Viser arkivet for stikkord ørsta

Ørsta kirke

Ørsta har hatt kirke siden middelalderen. Ørsta var anneks til Volda før Ørsta prestegjeld ble utskilt fra 1. januar 1900 (med Ørsta som hovedsogn og Vartdal som anneks). Ørsta hadde en av de mange stavkirkene som ble revet på 1800-tallet, og det spekuleres i om den opprinnelig var oppført med korsform, eller om den ble oppført som langkirke og så utvidet til korskirke. Denne kirken er nevnt i 1385, men antas å ha vært adskillig eldre. Stavkirken ble restaurert i 1699, men på 1860-tallet måtte den vike for en ny kirke. Noen av materialene ble gjenbrukt blant annet som gulvbord i den nye kirken, og noen fant også veien til Velle skole, som ble oppført samtidig av samme byggmester. Dessuten ble alterskapet tatt vare på og etterhvert restaurert og tatt i bruk, og enkelte andre gjenstander er tatt vare på.

Ørsta kirke ble tegnet av radarparet Schirmer og von Hanno i 1862 og ligner en god del på den kirken de tegnet til Frogn få år tidligere (den som ble påtent og brant ned i 1994, jf. disse bildene). Tegningene er siden brukt som utgangspunkt for Vartdal og Hareid kirker. Ørsta kirke er en laftet langkirke med utvendig panel. Den ble oppført (ved byggmester Jacob Ørstenvig) like øst for den gamle stavkirketuften, som siden er ryddet bort, og ble innviet den 4. desember 1864. Opprinnelig hadde kirken 520 sitteplasser, men i dag opererer fellesrådet med ca. 350. Forhallen foran vestinngangen ble ombygget i 1953, og i 1967–70 ble det under kirken gravet ut kjeller der kirkestue og andre bruksrom ble innredet. Nevnte forhall var opprinnelig stavkirkeinspirert og hadde trekantgavl på midten, men fikk i 1953 bred gavlform, omtrent som en tempelfront. Koret i øst er rett avsluttet og har sakristi på nordsiden. Tårnhetten har visse likhetstrekk med den på Oslo domkirke (ved Alexis de Chateauneuf, 1850) og er muligens inspirert av denne.

Inne i kirken er det orgelgalleri vest i skipet, og korgulvet er hevet to trinn over skipets gulv. Koråpningen har tre rundbuer, hvorav den midtre er størst og prekestolen har oppgang gjennom den nordre (til venstre). Kirken har åpen takhimling. Både korbuene og orgelgalleriet har terningkapiteler på søylene. Dette og andre utskjæringer er tydeligvis inspirert av stavkirkene, ikke minst Urnes. Lars Kinsarvik malte mye av interiøret sammen med assistenter i 1907. (Dette ble frisket opp i 1989.) Fra deres hender stammer rosemaling og kristne symboler på galleribrystningen og muligens også rankene på undersiden av prekestolen.

Stavkirken hadde et alterskap laget i Utrecht som kom til Norge i 1520. Dette ble til å begynne med stuet bort på loftet, mens alteret fikk et stort kors. I 1875 fikk imidlertid kirken en kopi av Leonardos kjente nattverdsbilde malt av Anders Askevold. Dørene ble tatt av alterskapet, og midtfeltet (selve skapet) ble sendt sammen med nattverdsbildet til Bergen og montert i en nygotisk altertavle (jf. bilde). I slutten av 1950-årene ble så alterskapet restaurert og kom på plass i koret etter at det hadde vært stilt ut i Amsterdam i 1958. I åpen stilling er det et triptykon der tablået i midtfeltet (altså inne i skapet) viser korsfestelsen med Maria og Johannes, og med fire engler hvorav tre holder kalker som de samler Jesu blod i. I sidefeltene (på innsiden av dørene) ses hudstrykningen (Jesus piskes mens han er bundet til en påle) og tornekroningen (jf. Matt. 27, 29). Motivet på utsiden av dørene er Marias bebudelse og vises bare den ene dagen i året da skapet er lukket, på Maria bebudelsesdag. I 2011 ble alterskapet sendt til Oslo for å konserveres av NIKU. Det er formodentlig tilbake i kirken i skrivende stund.

Av andre gamle og overførte gjenstander kan nevnes et epitafium («Bondeepitafiet») fra 1699 som henger i koret, og Vik-epitafiet fra 1703, som henger over nordre utgangsdør. Prekestolen ble snekret av Iver Jacobsen i 1864, mens nåværende døpefont er fra 1954. Den er skåret av Kristian Vik og har figurer skåret av Arne Kinsarvik. Fatet ble kjøpt fra Ålesund kirke i 1868. I 1954 fikk kirken også ny klokkerstol. Oddvar Straume laget glassmalerier med motiver fra evangeliene til vinduene i skipets langvegger i 1958. Året etter laget han et glassmaleri av Maria med barnet til sakristiet. Det er nå i dåpsventerommet i kirkestuen.

Kirken fikk sitt første orgel i 1870, et 7 stemmers Eriksen-orgel påspandert av Volda og Ørsta sparebank. Har jeg forstått boken om kirkens historie rett, fikk kirken i 1937 et Vestre-orgel der noen av de gamle pipene ble gjenbrukt. Disse var imidlertid ikke av god kvalitet, og ble skiftet ut i 1964, igjen av Vestre, i et orgel som ble innviet året etter. Det har 26 stemmer (2 manualer/pedal) og er formodentlig fortsatt i bruk.

I 1906 ble det innkjøpt en stålklokke fra Bochumer Verein etter pengeinnsamling. Fra før hadde kirken en gammel, skadet klokke som ble reparert av Olsen Nauen i 1952.

Kirkegården er avgrenset av Vikeelva i vest og Skytjeåa i sør. Den har naturlig nok blitt utvidet en god del gjennom årene. Vest for kirken står et krigsminnesmerke over napoleonskrigene og 2. verdenskrig, og det finnes også et minnesmerke over omkomne på havet. Nord for kirken er en driftsbygning. Opplysningsvesenets fond har informasjon om prestegården, som er i Garvargata, noen hundre meter nordvest for kirken.

Det var bispevisitas i Ørsta og Vartdal i september 2010 (program, foredrag, visitasmelding). Det utgis ikke eget kirkeblad for Ørsta, men aktiviteter bekjentgjøres i lokalavisen Møre-Nytt.

Kilder og videre lesning:

Vartdal kirke

Vartdalsstrand var tidligere en del av Ulstein kommune før stedet ble egen kommune i 1895 for så å bli innlemmet i Ørsta kommune (sammen med Hjørundfjord) i 1964. Kirkemessig sognet stedet til Hareid, dit man også måtte for å begrave de døde samt ved dåp og konfirmasjon. Etter at et båtlag på vei til kirke kullseilte 2. juledag 1841, vokste det frem krav om egen kirke på stedet. Da det på 1870-tallet lå an til nybygging på Hareid, vant også vartdalsstrandingene frem i sin sak og fikk sognet delt, samtidig som det ble gitt tillatelse til å bygge ny kirke. (I 1900 ble Vartdal overført til det nyutskilte Ørsta prestegjeld.) Det later til at en bronsealdergravrøys på Nøre-Vartdal ble ryddet før kirken ble oppført.

Til Vartdal kirke er det tatt utgangspunkt i H.E. Schirmers og Wilhelm von Hannos tegninger til Ørsta kirke, men byggmester Knut L. Stokkeland nedskalerte tegningene noe. Tårnet er litt forskjellig fra det i Ørsta, og også enkelte detaljer innvendig skiller de to kirkene fra hverandre. Byggetillatelse ble gitt i mai 1876, og det tok bare litt over fem måneder å bygge kirken (skjønt det er mulig at grunnmuren var satt opp før byggetillatelsen ble gitt), og branntakst ble holdt i oktober. Innviet ble imidlertid kirken først den 8. april 1877, som var første søndag etter påske. Allerede i 1879 måtte den repareres etter en kraftig storm i området i mars det året. Siden er den reparert eller restaurert flere ganger. I 1938 ble det gjort om på koret, ikke minst innvendig, og sakristiområdet ble utvidet. Ifølge kirkeleksikonet ble kirken påbygget i 1964, uten at undertegnede har funnet noe om det andre steder. Våpenhuset ble imidlertid utvidet med bekvemmeligheter til hundreårsjubileet. 125-årsjubileum ble feiret i 2001.

Vartdal kirke er en langkirke av tre med vesttårn (muligens takrytter). Øst (eller øst-nordøst) for skipet har den et rett avsluttet kor med sakristitilbygg på sørsiden. 360 sitteplasser (ifølge Kirkesøk) er altså noe mindre enn for Ørsta kirke.

Inne i kirken er det orgelgalleri i vest, og korgulvet er hevet et par trinn over skipets gulv. Koråpningen er tredelt med rundbuer, hvorav den midtre er størst. Oppgangen til prekestolen er gjennom den søndre buen.

I altertavlen fra 1876 var det opprinnelig bare et kors, men i 1907 malte Lars Kinsarvik en kopi av alterbildet i Johanneskirken i Bergen. Sitatet under er hentet fra Mark. 1, 35. I Johanneskirken lyder det: «Og aarle, der det endnu var ganske mørkt, stod han op, og gik ud og gik hen til et øde Sted og bad der.» I Vartdal står dette på nynorsk: «Og um Morgonen lenge fyre Dag stod han upp og gjekk ut og burt til ein Øydestad og bad der.» Denne tavlen henger nå på sørveggen i koret. Nåværende alterbilde viser korsfestelsen og og ble malt av Jonas Peson i 1938. Peson dekket alle veggflatene i koret samt fondveggen i skipet med malerier fra Jesu liv.

Prekestolen og døpefonten er begge i tre og på alder med kirken. Nytt dåpsfat kom til i 1908. Prekestolens fyllinger med rosemaling og bibelmotiver (utført av Johan Haddal i 1927) ble dekket over med plater ved restaureringen i 1938, men er siden avdekket igjen.

Kirken har hatt orgler fra Vestre orgelfabrikk (1914) og fra Olsen & Jørgensen (1961). Sistnevnte ble ved bispevisitasen i 2010 opplyst å være i dårlig stand, og det ble arbeidet for nytt orgel med innsamling av midler. Et 19 stemmers orgel bygget av Dietrich Johannes Buder ble innviet (se også her) den 19. april 2015.

Ifølge kirkeleksikonet har kirken en stålklokke fra Vickers, Sons & Company i Sheffield fra 1874, skjønt ifølge Ørstavik er årstallet 1872.

Kirkegården ble ferdig litt i etterkant av kirkeinnvielsen, og muren ble forhøyet flere år etterpå. Kirkegården, som strekker seg ned mot sjøen nord og vest for kirken, ble utvidet i 1900, 1914 og 1952. Etter at sjøen gravet ut deler av kirkegården under ekstremværet Dagmar, ble det satt opp en vernemur. Det står et lite skur øst for kirken samt et lite hus ved parkeringsplassen.

Sognepresten i Vartdal har tjenestebolig i Hovdebygda.

Det utgis ikke eget kirkeblad for Ørsta, men aktiviteter bekjentgjøres i lokalavisen Møre-Nytt.

Kilder og videre lesning:

Bjørke bedehus

Bjørke bedehus er ikke så langt fra strandkanten i det lille tettstedet Bjørke innerst i Storfjorden (Ørsta kommune).

Det ser ikke ut til å finnes noe eget nettsted for bedehuset, men Hjørundfjordportalen rapporterer fra et årsmøte i bedehusforeningen i 2008. Blant dem som har arrangementer der, er åpenbart Ørsta kirkelige fellesråd. Bildet hos dem tyder også på at bedehuset er blitt malt siden 2008.

Ørsta bedehus

Ørsta bedehus eies og drives av Ørsta Indremisjon. Bedehuset ble oppført i 1969 og kan vel sies å være et barn av sin tid hva arkitektur angår. Det fylte 40 år i 2009 og brukes av en rekke kristne organisasjoner. Adressen er Berte Kanutte-vegen 5, og utenfor bedehuset står et minnesmerket over Berte Kanutte Aarflot (1795-1859), som har gitt navn til veien.

Ørsta frikirke

Ørsta frikirke (Ørsta frikyrkje) i Vikegata i Ørsta sentrum er tilholdssted for en menighet som er tilsluttet Den evangelisk-lutherske frikirke, best kjent som bare Frikirken.

Menigheten ble ifølge eget nettsted stiftet i 1896 og har 120 medlemmer. Kirkebygget er fra 1964 og er tegnet av Asbjørn Barstad.

I 2011 meldte NRK at et nybygget inngangsparti for bevegelseshemmede var truet av rivning fordi kommunen ikke hadde tatt hensyn til fylkeskonservatorens innvendinger ved godkjenning av tilbygget. Per oktober 2013 står imidlertid tilbygget intakt.

Hjørundfjord kirke

Sæbø var i sin tid kommunesentrum i Hjørundfjord, som ble innlemmet i Ørsta i 1964. Stedet har hatt kirke siden middelalderen, men den lå opprinnelig ved Førland, litt lenger oppstrøms langs Bondalselva. Det er ikke kjent akkurat når denne kirken ble oppført, men den var utsatt for snøskred, og etter at en lunefull elv gjorde store skader i 1581, ble kirkestedet flyttet ned til Hustad, i Sæbø sentrum. Ny kirke ble oppført helt i sørøst på den nåværende kirkegården og innviet i 1584. Den ble solgt på den store auksjonen og kom i menighetens eie i 1795. Den ble stadig ombygget og utvidet, men ble etterhvert for liten, og i 1860-årene ble det etterhvert klart at ny kirke måtte oppføres. Eierstrukturen (et slags kollektiv) forsinket imidlertid prosessen, og kirken ble solgt til kommunen i 1877. Gamlekirken ble revet kort tid etter at den nye stod klar.

Ny kirke ble tegnet av Henrik Nissen, og det ble brukt en lett endret versjon av tegningene til Fjørtoft kirke. Kirkegården ble utvidet vestover for å få plass til den nye kirken. Byggmester var Carl Berg, som visstnok gikk fallitt underveis, og kirken ble fullført av Johan Olsen. Innvielsen skjedde den 11. september 1880. Hjørundfjord kirke er en laftet langkirke med 480 plasser (mot opprinnelig rundt 700). Den har vesttårn omgitt av trappehus, og det polygonalt (nesten apsidalt) avsluttede koret er omgitt av små sakristier. Kirken har utvendig og innvendig panel.

Innvendig er det orgelgalleri i vest, og søylerader og det at takhimlingen er høyest i midten, bidrar til å gi kirken et visst basilikapreg. Korformen bidrar også til dette. Korgulvet er to trinn høyere enn skipets gulv, og interiøret er ganske gjennomført nygotisk, selv om det har vært enkelte endringer gjennom årene. Bak mye av oppussingsarbeidet står arkitekt Øyvin Grimnes. Også i de senere år er det utført restaureringsarbeid, f.eks. i 2002.

Til å begynne med hadde kirken en altertavle med et bilde malt av Christen Brun i kopi etter Tidemands alterbilde Kristus i skyen i Tyristrand kirke. Da kirken fikk orgel, ble altertavlen fra gamlekirken tatt ned fra galleriet og satt i stand av Lars Kinsarvik, som også erstattet det gamle bibelsitatet (Luk. 2.35) med en nynorskversjon. Det dreier seg om kjernen i et alterskap fra tidlig på 1500-tallet. Etter en noe omflakkende tilværelse i kirken (den hang over døren til dåpssakristiet etter å ha blitt tatt ned fra galleriet) kom denne tavlen tilbake på hedersplassen i 1960. I storfeltene har tavlen tablåer av pietà og korsfestelsen, og den triumferende Kristus troner øverst. En rekke forskjellige utskårne figurer er å se omkring alt dette, deriblant Moses, Aron og Olav den hellige. Bruns bilde henger nå over døren til dåpssakristiet (til venstre for korbuen).

I kirken er det en rekke glassmalerier av Jørgen Skaare (i samarbeid med glassmester O. Ellingsen & Søn) i vinduene. De i de tre midterste vindusparene i koret ble avduket i 1950 og viser (fra venstre mot høyre) Jesu dåp, Jesus som velsigner de små barna, og Moses med lovtalene. Året etter kom det glassmalerier også i skipets vinduer. På sørsiden er motivene (fra koret og nedover) (1) Peter som fisker og Guds rike som et garn, (2) Jesus på korset og kvinnene ved graven, (3) såmannen og sennepskornet. På nordsiden er motivene (1) den fortapte sønn, (2) oppstandelsen og dommeren, (3) gamlekirken og en kirkebåt.

Prekestolen er på alder med kirken, og døpefonten noen år eldre. Den ble laget av sogneprest Laurits Ottesen i 1873.

Kirken fikk sitt første orgel i 1913, delvis finansiert av utvandrede hjørundfjordinger i Amerika. Orgelet hadde ni stemmer (to manualer og pedal) og var bygget av Brødrene Torkildsen. Det ble etterhvert ganske nedslitt og begynte å svikte på begynnelsen av 1970-tallet. I 1973 ble nytt orgel fra Vestre orgelfabrikk innviet.

Kirkeklokkene er støpt av O. Olsen & Søn i 1946, den største omstøpt av en eldre klokke. Kirken har også en rekke gamle presteportretter.

Kirkegården var ganske liten til å begynne med, men er utvidet en rekke ganger. Nord for kirken står et lite uthus med WC. Nær vestre kirkegårdsmur er et minnesmerke over hjørundfjordinger som har omkommet på sjøen etter 1850: Det finnes en kobberplate med navn på folk som omkom på torskefiske den 4. mars 1868 og to plater med navn på andre omkomne som ikke kunne begraves. Utenfor inngangsporten i øst er et minnesmerke over snøskredulykken ved Molaupen 24. november 1971. Disse er gravlagt i kirkegårdens nordøstre hjørne.

Utenfor kirkegården, i prestegårdshagen mot bryggene, ble det i 1914 avduket en minnebauta over hjørundfjordinger som var med i krigen i 1807-1814. Denne skiller seg fra enkelte andre slike ved at den ikke bare minnes de omkomne (under overskriften «Desse døydde av saar og vondeliding»), men også andre som kjempet i krigen (under overskriften «Desse kom Heimatt»). Minnebautaen fikk etter siste krig innfelt en plate med navn på lokale ofre for verdenskrigen.

Det var bispevisitas i Hjørundfjord prestegjeld i oktober 2006.

Kilder og videre lesning:

Østfra

Minnebauta

Uthus

Minnesmerke over omkomne på havet

Omkomne på torskefiske

Andre ikke-gravlagte

Andre ikke-gravlagte

Minnesmerke over rasulykke

Minnesmerke over rasulykke

Bjørke kirke (Ørsta)

Tettstedet Bjørke er innerst i Storfjorden. Området tilhørte i sin tid Hjørundfjord kommune, som ble innlemmet i Ørsta i 1964. For å komme dit til lands må man imidlertid kjøre gjennom nabokommunen Volda, så kommunegrensene vitner om en tid da det var vel så vanlig å ferdes sjøveien som på landeveien. Sognet heter Storfjorden, og kirken kalles iblant Storfjord eller Storfjorden kirke, men som oftest kalles den Bjørke, også av fellesrådet. Det kan se ut til at det folkelige navnet har tatt over for det som var det offisielle. Ifølge Lokalhistoriewiki hadde Bjørke kirke i middelalderen, uten at det sies noe mer om denne kirkens skjebne.

Bjørke kirke ble tegnet av Mathias Brække, oppført av byggmestrene Sivert og Edvard Gjerdsdal i 1919-20 og innviet av biskopen den 16. september 1920. Det er en langkirke i tre med rundt 200 sitteplasser. Skipet er rektangulært, vesttårnet er trukket noe inn i skipet, og koret i øst er polygonalt avsluttet og omgitt av sakristier. Til å begynne med ble bygget betegnet som kapell i Hjørundfjord sogn, men i 1929 fikk det kirkestatus med eget sogn.

Kirken ble malt og utsmykket innvendig av kunstmaler Johan Haddal. Altertavlen er laget av Arne Kinsarvik og Karl Straume. Bildet viser Jesus i bønn i Getsemane. I vinduene på korets skråvegger på hver side er det glassmaler som viser korsfestelsen og oppstandelsen (1965) og anker og kors (1975). Prekestolen er på alder med kirken og er ifølge kirkeleksikonet laget av Arne Kinsarvik og M. Bjordal. Kinsarvik står også bak døpefonten. Orgelet er bygget ved Vestre orgelfabrikk i 1973, og kirkeklokken er støpt av Bochumer Verein.

Kirken står på en høyde og er omgitt av kirkegården. Nord for kirken står et bygg som ser ut til å være redskapshus / servicebygg. På kirkegården står ellers et minnesmerke over et ras som krevde 27 menneskeliv i 1770.

Det var bispevisitas i Hjørundfjord prestegjeld i oktober 2006.

Kilder og videre lesning:

Kirkebygg i Møre og Romsdal

Aukra kirke (Aukra)
Aure kirke (Aure)
Austefjord kirke (Volda)
Bergmo småkirke (Molde)
Betel Volda (DFEF; Volda)
Bjørke bedehus (Ørsta)
Bjørke kirke (Ørsta)
Blindheim bedehuskapell (Ålesund)
Bolsøy kirke (Molde): 1, 2
Bondalseidet sportskapell (Ørsta)
Borgund kirke (Ålesund): 1, 2, 3
Brattvær kirke (Smøla): 1, 2, 3
Brattvåg kirke (Haram)
Bremsnes kirke (Averøy)
Bud kirke (Fræna): 1, 2; gravkapell
Dalsfjord kirke (Volda); orgel
Dyrkorn bedehuskapell (Stordal)
Eben Eser (pinsemenighet; Volda)
Edøy gamle kirke (Smøla): 1, 2
Edøy nye kirke (Smøla)
Eid kirke (Rauma)
Eide kirke (Eide)
Eikesdal kirke (Nesset)
Ellingsøy kirke (Ålesund)
Eresfjord kirke (Nesset) :1":http://www.norske-kirkebygg.origo.no/-/image/show/2461601_eresfjord-kirke-2013, 2
St. Eystein kirke (katolsk; Kristiansund)
Fiksdal kirke (Vestnes)
Fjørtoft kirke (Haram)
Folkestad gravplass (Volda)
Frei kirke (Kristiansund)
Gaustad kapell (Eide): 1, 2
Geiranger kirke (Stranda)
Giske kirke (Giske): 1, 2
Gjemnes kirke (Gjemnes): 1, 2, 3, 4
Gjøra kapell (Sunndal)
Godøy bedehuskapell (Giske)
Grip stavkirke: 1, 2, 3 (Kristiansund); interiør: 1, 2, 3
Grytten kirke (Rauma): 1, 2, 3
Gullstein kirke (Aure)
Gursken kirke (Sande)
Halsa kirke (Halsa)
Hamnsund kirke (Haram)
Hareid kirke (Hareid)
Harøy kirke (Sandøy)
Helgatun kapell (Volda)
Hellesylt kirkegård (Stranda)
Hen kirke (Rauma)
Herøy kirke (Herøy)
Hildre kirke (Haram): 1, 2
Hjørundfjord kirke (Ørsta)
Holm kirke (Rauma)
Hopen kirke (Smøla)
Hov kirke (Sunndal): 1, 2
Hustad kirke (Fræna)
Ikornes kapell (Sykkylven)
Indre Herøy kirke (Herøy)
Indre Sula kirke (Sula)
Innfjorden bedehuskapell (Rauma)
St. Jetmund kirke, Åheim (Vanylven)
Kilsfjord kirke (Volda)
Kirkelandet kapell og krematorium (Kristiansund)
Kirkelandet kirke (Kristiansund): 1, 2, 3, 4, 5, 6; kapell
Kleive kirke (Molde): 1, 2
Kornstad kirke (Averøy): 1, 2, 3
Kors gamle kirkegård (Rauma)
Kors kirke (Rauma): 1, 2, 3, 4, 5
Kristiansund baptistkirke (Kristiansund)
Kvernes kirke (Averøy): 1, 2
Kvernes stavkirke (Averøy): 1, 2, 3, 4, 5
Langevåg kirke (Sula): 1, 2
Larsnes kapell (Sande)
Leikanger kirke (Herøy)
Leirshaugen gravsted (Volda)
Lepsøy kapell (Haram)
Liabygda kirke (Stranda)
Marstein kirke: Se Kors kirke
Mo kirke (Surnadal)
Molde adventkirke (Molde)
Molde domkirke (Molde): 1, 2, 3, 4, 5
Myklebust gamle kirkested, Syvde (Vanylven)
Myrbostad kirke (Fræna)
Nesset kirke (Nesset)
Nordbyen kirke (Molde)
Norddal kirke (Norddal); flere bilder: 1
Nord-Heggdal kirke (Midsund)
Nordlandet kirke (Kristiansund): 1, 2, 3, 4, 5, 6
Nordre Bjørnsund kapell (Fræna)
Osmarka bedehus og kapell (Gjemnes)
Osnes kirkegård (Ulstein)
Otnes kirke (Halsa)
Otrøy kirke (Midsund)
Ranes kirke (Surnadal)
Rindal kirke (Rindal)
Roald kirke (søndagsskolehus modellert på tidl. kirke; Vigra)
Rombo kirke (Sunndal)
Romsdalsmuseet kapell (Molde)
Rovde kirke (Vanylven)
Røbekk kirke (Molde): 1, 2, 3
Rødven kapell (Rauma)
Rødven stavkirke (Rauma)
Røvik kirke (Molde)
Sande kirke (Sande)
Sandøy kirke (Sandøy)
Sankt Jetmund kirke, Åheim (Vanylven)
Sekken kirke (Molde)
Sira kirke (Nesset) :1":http://www.norske-kirkebygg.origo.no/-/image/show/2461601_eresfjord-kirke-2013, 2
Skodje kirke (Skodje): 1, 2
Spjelkavik kirke (Ålesund)
Stangvik kirke (Surnadal)
Stemshaug kirke (Aure)
Stordal gamle kirke (Stordal)
Stordal kirke (Stordal)
Stranda kirke (Stranda)
Straumsnes kirke (Tingvoll): 1, 2, 3
Sula frikirke (Sula)
Sta. Sunniva kirke (katolsk; Molde)
Sunnylven kirke, Hellesylt (Stranda)
Sykkylven kirke (Sykkylven)
Sylte kirke (Norddal)
Syvde kirke (Vanylven): 1, 2; modell av stavkirken
Søndagsskulehuset på Roald (Vigra)
Sør-Tustna kapell (Aure)
Tingvoll kirke (Tingvoll)
Todalen kirke (Surnadal)
Togkapellet, Åndalsnes (Rauma): 1, 2; interiør: 1, 2
Tresfjord kirke (Vestnes): 1, 2
Tustna kirke (Aure)
Ulstein kirke (Ulstein)
Ulstein gamle kirkested (Ulstein)
Vaksvika sportskapell (Ørskog)
Valderøy kirke (Giske)
Valsøyfjord kirke (Halsa)
Vanylven kirke (Vanylven)
Vartdal kirke (Ørsta): 1, 2
Vatne kirke (Haram)
Vestnes kirke (Vestnes)
Veøy gamle kirke (Molde)
Veøy kirke (Molde)
Vigra kirke (Giske)
Vike kirke (Vestnes)
Vistdal kirke (Nesset)
Volda bedehus (NLM; Volda)
Volda frikirke (Volda)
Volda kirke (Volda): 1, 2, 3
Voll kirke, Måndalen (Rauma); flere bilder: 1, 2, 3, 4
Volsdalen kirke (Ålesund), interiør: 1, 2
Vågstranda kirke (Rauma)
Vågøy kirke (Fræna)
Vår Frue kirke (katolsk; Ålesund)
Øksendal kirke (Sunndal)
Øre kirke (Gjemnes)
Ørskog kirke, Sjøholt (Ørskog)
Ørsta bedehus (Ørsta Indremisjon; Ørsta)
Ørsta frikirke (Ørsta)
Ørsta kirke (Ørsta): 1, 2
Øverdalen kirke (Rauma); flere bilder: 1
Øvre Rindal kirke (Rindal)
Øye kirke (Surnadal)
Ålesund frikirke (Ålesund)
Ålesund kirke: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7; glassmalerier: 1, 2
Ålesund krematorium (Ålesund)
Ålesund metodistkirke (Ålesund)
Ålesund misjonskirke (Ålesund)
Ålvundeid kirke (Sunndal): 1, 2, 3
Åndalsnes gravlund (Rauma)
Åndalsnes togkapell (Rauma): 1, 2; interiør: 1, 2
Åram kirke (Vanylven)
Åsskard kirke (Surnadal)

Album med bilder

Merk: Eventuelle kirkenavn uten lenke betyr at vi ikke har noe bilde av kirken. Har du et bilde (og kanskje en historie), er du velkommen til å bidra.

Annonse