Viser arkivet for stikkord kirkegård

Bakkerud gravlund

Bakkerud gravlund på Raufoss ligger øst for jernbanelinjen like sør for sentrum og ble tatt i bruk i 1999 som avlastning for Raufoss kirkegård. Gravlunden dekker 12 dekar og har plass til 507 kistegraver. Det er også plass til urnegraver, inkludert anonyme.

Stedet har ikke noe kapell (seremonibygg), men det opplyses hos Kirkelig fellesråd i Vestre Toten at det planlegges et livssynsnøytralt seremonibygg med 130-140 sitteplasser. For å se hvordan det ligger an, tar vi en titt hos kommunen. Behandling av økonomiplan i desember 2007 i formannskapet og kommunestyret (se s. 3 og 21 i sistnevnte) tyder på at byggingen utsettes noe, men det kan se ut til at det kan komme betydelige midler fra 2009 og utover. I desember 2008 antydes det avsetninger på hhv. 3 og 10 millioner i 2009 og 2010, men uten at det egentlig bevilges. I desember 2009 heter det: «Seremonibygg ved Bakkerud gravlund tas opp til behandling så snart Kirkedepartementet har klar statlig finansieringsordning for slike bygg.»

Blant tidligere utspill er ellers et forslag fra kirkevergen om å anlegge krematorium ved gravlunden (se Oppland arbeiderblads magasin i 2007), men det later til at Gjøvik forblir sentrum for kremasjon i Oppland.

På området ellers er det et klokketårn samt et bygg som formodentlig er mottak / bårehus / driftsbygning. Det er — enn så lenge — god avstand mellom radene i gravlunden, som også er skildret på side 31 i denne PDF-brosjyren.

Steinsskogen gravlund

Som mange andre steder er kirkegårdskapasiteten sprengt i Bærum kommune. I 2002 åpnet det derfor en ny gravlund ved Steinsskogen (omtrent mellom Haslum og Lommedalen) som betjener den østlige delen av kommunen. Gravlunden ligger i naturskjønne omgivelser i et turområde, og man har klart å beholde noe av landskapets naturlighet uten at det virker tilfeldig og ustrukturert. Det vokser mye blåveis her, og i området er det rester etter kalkutvinning.

Gravlunden dekker 125 dekar og har 6500 graver. Det er ikke seremonibygg her, men ved hovedporten inn til anlegget er det et driftsbygg/mottak, og lenger nordøst er det et klokketårn. Området har felt for kistegraver og urnegraver (det siste inkludert anonyme graver og graver med felles gravminne). Det er også et muslimsk gravfelt.

Kilder og videre lesning:

Mottak

Oversikt

Fra gravlunden

Fra gravlunden

Fra gravlunden

Avfallssortering

Haslum krematorium

På en lav åsrygg nord for Haslum kirke finner vi Haslum krematorium. Anlegget er genierklært og oppført på DOCOMOMOs liste over Norges ti viktigste etterkrigsbygg frem til 1979. Det omfatter et bygningskompleks med to konfesjonsnøytrale seremonirom (kapeller), en støpul og urnefeltet «Labyrinten» like inntil kapellene. Ellers er det integrert i det anlegget som utgjøres av Haslum kirkegård (som også har flere urnefelt). Kirkegården danner grense mot krematorieanlegget i sør og øst, mens Kirkeveien og Gamle Ringeriksvei danner grense i hhv. nordvest og nordøst. Det er parkeringsplass mellom krematoriet og Kirkeveien.

Krematorieanlegget vant en åpen arkitektkonkurranse i 1962 og ble innviet i 1966. Arkitekt var John Engh, men det later til at det meste som kunne krype og gå på Enghs arkitektkontor var involvert i prosjektet på ett eller annet tidspunkt. De navnene som gjerne fremheves i så måte, er Jon Voraa og Jon Seip. Anleggets orientering er omtrent fra sørvest (der det er inngangssone til seremonirommene) til nordøst.

Den som vil bli kjent med alle detaljer, kan besøke anlegget eller lese Einar Dahles skildring i sjette bind av verket «Kirker i Norge». Her skal vi være mer kortfattet og fastslår at anlegget består av en snedig kombinasjon av murer og vegger (høyere jo nærmere seremonirommene man kommer) som til dels avgrenser rom og skjermer mot innsyn, til dels åpner opp.

Fondveggen i seremonirommene er av glass. I Lille kapell (som nås via en forgård med basseng) er det et glassmalerirelieff av Oddmund Kristiansen og et orgel i en nisje. Store kapell har frittstående orgel (som er flyttet i forhold til opprinnelig plan av hensyn til akustikken) og gir et enkelt og stilrent visuelt inntrykk med enorme, tverrgående limtredragere som vesentlig innslag i taket. Orglene ser ut til å være fra Ryde og Berg og Orgelbauwärksetette Marburg, uten at undertegnede vet hvilket som er hvorfra av de to. Muligens dreier det seg i tilfellet Marburg om delarbeid på førstnevntes orgel. Organisten ser for øvrig ut til å være etterspurt og holder konserter også andre steder.

Som ved andre krematorier har det vært nødvendig å oppgradere anlegget her. Det er formodentlig i den forbindelse at det har vært utlyst konkurranse om ny driftsbygning, en konkurranse som ble vunnet av Archus arkitekter (i samarbeid med landskapsarkitektene Bjørbekk & Lindheim). En periode ble det meldt at krematoriet hadde dispensasjon fra enkelte utslippsbestemmelser (med derav følgende tak på antall kremasjoner). Det må antas at oppgraderingen er i orden nå, og Haslum utfører også kremasjoner for Asker, som har stengt sitt krematorium.

Det finnes flere interiørbilder hos Norsk forening for kirkegårdskultur og Asker og Bærum budstikke.

Kilder og videre lesning:

Alternativ vinkel

Inn mot Lille kapell

Veivalg

Forgården foran Lille kapell

Forgården foran Lille kapell

Støpul

Fra Labyrinten

Fra Labyrinten

Fra Labyrinten

Haslum kirke

Haslum er en av Bærums to middelalderkirker (den andre er Tanum i Bærum vest). Denne korskirkem i stein er opprinnelig fra ca. 1190 og har i dag ca. 240 sitteplasser. I middelalderen bodde presten på Haslum gård, vest for kirken. Kirken endte i 1850 opp på kommunale hender. Den hadde allerede i middelalderen gjennomgått endringer og blitt utbygget fra langkirke til korskirke. Det sies også at kirken hadde en rekke altre i gamle dager — 13 ifølge Norges kirker. I 1853 ble det gjennomført en betydelig ombygging planlagt av P.H. Holtermann og ledet av murmester J.F. Lühr. Blant annet ble det gamle steinkoret erstattet med et teglkor og fikk sakristi i øst. Korbue, portaler og vinduer ble murt om og innredningen fornyet. Det gamle våpenhuset ble byttet ut. Korsarmene fikk gallerier, men disse ble fjernet i 1927. Kirken ble restaurert i 1924-27. Da fikk himlingene over koret og orgelet de maleriene vi ser i dag. Skipets murer på hver side av tverrarmene er overlevninger fra den opprinnelige kirken.

Dagens inventar er avbildet og beskrevet i «Norges kirker». Her skal vi nøye oss med en rask gjennomgang. Selve alteret i naturstein er fra 1927. Altertavlen ble snekret i 1631. Stafferingen er fra 1640. Den var overmalt og ble avdekket igjen av Domenico Erdmann, men noe rokokkodekor er beholdt. I midten er det to bilder hvorav det største viser korsfestelsen. Prekestolen med 4 1/2 fag er i tidlig renessansestil. Stafferingen er fra 1642, igjen overmalt i rokokko og avdekket av Erdmann. «Norges kirker» avbilder to døpefonter, hvorav den ene bare er et middelalderfragment i blågrå kalkstein anbragt på en steinblokk i et hjørne og ikke i bruk som døpefont. Kummen i den andre, som formodentlig er i bruk, er plassert på en barnefigur laget ved restaureringen etter forbilde fra Tanum. Et dåpshus ble fjernet i 1853. Kirken hadde inntil nylig et orgel bygget av Eberhard Friedrich Walcker i 1925, men 23. mars 2012 ble det innviet et nytt orgel fra Marcussen. De to kirkeklokkene er fra ca. 1250 og 1755. Ytterligere detaljer er å finne i «Norges kirker».

Kirken er omgitt av kirkegården, som har vært kraftig utvidet gjennom årene, ikke minst i nord og øst. Den henger nå sammen med det anlegget som utgjøres av Haslum krematorium, og som strekker seg opp til rundkjøringen mellom Kirkeveien og Gamle Ringeriksvei. Vest for kirken, altså foran hovedinngangen mot Kirkeveien, er det en murt portalbue, og lenger vest (om jeg har forstått rett) stod det en gang i tiden en stallbygning. På kirkebakken sør for kirken har det stått hestegrinder. På den nordlige delen av kirkegården ble det i 1902 oppført et gravkapell i pusset tegl, dekorert innvendig i 1934 av Herman Willoch. Kirkegårdsanlegget har både kistegraver (til dels med praktfulle gravminner) og urnegraver, og det finnes også et muslimsk gravfelt. Haslum menighetshus ligger nordøst for kirkegården, ut mot Gamle Ringeriksvei.

Kilder og videre lesning:

Alfaset gravlund

Alfaset gravlund ligger ganske langt nede i Groruddalen, mellom Strømsveien, Nedre Kaldbakkvei og Alfasetveien. Kirkegården ble innviet først i 1972, men grunn ble kjøpt fra gårdene Arveset og Grav allerede i 1950, og det begynte med tysk kirkegård på begynnelsen av 1950-tallet. Senere er det innviet egne områder med graver for sigøynere (1989) og Ahmadiyya-muslimer (1993). Hele anlegget er på ca. 220 dekar og har plass til 9620 graver.

Under krigen hadde tyskerne tatt seg til rette og anlagt æreskirkegård (Ehrenfriedhof) der de gravla sine falne soldater på Ekeberg. Tyskerne skulle ligge høyt og fritt, var kravet, og omstendighetene er skildret her. Overflytting til Ekeberg fra andre steder (f.eks. Vestre gravlund) begynte allerede i månedsskiftet mai/juni 1940. Videre ble enkelte tyske soldater begravet på andre kirkegårder i byen, muligens uten ære, det vil si etter å ha blitt dømt av tysk krigsrett og henrettet. Således var det ved krigens slutt 105 tyskere begravet på Vestre gravlund og 68 på Grefsen kirkegård.

Etter krigen kom det krav om at gravene måtte flyttes, og det ble til en viss grad gjort hærverk mot anlegget. Etter mye om og men ble gravene på Ekeberg flyttet til Alfaset i løpet av september og oktober 1952, mens tyskergravene på Vestre gravlund og Grefsen ble flyttet våren 1953. Den tyske krigskirkegården («Deutscher Soldatenfriedhof») er adskilt fra resten av anlegget. Det har egen inngang fra Strømsveien med et åpent mausoleum like til høyre innenfor porten. Gravsteinene har uniform størrelse, utforming og beplantning. De nåværende steinkorsene ser ut til å stamme fra 1980-tallet. En port mellom denne kirkegården og den muslimske delen er låst. Til sammen 3207 tyske soldater er begravet her.

Hoveddelen av gravlunden kom senere. Etterhvert fikk byen behov for større arealer til gravlund. Det ble utlyst idékonkurranse om utformingen av gravlunden her i 1961, og i 1968 ble det iverksatt en plan som bygger på denne konkurransen. Et kapell etter tegninger av Blakstad og Munthe Kaas ble oppført i 1969. Jakob Weidemann har utsmykket fondveggen, og Ørmulf Bast har utført en serie relieffer under tittelen «Liv og død». Kapellet og gravlunden ble innviet i september 1972.

I 2009 åpnet et nytt krematorium som oppfyller dagens skjerpede bestemmelser. Det er tegnet av Arkitektene AS. Dermed ble krematoriene på Østre gravlund og Vestre gravlund nedlagt, og all kremasjon i Oslo utføres nå på Alfaset.

I tillegg til det som er nevnt, finner vi minneparken Alfasetparken her, et system av vannrenner og bassenger omkranset av blomsterbed og benker. Nederst i parken står minnesmerket «Silhuetter» av Nicolaus Widerberg fra 1999. Dette monumentet er siden mangfoldiggjort som minnesmerke over 22. juli-terroren. Anlegget har pga. lekkasjer vært ute av drift en stund, men våren 2012 meldes det at det er bevilget midler til å sette det i stand igjen, jf. denne anbudsinnbydelsen.

Alfaset gravlund brukes ifølge Gravferdsetaten for menighetene Abildsø, Bredtvet, Bøler, Grorud, Haugerud, Manglerud, Oppsal, Romsås og Rødtvet. Det finnes bilder fra anlegget hos Norsk forening for kirkegårdskultur.

Kilder og videre lesning:

Kapell

Mottak på kapellet

Klokkketårn

Krematorium

Mottak på krematoriet

Muslimsk minnelund

Alfasetparken

Alfasetparken

Alfasetparken

Tysk gravlund

Mausoleum ved tysk gravlund

Tysk gravlund

Tysk gravlund

Tysk gravlund

Tysk gravlund — Låst port mot muslimsk gravlund

Stavne kapell og kirkegård

Stavne kapell og kirkegård ligger i et stille område i Trondheim som stikker ut i Nidelva og er omgitt av jernbanelinjer på tre sider. Stavne gård (i dette tilfellet Stavne øvre) tilhørte Domkirkens sogneprestembede på 1600-tallet og ble etter diverse eierskifter solgt til Trondheim kommune i 1911. Mye av gårdens jorder er utlagt til gravplass, og denne har vært utvidet flere ganger (se f.eks. rapporter i forbindelse med grunnundersøkelser i 2001 og 2007).

Kirkegården ble anlagt og kapellet vigslet i 1916. Arkitekt var August Albertsen, og kapellet har 80 sitteplasser. Kapell og kirkegård tilhører Ilen menighet (hjemmeside her). Kirkegårdens størrelse oppgis i 1996-utgaven av Trondheim byleksikon til 30 dekar, men den er nok utvidet etter det.

Like øst for kapellet er en ganske stor samling britiske krigsgraver (Commonwealth War Graves) — hele 155, hvorav flere anonyme. Det er også et monument blant disse gravene. Tyskerne la dessuten rundt 1100 krigsgraver til kirkegården her under den annen verdenskrig, men disse er siden flyttet til Havstein krigskirkegård.

Høsten 2008 skrev Adresseavisen om en rapport som betegnet orgelet i kapellet som et katastrofeområde. Kororgelet i Tiller kirke ble foreslått overført til Stavne, uten at undertegnede vet om det har skjedd.

Stavne gård er ellers litt av en historie. Bortsett fra at tyskerne brukte den som fangeleir for russiske krigsfanger under krigen, var gården i flere tiår skolehjem for gutter. Det er etterhvert rapportert om overgrep, og i Adresseavisen (som har skrevet om skolen her og her) karakteriseres den som «Norges verste tvangsskolehjem etter krigen». Det finnes en kommunal rapport her. I dag er bygget tilhold for Stavne Arbeid og Kompetanse, som driver med attføring og rehabilitering.

Gravsøk kan utføres fra denne siden.

Kilder og videre lesning:

Sørfra

Østfra

Vestfra

Krigsgraver

Anonym krigsgrav

Monument

Hunn kapell, krematorium og gravlund

Hunn kapell, krematorium og gravlund ligger litt oppover i skråningen fra Gjøvik sentrum. Det må ha vært gravplass her en stund, for den tidligere hovedkirken, Hunn kirke, lå her inntil den ble revet i 1881, da Gjøvik kirke ble bygget. Dagens Hunn kirke er en annen kirke på et annet sted.

Hunn gravlund er blitt utvidet etterhvert og omfatter i dag 31 dekar, med plass til ca. 4500 graver. Krematoriet her er visstnok det eneste i Oppland fylke, så det er til Gjøvik man må for å bli kremert. Det betjener alle trossamfunn samt ikke-religiøse.

Kapellet ble bygget i 1958 og krematoriet påbygget i 1978. Kapellet har 170 sitteplasser. Det var tidligere klager fra naboer om lukt, og nye bestemmelser krever bygging av renseanlegg for å bli kvitt avgasser. Det ble meldt at kapellets seremonisal trolig ville bli stengt i 2009-2010 i den forbindelse, og at seremonier ville finne sted andre steder i byen, uten at det fremgikk hva som gjøres med selve kremasjonen i mellomtiden. Da undertegnede fotograferte på stedet sommeren 2009, var arbeider i gang, og i mai 2010 stod krematoriebygget mer eller mindre klart bak kapellet. Arbeidet er utført av Arkitektene AS.

Kilder og videre lesning:

Kapell

Kapell og krematorium

Kapell og klokketårn

Klokketårn

Mottak

Nedre kirkegård — Her lå gamle Hunn kirke (revet 1881)

Gjøvik kapell og gravlund

På Vikengen nedenfor Østre Totenveg ligger Gjøviks største gravplass. Kirkegården ble innviet i 1906, og kapellet i tre — som er tegnet av kommuneingeniør Peter Rosendahl og inspirert av stavkirkearkitektur — stod ferdig i 1911.

Gravlunden ligger idyllisk til med utsikt mot Mjøsa. Den omfatter 39 da (mål) pluss at 10 da til er regulert, men ikke tatt i bruk. Det er plass til ca. 5540 graver, ifølge Gjøvik kirkelige fellesråd.

Kilder og videre lesning:

Grefsen kirke og kapell

Historien om Grefsen kirke begynner på en måte med kirkegården, siden den ble anlagt før kirken ble bygget. Aker kommune kjøpte opp eiendommene Grefsenstuen og Utsikten i 1899. Opparbeidingen begynte i 1904, og kapellet stod ferdig samme år. Det ble tegnet av kommunearkitekt Harald Bødtker og har 70 sitteplasser. Det har en kirkeklokke som ble skjenket av gårdbruker og jusstudent Thorleif Lilloe-Olsen (1881-1905). Kirkegården er stor, og det ble i 1964 innkjøpt ytterligere 127,5 dekar fra Engebråten. (Gården lå i enden av det som nå er Neptunveien. Engebråtennavnet brukes også på en skole og en planteskole i nabolaget samt en vei.) Det finnes muligens en gravhaug fra yngre jernalder på kirkegården, nær menighetshuset (Glads vei 47). For øvrig ble 68 tyske krigsgraver flyttet herfra til Alfaset våren 1953.

Man begynte å drøfte kirkebygging allerede i 1898. I 1922 ble det kjøpt kirketomt ved Glads vei, men først i 1935 skjedde det noe særlig med kirkearbeidet. Kommunearkitekt i Aker, Georg Greve, fremla utkast med kostnadsoverslag i 1936, menigheten ble opprettet i 1937, grunnstein ble nedlagt i 1938 og bygget stod ferdig og ble innviet av biskopen den 3. mars 1940. Likevel står årstallet 1939 på vindfløyen. Vi har å gjøre med en langkirke i pusset tegl med 600 plasser. Stilen må vel sies å være funkis.

Mest berømt av inventaret her er vel alterbildet, en nonfigurativ glassmosaikk av Oddmund Kristiansen, innviet ved kirkens 25-årsjubileum i 1965. Det er stort (4,35 meter bredt, 8,7 meter høyt) og gjør et formidabelt inntrykk.

Ellers er naturlig nok mye av det sentrale inventaret fra kirkens åpning, deriblant prekestolen av R. Tønsaker, døpefonten i tre, alterringen med smijernsornamentikk. Veggen mellom våpenhuset og kirkerommet har glassmalerier av arkitektens bror Bernhard Greve.

Av nyere dato er maleriet Den 9. time av Tor Olav Foss.

Orgelet har 31 stemmer og kommer fra Brødrene Torkildsen. Harald Herresthal var organist her i 1967-1973.

Kirkeklokkene kommer fra det som nå kalles Olsen Nauen Klokkestøperi. De er stemt i molltreklang.

Kilder og videre lesning:

Alternativ vinkel

Inngangspartiet

Årstall på vindfløyen

Gravkapellet

Gravkapellet forfra

Oversikt over kirkegården

Stor kirkegård, mange graver

Sti på kirkegården

Noen har rene kolonihagen

Annonse