Viser arkivet for stikkord øvre, torsrød

Landvik øvre kirkegård

Det ser ut til å ha vært kirkegård ved Landvik kirke (Grimstad) så lenge kirken har eksistert. Den betegnes gjerne som Nedre kirkegård, i motsetning til Øvre kirkegård, som dette oppslagte handler om. Tidligere var det vanlig å bruke betegnelsene østre og vestre, og det er i grunnen en bedre beskrivelse av de topografiske realiteter.

Det fortelles i jubileumsboken om Landvik kirke at det lenge hadde vært ønske om begravelsessted nærmere hjemmet for folk i øvre deler av bygda. Et jordstykke ved Langemyr skal ha blitt utsett til kolerakirkegård på 1830-tallet. Dette ble i 1845 vedtatt brukt som kirkegård av formannskapsstyret, men søknaden ble avslått av stiftsdireksjonen. Også senere søknader (blant annet om kirkegård på Skiftenes) ble avslått. Først i 1898 ble det innviet hjelpekirkegård på på Sandkleivmoen, like ved Roresanden. Dette er så vidt over en kilometer fra kirken, noe som kan synes underlig med tanke på avstandsargumentet og den (ihvertfall i dag) greie veien mellom kirkegården og kirken. Muligens var det plassbehovet som ble avgjørende til slutt.

Opprinnelig hadde kirkegården steingjerde med smijernsport ut mot Gjærbrændveien på sørvestsiden. Denne porten ble stengt på 1980-tallet, og en dør i den er siden brukt til kirkegårdsporten på Fjære. I 1988 ble det oppført et klokketårn med kirketjenerrom, og inngangen til kirkegården går gjennom (under) dette tårnet. Tårnet ble innviet den 18. september 1988, og i det henger to kirkeklokker fra 1617 og 1618. Parkeringsplassen på vestsiden ble utvidet i 2000, og omtrent på samme tid ble gravene på kirkegården registrert. Det vurderes i den forbindelse hvilke gravminner som skal fredes.

Det arrangeres i disse dager en sykkeltur mellom distriktets kirkegårder.

Kilder og videre lesning:

Klokketårnet fra motsatt side

Inn på kirkegården

Fra kirkegården

Torsrød gravlund

Kirkegården rundt Fredriksvern kirke ble etterhvert fylt opp, og det var begrensede muligheter for utvidelse. Derfor anla man Torsrød gravlund i utkanten av Stavern som avlastning, på grunn innkjøpt fra de nærliggende T(h)orsrød-gårdene og Kat(h)rineborg. Ifølge jubileumsboken om Fredriksvern kirke dreier det seg om 15-20 dekar, hovedsakelig ved Øvre Torsrød. Den nye gravlunden ble innviet den 8. mars 1986.

Det fortelles at rundt halvparten av arealet er tatt i bruk, mens resten fortsatt er jordbruksland til behovet melder seg. Dette antas å være tilstrekkelig 50-60 år frem i tid med dagens tempo, idet gravplassen benyttes for de fleste av Staverns begravelser der familien ikke allerede har festet gravplass ved Fredriksvern kirke. På en knaus som stikker opp, er det oppført en støpul med en kirkeklokke, og det er avsatt areal til et fremtidig gravkapell. Nær adkomstveien (som går over grunnen til Nedre Torsrød) er det parkeringsplass og redskapshus.

Det fortelles også at det var uenighet under prosjekteringen om bruk av arealer til gravlegging av folk med annen religiøs tilknytning enn kristendommen. Det ser ut til at det er en viss interesse for muslimske gravfelt, noe som i skrivende stund ikke finnes i Larvik kommune. Kommunen er imidlertid lovpålagt å tilby dette og om nødvendig dekke omkostninger med slikt utenfor egne grenser. Det fremgår av en handlingsplan for 2012-2015 at det nå er avsatt midler for å tilrettelegge for slike gravfelt ved Torsrød.

Det kan søkes på graver i Larvik komune her.

Hovedkilde:
Per Eirik Danielsen (red.): Fredriksvern kirke 250 år 1756-2006 (Stavern menighetsråd, 2006), særlig s. 71-72

Annonse