallet. Den ble imidlertid omfattende istandsatt i 1834. Det ble vurdert å rive kirken etter jordskjelvet i 1904, men den ble istandsatt. Interiøret ble restaurert i 1922 ved Domenico Erdmann. Av middelalderinventar finnes to krusifikser, en døpefont og en defekt mikaelsfigur. Ellers er altertavle og prekestol fra midten av 1600-tallet.

En altertavle fra 1622 (malt av «Nils Maler») er gått tapt, idet den ble avløst av dagens altertavle allerede i 1656. Tavlen har to etasjer og søyler og andre arkitektoniske elementer samt vinger som minner litt om bruskbarokk. I det største feltet finner vi nattverdens innstiftelsesord, mens det lille bildet i etasjen over viser en hodeskalle med knokler og liljer. En slags sen versjon av katekismetavle, altså, selv om de barokke innslagene skaper forventninger om bilder. Tavlen har for øvrig innlagt intarsia.

For prekestol har det vært en lignende utskifting, altså stol fra 1622 byttet ut i 1656. Dagens prekestol er av eik og furu og har intarsia. Storfeltene har evangelistbilder, og stoler har spiraldreide hjørnesøyler. Himlingen er sekskantet. Både altertavlen og prekestolen var overmalt, men ble restaurert i 1922.

Døpefonten i kleberstein antas å være fra siste halvdel av 1100-tallet. Den er i to deler og har et karakteristisk mønster rundt kummen. Det finnes en kopi av den i Borgarsyssel museum i Sarpsborg. Full nedsenking har ikke vært praktisert på en stund, og et dåpsfat i messing dekker over kummen. Over dette igjen står et mindre, åttekantet fat fra 1735.

Av andre inventargjenstander kan nevnes en rekke forseggjorte stoler (brudestoler mm.) og gammelt kirkesølv, og fra kirkens historie er det mange beretninger om tyveri av sistnevnte.

Kirken fikk sitt første orgel (Olsen & Jørgensen) i 1897. Det hadde fire stemmer og ble skiftet ut med et litt større orgel i 1920. Dette var utsatt for mus, og ble sendt på museum i 1970, nærmere bestemt Halden historiske samlinger. Et ti stemmers orgel fra Jan Erik Spigseth kom på plass i kirken samtidig. Dette fikk relativt tidlig problemer som ikke har latt seg reparere, og allerede i 1989 fikk kirken et digitalt orgel av merket Allen.

Kirken har to kirkeklokker. Den ene ble støpt av av Nils Knudsen Dahl i 1766 og den andre av O. Olsen & Søn i 1845. Automatisk ringing ble installert i 1986.

Kirken ligger i det nordøstre hjørnet av kirkegården, som er blitt utvidet flere ganger. Et stykke sør for kirken står et gravkapell som ble oppført i 1937. Ved parkeringsplassen står en driftsbygning. Dessuten finnes et menighetshus ved Karsholm, noen hundre meter nordover langs fylkesvei 22. Opplysningsvesenets fond har et bilde av presteboligen.

Det var bispevisitas i Idd prestegjeld i november-desember 2006 (foredrag i biskopens årsrapport). Menighetsbladet for Halden-menighetene kan leses på fellesrådets nettsted.

Kilder og videre lesning:

Fjell kirke (Drammen)

Arbeid for kirke på Fjell (sørøst for Drammen sentrum) begynte på 1960-tallet, og man sikret seg raskt en kirketomt og utviklet romprogram. I 1973 kom første utkast til tegninger fra arkitekten, Elisabet Fidjestøl. Disse ble bearbeidet, og det drøyde helt til 1983 før byggearbeidet kom i gang Kirken ligger like sørøst for Galterud skole, på grunn som har tilhørt Fjell gård. Den ble innviet den 26. august 1984.

Vi har å gjøre med en arbeidskirke med betongskall som er forblendet med tegl på innsiden. I hovedetasjon er det kirkerom, menighetssal, kirkestue og kontoravdeling. Underetasjen inneholder ungdomssal og diverse mindre møterom samt kjøkken, toaletter og garderobe. Kirkesalen har rundt 180 sitteplasser, menighetssalen 150 og kirkestuen 80. Det tre kan kobles til og fra hverandre med foldevegger. Dessuten er det et slags sideskip til kirkerommet med 50 plasser som også kan stenges av. Det blir rundt 460 plasser til sammen.

Innredningen i kirkerommet er plassert diagonalt, med alter i et hjørne i nord og benker (stoler fra Tovslid trevare) orientert ut fra det. Murene er hvite og himlingen av umalt tre (laminert).

Alter og døpefont er av laminert tre. Alter og døpefont sies å være laget av Øyvind Amundsen og utført ved Eili Industri på Hønefoss. Over alteret (festet til muren) er en stor korskomposisjon av umalt tre utført av Hans Rasmussen. Bak og over dette ser det ut til å være vinduer med glassmaleri (eller glassmosaikk). Prekestolen av furu har en tretrinns platting. Døpefonten er firkantet med brutte hjørner. På sidene er det laminerte plater med utskårne motiver og tekster.

Kirken hadde tidlig et digitalt Allen-orgel, men fikk i 2009 installert et 16 stemmers pipeorgel fra nederlandske Flentrop. Det ble innviet den 14. mars 2009, og kirkens nettsted har også en rekke bilder fra byggeprosessen. De to kirkeklokkene er begge støpt av Olsen Nauen i 1984. Det finnes interiørbilder på kirkens nettsted (også blant flere serier her) og på Kirkesøk.

Fjell kirke feiret 25-årsjubileum i august 2009.

Menighetsbladet kan leses her.

Kilder og videre lesning:

Strømbråten kapell

I 1911 begynte man å arbeide for hjelpekirkegård for Sonsområdet til avlastning for Såner kirkegård. Det tok imidlertid tid før man ble enige og klarte å finne egnet grunn. I 1923 kjøpte man et område som tidligere hadde vært danseplass, fra gårdbruker Karl Garders eiendom ved Strømbråten. Gravkapellet ble oppført av byggmester Bruu fra Moss og innviet den 23. oktober 1924, etter at størrelsen og prisen var blitt noe redusert i forhold til de opprinnelige planene.

Kapellet har 75 sitteplasser og er ikke vigslet til kirkelig bruk. Det foretas dermed ikke dåp her, men kapellet kan brukes til begravelser også for andre enn statskirkemedlemmer. Vanlige gudstjenester har det vært fra starten av.

Orgel kom til i 1926 etter en innsamlingsaksjon. Det er siden byttet ut i 1955 og igjen i 1996, da kapellet fikk et elektronisk Allen-orgel. Benker ser ut til å ha blitt installert først i 1931. I 1954 var det en større restaurering og ombygging. Da ble fondveggen utsmykket av Erling Nortvedt. Senere er kapellet rehabilitert på 1970-tallet og i 2005-2006 (med gjenåpning 1. oktober 2006). Det finnes et interiørbilde på Kirkenorge.no.

Kapellet har bårerom i kjelleren.

Kilder og videre lesning:

Frydendal kirke

Frydendal kirke kalles iblant Ytre Søndeled kirke. Søndeled kommune ble slått sammen med Risør i 1964. Opprinnelig sognet både Søndeled og Risør til Gjerstad prestegjeld. I 1745 ble Risør prestegjeld utskilt sammen med Søndeled, som ble utskilt fra Risør i 1877. Samme år ble prestegjeldet delt i to sogn, med Ytre Søndeled som hovedsogn og Indre Søndeled (som har en middelalderkirke) som anneks. Folk i Ytre Søndeled hadde en stund søkt til Risør kirke, som lå nærmere enn (Indre) Søndeled kirke. Befolkningen var økende, og det ble besluttet å oppføre kirke på gården Frydendals grunn, langs en innfartsvei til Risør by. Kirken ble tegnet av Henrik Nissen og oppført av byggmester D. Bergmand fra Moss. Den ble innviet 20. august 1879.

Frydendal kirke er en karakteristisk langkirke i tre med tvillingtårn i vest. Kirken ble ombygget og pusset opp utvendig og innvendig i 1928 (gjenåpning 2. april) — i tide til femtiårsjubileet. Ifølge Risør kirkelige fellesråd har kirken rundt 300 sitteplasser, skjønt enkelte andre kilder opererer med 500 og jubileumsboken med hele 700.

Skipets midtparti har tønnehvelv. Korgulvet ligger tre trinn høyere enn skipets gulv, og prekestolen har oppgang fra koret. Altertavlen er malt av Stephan Sinding i 1879, og motiv og teksthenvisning er kjent: «La de små barn komme til meg». Et glassmaleri av Kristi hode under hvelvingen i østveggen er fra ombyggingen i 1928. Under dette er to andre bilder som viser Lammet og Duen, malt av Olaf Hasaas, og det er ni spissbuede vinduer med farge glass i samme vegg. Døpefonten er av stein. De to kirkeklokkene er fra 1878.

Like etter åpningen fikk kirken et elleve stemmers orgel som ble brukt frem til ombyggingen i 1928. Da ble det innkjøpt et brukt orgel fra Asker kirke. Nytt orgel ble ifølge fellesrådet installert i 1969 (kirkeleksikonet daterer det til 1971 og sier at det kom fra Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk). Dette orgelet var visstnok aldri helt godt, og i 2004 fikk menigheten ved hjelp av gaver og egne midler anskaffet et digitalt orgel (visstnok av merket Allen). Her er et avisinnlegg fra tiden før anskaffelsen.

Det er kirkegård like vest for kirken. I tillegg er Risør kirkegård er ikke så langt øst for kirken (og det er en liten kirkegård ved selve Risør kirke). Ved Frydendal kirke er det det ellers et menighetshus som tar seg av en rekke funksjoner.

Frydendal kirke feiret 125-årsjubileum i september 2004, og ifølge det som ble skrevet i den forbindelse, er menighetene i Risør og Ytre Søndeled (Frydendal) slått sammen til én med virkning fra januar 2006. Det var bispevisitas i Risør i mars 2006. Menighetsbladet kan leses her.

Kilder og videre lesning:

  • Bjarne Nenseter (tekst) og Halvor Tveraaen (bilder): På kirkevandring i Aust-Agder (Kilden forlag: Arendal, 1992), s. 50-51

  • Frydendal kirke 100 år 1979 (Risør menighetsråd, 1979)

  • Risør kirkelige fellesråd
  • Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo Forlag, 1993), s. 479
  • Kirkesøk

Løkken kirke

På 1600-tallet ble det funnet kobbermalm i berget ved Løkken gård, og gruvedrift ble startet. Stedet Løkken Verk vokste frem i forbindelse med denne driften, og på 1900-tallet anla man Thamshavnbanen og fraktet kis ned til Thamshavn ved Orkanger, der produksjonen foregikk etter «Orklametoden». Befolkningen vokste, og kirkeveien til Meldal ble oppfattet som for lang, så arbeid for lokal kirke tok til. En arbeiderbrakke ble ominnredet til bedehus og tatt i bruk den 28. desember 1913. Dette bedehuskapellet med 100 sitteplasser ble snart for lite, og oppmerksomheten ble rettet mot skytterhuset ved Bjørnlivannet, som var tegnet av Morten Bachke og oppført i 1916, da skytebanen ble flyttet dit pga. gruveanlegg på det gamle stedet. I 1929 ble skytebanen flyttet vekk fra tettbebyggelsen, og skytterhuset ble ombygget til kapell etter planer av arkitekt Roar Tønseth (se bilde hos Trondheim byarkiv). Innvielsen var den 13. september. Fra 1999 er bygget sognekirke. Kirken forble i Orklas eie helt til 2012, da den ble overført til Den norske kirke ved Meldal kirkelige fellesråd.

Løkken kirke er en en langkirke i tre med 170 plasser, og bygget har en ytre form som vi forbinder mer med sekulære bygninger enn kirker, skjønt det står en støpul foran inngangen i vest, og kirken har en takrytter med spiss løkkuppel. Opprinnelig var det passasje tvers gjennom sokkeletasjen til skytebanen, men den ble kledd igjen, og sokkeletasjen ble ombygget til leilighet for kirketjeneren.

Innvendig er vegger og tak i skipet dekorert av Ole Teien og Oskar Hokstad. På den ene veggen er det motiver fra Det gamle testamente og på motstående vegg fra Det nye testamente. Dekorasjoner mellom vinduene er inspirert av dekorasjoner i Kvikne kirke i Hedmark, der det også var kobberverk.

Altertavlen med tittelen «Den gode hyrde» er malt av Ole Mæhle. Den er fra 1929, i likhet med prekestol og døpefont. Til sistnevnte hører et gammelt døpefat fra Grutsæter kapell (1699-1809; se sognehistorikk), som i sin tid stod ved Grutsæter smeltehytte i Sæterdalen. Ved innvielsen hadde kapelelt et syv stemmers orgel bygget av Martin Lønseth i Steinkjer. Ifølge kirkeleksikonet ble det i 1993 installert et elektronisk Allen-orgel. Til klokkestøpulen overtok kapellet opprinnelig en klokke støpt i Amsterdam i 1653 fra Meldal kirke. Siden har den kommet til en som ble støpt hos Olsen Nauen i 1954.

Ved innvielsen av kapellet ble idrettsplassen foran det omgjort til parkanlegg. Det er kirkegård ca. 50 meter sørøst for kirken. Det står et bårehus mellom kirken og kirkegården.

Det var bispevisitas i Meldal og Løkken i april 2012.

Kilder og videre lesning:

Gjennom støpulen mot vestinngangen

Bårehus

Kirkegård

Venabygd fjellkapell

Venabygd fjellkapell ligger sentralt på Venabygdsfjellet, på en setertomt (en gammel driftsbygning fra Lundesetra er flyttet til Maihaugen). Selve kapellet er et rektangulært bygg i stein og tre med torvtak og et lite klokketårn (som en matklokke med løkformet kuppel med kors på toppen). Det ble tegnet av Odd Østbye, og byggmester var Ole Dalbakk. Det fremstår nærmest som et gårdsanlegg (eller del av et sådant) og glir godt inn i omgivelsene. Anlegget omfatter tre bygg, og det inngår overnattingsplasser til rundt 20 personer samt peisestue og kjøkken.

Kapellet ble reist i regi av Venabygd Fjellkapellag på initiativ fra sogneprest i Ringebu, Simon Dahlen. Midler ble samlet inn fra lokalfolk, hytteeiere og forretningsdrivende, og planleggingen begynte på 1960-tallet. Kapellet ble bygget på dugnad, og det ble innviet av biskop Georg Hille den 15. juli 1979. Fra senere tid meldes det at Ringebu Rotary har vært med og tjærebredd bygningene to ganger.

Når det gjelder inventar og utsmykning, forteller litteraturen om glassmalerier av Terje Grøstad, kirketekstiler som er formet av Inga Karin Jonson og spunnet, vevet og sydd av kvinner fra bygda, og alterutstyr i keramikk av Kirsten Østbye. Kapellet har et elektronisk Allen-orgel, anskaffet i jubileumsåret 1999.

Det er ikke kirkegård her.

En rekke andre bilder fra kapellet er publisert her i sonen. På dette nettstedet er det også et par interiørbilder fra anlegget

Kilder og videre lesning:

  • Venabu.no

  • Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo Forlag, 1993), s. 600

Trøftskogen kapell

Trøftskogen eller Trautskogen er et tynt befolket område i Nord-Odal, mellom Sand og Strandlykkja. I gamle dager stod det «Trøftskogen» på skiltene ved E6 ved Strandlykkja, i dag står det «Trautskogen», men det ser ut til at førstnevnte navneform brukes mest om kapellet.

Det ble anlagt gravplass før det kom kapell, og kapellet står på stedets tredje gravplass. Den første var Hagajordet, som var i bruk fra 1862 til 1878, da den ble oversvømt og ubrukelig. Den andre var Gammeldalsrud, som var i bruk fra 1878 til kirkegården ved kapellet ble tatt i bruk.

I en tidlig fase var det ønske om å ha en egen sal på den lokale skolen til kirkelig bruk. Det skjedde aldri, men pengeinnsamlinger og videre arbeid førte etterhvert til at et kapell ble oppført. Tegninger ble mottatt fra Statens bygningsinspektør (senere Statsbygg) i 1928, og de ble lagt til grunn for byggingen. Lokalbefolkningen bidro med materialer og dugnadsarbeid, og kapellet ble innviet av biskopen den 11. oktober 1931.

Vi har å gjøre med en laftet langkirke med 84 sitteplasser. Kapellet stod upanelt til etter krigen, men har etterhvert fått utvendig panel og blitt hvitmalt. Det har takrytter nær vestenden med et tynt spir. Bygget er rektangulært. Koret er smalere enn bygningskroppen og er omgitt av sakristier. Det er et lite galleri i vestre del av kirkerommet. Bygget huser også kjøkken og møterom, og det sies å ha gravkjeller (bårerom). Kapellet fikk elektrisk belysning i 1952. Røykvarsler fikk det først i 2009.

Som altertavle brukte man først et russisklaget innrammet teppe som Mathea Trøften, ildsjelen bak kapellbyggingen, hadde fått i gave. Bildet på det viser et russisk-ortodokst kors omgitt av kranser. Dette er fortsatt å finne i kapellrommet, men kapellet fikk ny altertavle i 1960. Bildet viser Jesus i bønn i Getsemane og er malt av Finn Olsen, som var lærer ved Statens tegne- og maleskole på Notodden. På Kirkesøk-bildet ses den tidligere altertavlen over korbuen.

Prekestolen står i skipets sørøstre hjørne, og i det nordøstre hjørnet er det en kopi av Bertel Thorvaldsens populære Kristus-statue. Døpefonten er laget av lærer Vigdal fra Størjen i Odalen.

Kapellet hadde i tidlige dager et gammelt husorgel som ble reparert av Niels Teigelkampff i 1937. I 2002 fikk det et digitalt Allen-orgel i gave. Kirkeklokken ble støpt av O. Olsen & Søn i 1936.

Kirkegården ble innviet i 1932, altså året etter kapellet. Ikke så langt fra kapellet står et minnesmerke over et lokalt krigsoffer.

Trautskogen har vært fraflyttingsområde i det meste av kapellets levetid, men det ser ut til at det er visse årlige tradisjoner knyttet til kapellet, så som en jegermesse i forkant av elgjakten, juletrefest samt en årlig fellesgudstjeneste sammen med Feiring, Langset og Mo. Det later også til at kapellet har vært brukt som valglokale.

Kilder og videre lesning:

Gravkjeller

Krigsminnesmerke

Annonse