Viser arkivet for stikkord østfold

Østre Fredrikstad kirke

Gamlebyen i Fredrikstad er i dag en idyll og en turistattraksjon, men bakgrunnen er alvorlig nok: Stedet ble anlagt som festning i en tid da Danmark-Norge ofte lå i krig med Sverige. Det skal ha vært en liten bebyggelse i området da Borgs befolkning grunnla det som nå er Fredrikstad by, etter at Borg var brent av svenskene i 1567. Festningsvollene i det som i dag regnes som Nord-Europas best bevarte festningsby, er hovedsakelig fra 1660-årene.

Allerede på 1560-tallet kom det kirke innenfor vollene, men den brant i 1570 og 1572, og kirkene har i det hele tatt vært ofre for byens dramatiske historie. En kirke fra 1582 brant i 1653. Enda en kirke fra 1670 (i tre som de tidligere) brant allerede i 1672. I 1689 ble det innviet en korskirke i mur. Denne brant allerede i bybrannen i 1690, men murene stod igjen og ble brukt i en ny kirke, som stod klar i 1697. Denne brant så i bybrannen i 1764. Tårnet skal i stor grad være gjenbrukt i dagens kirke, som stod klar i 1779 (tatt i bruk den 22. september). Også deler av murene ble gjenbrukt, skjønt det synes uklart akkurat hvor mye.

Østre Fredrikstad kirke (tidligere bare Fredrikstad kirke) er en korskirke i mur og har i dag 550 sitteplasser, ifølge Kirkesøk. Også dagens kirke har gjennomgått endel endringer. Alt tidlig på 1800-tallet ble det meldt om forfall, og gudstjenester var en periode henvist til rådhuset. Tårnet ble reparert i 1833, idet spiret ble tatt ned og erstattet med en lav tårnhatt. Kirkens takkonstruksjon og himling ble bygget om i 1833-35. I 1874 fikk kirken nytt spir, og samme år gjennomgikk interiøret store endringer, alt etter planer av J.W. Nordan. Da ble dagens gallerier oppført, og orgelgalleriet i vestre korsarm ble utvidet i 1907. Kirkerommet er ellers fornyet i 1918 og 1965, sistnevnte gang under ledelse av Bjørn Ianke. Fire vinduer (to i koret, to i tverrarmenes østvendte vinduer) har glassmalerier av Per Vigeland fra 1942 og 1946. Vigeland laget også blant annet lysestaker og nummertavler, men sistnevnte er siden flyttet fra kirkerommet.

Dagens interiør er altså formet av Ianke, som skal ha gjort om en god del på Nordans moderniseringer. Det er gallerier i alle korsarmer, også i østre, der det er kor. Korgulvet er hevet et par trinn over gulvet i resten av kirken. Kirken hadde opprinnelig prekestolalter, og korveggen sies å være delvis tilbakeført. Altertavlen har et nattverdsbilde som ble malt av Johan Samuel Brøgger i 1779. Øverst finner vi kongemonogrammene til Kristian VII og Olav V. Ved Nordans ombygging ble tavlen erstattet med en ny som hadde et oppstandelsesbilde malt av M.E. Winge, men denne er nå henvist til våpenhuset (i tårnfoten i vest).

Prekestolen er fra Nordans tid og har syv fag med speilfyllinger. Også døpefonten er fra Nordans tid. Den er åttekantet og kalkformet og har renessanseinspirert ornamentikk. Den opprinnelige døpefonten fra 1779 var formet som en naken figur av Johannes Døperen som bar kummen. Den vakte forargelse, og ble allerede i 1794 byttet ut med en dåpsengel. Det skal ha vært et skifte eller to også mellom denne og dagens døpefont fra 1874.

Orgelet har 30 stemmer og ble bygget av Bruno Christensen i 1972. Prospektet er overtatt fra et Olsen & Jørgensen-orgel fra 1907. Orgelet sies å være utmerket og brukes mye til konserter. Kirken har to middelalderklokker. Ytterligere inventar (nåværende og tidligere) er beskrevet i littertaturen.

Området rundt kirken er parkmessig behandlet og brukes ikke lenger som gravplass, men Østre Fredrikstd gravlund ligger litt lenger øst, utenfor vollene. Et stykke sørøst for dette igjen er en krigskirkegård. Kister fra en gravkjeller under tårnfoten ble forflyttet til kirkegården i 1870-årene.

Artemisia.no omtaler en tidligere prestegård i Voldportgaten 69.

Kilder og videre lesning:

  • Thorstein Johnsen: Østre Fredrikstad kirke MDLXVII MDCCLXXIX MCMLXXIX (Fredrikstad menighetsråd , 1979)

  • Ola Storsletten og Jiri Havran: Kirker i Norge, bind 5: Etter reformasjonen. 1600-tallet (ARFO, 2008), s. 152-155
  • Sigrid og Håkon Christie: Norges kirker. Østfold (Riksantivariatet / Land og Kirke: Oslo, 1959), bind 2, s. 201-210 (også her)
  • Tore E. Thorkildsen: På kirkevei i domprostiet (TK-Publikasjon: Hvaler, 1974), s. 30-39
  • Lokalhistoriewiki
  • Fredrikstad byleksikon
  • Østre Fredrikstad menighet
  • Kirkesøk
  • Arkivverket om fylkets sognehistorie

Petrikirken i Sellebakk

Petrikirken er tilholdssted for Kjølberg metodistmenighet. Ut fra menighetens eget nettsted ser det ut til at det ble dannet en gruppering rundt det samme miljøet der landets første metodistmenighet ble stiftet i Sarpsborg i 1856. Kirken på Kjølberg ble bygget i 1878, og menigheten ble formelt utskilt først i 1894. Vi befinner oss i Sellebakk, i det som tidligere var Borge kommune, men som siden er slukt opp av Fredrikstad storkommune.

Kirken er en langkirke i tre med takrytter nær inngangen i nord-nordøst og våpenhus utenfor dette. I motsatt ende av bygget er et parti (sakristi?) med valmet tak— muligens en senere tilføyelse. Kirkebygget inngår i et større bygningskompleks, og menigheten driver blant annet søndagsskole og speidervirksomhet. Den har ifølge eget nettsted over 600 døpte medlemmer.

Sarpsborg kapell og krematorium

Sarpsborg kapell og krematorium ble tegnet av Eyvind Moestue og oppført i 1960-61. Arkitekten er den samme som tegnet krematoriet i Moss over to tiår tidligere. Bygget står på St. Olavs gravlund like vest for Sarpsborg sykehus. Dette er et av to fungerende krematorier i Østfold fylke; det andre er i Halden. Krematoriet i Sarpsborg utfører kremasjoner også for nabokommuner som Fredrikstad, der krematoriene er nedlagt.

St. Olavs gravlund er en av to gravlunder for Sarpsborg by. Kirkegården ved Sarpsborg kirke er ikke i bruk i dag, men ellers brukes Sarpsborg vestre gravlund ved Tune kirke.

Kilder:

Betel Halden

Betel i Halden er tilholdssted for Kristi Menighet, som er tilsluttet De Frie Evangeliske Forsamlinger (DFEF). På nettet forteller menigheten om sin gjøren og laden via Facebook, og DFEF har en oppslagsside om dem.

Halden adventkirke

Halden adventkirke ligger i Skippergata, vis-à-vis Børkes bakeri. Her holder byens syvendedagsadventister til. Menighetens nettsted inneholder p.t. ikke så mye informasjon. Det er også en kontaktside hos Adventkirken i Norge.

Halden metodistkirke

Metodistkirken i Halden har adresse Busterudgata 4/6. Det fremgår av menighetens nettsted at menigheten ble stiftet allerede i november 1856, bare to måneder etter at landets første metodistmenighet ble stiftet i Sarpsborg. Det var betydelig økning i medlemstallene på siste halvdel av 1800-tallet, da relativt mange haldensere var dissentere.

Menigheten holdt en stund til på Damhaugen (nær krysset mellom Willerups gate og Damstredet), der de som eneste metodistmenighet i Norge hadde egen kirkegård (nedlagt 1919). Ut fra nettstedet ser det ut til at kirkebygget fra Damhaugen (oppført 1857 og innviet julen 1858) ble tatt ned og gjenoppført på det nåværende stedet i 1865-66. Kirken ble påbygget i 2000.

Menigheten sies å ha 317 medlemmer. En prestebolig ved siden av kirken ble kjøpt i 1923, men er siden gjort om til menighetssenter og utleiebolig, idet ny prestebolig ble bygget i Marmorveien i 1984.

Betania Havnås

Betania i Havnås sentrum (Trøgstad kommune) er tilholdssted for Trøgstad misjonsmenighet, som er tilsluttet Det norske misjonsforbund og har en oppslagsside hos forbundet. Utover dette er det lite å finne av konkret informasjon om menighetens historie, men det ser ut til at det er møtevirksomhet i menighetens lokale.

Kjølstad kirke

Pella forsamlingshus eller menighetshus ble oppført i 1876. I 1907 ble det overtatt av Borge menighet og bygget om for å brukes som kirke. Det ble oppført et tårn ved inngangen i nord og kor i sør. Bygget var i tegl som var upusset utvendig. Interiøret var nygotisk og hvitlakkert. Som altertavle brukte man et hvitt trekors på grønn filtbakgrunn, og orgelet hadde seks stemmer og var bygget av Olsen & Jørgensen, mens klokkene var støpt av O. Olsen & Søn. Kapellet led etterhvert under dårlig vedlikehold og ble revet i 1977, noen år før Kjølstad kirke ble oppført.

Kjølstad kirke ble tegnet av Aksel Fronth og oppført i 1982-86. Innvielsen var 7. september 1986, og kirken ble ifølge kirkeleksikonet påbygget i 1989. Vi snakker om en arbeidskirke som også inneholder bl.a. menighetskontorer samt — naturligvis — diverse aktivitetsrom. Kirken har 300 sitteplasser, inkludert tre siderom à 40 plasser.

Alterbildet er et tredelt bilde. Det er ifølge kirkeleksikonet et vevet og knyttet teppe som ble laget i 1990 av tekstilkunstneren Åsa Pedersen. Midtbildet viser åpenbart et kors, og bak det ser det ut til å være en sol som sender ut stråler. Kirkeleksikonet beskriver motivet som Kristi oppstandelse. Prekestolen fra 1991 ble tegnet av arkitekten. Døpefonten (1991) er av tre, og orgelet (fra 1987) er elektronisk. Kirkerommet er møblert med vanlige stoler. De to kirkeklokkene er støpt av Olsen Nauen i 1987 og henger i en støpul ved siden av kirkebygget.

Det er ikke kirkegård her. Borge gravlund benyttes. Borge kapellangård er like nord for kirken.

Kilder og videre lesning:

  • Tore E. Thorkildsen: På kirkevei i domprostiet (TK-Publikasjon: Hvaler, 1994), s. 117-120

  • Tore Steinar Pettersen: Kirker i Østfold, Borg bispedømme (Tindlund Forlag: Fredrikstad, 2008), s. 36-37
  • Sigrid og Håkon Christie: Norges kirker. Østfold (Riksantivariatet / Land og Kirke: Oslo, 1959), bind 2, s. 190 (også her) om Pella kapell
  • Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo Forlag, 1993), s. 690
  • Kirkesøk
  • Borge menighet

St. Peter katolske kirke (Halden)

Sankt Peter, Haldens katolske kirke, ble tegnet av nederlandske Albert Cuijpers, og det fortelles at det i sin tid var en misforståelse mellom oppdragsgiver og arkitekt: Sistnevnte trodde kirken skulle være for byens rundt 10 000 innbyggere, mens det bare var et tyvetalls katolikker der den gangen. Selv etter nedskalering ble kirken etter forholdene ganske stor. Den ble innviet den 10. eller 18. oktober 1877 (Den katolske kirke er ikke enig med seg selv), og det dreier seg om en teglbygning med en liten takrytter ved enden av mønet. Kirken er like ved Busterudparken på Nordsiden. Menigheten ble ifølge Wikipedia stiftet i 1870.

Den katolske kirke har en side med bakgrunnsinformasjon om kirken og menigheten og en annen side med kontaktopplysninger. Menigheten har, ikke overraskende, medlemmer av forskjelige nasjonaliteter.

Christians kirke (Halden)

Paviljongen i Busterudparken

Christians kirke på Nordsiden i Halden ble oppført i 1688-90 som anneks til Berg og innviet i 1690. I 1729 ble den sognets hovedkirke. Det var opprinnelig en tømret langkirke med vesttårn eller takrytter over vestre del. Det fortelles ellers at en rekke borgere på Sørsiden skaffet seg plasser i Christians kirke mens byggingen av den første Immanuelskirken pågikk frem mot 1729. I 1737-1740 ble Christians kirke utvidet til korskirke med nye fløyer mot nord og sør. Den brant ned i bybrannen på Nordsiden i 1759 og ble ikke bygget opp igjen. I 1834 ble kirkens midler slått sammen med Immanuelskirkens.

Det var kirkegård her, og siste begravelse fant sted så sent som i 1836. I 1878 ble det besluttet å slette kirkegården, og dette ble gjennomført i 1889. Et par gravmonumenter er imidlertid
flyttet: Det over kancelliråd Carl Adolph Dahl befinner seg nå på Os gravlund, mens monumentet over general Johan Friedrich von Mansbach er å finne på Fredriksten festning. Der kirkegården lå, finner vi nå Busterudparken. Kirken lå formodentlig like ved der det nå står en musikkpaviljong. Ved graving i 1994 ble det funnet rester av en grunnmur.

Kilder og videre lesning:

  • Inger Lise Skauge og Kari Stumberg: Kirker og kirkegårder i Halden. Lokale kulturskatter (H. Andersen Bok- og papirhadel A/S , 2010), s. 64-71

  • Norges kirker
  • Ditt distrikt
Annonse