Viser arkivet for stikkord abraham, foss

Kors kirke

Kors kirke kan sies å ha vært en kirke på vandring. Den første kirken (en stavkirke?) ble oppført ved gården Foss og er første gang nevnt i 1498. Ifølge flere kilder ble den flyttet til Flatmark i 1670, men bl.a. Romsdal.com sier at en ny langkirke (laftet) ble oppført på Flatmark. I 1797 ble det bygget ny kirke på Flatmark. I 1901 ble det besluttet å dele sognet i Medalen (hovedsogn) og Øverdalen (kapellsogn). Kors kirke ligger i førstnevnte, og kirken ble flyttet til gården Monge sørøst for Marstein i 1902. Ved den anledning fikk den nytt panel utvendig og innvendig og visstnok et noe nygotisk utseende, besørget av L. Sæther. Den ble restaurert og tilbakeført mot opprinnelig utseende i 1964 under ledelse av Torgeir Suul. Det er en laftet korskirke, og antall sitteplasser oppgis til beskjedne 120.

Kirken er ikke minst kjent for Jakob Klukstads siste altertavle, som ble skåret til gamlekirken i 1769. Tavlen er ikke like overdådig som den i Lesja kirke, men noe enklere i komposisjonen og av Roar Hauglid karakterisert som «Klukstads uten tvil vakreste arbeide». Det største bildet viser nattverden og er omgitt på hver sin side av Moses og Aron. Over hovedbildet finner vi den tronende Kristus — «som kongen i eventyret», som Hauglid sier. Øvre del er innrammet av frodig akantus.

Prekestolen er ifølge kirkeleksikonet fra 1789, hvilket skulle tilsi at også den er overført fra gamlekirken. Døpefonten sies å være i tre med innfelt bekken i messing. Orgelet er lite — bare fire stemmer, ifølge samme leksikon.

Kirken er omgitt av sin kirkegård. Kirkegårdsporten mot E136 er stengt med kjetting og hengelås.

Siste utgave av menighetsbladet kan leses på nettstedet til Rauma kirkelige fellesråd.

Kilder og videre lesning:

Horg kirke

Horg var tidligere egen kommune, men ble sammen med Flå, Hølonda og en flik av Buvik innlemmet i Melhus i 1964. Det har vært en rekke kirker i området gjennom tidene, men på 1600-tallet bestemte man seg for å samle kirkevirksomheten og kastet faktisk terning for å bli enige om plasseringen av felles kirke etter Foss og Grinde. Det ble ved gården Horg, like sør for Lundamo, nær det som nå er E6. En Y-formet kirke ble oppført under byggmester Ole Jonsen Hindrum og innviet den 6. februar 1670. Dette var en av bare ti Y-formede kirker som er blitt oppført her i landet; i dag gjenstår fem av dem. Hver av fløyene var omtrent like lange. Det var kor i østfløyen, skilt fra resten av kirken med et korskille, der det inngikk et dommedagsbilde (trolig malt av Niels Nielsen Kontrafeier i 1660-årene) som nå er å finne på Vitenskapsmuseet i Trondheim. Prekestolen er datert 1661 og har himling. Den ble skåret av Ole Olesen Bildschnider og staffert av Niels Nielsen Kontrafeier, med bilder av de fire evangelistene. Også prekestolen er nå på Vitenskapsmuseet. På 1960-tallet ønsket man å tilbakeføre den til kirken, men fikk nei av antikvariske myndigheter.

Den barokke altertavlen ble skåret av Ole Olesen Bildschnider i 1662. Det må bety at den — i likhet med prekestolen — ble overført fra en av de tidligere kirkene, uten at det fremgår klart av jubileumsboken hvilken. Altertavlen avløste i 1965 den altertavlen som ble laget for dagens Horg-kirke, og er skildret grundigere nedenfor.

Kvinnene hadde plass i nordfløyen og mennene i sørfløyen. Et skriftehus i øst ble påbygget på midten av 1670-tallet. Brystningen på galleriet i nordfløyen hadde 15 felt med utskårne ornamenter, hvorav 14 nå er å finne utstilt på Vitenskapsmuseet. Brystningen antas å stamme fra Foss-kirken, der det muligens har inngått i et lektorium. På Vitenskapsmuseet finnes også en rekke andre gjenstander fra de gamle Horg-kirkene. Blant disse er to krusifikser fra 1100-tallet, et alterskap fra 1500-tallet og et glassmaleri. Museet har et eget rom viet til Horg.

Det kan ellers nevnes at Y-kirken i 1726 ble solgt til sognepresten. Den hadde så forskjellige eiere før den ble kjøpt av allmuen i 1797 til en svært billig penge.

Y-kirken ble etterhvert for liten, og den var trekkfull. I 1889 ble det tatt initiativ til innsamling av penger til å bygge ny kirke. Ordføreren fikk i oppgave å ta kontakt med kirkedepartementet for å skaffe tegninger til kirke i ønsket størrelse. Departementet hadde ingen slik tegning inne, men kunne henvende seg til H.E. Schirmer om saken. Ordføreren hadde imidlertid kontakt med Carl Julius Bergstrøm i Trondheim (som står bak en rekke andre kirker i området, som f.eks. Melhus, Orkdal og Rissa), og herredsstyret besluttet å bruke Bergstrøms tegning. Den nye kirken ble oppført like sør for Y-kirken i 1890-93 og innviet den 22. november 1893 (årstallet 1892 står på vindfløyen i spiret). Y-kirken ble revet våren 1894 og materialene solgt på auksjon. Inventaret ble dels lagt på loftet i den nye kirken (så som altertavlen og en rekke epitafier), dels sendt til Vitenskapsmuseet i Trondheim. Gamlekirken er skildret i jubileumsboken og i et nummer av menighetsbladet.

Dagens Horg-kirke er en laftet korskirke med 700 plasser. Kirken har utvendig panel, og den har et vesttårn som ser ut til å være omgitt av trappehus. Korsarmene er svært nær koret og like høye som hovedskipet. Koret er polygonalt avsluttet og omgitt av sakristier. I begynnelsen var kirken annekskirke under Melhus, men den har i dag eget sogn. Kirken er pusset opp en rekke ganger i løpet av 1900-tallet, og det er gjort om på interiøret. Kirken ble av enkelte, f.eks. Domenico Erdmann, oppfattet som en stor, tom og litt kjedelig kirke, og det ble ved anledninger ytret ønske om å ta i bruk gammelt inventar igjen.

Da kirken var ny, ble inventaret (altertavle, prekestol, døpefont, benker m.v.) snekret av Even Skjegstad. Den nygotiske altertavlen fikk et korsfestelsesbilde malt av Olga Gundersen i 1892 som kopi etter et bilde av Guido Reni som henger i Galleria Estense i Modena. Denne tavlen ble demontert i 1965. Selve bildet henger i koret, mens resten av tavlen står på tårnloftet. I stedet har man tatt i bruk igjen den barokke altertavlen (avbildet her) fra 1662. Tavlen har tre bilder i midtfeltene som viser (nedenfra og opp) nattverden, korsfestelsen og gravleggelsen. Disse er flankert av utskårne figurer. Aller øverst i midten troner den seirende Kristus («Maiestass Domini») med et kors i hånden. Tavlen bærer forbokstavene til giverne, Joen Erichsen og Kjersten Nielsdatter. Den ble restaurert av Ola Seter i 1966.

Even Skjegstads døpefont ble restaurert i 2007. Av annet gammelt inventar kan nevnes kirkesølv (kalk og disk fra 1684, førstnevnte en sammensmelting av kalkene fra Foss og Grinde) og et epitafium, «Kristi preken», fra 1679.

Kirken fikk installert orgel fra Bruno Christensen (hjemmeside her) i 1989 og brukes endel til konserter. De to kirkeklokkene er fra 1766 (støpt av Henrik Aunum) og 1798 (støpt av Arnt Hedemark i Trondheim).

Det finnes noen interiørbilder på Kirkenorge.no og Kirkesøk.

Kirken er omgitt av sin kirkegård. Den er utvidet en rekke ganger, blant annet i 1993. Kirkegården har egne felt for urnegraver samt et felt med innvandrerkirkegård. Det står et bårehus (fra 1974) sørøst for kirken og et uthus (fra 1989) på østsiden. Horg gård brant for øvrig ned i 1954. På vestsiden av E6, i sørkant av kirken, ligger en kirkestall fra 1923. Den hadde opprinnelig 30 stallrom, men det gjenstår bare 12.

Kilder og videre lesning:

Feiring kirke

Feiring kirke er Eidsvolls nordligste kirke der den ligger rundt en mil nord for Minnesund på vestsiden av Mjøsa. Selv om dagens kirke “bare” er fra 1875, var Feiring eget sogn i middelalderen; senere ble det anneks til Eidsvoll og deretter Hurdal. Feiring var egen kommune fra 1870 til 1964. Dagens kirke er den tredje på stedet.

Den eldste var en stavkirke fra ca. 1200 som var viet til Peter og Paulus og Thomas av Canterbury (Thomas Becket, han som ble myrdet på oppdrag fra Henrik II). Kirken ble reparert utover 1600-tallet: Den fikk nytt tak og nye stoler, etterhvert også nytt våpenhus og nye vinduskarmer. På 1660-tallet måtte deler av taket legges på nytt og kirken tjærebres. I 1678 ble sakristi bygget og så videre. Likevel ble kirken ansett som skrøpelig i 1686, og det ble foreslått å bygge ny.

Det trakk ut med å få tillatelse, men tømmer ble kjørt frem og grunnmur lagt. Det sies at tømmeret en natt ble kjørt ned på den gamle tomten istedenfor litt lenger vest, der det hadde vært meningen å bygge. Resultatet ble en tømmerkirke som ble oppført ved siden av den gamle kirken i 1693 og tatt i bruk på senhøsten. Illustrasjoner viser en langkirke med rektangulært skip og kor, sakristi (fra stavkirken) nord for koret og våpenhus i vest (med vinduer fra stavkirken). Det var vinduer bare på sørveggen av kirken: to i skipet, ett i koret. Kirken var tjærebredd utvendig. Etter omganger med reparasjoner og kirkegårdsutvidelse var det større reparasjoner på gang på 1870-tallet, en prosess som endte med at man bygget ny kirke, om enn med noe gjenbruk av materialer.

Til å lede arbeidet med den nye kirken engasjerte man byggmester Gulbrand Johnsen fra Nes på Romerike. Oppdraget var å ta ned den gamle kirken, rydde tomten og oppføre grunnmur så høy som nødvendig for så å utvide kirkeskipet så det ble 20 alen langt og 15 alen bredt innvendig og med tilsvarende kor. I Norges kirker påpekes det at det nåværende koret har samme dimensjoner som det gamle kirkeskipet, som av Johnsen var betegnet som «udmærked godt», og det skal være en mulighet for at i alle fall deler av det ble gjenbrukt. Kirken er en langkirke med vesttårn (bygget av Johan Andreas Bråten fra Nord-Feiring), og den har sakristi i forlengelsen av koret.

Bygget har gjennomgått endringer som kirker flest hva gjelder reparasjoner, interiør og inventar. Vi skal nøye oss med å nevne noen få eksempler her. Takene var opprinnelig tekket med tegl, men har nå skifertekke. I 1895 og 1898 var det reparasjoner, og man byttet ut altertavlen og krusifikset (se nedenfor). På 1920-tallet ble interiør og inventar restaurert. I 1942 ble det innredet bårerom under sakristiet. Korbuen er endret et par ganger, og samtidig med reparasjoner ble glassmaleriet «Forvandlingens tre» montert i bårerommet i 1986, utført av kunstnerne Veslemøy Nystedt Stoltenberg, Annar Millidahl og Trond Flemming.

Selve alteret er fra 1693 — da forrige kirke ble bygget — og er blitt overmalt flere ganger. Altertavlen er i renessansestil og fra begynnelsen av 1600-tallet. Den stod opprinnelig i Eidsvoll kirke og kom til Feiring i 1693. Den har tre felt, og bildene forestiller (fra venstre til høyre) Abrahams offer, korsfestelsen og Emmausvandrerne. Opprinnelig var det til høyre et bilde av Jona som spyttes ut av hvalens buk, men det ble altså overmalt, mens den opprinnelige teksten ble beholdt øverst på tavlen. Tavlen ble i 1895 erstattet med en kopi av Tidemands bilde Oppstandelsen fra Bragernes kirke. I 1925 restaurerte imidlertid Finn Krafft den opprinnelige tavlen, og året etter ble den tatt i bruk igjen, mens Tidemand-kopien ble flyttet til korets sørvegg.

Prekestolen er også fra 1693. Den var overmalt, men ble fargerestaurert av Finn Krafft i 1924.

Døpefonten i kleberstein er i romansk stil og trolig overført fra de eldre kirkene. Den ble solgt i 1875, og det fortelles av sogneprest Eivind Berggrav oppdaget døpefonten i hagen til godseier Cato Aall i Ulefoss, der den ble brukt som bord. Aall lot seg overtale til å levere tilbake døpefonten og bekoste frakten.

Ellers er kirkens stolthet et gotisk krusifiks som antas å være fra midten av 1200-tallet. Dette hang i kirken til 1895, da det ble lagt på loftet. I 1925 ble koråpningen endret, og krusifikset ble hengt opp i en kjetting. Ved en endring i 1941 ble korbuen gjort rundbuet, og krusifikset ble festet til en bjelke, slik det er i dag. Det ble nyrestaurert hos Riksantikvaren og nyinnviet den 25. juni 1978.

Orgelet er fra 1959 og kommer fra Jørgensen. Det er to kirkeklokker, den ene fra 1692, den andre støpt av Anders Olsen Holte på Toten i 1875.

Kirken er omgitt av kirkegård i nord, øst og sør. Det ble lagt helt ny mur rundt kirkegården i 1845, og kirkegården ble utvidet nordover i 1870. Det har også vært andre utvidelser, som i 1941 og 1969. Den har nå 770 gravplasser. Kirkegårdsportene er fra det lokale jernverket og ble restaurert i 1973.

Kirken fremstår høsten 2009 som velholdt etter at den i likhet med de andre kirkene i Eidsvoll er blitt pusset opp.

Kilder og videre lesning:

  • Norges kirker

  • Norske-kirker.net

  • Feiring kjerke 1875-1975 med tillegg for årene 1975-2000 (hefte tilgjengelig ved kirken, utgitt 2003)

  • Feiring kjerke (flyveblad tilgjengelig ved kirken)
  • Lars Hauglid: Krusifikset fra Feiring kirke (særtrykk fra Vern og Virke, 1978)
  • Kirkesøk

Vestfra

Sørfra

Kirkegårdsport

Gravkors

Kirkerommet

Krusifiks

Alter

Tidligere alterbilde

Prekestol

Døpefont

Orgel

Annonse