Viser arkivet for stikkord østre, aker

Østre Fredrikstad gravlund

Kirkegården ved Østre Fredrikstad kirke ble raskt fylt opp og hadde ingen utvidelsesmuligheter, så ny kirkegård ble anlagt like utenfor vollene, på nordsiden av Torsnesveien. Første begravlese skjedde 11. desember 1832. Kirkegården omfatter 31 mål og har plass til 4000 kistegraver og 350 urnegraver, ifølge Fredrikstad byleksikon, som melder at det finnes enkelte gamle gravminner fra kirkegårdens tidlige dager.

Orgelet i kapellet er bygget av Brødrene Torkildsen.

I 2009 var det utlyst anbud på rehabilitering, som formodentlig er gjennomført siden. Det later ellers til at gravlunden er i ferd med å fylles opp, og det planlegges utvidelse nordover. I den forbindelse avvikles en lokal bensinstasjon.

Nydalen kapell

Bildet over viser forsamlingshuset Dampen i Nydalen. Vis-à-vis (omtrent der NetCom holder til) lå i sin tid Nydalen kapell (i Vestre Aker sogn) inntil det ble nedlagt i 1972 og revet.

Initiativtager til byggingen var pastor Thore Godal (1856-1928) i Vestre Aker (som Godals vei er oppkalt etter). Byggingen ble finansiert med innsamlede midler, blant annet fra bedriftene i Nydalen, og tomt ble stilt til rådighet av godseier Løvenskiold. Bygget ble tegnet av kommuneingeniør i Aker, Niels Bay (som også har fått en vei i Oslo oppkalt etter seg), og ble innviet som bedehus 1. søndag i advent 1893. Byggmester var tømmermester Jacob Heinrich Jürgensen (far til arkitekten Heinrich Jürgensen), og bedehuset hadde 300 plasser. I 1900 ble bedehuset ombygget til kapell, trolig også etter Bays tegninger. Kapellet fikk et frittstående klokketårn, og ombyggingen ble finansiert av Aker kommune.

I 1931 fikk kapellet en altertavle utført av Johannes Bugge Piene som viser Jesus til bords med Emmausvandrerne. Da kapellet ble nedlagt i 1972, ble denne altertavlen gitt videre til Vandve kirke på Dønna på Helgeland, og etter kirkeleksikonet å dømme er det en viss mulighet for at også døpefonten tok den samme veien.

Det finnes et bilde av kapellet hos Historielaget Grefsen Kjelsås Nydalen, som også skriver litt om det.

Kilder og videre lesning:

  • M.C. Kirkebøe: Oslos kirker i gammel og ny tid (Ny utgave ved K.A. Tvedt og Ø. Reisegg, Kunnskapsforlaget, 2007), s. 16

  • Artemisia.no
  • Knut Are Tvedt (red.): Oslo byleksikon (5. utg.; Kunnskapsforlaget, 2010), s. 403
  • Historielaget Grefsen Kjelsås Nydalen
  • Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo Forlag, 1993), s. 184

Gamle Aker kirke

Gamle Aker kirke regnes som Oslo eldste bevarte bygning og en av de eldste på Østlandet overhodet. Akkurat hvor gammel den er, har det vært spekulert i, men det ser ut til å være vanlig å anta at den ikke er eldre enn 1080. Den er naturligvis restaurert og reparert mange ganger etter det, men oppleves av besøkende fortsatt som en svært stemningsfull middelalderkirke, selv om både interiør og eksteriør er forskjellig fra i middelalderen.

Kirken er en romansk, treskipet steinbasilika. Koret har apsis i øst, og det er et kapell/sakristi med apsis på nordsiden av koret. Kirken var opprinnelig fylkeskirke i Vingulmark. Kalksteinen som kirken er bygget av, ser ut til å være brutt dels svært lokalt (fra deler av det som nå er Vår Frelsers gravlund) og dels på øyene i Oslofjorden. Formmessig er det vanlig trekke å paralleller til Hallvardskatedralen, Hamars middelalderdomkirke og Nikolaikirken på Gran.

Kirken har hatt en lang og dramatisk historie med herjinger og branner. Det står mer om dette i litteraturen det er henvist til nedenfor. Kirken var ganske medtatt etter et lynnedslag i 1703 som ødela tårnet og inventaret, og egentlig skulle den rives. Den var i privat eie før Aker kommune overtok i 1849 og solgte kirken til Christiania i 1852. Kirken skiftet navn til Gamle Aker, og den kirken vi nå kaller Vestre Aker, overtok som sognekirke først for hele Aker, før sognet ble delt. En grenseregulering i 1859 gjorde at Gamle Aker ble liggende i Christiania.

Gamle Aker kirke ble restaurert og reparert i 1856-61 og fikk omtrent det ytre utseendet den har nå, inkludert det nåværende tårnet. Restaureringen ble ledet av Schirmer og von Hanno (sistnevnte er begravet på Vår Frelsers gravlund, like ved). Innvendig ble kirken restaurert på 1950-tallet (av Peter Daniel Hofflund) og gjeninnviet den 3. april 1955, som var palmesøndag. Ved begge restaureringene ble puss fjernet (altså både utvendig og innvendig), slik at steinene ble bare, selv om det ikke later til at det var slik kirken fremstod i middelalderen. Slik skal kirken ha sett ut før restaureringen.

Inventaret er ikke fra middelalderen. Prekestolen er et typisk 1700-tallsarbeid med akantus utført av Thomas Blix i 1715 (men foten og himlingen er nyere). Blix laget også døpefonten, som er formet som et barn som bærer en skål på hodet. Av altertavlen fra 1700-tallet er bare hovedbildet bevart. Det henger på veggen. I det lille korvinduet bak alteret er det et glassmaleri av Torvald Moseid som viser den seirende Kristus. Orgelet er fra Paul Ott, fra 1977.
Kunsthistorie.com har en rekke interiørbilder.

Kirken er omgitt av sin kirkegård, som naturlig nok stammer fra middelalderen, men den har ikke vært i kontinuerlig bruk. Det er ellers spor etter gammel gruvedrift i berget her. Kirkegården ble tatt i bruk igjen etter koleraepidemiene på 1830-tallet og er blitt utvidet et par ganger deretter. I dag er det kun anledning til urnenedsettelser. Gravferdsetaten henviser ellers til Vestre gravlund, Voksen kirkegård og Vår Frelsers gravlund.

25. februar 2013 vedtok Bispedømmerådet at Gamle Aker fra 1. september skal inngå i den nye stormenigheten Sentrum og Sankthanshaugen, som dekker fem tidligere kirkesogn.

Kilder og videre lesning:

Minnelund

Uthus på nordsiden

Kirkegård

Østre gravlund (Oslo)

Østre gravlund ligger nær Teisen og Helsfyr og har adresse Tvetenveien 7. Kommunen kjøpte grunnen fra Helsfyr gård i 1892, og gravlunden ble innviet i 1895. Den er utvidet flere ganger, ikke minst på 1920- og 1930-tallet. Opprinnelig størrelse var 21 dekar; i dag er det rundt 140. 10,5 dekar ble overlatt til Det mosaiske trossamfunn i 1912. Denne delen er utskilt som egen gravlund (Helsfyr gravlund, i hjørnet mot Tvetenveien og Brynshøgda), og det ble reist et minnesmerke for jødiske krigsofre i Norge på den i 1948.

Kapellet på Østre gravlund ble oppført i 1894 og innviet i 1895. I 1935-36 ble det utvidet med hvelvet tak og apsis. Fondveggen ble utsmykket med fresker av Herman Willoch i 1946. Kapellet ble revet 1961 og nytt kapell oppført — eller rettere sagt et bygg med to kapeller: store og lille. Førstnevnte er utstmykket av Sigurd Winge, sistnevnte av Kåre Jonsborg. Har jeg forstått riktig, var krematoriet (også innviet 1961) i samme bygningskompleks, men denne virksomheten er nå flyttet til Alfaset. Like ved kapellene står det gamle klokketårnet. Gravlunden fikk ny driftsbygning (i et hjørne mot Strømsveien) i 2000.

I gravlundens lengdeakse er en minnelund med en bronsestatue, «Liggende kvinne», av Ulfert Janssen. Like ved siden av er en barneminnelund. Se ellers kart over gravlunden.

Østre gravlund betjener en rekke menigheter i Oslo, slik det fremgår av oversikten hos Gravferdsetaten. Det finnes noen interiørbilder fra kapellene ved søk på på Oslobilder.no.

Kilder og videre lesning:

Lille kapell

Saksopplysning

Store kapell

Inngang til anlegget

Klokketårn

Allé

Minnelund

«Liggende kvinne» av Ulfert Janssen

Fra barneminnelunden

Kontorfløy

Inngang til jødisk kirkegård

Fra den jødiske kirkegården

Oslo østre frikirke

Oslo østre frikirke, der Lakkegata gjør en knekk like før den munner ut i Vahls gate, er en hjørnegård i pusset tegl som ble tegnet av Carl Konopka. Stilen er forenklet nyromansk, og et tårn markerer hjørnet. Kirken ble innviet i 1885, men menigheten var opprettet allerede i 1878. Altertavlen er fra 1950-årene.

Dette var den byens første menighet i Den evangelisk-lutherske frikirke, lagt til østkanten, fordi de fleste medlemmene var arbeidere. I 1920 var lokalet overfylt, og en ny frikirke ble bygget på vestkanten, der det også fantes folk som forlot statskirken.

Kilder og videre lesning:

  • M.C. Kirkebøe: Oslos kirker i gammel og ny tid (Ny utgave ved K.A. Tvedt og Ø. Reisegg, Kunnskapsforlaget, 2007), s. 139

  • Knut Are Tvedt (red.): Oslo Byleksikon (5. utg.; Kunnskapsforlaget, 2010), s. 441
  • Menighetens hjemmeside
  • Artemisia.no
  • NRK
  • Wikipedia om Frikirken

Grorud kirke

Grorud kirke er en av fire oslokirker fra rundt 1900 som er bygget av naturstein, og som har tårn som ikke ligger i kirkens lengdeakse. Disse representerer et oppbrudd fra den nygotikken som hadde dominert til da. Arkitekt var kommunearkitekten i det daværende Aker, Harald Bødtker. (Kirkeleksikonet og Wikipedia krediterer også Halfdan Berle, men bare Bødtkers navn står på skiltet utenpå kirken.) Dette var på byggetidspunktet den eneste kirken i Groruddalen utenom Østre Aker, som den var anneks til. Grorud sogn ble utskilt fra Østre Aker i 1947, året før Aker ble innlemmet i Oslo. Kirken ble innviet av biskopen den 17. desember 1902.

Kirken er forblendet utvendig med nordmarkitt, skjønt det sies iblant at det dreier seg om grefsensyenitt, som er nokså lik. Det er imidlertid verdt å merke seg at betegnelsen grorudgranitt (som også brukes mye) er misvisende. Kirken ligger i et område der den aktuelle steinen ble brutt i sin tid. Den er flott plassert på en høyde sør for Trondheimsveien, omgitt av steinmurer som nærmest danner et festningsverk rundt kirken. Formelt har vi med korskirke å gjøre, men altså med asymmetriske innslag. Kirken har 500 sitteplasser.

Alterbildet (se også her) er en stor freske malt av Per Vigeland i 1936, etter en omgang med omfattende oppussing av kirkens interiør basert på planer av Vigeland. Bildet dekker 200 kvadratmeter og har tittelen «Den store hvite flokk». Det illustrerer en fortelling i Johannes’ åpenbaring. Prekestolen i tre er fra 1933, og det finnes også en lesepult. Den opprinnelige døpefonten av tre ble i 1963 byttet ut med en font av grefsensyenitt (eller nordmarkitt?) fremstilt etter tegninger av Per Vigeland. I 1993 ble den opprinnelige fonten funnet i kjelleren. Den ble da restaurert og tatt i bruk igjen i 1996. Glassmalerier av Oddmund Kristiansen kom på plass i 1963. Kirken har også et ikon malt av Marit Lislerud i 1998. På det ser vi Jesus som stiller stormen.

Orgelet kommer fra Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk og har 29 stemmer fordelt på tre manualer og pedal. Etter noen år med innsamling er det også bestilt kororgel til kirken fra Georg Weishaupt.

Komponisten Kåre Kolberg var organist i Grorud kirke i tyve år. De som har lest Jan Kjærstads romaner, husker muligens scener der Jonas Wergeland er med når faren spiller orgel i Grorud kirke. Forfatteren, som er teologutdannet og oppvokst på Grorud, har da også holdt foredrag i menighetssenteret.

De to kirkeklokkene er støpt ved Baklandets Støberi og Mek. Værksted.

Grorud kirke er en usedvanlig populær kirke til brylluper og konserter, og den er kjent for god akustikk. Kirken er også tilholdssted for et kammerkor. Likevel er virksomheten ikke uten problemer i en tid med generell nedskjæring i antall stillinger. Det gikk etterhvert så langt at sognepresten truet med å stenge kirken om ikke noe ble gjort med dette. Høsten 2009 ble det meldt om lavere gudstjenestefrekvens enn tidligere. I 2012 ble det vedtatt at Grorud kirke skal overta som prostikirke etter Østre Aker kirke. Dessuten er sognene Grorud, Romsås, Rødtvet og Bredtvet slått sammen under navnet Grorud.

Kirkegården ble ifølge et skilt på stedet anlagt i 1904 og strekker seg hovedsakelig sørover og sørvestover fra kirken. Den omfatter etter utvidelser på 1920-tallet ca. 30 mål med 3000 gravplasser og brukes også for Romsås. Gravferdsetaten henviser ellers til Alfaset gravlund og Høybråten kirkegård som alternativer. Vest for kirken er en minnelund og et krigsminnesmerke, og nevnte menighetssenter (eller menighetshus) er like sørøst for kirken og ble oppført i 1990.

Kilder og videre lesning:

Krigsminnesmerke

Fra minneparken

Fra kirkegården

Annonse