Viser arkivet for stikkord åmot

Åmot kirke (Modum)

Åmot kapell i Modum ble oppført som bedehus i 1892 og ombygget til kapell i 1906. Det var en langkirke i tre som hadde 100 sitteplasser. Altertavlen hadde en kopi av Adolph Tidemands populære bilde Oppstandelsen (fra Bragernes kirke), og bygget inneholdt også kjøkken, ifølge kirkeleksikonet. Dette kapellet ble påtent natt til 17. mai 1994. Kapellet brant ikke helt ned, men skadene var så pass omfattende at det ble besluttet å rive det og bygge nytt.

I stedet har Åmot fått en ny og langt større kirke som også inneholder administrasjon for kirken i Modum. Kirken er tegnet av Arne Åmland og Terje Høgenhaug. Grunnstein ble nedlagt på årsdagen for brannen, og kirken ble innviet den 16. mai 1996. Det er en arbeidskirke i tegl med sammensatt form. Den delen som vender ut mot fylkesvei 144 (i vest), er nærmest halvsirkelformet, men bakom finnes det altså en rekke andre komponenter, og komplekset inneholder også folkebibliotek. Overslag over antall sitteplasser varierer en god del: Ifølge kirkelig fellesråd er det 220 plasser i kirkerommet og 100 på kirketorget, mens bokverket «Kirker i Norge» opererer med 350 + 200.

Kirkerommet har alterparti i vest, og det er menighetssal (som kan adskilles med foldedør) sør for kirkerommet. Kirketorget er på østsiden. Kirkerommet er utsmykket av Tor Lindrupsen. Alterbildet er laget av marmor, kleberstein, terrakotta og støpt glass, og består av 81 kvadratiske deler. Det bærer tittelen «Livets tre» og innebærer vel en slags omdefinisjon av det tradisjonelle korsfestelsesmotivet. Lindrupsen har også laget tre glassmalerier i veggen mellom orgelet og alterpartiet, og han står bak kirkens logo. Borgny Svalastog har laget kirketekstiler i liturgiske farger. Orgelet har ifølge kirkelig fellesråd åtte stemmer (skjønt undertegnede talt ni spaker ved besøk) og er bygget av Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk (i den perioden den ble omorganisert til Norsk orgelverksted).

Kirken er åpen for besøkende hele året og leier ut lokaler til foreninger.

Det er kirkegård sør for kirken, på østsiden av fylkesveien.

Menighetsbladet kan leses her.

Kilder og videre lesning:

  • Einar Dale og Jiri Havran: Kirker i Norge, bind 6: Modernismen. 1900-tallet (ARFO, 2008), s. 250-253

  • Den norske kirke i Modum
  • Wikipedia
  • Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo Forlag, 1993), s. 535 (om Åmot kapell)

Orgel

Ni spaker

Mot menighetssalen/kirketorget

Nordre Osen nye kirke

Kirken ved Nordre Osen ble etterhvert fot liten, og den var kald og trekkfull. Det verserte forskjellige planer om å utvide og oppgradere den, men det ble til slutt besluttet å bygge ny kirke. Den ble tegnet av Ivar Wiehe-Næss, som var født i Osen, men holdt til i Chicago. Kirken er en laftet langkirke med asymmetrisk plassert vesttårn med våpenhus ved siden av. I øst er det et polygonalt avsluttet kor, og det er sakristier på hver side av den østlige enden av skipet. Nytt på den tiden — og visstnok et amerikansk innslag — var at kirken hadde en underetasje, som i dag rommer forsamlingssal, kjøkken, toaletter, og bårerom, sistnevnte med nedgang i øst under koret. Kirken ble innviet den 24. august 1923. Den hadde opprinnelig 286 plasser i skipet og 60 på gallerier før orgelet ble satt inn. I dag sies den å ha 316 plasser.

Altertavlen ble laget av Maria Vigeland og fremstiller bebudelsen. Prekestolen i tre og døpefonten i kleberstein er også på alder med kirken. Døpefonten ble laget av Karsten Liberg. De to klokkene er støpt av O. Olsen & Søn. Kirken overtok i 1935 et Olsen & Jørgensen-orgel fra 1921 fra Nordstrand kirke. Det var lenge dårlig, men er blitt restaurert og nyinnviet.

Det sies at kirkegården ikke var helt ferdigstilt ved innvielsen av kirken. Den nye delen av kirkegårdsområdet mellom de to kirkene ble innviet den 15. juni 1930. Det går an å søke på gravlagte på kirkegården.

Det var bispevisitas i Åmot i februar 2009.

Kilder og videre lesning:

Sørøstfra

Vestfra

Østfra

Asymmetrisk plassert vestportal

Inngang til bårehus under koret

Nordre Osen gamle kirke

Nordre Osen gamle kirke er en særpreget kirke — og nærmest for et museum fra 1700-tallet å regne. Den ble bygget i bureisingstiden i det som da var et nytt bosettingsområde, og den har beholdt sitt særpreg. Da det ble besluttet å bygge en ny kirke (som ble innviet i 1923), ble det kjempet hardt mot riving av den gamle kirken, som ble fredet og fikk stå urørt nord for den nye. Den har ikke en gang innlagt elektrisitet.

Kirken ble innviet den 12. oktober 1777. Den er laftet, med rødmalt panel (og hvitt på hjørnene) på utsiden og med bare stokker som til og med er umalt, innvendig. Formelt er det en korskirke, men proporsjonene og romløsningene er uvanlige. Kirken er høyreist i forhold til bredden, og tverrskipsarmene er korte og brede. Vestre korsarm er i realiteten bare en forlengelse innover i tårnfoten, og også vestgalleriet er for det meste i tårnfoten, med benker ordnet nærmest i amfiform og uten orgel, som det aldri har vært her. Gallerier strekker seg også over tverrarmene. Det er sakristi i den østlige forlengelsen og et lite våpenhus vest for tårnet. Det meste av kirken har bratt saltak, mens tårnet har pyramidetak. Kirken har bare 150 plasser.

Kirkerommet er nøkternt, og de gamle benkene står der fremdeles — med gårdsnavn på dørene og nummererte avlukker. Dette stammer fra 1803 og røper at det var rangforskjeller selv i et slikt nybyggersamfunn.

Altertavlen og prekestolen ble skåret av totningen Laurits Larsen i 1674 til St. Michaelskirken i Stor-Elvdal, begge i bruskbarokk. I 1743 ble de tatt ut derfra og brukt noen år i Åmot kirke før den ble gitt i gave til Osen. Døpefonten var ny i 1777, i likhet med en av kirkeklokkene. Den andre klokken er fra 1900. I sakristiet er det en etter forholdene stor alterring der presten tok imot grupper til skrifte.

Det kan se ut til at kirkegården er utvidet sørover fra gamlekirken mot nykirken. Det er beholdt et skille mellom gammel og ny del, selv om begravelser tydeligvis finner sted i begge delene av kirkegården. Gamlekirken brukes fortsatt til olsokgudstjeneste, brylluper og skoleavslutninger.

Kilder og videre lesning:

Alternativ vinkel

Og en til

Skillet mellom kirkegårdsdelene

Deset kirke

Deset kirke ligger på en høyde på østsiden av det dalføret som elven Rena renner gjennom (Rendalen, forsåvidt, men i Åmot kommune). Det er flott utsikt til dalen og bygda nedenfor. Vi snakker om er en tømret langkirke fra 1867 bygget etter tegninger av den København-fødte arkitekten Johan Henrik Nebelong (se også her), som oppholdt seg i Norge fra 1840 til 1853. Kirken har rektangulært skip, polygonalt avsluttet kor omgitt av sakristier samt vesttårn. Antallet sitteplasser er 140. Kirken ble ombygget og restaurert i 1903, formodentlig under ledelse av den arkitekt Braaten som i enkelte kilder (Wikipedia, kirkeleksikonet) nevnes i forbindelse med kirken. Noe av inventaret er fra den tiden. Ny oppussing fant sted i 1953. Ved den anledning ble korhvelvingen restaurert og fikk tilbake sin blå himmelfarge med blanke stjerner. Noe vedlikeholdsarbeid ble også utført på 1990-tallet.

Altertavlen ble laget av Gustav Arnold Thornam i 1904, og bildet har tittelen «Jesus på vandring med mange mennesker av forskjellige raser» (se bilde på kommunens oppslagsside). Altertavlen erstattet et trekors, som også er tatt vare på. Prekestol og døpefont er begge i tre og på alder med kirken. Døpefonten ble laget av Tollef Sønsthagen. Kirken har to klokker fra 1903 fra Olsen Nauen, og ifølge kirkeleksikonet er orgelet like gammelt, uten at jeg funnet dokumentasjon på utskiftning. Det rapporteres i visitasprotokollen fra 2009 å fungere rimelig bra (i motsetning til kommunens andre kirkeorgler).

Det er kirkegård rundt kirken, og ved gjerdet mot parkeringsplassen står et bårehus fra 1960-tallet. På den andre siden av parkeringsplassen står en kirkestue. Huset er opprinnelig fra 1861 og stod nede ved hovedveien, men ble flyttet opp til kirken etter at den ble bygget. Ved visitasen i 2009 ble det uttrykt ønske om at kirkestuen pusses opp. Etter det ytre å dømme har dette ikke skjedd per april 2010. Deset er for øvrig et fraflyttingsområde, og det later til at kirken brukes primært i de store høytidene. Kirken hadde i 2009 ikke innlagt vann.

Sognepreststilling i Åmot ble utlyst med søknadsfrist i mai 2010.

Kilder og videre lesning:

Sørfra

Østfra

Vestinngang

Bårehus

Åmot kirke

Det har vært kirke på Rena siden middelalderen, men inntil 1768 var kirkestedet ved den gamle prestegården, rundt en kilometer lenger nord. Da så kirken fra 1768 var moden for utskifting, ble det diskusjon om man skulle bygge i bindingsverk, som var vanlig for større bygg, eller laftet. Det sies at bygdas mektige ordfører Tollef Kilde fikk sin vilje gjennom, og det ble laftet. Den gamle kirken ble revet i 1899 og den nye oppført året etter. Innvielsen skjedde først i 1902. Kirken har 600 plasser.

Resultatet er et av de mest overdådige laftede byggverkene vi har, en korskirke i dragestil som også går under betegnelsen Tømmerkatedralen. Kirken ble tegnet av Henrik Bull mens hans popularitet var på sitt høyeste. (Tenk på Nationaltheatret, Historisk museum og Regjeringsbygget, altså Finansdepartementet. På Rena hadde han tegnet festivitets- og skolelokalet Trudvang, senere hotell, som brant i 1990.) Byggmester var Martin O. Bråten fra Åsnes.

Altertavlen og prekestolen ble laget av Peter Kastrud fra Fåberg i 1775 og er overtatt fra den tidligere kirken. Det fortelles at Kastrud studerte inventaret i sin hjemlige Fåberg kirke før han laget Åmot-inventaret.

Kirken har en klebersteinsdøpefont fra 1902 etter Bulls tegninger, men denne står nå plassert nær inngangen og er ikke i vanlig bruk. I stedet har man tatt i bruk den gamle døpefonten fra 1775-76 (med sølvfat fra 1777). Den forestiller en gutt som bærer selve kummen, og er ikke ulik andre slike fonter fra 1700-tallet.

I 1950 ble bl.a. et skap og to englefigurer fra gamlekirken satt inn i koret. Dessuten er et stort glassmaleri i jugendstil fra 1902 som tidligere prydet veggen bak altertavlen, flyttet til gravkapellet.

Orgelet ble bygget av Olsen & Jørgensen og er like gammelt som kirken. Det omtales i et intervju fra noen år tilbake som ganske slitt, og den kalde vinteren 2009/2010 har vært en ytterligere belastning, slik at det nå er nødvendig med omfattende restaurering.

Kirkeklokkene som brukes i dag, ble gitt til kirken i 1926 og kommer fra Olsen Nauen. NRK har lydopptak av dem. I tårnet henger også eldre klokker fra 1698 og 1772.

Kirken er omgitt av kirkegården, og i utkanten av denne står Renas gamle brannstasjon. Bak kirken står gravkapellet, også det tegnet av Henrik Bull (i 1905) og laftet. Det ble innviet i 1915, og tømmeret er for det meste fra gamlekirken. Det står godt til kirken og er noe enklere i detaljene.

Det er publisert andre bilder i denne sonen av kirken og gravkapellet.

Kilder og videre lesning:

Alternativ vinkel

Vestfra

Gravkapellet

Rena gamle brannstasjon — I utkanten av kirkegården

Altertavlen

Prekestolen

Døpefonten fra 1775-76

Orgelet

Åmot kirke

Åmot kirke virker som en uforholdsmessig stor kirke for et såpass avsidesliggende sted som Nord-Torpa. Det slår en også at det er mange kirker i området rundt Torpa og Dokka. Grunnen til Åmots størrelse er nok at den gamle, falleferdige Kinn kirke i Aust-Torpa ble vedtatt revet i 1817, og det ble ved samme anledning vedtatt å unnlate å vedlikeholde Lunde kirke i Vest-Torpa, som etterhvert skulle gå over i historien. Dermed ville Åmot bli felles kirke for hele det spredte Torpa. Men slik gikk det ikke helt, for Lunde kirke forsvant ikke. Kinn kirke ble dessuten bygget på nytt i 1956. Nok om det.

I likhet med flere andre kirker er den åttekantede Åmot kirke modellert på Vang kirke, tegnet av Abraham Pihl. Åmot kirke er tretten år yngre enn Vang, bygget av tre snarere enn stein og med sentraltårn. Den ble innviet i 1823. Kirken har gallerier i to etasjer og har til sammen rundt 800 sitteplasser. Den ligger oppe i høyden, med god utsikt til landskapet omkring.

I likhet med kirker som Vang og Jevnaker ble Åmot kirke bygget med prekestolsalter, som den i motsetning til Vang har beholdt. I en nisje bak alteret står det en kristusfigur som er en kopi av den Bertel Thorvaldsen laget til Vor Frue kirke i København. Den er for øvrig kopiert i mange norske kirker.

Orgelet ble laget ved Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk i 1979. Tårnet har to kirkeklokker, fra 1821 og 1823. I 1996 ble det installert et automatisk ringeanlegg fra Olsen Nauen.

Kirkegården er på 13 1/2 mål og har plass til 1163 graver.

Kilder og videre lesning:

Gjøvik kirke

Gjøvik kirke er en pen og avholdt Nordan-kirke — i nygotisk stil som mange andre sådanne (noe som slett ikke er sjelden, slik det sies på kirkens nettsted). Den ble finansiert ved gave fra en rik byborger og innviet i 1882, bare 61 år etter at Gamle Hunn kirke stod klar. Denne ble revet i forbindelse med byggingen av den nye kirken, og det var en viss gjenbruk av materialer.

Noen ord om den revne kirken først. Den lå ved Hunn gravlund, der det når er kapell og krematorium, og lignet veldig på Åmot kirke i Nord-Torpa, som igjen bygger på Vang kirke i Hedmark, men Åmot og Hunn har/hadde sentraltårn og er/var bygget av tre, mens Vangkirken er av mur og har tårn i enden. Vang ble tegnet av Abraham Pihl, men fullført under ledelse av Svend Aspaas mens Pihl var på reise som offisiell astronom. Aspaas får gjerne mye av æren for de andre kirkene. At Hunnkirken ble revet så tidlig, skal skyldes en blanding av patriotisme i den unge byen og problemer med vinteroppvarming. Gamle Hunn kirke skal ha hatt en altertavle av Lars Borg som ifølge Roar Hauglid er gått tapt. Dagens Hunn kirke er en helt annen og ligger på et annet sted.

Gjøvik kirke er en langkirke i tre med inngangsparti i tårnfoten. Utvendig kjennetegnes den ikke minst av kraftige hjørnelisener med fialer (småspir). Disse virker ekstra markante, siden de har kontrastfarge i forhold til det hvite. Tårnet har et høyt, smalt spir og er omgitt av to trappehus. Koret er som vanlig smalere og kortere enn skipet og flankeres av sakristier. Kirken hadde opprinnelig 650 sitteplasser, inkludert galleriet. I dag anslås antallet til 500. Det er, som vanlig, orgelgalleri over vestinngangen. Også innvendig er det en lignende kontrastvirkning i fargene. Nåværende farger er satt av Knut Knutsen i 1960.

Når det gjelder inventar, er altertavlen malt av Asta Nørregaard, visstnok den første kvinnelige maler i Norge som fikk i oppdrag å male en altertavle. Motivet er «Den trøstende Kristus», og altertavlen er avbildet på menighetens nettsted. Prekestolen i tre er laget av J.C.C. Aschenbach. Døpefonten, av Søren Lexow-Hansen, er formet som en stående engel med muslingfat. Opprinnelig var den utført i terrakotta, men etter hærverk i 1991 brukes en bronseavstøpning, samtidig som den reparerte originalen er på utstilling. Kirken fikk i 2007 nytt orgel fra Norsk orgelverksted, og året etter var det konsert på det i forbindelse med Det norske orgelselskaps årsmøte. Det finnes også et kororgel. De to kirkeklokkene er begge datert 1820, ifølge kirkeleksikonet. Den ene er fra J.G. Grosse i Dresden, den andre «støbt på gaarden Schikkelsed af M.K. Skjøberg».

Kirken ble restaurert 1927 og 1960, malt utvendig i 1993 og ommøblert innvendig i 2004-2005 i forbindelse med sliping og lakkering av kirkens gulv. I 2009 var det igjen tid for maling. Gjøvik kirke er en populær konsertkirke.

Det er ikke gravlund ved kirken. For sentrumsnære strøk i Gjøvik skjer begravelser ved Gjøvik gravlund (nedenfor Østre Totenveg) og ved Hunn gravlund, der den gamle kirken stod, og der vi dessuten finner fylkets eneste krematorium.

Det var bispevisitas i Gjøvik i mars 2011. Menighetsbladet kan leses her.

Kilder og videre lesning:

  • Martin Dehli og Nils Duvaland (red.): Gjøvik kirke og menighet gjennom hundre år : 1882-1982 (Gjøvik, 1982)

  • Lokalhistoriewiki
  • Jens Christian Eldal og Jiri Havran: Kirker i Norge, bind 3: Med historiske forbilder. 1800-tallet (ARFO, 2002), s. 156-157
  • Tormod Grønland: Vardal hjembygdens kirke 200 år. Glimt fra Vardal prestegjelds historie (Vardal menighetsråd: Gjøvik, 2003), særlig s. 56-60
  • Gjøvik menighet
  • Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo Forlag, 1993), s. 589
  • Wikipedia
  • Norske-kirker.net
  • Kirkesøk
  • Roar Hauglid: Akantus II (Riksantikvariatet / Mittet & Co, 1950), første halvbind, s. 34
  • Olava Øverland og Bo Aje Mellin: Våre altertavler (Det Norske Samlaget, 1995), s. 146-147
  • NRK

Kirkebygg i Hedmark

Alvdal kirke (Alvdal)
Arken (pinsemenighet; Løten)
Arneberg kirke (Åsnes); flere bilder: 1
Atneosen kirke (Stor-Elvdal); flere bilder: 1
Austmarka kirke (Kongsvinger)
Betania Brumunddal (pinsemenighet; Ringsaker)
Betel Åsvang (pinsemenighet; Stange)
Brandval kirke (Kongsvinger); Berger kirke (tidl.)
Brumunddal baptistkirke (Ringsaker)
Brumunddal kirke (Ringsaker)
Brydalen kirke (Tynset)
Brøttum kirke (Ringsaker)
Sta. Clara kirke (katolsk, Kongsvinger)
Dalen kirke (Folldal): 1, 2, 3, 4
Dalsbygda kapell (Os)
Dalsbygda kirke (Os)
Dalsbygda kirke og kapell (Os)
Deset kirke (Åmot); flere bilder: 1
Domkirkeruinene på Hamar (Hamar); flere bilder: 1, 2, 3
Drevdalen kirkegård (Trysil)
Drevsjø kirke (Engerdal)
Eben-Ezer Roverud (pinsemenighet; Kongsvinger)
Egnund kapell (Folldal)
Eidskog kirke (Eidskog); flere bilder: 1
Elgå kirke (Engerdal): 1, 2
Elvdal kapell (Engerdal): 1, 2, 3
Elverum kirke (Elverum)
Elverum metodistkirke (Elverum)
Elverum pinsekirke (Elverum)
Engerdal kirke (Engerdal)
Evenstad kirke (Stor-Elvdal): 1, 2
Filadelfia Hamar (pinsemenighet; Hamar)
Filadelfia Kongsvinger (pinsemenighet; Kongsvinger)
Finstad gravplass (Rendalen)
Folldal kirke (Folldal)
Furnes kirke (Ringsaker)
Galterud metodistkirke (nedlagt; Sør-Odal)
Gammeldalsrud gravplass, Trautskogen (Nord-Odal)
Gjesåsen kirke (Åsnes)
Gravberget kirke (Våler); flere bilder: 1, 2
Grue kirke (Grue); flere bilder: 1, 2
Grue Finnskog kirke (Grue): 1, 2
Hagajordet gravplass, Trautskogen (Nord-Odal)
Hamar adventkirke (Hamar)
Hamar baptistkirke (Hamar)
Hamar domkirke (Hamar); flere bilder: 1
Hamardomen (Hamar); flere bilder: 1, 2
Hamar frikirke (Hamar)
Hamar krematorium og kirkegård (Hamar)
Hamar metodistkirke (Hamar); flere bilder: 1
Hanestad kirke (Rendalen)
Hedmarktoppen (pinsebevegelsen; Hamar)
Hekne skolekapell (Stange)
Helgøya kirke (Ringsaker); flere bilder: 1
Heradsbygd kirke (Elverum)
Hernes kirke (Elverum); flere bilder: 1
Hodalen kirke (Tolga)
Hof kirke (Åsnes)
Hof Finnskog kirke (Åsnes): 1, 2
Hol gravlund (Hamar)
Holt gravplass (Kongsvinger)
Holøydalen kirke (Tolga)
Kongsvinger bedehus (Kongsvinger)
Kongsvinger krematorium (Kongsvinger)
Kongsvinger metodistkirke (Kongsvinger)
Koppang kirke (Stor-Elvdal)
Kvikne kirke (Tynset): 1, 2
Ljørdalen kirke (Trysil); flere bilder: 1
Lundersæter kirke (Kongsvinger)
Løten kirke (Løten)
Magnor kirke (Eidskog)
Mesnali kirke (Ringsaker); flere bilder: 1, 2, 3
Mikaelskirken på Rokoberget (ruin; Løten); flere bilder: 1, 2
Mo kirke (Nord-Odal); flere bilder av kirken: 1, 2, 3; gravkapellet: 1, 2
Moelv kirkesenter (Ringsaker)
Narbuvoll kirke (Os): 1, 2
Narjordet kirkegård (Os): 1, 2
Nes kirke (Ringsaker); flere bilder: 1, 2
Nordre gravlund, Åsnes Finnskog (Åsnes): 1, 2, 3, 4, 5
Nordre Osen gamle og nye kirke (Åmot)
Nordre Osen gamle kirke (Åmot)
Nordre Osen nye kirke (Åmot)
Nordre Trysil kirke (Trysil)
Nordskogbygda kirke (Elverum)
Oppegård kapell (Løten)
Oppstad kirke (Sør-Odal)
Os kirke (Os): 1, 2
Oset kapell (Løten)
Ottestad kirke (Stange)
Pinsekirken i Elverum (Elverum)
Pinsekirken Filadelfia (Kongsvinger)
Plassen kirke (Trysil)
Rena kirke: Se Åmot kirke
Ringsaker kirke (Ringsaker); flere bilder: 1
Risberget gravlund (Våler)
Risberget kirkesal (Våler): 1, 2, 3, 4
Rokoberget kirkeruin (Løten); flere bilder: 1, 2
Rolighed (tidl. prestegård; Kongsvinger)
Romedal kirke (Stange)
Roverud kirke (Kongsvinger)
Sand kirke (Nord-Odal); flere bilder: 1, 2, 3, 4; gravkapell
Sanderud kapell (Stange)
Sankta Clara kirke (katolsk, Kongsvinger)
Sankt Torfinn (katolsk; Hamar)
Sjusjøen fjellkirke (Ringsaker); flere bilder: 1
Sjøli kirke (Rendalen); flere bilder: 1
Skåråsberget skogskapell (Stange)
Sollia kirke (Stor-Elvdal): 1, 2, 3, 4
Stange kirke (Stange)
Stange menighetssenter (Stange)
Stavsjø kirke (Ringsaker); flere bilder: 1, 3
Stor-Elvdal kirke (Stor-Elvdal)
Storhamar kirke (Hamar)
Strand kirke (Stor-Elvdal); flere bilder: 1
Strandlykkja kapell (Stange); flere bilder: 1, 2
Strøm kirke (Sør-Odal)
Sømådal kirke (Engerdal): 1, 2
Søre Elvdal kirke (Engerdal): 1, 2, 3
Søre Osen kirke (Trysil); flere bilder: 1
Sørskogbygda kirke (Elverum)
Tangen kirke (Stange)
Tolga kirke (Tolga)
St. Torfinn (katolsk; Hamar)
Trysil kirke (Trysil)
Trøftskogen kapell (Nord-Odal); flere bilder: 1
Tufsingdalen kirke (Os): 1, 2
Tylldalen kirke (Tynset)
Tynset kirke (Tynset)
Tynset pinsemenighet (Tynset)
Tørberget kirke (Trysil)
Ullern kirke (Sør-Odal)
Utvandrerkirken (Stange): 1, 2
Vallset kirke (Stange); flere bilder: 1
Vallset pinsemenighet (Stange)
Vang kirke (Hamar); flere bilder: 1
Veldre kirke (Ringsaker)
Vestmarka kirke (Eidskog)
Vingelen kirke (Tolga): 1, 2; interiør
Vinger kirke (Kongsvinger)
Våler gamle kirke (1806-2009) (Våler); gravkapell
Våler nye kirke (2015) (Våler)
Ytre Rendal kirke (Rendalen)
Østby kirke (Trysil)
Øvre Rendal kirke (Rendalen): 1, 2
Øvre Vang kirke (Hamar)
Ådalsbruk skolekapell (Løten): 1, 2
Åmot kirke, Rena (Åmot); flere bilder: kirke: 1, 2; gravkapell
Åsbygda kapell (Stange)
Åsmarka kirke (Ringsaker)
Åsnes kirke (Åsnes); flere bilder: 1; markering der stavkirken stod: 1, 2
Åsnes Finnskog kirke (Åsnes): 1, 2

Album med bilder

Merk: Eventuelle kirkenavn uten lenke betyr at vi ikke har noe bilde av kirken. Har du et bilde (og kanskje en historie), er du velkommen til å bidra.

Annonse