Viser arkivet for stikkord åmli

Gjøvdal kirke

Gjøv er en bielv til Nidelva, og Gjøvdal kirke er et par mil nordvest for Åmli. Gjøvdal ble i likhet med Tovdal slått sammen med Åmli kommune i 1967. Som i Tovdal har stedet hatt kirke siden langt tilbake. Kirkestedet er ved gården Askland, på det som antas å ha vært et gammelt hov. Den første kirken var en stavkirke som ble revet da dagens kirke ble bygget. Den bar opprinnelig Askland-navnet, og den ble i likhet med prestegjeldets andre kirker (også Åmli, Tovdal og Mykland) solgt til sognepresten i Åmli på auksjonen i 1723. Ved presteenkens død ble kirkene fordelt mellom døtrene, og Gjøvdal-kirken var i privat eie til 1779. Det kan synes som det helt fra siste halvdel av 1600-tallet ble rapportert at kirken var i dårlig tilstand, og det ble utført reparasjoner i ny og ne. Våren 1803 ble stavkirken revet, og ny kirke ble oppført samme år av byggmester Gjermund G. Veum fra Fyresdal. Sommeren det året foregikk gudstjenestene i det fri, og på høsten fikk presten tillatelse av biskopen til å ta i bruk kirken, selv om det drøyde et par år til og vel så det før kirken var ferdig utstyrt. Noen innvielse ved biskopen selv var det imidlertid ikke. Biskopen var faktisk ikke innom Gjøvdal på sin visitas i Åmli i september samme år.

Gjøvdal kirke er en laftet langkirke med bortimot 200 plasser. Den har rektangulært skip, rett avsluttet kor og sakristi i øst. I vest er det tårn med våpenhus i tårnfoten. Som på endel eldre kirker er det ikke vinduer i skipets og korets nordvegg. Kirken har stående, hvitmalt panel på utsiden. Inne i kirkerommet er laftetømmeret synlig, men malt. Det er galleri i vest og nord. Kirken har vært gjennom flere omganger med oppussing og restaurering, så som i 1887 (bl.a. ble korskillet ble fjernet og nye benker satt inn, ny døpefont ble snekret og gallerioppgangen ble flyttet), i 1901-04 (en rekke ting, ikke minst nytt tårn, og det ble mer omfattende enn først tenkt), i 1922 og til 150-årsjubileet i 1953. Ved sistnevnte anledning var Finn Krafft og Odd Helland konsulenter. Blant annet fant man tilbake til de opprinnelige fargene, rekonstruerte det korskillet som var blitt fjernet i 1887, og restaurerte den gamle døpefonten. Kirken ble også pusset opp til 200-årsjubileet i 2003.

Altertavlen har et kors istedenfor bilde. Et alterbilde som viser Jesus i Getsemane, hadde siden erstattet dette, men ble i 1953 hengt opp på nordre korvegg i stedet, og korset ble tatt i bruk igjen. Prekestolen er til høyre for koråpningen og har oppgang fra koret, og det står en lesepult midt i koråpningen. Den gamle døpefonten er som antydet tatt i bruk igjen, og den har et fat som er fra 1600-tallet. I tillegg oppbevares fonten fra 1887.

Kirken hadde tidligere et pipeorgel fra Louis Hooghuys, men fikk nytt orgel til jubileet i 1953, uten at det fremgår av kildene hva slags. Det er én kirkeklokke her. Den er gammel og uten inskripsjon, og den ble sveiset ved Kongsberg våpenfabrikk i 1927.

Kirkegården er relativt kupert, og den er omgitt av forskjellige former for gjerde: dels tradisjonelt steingjerde, dels stakitt, dels nettinggjerde. Tre utvidelser nevnes i jubileumsboken fra 1953: i 1897, 1927 og 1947. Det sies også at det er planer om terrassering av kirkegården og anleggelse av trapper og hellelagte veier. Det ser ikke ut til å ha blitt gjennomført, men det er nødvendigvis en viss planering for hver rad av graver. Ved parkeringsplassen nordvest for kirken står et hus som ser ut til å være servicebygg / redskapshus.

Det var bispevisitas i Åmli i november 2005.

Kilder og videre lesning:

  • D.S. Sundtoft: Gjøvdal kyrkje gjennom tidene. Eit minneskrift (Gjøvdal sokneråd, 1953)

  • Bjarne Nenseter (tekst) og Halvor Tveraaen (bilder): På kirkevandring i Aust-Agder (Kilden forlag: Arendal, 1992), s. 58-59
  • Åmli kirkelige fellesråd
  • Wikipedia
  • Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo Forlag, 1993), s. 480
  • Kirkesøk

Tovdal kirke

Tovdal var tidligere egen kommune før den ble slått sammen med Åmli i 1967. Forbi stedet renner Tovdalselva, som før den renner ut i fjorden ved Kristiansand, skifter navn til Topdalselva. Lokale dialektforskjeller? Kirkemessig ser Tovdal ut til å være anneks til Åmli (ikke eget sogn), selv om bygget tituleres som kirke på fellesrådets nettsted.

Kirkestedet er fra før reformasjonen, og det skal ha vært flere kirker i området i gammel tid. Ved Austenå, et stykke oppstrøms, sies det fortsatt å være synlige kirketufter nede ved elven, og en tradisjon vil ha det til at det også har vært kirke på Vestenå, på motsatt side av elven. Tovdals tidligere kirke lå i likhet med dagens kirke på gården Hillestads grunn, og den bar også Hillestad-navnet. Etter kirkeauksjonen kom den på allmuens hender i 1780. Den skal ha vært i god stand i 1802, men «brøstfeldig» i 1820. I 1818 forelå det planer om å bruke gamlekirken (etter reparasjon) som kor og sakristi og utvide med nytt skip, men det ble nybygg. Det gikk muligens litt over stokk og stein, for menigheten ble irettesatt av biskopen for ikke å ha innhentet relevante formelle tillatelser. Ny kirke ble oppført i løpet av 1820 på samme tomt på allmuens bekostning — trolig på samme tuft, altså med koret der gamlekirkens skip hadde vært. Hvem som var byggmester, er ikke kjent, men det har vært spekulert i om det kan være Gjermund Gunnarson Veum, som bygget Gjøvdal kirke en god stund tidligere. Formelt innviet ble kirken først den 4. mars 1827.

Tovdal kirke er en laftet langkirke med 105 sitteplasser (skjønt fellesrådet sier 130). Skipet er rektangulært og relativt kort, koret er rett avsluttet, og det er sakristi (fra 1980) i den østre forlengelsen. I vest er det våpenhus med takrytter. (Kirkens orientering er omtrent fra nordvest til sørøst. Innvendig er det galleri i vest og nord.) Kirken har utvendig panel. Det er ikke helt klart når det kom på, men det skal ha vært umalt så sent som i 1835, skjønt kanskje hadde man smurt på noe for å beskytte den. I 1837 fikk den rød farge, som visstnok ble blandet i tjære. Deretter ble den hvitmalt i 1854. Så ble den rødmalt i 1932, men hvitmalt igjen i 1964 etter en hard lokal strid. Sommeren 2011 ser den ut til å ha behov for litt mer maling.

Deler av interiøret ble malt i 1848. I 1885 ble det overmalt med brunt og gråhvitt. I 1930-32 ble kirken pusset opp ganske grundig med utgangspunkt i en plan av arkitekt Wilhelm Swensen. Ved den anledning ble det gjort om en god del i kirkerommet. Blant annet ble det satt inn korgitter med dreide stolper, og interiørfarger ble satt av Finn Krafft.

Kirken fikk enkelt utstyr. Fra starten av hadde den bare et kors ved alteret. Det ble malt i 1848 av Kittel Kittelsen. I 1929 kom det på plass et alterbilde, en kopi av Adolph Tidemands bilde Oppstandelsen (eller «Oppstoda») fra Bragernes kirke, her malt av Rasmus Strømme. Han skal ha malt det etter en kopi i Mandal kirke som siden er erstattet med et kors. Man var neppe helt fornøyd med dette bildet, for allerede i 1932 ble Kittelsens kors restaurert og satt inn i altertavlen i bildets sted. Bildet ble hengt på korveggen i stedet.

Prekestolen er til høyre for koråpningen og har oppgang fra koret. På sørsiden i koret står en klokkerstol, og i det nordøstre hjørne er en skriftestol. Døpefonten med tilhørende fat er fra 1600-tallet og har stått i gamlekirken, men ble brukt som vaskeservant i en årrekke før den kom inn i kirken. Kirkeklokken ble omstøpt i Nederland i 1682. Det finnes gammelt kirkesølv som er overført fra den tidligere kirken. Kirken hadde først et vanlig husorgel, men fikk pipeorgel i 1961 etter en innsamling. Orgelet sies i fellesrådets handlingsplan å være dårlig. Lynavleder skal være montert i 2010. Det er ca. 6 gudstjenester i året i Tovdal.

Kirken er omgitt av kirkegården i nord, vest og sør, og det er parkeringsplass i øst. På østsiden av fylkesvei 272 ligger nevnte Hillestad gård, som i sin tid ble solgt med forbehold om at presten måtte få bo der ved besøk til Tovdal anneks. I dag huser den et feriesenter med galleri.

Det var bispevisitas i Åmli i november 2005.

Kilder og videre lesning:

  • Kåre Rudjord: Vesle vakre Tovdal kyrkje (Åmli historielag og Åmli mållag, 1998)

  • Åmli kirkelige fellesråd
  • Bjarne Nenseter (tekst) og Halvor Tveraaen (bilder): På kirkevandring i Aust-Agder (Kilden forlag: Arendal, 1992), s. 60-61
  • Wikipedia
  • Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo Forlag, 1993), s. 480
  • Kirkesøk

Kirkebygg i Aust-Agder

Arendal adventkirke (Arendal)
Arendal baptistkirke (Arendal)
Arendal frikirke (Arendal)
Arendal kapell, krematorium og kirkegård (Arendal): 1, 2
Arendal kirke: Se Trefoldighetskirken
Arendal metodistkirke (Arendal)
Arendal misjonskirke (Arendal)
Austad kirke (Bygland)
Austre Moland kirke (Arendal): 1, 2, 3, 4
Barbu kirke (Arendal): 1, 2
Betania Arendal (DFEF; Arendal)
Betania Grimstad (DFEF; Grimstad)
Birkeland frikirke (Birkenes)
Birkenes kirke (Birkenes); flyfoto
Bjorbekk kirke (Arendal)
Bjorbekk misjonskirke (Arendal)
Bryggekapellet (Grimstad)
Bygland kirke (Bygland): 1, 2
Bykle gamle kirke (Bykle): 1, 2, 3; interiør: altertavle, prekestol, døpefont, fra kirkerommet
Bykle nye kirke (Bykle)
Dybvåg kirke (Tvedestrand)
Eide kirke (Grimstad)
Engene kirke (Arendal)
Espeland kirkegård (Vegårshei)
Evje kirke (Evje og Hornnes): 1, 2
Fevik kirke (Grimstad)
Fevik misjonskirke (Grimstad)
Filadelfia Arendal (pinsemenighet; Arendal)
Filadelfia Eydehavn (pinsemenighet; Arendal)
Filadelfia Grimstad (pinsemenighet; Grimstad)
Filadelfia Lillesand (pinsemenighet; Lillesand)
Fjellgardane kirke (Bykle)
Fjære kirke (Grimstad): 1, 2
Flosta kirke (Arendal)
St. Franciskus Xaverius katolske kirke (Arendal)
Froland kirke (Froland): 1, 2
Froland misjonskirke (DNM; Froland)
Frydendal kirke (Risør)
Færvik kirke (Arendal)
Gjerstad frikirke (Gjerstad)
Gjerstad kirke (Gjerstad); flere bilder: 1, 2
Gjøvdal kirke (Åmli); flere bilder: 1
Grimstad frikirke (Grimstad)
Grimstad kapell og kirkegård (Grimstad)
Grimstad kirke (Grimstad): 1, 2
Grimstad misjonskirke (DNM; Grimstad)
Haugevadbakken kirkegård (Birkenes)
Helleheia kirkegård (Arendal)
Herefoss kirke (Birkenes)
Hisøy kirke (Arendal)
Holt kirke (Tvedestrand)
Hornnes kirke (Evje og Hornnes): 1, 2, 3
Hovden kapell (Bykle)
Hylestad kirke (Valle): 1, 2; interiør; kirkegård: 1, 2
Høgtun bedehus (Normisjon; Vegårshei)
Høvåg kirke (Lillesand)
Iveland kirke (Iveland): 1, 2, 3
Justøy kapell (Lillesand)
Kjerka kulturverksted (Arendal)
Kongshavn kapell (Arendal)
Laget kirke (Tvedestrand)
Landvik kirke (Grimstad)
Hommedal prestegård, Landvik (Grimstad)
Landvik øvre kirkegård (Grimstad)
Lillesand baptistkirke (Lillesand)
Lillesand bedehus (Lillesand)
Lillesand frikirke (Lillesand)
Lillesand kirke (Lillesand)
Mjølhusmoen gravlund (Froland)
Mykland kirke (Froland); flere bilder: 1, 2, 3
Nedenesengene kirke (Arendal)
Nestevåg kirkegård (Risør)
Rausandmoen kirkegård (Vegårshei)
Risør baptistkirke (Risør)
Risør frikirke (Risør)
Risør kirke (Risør)
Risør kirkegård (Risør)
Rykene bedehus (Arendal)
Rysstad kirkegård (Valle): 1, 2
Saltrød misjonshus (DNM; Arendal)
Sandnes kapell, Sandnes (Bygland)
Sandnes kirke, Åraksbø (Bygland)
Sandnes kirkegård (Risør)
Sankt Franciskus Xaverius katolske kirke (Arendal)
Sion Rise (Arendal)
Songe frikirke (Tvedestrand)
Stokken kirke (Arendal)
Søndeled frikirke (Risør)
Søndeled kirke (Risør)
Tingsalen (Lillesand)
Tovdal kirke (Åmli)
Trefoldighetskirken (Arendal): 1, 2, 3
Tromøy kirke (Arendal)
Tvedestrand baptistkirke (Tvedestrand)
Tvedestrand kirke (Tvedestrand)
Tvedestrand kirkegård (Tvedestrand)
Valle frikirke (Valle)
Valle kirke (Valle)
Valle menighetshus (Valle)
Vegusdal kapell (Birkenes)
Vegusdal kirke (Birkenes); flere bilder: 1, 2
Vegårshei kirke (Vegårshei)
Vestre Moland kirke (Lillesand)
Zion Fevik (pinsemenighet; Grimstad)
Østerhus arbeidskirke (Grimstad)
Øyestad kirke (Arendal): 1, 2
Åmli kirke (Åmli): 1, 2, 3
Årdal kirke (Bygland): 1, 2, 3

Album med bilder

Merk: Eventuelle kirkenavn uten lenke betyr at vi ikke har noe bilde av kirken. Har du et bilde (og kanskje en historie), er du velkommen til å bidra.

Annonse