Viser arkivet for stikkord østre, grefsen

Østre Fredrikstad gravlund

Kirkegården ved Østre Fredrikstad kirke ble raskt fylt opp og hadde ingen utvidelsesmuligheter, så ny kirkegård ble anlagt like utenfor vollene, på nordsiden av Torsnesveien. Første begravlese skjedde 11. desember 1832. Kirkegården omfatter 31 mål og har plass til 4000 kistegraver og 350 urnegraver, ifølge Fredrikstad byleksikon, som melder at det finnes enkelte gamle gravminner fra kirkegårdens tidlige dager.

Orgelet i kapellet er bygget av Brødrene Torkildsen.

I 2009 var det utlyst anbud på rehabilitering, som formodentlig er gjennomført siden. Det later ellers til at gravlunden er i ferd med å fylles opp, og det planlegges utvidelse nordover. I den forbindelse avvikles en lokal bensinstasjon.

Østre gravlund (Oslo)

Østre gravlund ligger nær Teisen og Helsfyr og har adresse Tvetenveien 7. Kommunen kjøpte grunnen fra Helsfyr gård i 1892, og gravlunden ble innviet i 1895. Den er utvidet flere ganger, ikke minst på 1920- og 1930-tallet. Opprinnelig størrelse var 21 dekar; i dag er det rundt 140. 10,5 dekar ble overlatt til Det mosaiske trossamfunn i 1912. Denne delen er utskilt som egen gravlund (Helsfyr gravlund, i hjørnet mot Tvetenveien og Brynshøgda), og det ble reist et minnesmerke for jødiske krigsofre i Norge på den i 1948.

Kapellet på Østre gravlund ble oppført i 1894 og innviet i 1895. I 1935-36 ble det utvidet med hvelvet tak og apsis. Fondveggen ble utsmykket med fresker av Herman Willoch i 1946. Kapellet ble revet 1961 og nytt kapell oppført — eller rettere sagt et bygg med to kapeller: store og lille. Førstnevnte er utstmykket av Sigurd Winge, sistnevnte av Kåre Jonsborg. Har jeg forstått riktig, var krematoriet (også innviet 1961) i samme bygningskompleks, men denne virksomheten er nå flyttet til Alfaset. Like ved kapellene står det gamle klokketårnet. Gravlunden fikk ny driftsbygning (i et hjørne mot Strømsveien) i 2000.

I gravlundens lengdeakse er en minnelund med en bronsestatue, «Liggende kvinne», av Ulfert Janssen. Like ved siden av er en barneminnelund. Se ellers kart over gravlunden.

Østre gravlund betjener en rekke menigheter i Oslo, slik det fremgår av oversikten hos Gravferdsetaten. Det finnes noen interiørbilder fra kapellene ved søk på på Oslobilder.no.

Kilder og videre lesning:

Lille kapell

Saksopplysning

Store kapell

Inngang til anlegget

Klokketårn

Allé

Minnelund

«Liggende kvinne» av Ulfert Janssen

Fra barneminnelunden

Kontorfløy

Inngang til jødisk kirkegård

Fra den jødiske kirkegården

Oslo østre frikirke

Oslo østre frikirke, der Lakkegata gjør en knekk like før den munner ut i Vahls gate, er en hjørnegård i pusset tegl som ble tegnet av Carl Konopka. Stilen er forenklet nyromansk, og et tårn markerer hjørnet. Kirken ble innviet i 1885, men menigheten var opprettet allerede i 1878. Altertavlen er fra 1950-årene.

Dette var den byens første menighet i Den evangelisk-lutherske frikirke, lagt til østkanten, fordi de fleste medlemmene var arbeidere. I 1920 var lokalet overfylt, og en ny frikirke ble bygget på vestkanten, der det også fantes folk som forlot statskirken.

Kilder og videre lesning:

  • M.C. Kirkebøe: Oslos kirker i gammel og ny tid (Ny utgave ved K.A. Tvedt og Ø. Reisegg, Kunnskapsforlaget, 2007), s. 139

  • Knut Are Tvedt (red.): Oslo Byleksikon (5. utg.; Kunnskapsforlaget, 2010), s. 441
  • Menighetens hjemmeside
  • Artemisia.no
  • NRK
  • Wikipedia om Frikirken

Sørbråten kapell

Sørbråten kapell er i Nordmarka, litt nordvest for Snippen stasjon på Gjøvikbanen, der det finnes et boligstrøk et godt stykke inn i marka.

Bygget er et lite trehus som sannsynligvis ble bygget på dugnad som feriehjem for snekkere. I 1940 ble det dannet en kvinneforening, Sørbråten kapellforenng, med det formål å skaffe stedet et kapell. Etter diverse tilstelninger for å samle inn midler kjøpte foreningen bygningen, som ble innviet som kapell under Grefsen menighet den 11. september 1948. Det later til at bygget fikk tårn (eller takrytter) ved den anledning.

I 1956 ble kapellet overdratt til Grefsen menighet og renovert innvendig. Menighetens prester har tatt seg av gudstjenester, med studenter som organist, klokker og vaktmester mot gratis husvære. Kapellet ble overført til Nordberg menighet i 1990. 28. mai 2013 ble kapellet avvigslet, og inventargjenstander ble overført til Maridalen kirke. Samme sommer ble kapellbygget lagt ut for salg og og solgt. Kapellets historie er oppsummert i menightsbladet.

Kapellet hadde ca. 40 sitteplasser.

Kilder og videre lesning:

  • M.C. Kirkebøe: Oslos kirker i gammel og ny tid (Ny utgave ved K.A. Tvedt og Ø. Reisegg, Kunnskapsforlaget, 2007), s. 106

  • Knut Are Tvedt (red.): Oslo Byleksikon (5. utg.; Kunnskapsforlaget, 2010), s. 556
  • Wikipedia
  • Nordberg menighet

Grefsen kirke og kapell

Historien om Grefsen kirke begynner på en måte med kirkegården, siden den ble anlagt før kirken ble bygget. Aker kommune kjøpte opp eiendommene Grefsenstuen og Utsikten i 1899. Opparbeidingen begynte i 1904, og kapellet stod ferdig samme år. Det ble tegnet av kommunearkitekt Harald Bødtker og har 70 sitteplasser. Det har en kirkeklokke som ble skjenket av gårdbruker og jusstudent Thorleif Lilloe-Olsen (1881-1905). Kirkegården er stor, og det ble i 1964 innkjøpt ytterligere 127,5 dekar fra Engebråten. (Gården lå i enden av det som nå er Neptunveien. Engebråtennavnet brukes også på en skole og en planteskole i nabolaget samt en vei.) Det finnes muligens en gravhaug fra yngre jernalder på kirkegården, nær menighetshuset (Glads vei 47). For øvrig ble 68 tyske krigsgraver flyttet herfra til Alfaset våren 1953.

Man begynte å drøfte kirkebygging allerede i 1898. I 1922 ble det kjøpt kirketomt ved Glads vei, men først i 1935 skjedde det noe særlig med kirkearbeidet. Kommunearkitekt i Aker, Georg Greve, fremla utkast med kostnadsoverslag i 1936, menigheten ble opprettet i 1937, grunnstein ble nedlagt i 1938 og bygget stod ferdig og ble innviet av biskopen den 3. mars 1940. Likevel står årstallet 1939 på vindfløyen. Vi har å gjøre med en langkirke i pusset tegl med 600 plasser. Stilen må vel sies å være funkis.

Mest berømt av inventaret her er vel alterbildet, en nonfigurativ glassmosaikk av Oddmund Kristiansen, innviet ved kirkens 25-årsjubileum i 1965. Det er stort (4,35 meter bredt, 8,7 meter høyt) og gjør et formidabelt inntrykk.

Ellers er naturlig nok mye av det sentrale inventaret fra kirkens åpning, deriblant prekestolen av R. Tønsaker, døpefonten i tre, alterringen med smijernsornamentikk. Veggen mellom våpenhuset og kirkerommet har glassmalerier av arkitektens bror Bernhard Greve.

Av nyere dato er maleriet Den 9. time av Tor Olav Foss.

Orgelet har 31 stemmer og kommer fra Brødrene Torkildsen. Harald Herresthal var organist her i 1967-1973.

Kirkeklokkene kommer fra det som nå kalles Olsen Nauen Klokkestøperi. De er stemt i molltreklang.

Kilder og videre lesning:

Alternativ vinkel

Inngangspartiet

Årstall på vindfløyen

Gravkapellet

Gravkapellet forfra

Oversikt over kirkegården

Stor kirkegård, mange graver

Sti på kirkegården

Noen har rene kolonihagen

Annonse