Viser arkivet for stikkord nössemark, kirke

Kilsfjord kirke

Kilsfjord kirke i Straumshamn (Volda kommune) er en ensom arbeidskirke i et område preget av mer tradisjonelle kirker. De som kjører E39 sørover fra Volda og Folkestad, kjører like forbi kirken, men den er ikke spesielt godt synlig fra hovedveien.

Kirken ble tegnet av ørstaarkitekten Alf Apelseth, oppført i betong og innviet den 28. april 1974. Den har 200 sitteplasser, og den har påfallende likhetstrekk med Nordsida kirke i Stryn, som er tegnet av samme arkitekt og ble innviet året før. Kor og skip er i samme rom, og det er møblert med jærstoler. Bygget inneholder rom til forskjellige slags aktiviteter samt bårerom. Straumshamn.com gjengir en rekke dokumenter fra perioden frem til innvielsen.

Alterbildet på korets fondvegg er laget av Torvald Moseid og viser Jesus og tolv apostler. Kirken har lesepult snarere enn tradisjonell prekestol, og den er plassert til venstre for alterpartiet. Døpefonten er plassert midt foran. Orgelet står til høyre for alterpartiet, nede på kirkegulvet. Litteraturen sier lite om opphavet, men det var på plass da kirken ble innviet, og det er ifølge kirkeleksikonet mekanisk.

Kirkegården ble anlagt før kirken og ser ut til å ha vært utvidet med et parti lenger nedi skråningen. Det er egen klokkestøpul på kirkegården. På kirkegården står ellers en minnebauta over Jo Braut, som falt ved Berby i 1808, og en kobberplate har også navn på andre falne fra samme felttog (se eget bilde nedenfor samt Digitalt museum). På samme plate står navnet på et lokalt offer for den 2. verdenskrig (døde i tysk fangenskap).

Kilder og videre lesning:

Hjørundfjord kirke

Sæbø var i sin tid kommunesentrum i Hjørundfjord, som ble innlemmet i Ørsta i 1964. Stedet har hatt kirke siden middelalderen, men den lå opprinnelig ved Førland, litt lenger oppstrøms langs Bondalselva. Det er ikke kjent akkurat når denne kirken ble oppført, men den var utsatt for snøskred, og etter at en lunefull elv gjorde store skader i 1581, ble kirkestedet flyttet ned til Hustad, i Sæbø sentrum. Ny kirke ble oppført helt i sørøst på den nåværende kirkegården og innviet i 1584. Den ble solgt på den store auksjonen og kom i menighetens eie i 1795. Den ble stadig ombygget og utvidet, men ble etterhvert for liten, og i 1860-årene ble det etterhvert klart at ny kirke måtte oppføres. Eierstrukturen (et slags kollektiv) forsinket imidlertid prosessen, og kirken ble solgt til kommunen i 1877. Gamlekirken ble revet kort tid etter at den nye stod klar.

Ny kirke ble tegnet av Henrik Nissen, og det ble brukt en lett endret versjon av tegningene til Fjørtoft kirke. Kirkegården ble utvidet vestover for å få plass til den nye kirken. Byggmester var Carl Berg, som visstnok gikk fallitt underveis, og kirken ble fullført av Johan Olsen. Innvielsen skjedde den 11. september 1880. Hjørundfjord kirke er en laftet langkirke med 480 plasser (mot opprinnelig rundt 700). Den har vesttårn omgitt av trappehus, og det polygonalt (nesten apsidalt) avsluttede koret er omgitt av små sakristier. Kirken har utvendig og innvendig panel.

Innvendig er det orgelgalleri i vest, og søylerader og det at takhimlingen er høyest i midten, bidrar til å gi kirken et visst basilikapreg. Korformen bidrar også til dette. Korgulvet er to trinn høyere enn skipets gulv, og interiøret er ganske gjennomført nygotisk, selv om det har vært enkelte endringer gjennom årene. Bak mye av oppussingsarbeidet står arkitekt Øyvin Grimnes. Også i de senere år er det utført restaureringsarbeid, f.eks. i 2002.

Til å begynne med hadde kirken en altertavle med et bilde malt av Christen Brun i kopi etter Tidemands alterbilde Kristus i skyen i Tyristrand kirke. Da kirken fikk orgel, ble altertavlen fra gamlekirken tatt ned fra galleriet og satt i stand av Lars Kinsarvik, som også erstattet det gamle bibelsitatet (Luk. 2.35) med en nynorskversjon. Det dreier seg om kjernen i et alterskap fra tidlig på 1500-tallet. Etter en noe omflakkende tilværelse i kirken (den hang over døren til dåpssakristiet etter å ha blitt tatt ned fra galleriet) kom denne tavlen tilbake på hedersplassen i 1960. I storfeltene har tavlen tablåer av pietà og korsfestelsen, og den triumferende Kristus troner øverst. En rekke forskjellige utskårne figurer er å se omkring alt dette, deriblant Moses, Aron og Olav den hellige. Bruns bilde henger nå over døren til dåpssakristiet (til venstre for korbuen).

I kirken er det en rekke glassmalerier av Jørgen Skaare (i samarbeid med glassmester O. Ellingsen & Søn) i vinduene. De i de tre midterste vindusparene i koret ble avduket i 1950 og viser (fra venstre mot høyre) Jesu dåp, Jesus som velsigner de små barna, og Moses med lovtalene. Året etter kom det glassmalerier også i skipets vinduer. På sørsiden er motivene (fra koret og nedover) (1) Peter som fisker og Guds rike som et garn, (2) Jesus på korset og kvinnene ved graven, (3) såmannen og sennepskornet. På nordsiden er motivene (1) den fortapte sønn, (2) oppstandelsen og dommeren, (3) gamlekirken og en kirkebåt.

Prekestolen er på alder med kirken, og døpefonten noen år eldre. Den ble laget av sogneprest Laurits Ottesen i 1873.

Kirken fikk sitt første orgel i 1913, delvis finansiert av utvandrede hjørundfjordinger i Amerika. Orgelet hadde ni stemmer (to manualer og pedal) og var bygget av Brødrene Torkildsen. Det ble etterhvert ganske nedslitt og begynte å svikte på begynnelsen av 1970-tallet. I 1973 ble nytt orgel fra Vestre orgelfabrikk innviet.

Kirkeklokkene er støpt av O. Olsen & Søn i 1946, den største omstøpt av en eldre klokke. Kirken har også en rekke gamle presteportretter.

Kirkegården var ganske liten til å begynne med, men er utvidet en rekke ganger. Nord for kirken står et lite uthus med WC. Nær vestre kirkegårdsmur er et minnesmerke over hjørundfjordinger som har omkommet på sjøen etter 1850: Det finnes en kobberplate med navn på folk som omkom på torskefiske den 4. mars 1868 og to plater med navn på andre omkomne som ikke kunne begraves. Utenfor inngangsporten i øst er et minnesmerke over snøskredulykken ved Molaupen 24. november 1971. Disse er gravlagt i kirkegårdens nordøstre hjørne.

Utenfor kirkegården, i prestegårdshagen mot bryggene, ble det i 1914 avduket en minnebauta over hjørundfjordinger som var med i krigen i 1807-1814. Denne skiller seg fra enkelte andre slike ved at den ikke bare minnes de omkomne (under overskriften «Desse døydde av saar og vondeliding»), men også andre som kjempet i krigen (under overskriften «Desse kom Heimatt»). Minnebautaen fikk etter siste krig innfelt en plate med navn på lokale ofre for verdenskrigen.

Det var bispevisitas i Hjørundfjord prestegjeld i oktober 2006.

Kilder og videre lesning:

Østfra

Minnebauta

Uthus

Minnesmerke over omkomne på havet

Omkomne på torskefiske

Andre ikke-gravlagte

Andre ikke-gravlagte

Minnesmerke over rasulykke

Minnesmerke over rasulykke

Heggjabygda kirke

Som på mange avsidesliggende steder ble behovet for gravplass opptakten til kirkebygging i Heggjabygda, på nordsiden av Hornindalsvatnet et stykke øst for Nordfjordeid. I 1913 søkte sognepresten om egen gravplass for bygda, slik at man slapp å ro over vannet til Hornindal kirke, som stedet sognet til. Et par år senere kom det spørsmål om kapell. Kommunen gav garantier om dekning av utgifter til gudstjenester i 1915, men det videre arbeidet tok noen år.

Kirkegården ble innviet i 1918. Så var det pengeinnsamling i en årrekke før bygging kom i gang i 1934. Arkitekt var Anders Karlsen, og byggmester var Ivar O. Melheim. Det fortelles at bygdefolket kjørte frem tømmer til kirken og stein til muren. Kirken ble innviet i oktober 1936.

Heggjabygda var opprinnelig eget sogn i Hornindal prestegjeld, men ble overført til Eid prestegjeld i 1964 og lagt under Eid sogn fra 1997. Området ble overført fra Hornindal til Eid kommune i 1965.

Heggjabygda kirke er en langkirke i tre med cirka 200 sitteplasser. Kirken har vesttårn med våpenhus i tårnfoten, rektangulært skip og rett avsluttet, nesten kvadratisk kor omgitt av små sakristier. Orienteringen er nesten vest-øst, med tårnet litt sør for denne aksen og koret litt mot nord.

Innvendig er det orgelgalleri i vest, og korets gulv er hevet to trinn i forhold til skipets gulv. Kirkerommet er ikke minst preget av en lyseblå farge som går igjen en rekke steder, så som i taket, på korbuen, på galleribrystningen og på deler av veggene. Kirkebenkene har en karakterististisk grønnfarge. Kirken ble malt innvendig av Jens Leivdal (iblant kalt Lefdal).

Han malte også bildet i altertavlen, som er skåret av Martin Lillestøl. Bildet viser en familie samlet til husandakt mens Kristus stiger usynlig inn i fellesskapet. Det har følgende innskrift: «Der tvo eller tri er samla i mitt namn der er eg mitt i millom deim.» (Matt. 18.20)

Prekestolen og døpefonten er begge av tre og snekret i forbindelse med kirkebyggingen. Dåpsfatet er av sølv og dåpskannen av porselen. Orgelet skal opprinnelig være fra 1910 og stod i Gimmestad kirke til 1959. Det dreier seg om et lite orgel (orgelpositiv om man vil) med seks stemmer. Det kom til Heggjabygda i 1998, men kildene er uenige om hvem som bygget det opprinnelig. Ifølge fellesrådet dreier det seg om Olsen og Jørgensen, mens kirkeleksikonet viser til Vestre orgelfabrikk. Kirkeklokken er på alder med kirken.

Kirkegården strekker seg fra fylkesvei 664 og ned mot vannet. Veien forbi kirken er svært smal (ganske vanlig for området), og det er ingen parkeringsplass på stedet.

Kilder og videre lesning:

Bjørke kirke (Ørsta)

Tettstedet Bjørke er innerst i Storfjorden. Området tilhørte i sin tid Hjørundfjord kommune, som ble innlemmet i Ørsta i 1964. For å komme dit til lands må man imidlertid kjøre gjennom nabokommunen Volda, så kommunegrensene vitner om en tid da det var vel så vanlig å ferdes sjøveien som på landeveien. Sognet heter Storfjorden, og kirken kalles iblant Storfjord eller Storfjorden kirke, men som oftest kalles den Bjørke, også av fellesrådet. Det kan se ut til at det folkelige navnet har tatt over for det som var det offisielle. Ifølge Lokalhistoriewiki hadde Bjørke kirke i middelalderen, uten at det sies noe mer om denne kirkens skjebne.

Bjørke kirke ble tegnet av Mathias Brække, oppført av byggmestrene Sivert og Edvard Gjerdsdal i 1919-20 og innviet av biskopen den 16. september 1920. Det er en langkirke i tre med rundt 200 sitteplasser. Skipet er rektangulært, vesttårnet er trukket noe inn i skipet, og koret i øst er polygonalt avsluttet og omgitt av sakristier. Til å begynne med ble bygget betegnet som kapell i Hjørundfjord sogn, men i 1929 fikk det kirkestatus med eget sogn.

Kirken ble malt og utsmykket innvendig av kunstmaler Johan Haddal. Altertavlen er laget av Arne Kinsarvik og Karl Straume. Bildet viser Jesus i bønn i Getsemane. I vinduene på korets skråvegger på hver side er det glassmaler som viser korsfestelsen og oppstandelsen (1965) og anker og kors (1975). Prekestolen er på alder med kirken og er ifølge kirkeleksikonet laget av Arne Kinsarvik og M. Bjordal. Kinsarvik står også bak døpefonten. Orgelet er bygget ved Vestre orgelfabrikk i 1973, og kirkeklokken er støpt av Bochumer Verein.

Kirken står på en høyde og er omgitt av kirkegården. Nord for kirken står et bygg som ser ut til å være redskapshus / servicebygg. På kirkegården står ellers et minnesmerke over et ras som krevde 27 menneskeliv i 1770.

Det var bispevisitas i Hjørundfjord prestegjeld i oktober 2006.

Kilder og videre lesning:

St. Joseph kirke (Oslo)

Sankt Joseph(s) kapell ble tegnet av Harald Sund og innviet i 1939. Dette var i sin tid kapell for St. Sunniva skole, som ligger vegg i vegg, men fra 1. januar 2007 har bygget status som kirke. Den ligger på skrå over Akersveien fra St. Olav kirke, i nr. 6.

Ifølge byleksikonet har kirken ca. 200 plasser, og det holdes messer på engelsk, spansk, kroatisk og tagalog. Man får inntrykk av at kirken fungerer som avlastning for St. Olav i en tid med stor tilstrømning til Den katolske kirke i Norge.

Kilder og videre lesning:

  • Lokalhistoriewiki

  • Knut Are Tvedt (red.): Oslo byleksikon (5. utg.; Kunnskapsforlaget, 2010), s. 493
  • M.C. Kirkebøe: Oslos kirker i gammel og ny tid (Ny utgave ved K.A. Tvedt og Ø. Reisegg, Kunnskapsforlaget, 2007), s. 155-156
  • Katolsk.no

Gatekapellet i Asker

Gatekapellet i Trekanten i Asker er tegnet av Arne Sæther og åpnet i 2006. Her kan man tenne lys og tilbringe en stille stund. Kapellet sies å være døgnåpent. Det finnes også en gateprest.

Asker og Bærum budstikke har en video fra åpningen.

Mer om kapellet:

Li kirke (Gausdal)

Ifølge tradisjonen skal det ha stått en kirke ved Li gård i Østre Gausdal. Gården har muligens tidligere gått under navnet Kirkeli, og den kan tenkes å ha vært identisk med gården som er omtalt som «Kirkiulidh j Gausdale j Gudbrandzsdale» i biskop Øysteins jordebok, i en oversikt over gårdsparter som tilhører Lavranskirken i Tønsberg (fra 1390-tallet).

Eldste skriftlige belegg for Li-tradisjonen skal være fra Gerhard Schøning. En skildring fra 1913 omtaler benrester som skal være funnet ved gården en årrekke tidligere, og også i 1930-årene skal det være funnet ben. Selve kirkestedet er ikke påvist, ifølge Dagfinn Skre, som selv gjorde et forsøk på dette i 1982, og som har skrevet om områdets kirkearkeologi. Intet tyder imidlertid på at gårdstunet har vært flyttet, så en eventuell kirke har trolig ligget i umiddelbar tilknytning til det. Skre finner det videre lite sannsynlig at kirken har eksistert samtidig med Østre Gausdal kirke, men antyder at denne kan ha avsløst kirken på Li i sin tid.

Litteraturen sier ingenting om hva slags type kirke dette eventuelt var, og det er altså ingen direkte funnrester etter kirken. Hvis den gikk ut av bruk såpass tidlig, får vi vel tro at det var en trekirke og da sannsynligvis en stavkirke.

Kilder og videre lesning:

Tidlig en regnvåt morgen i juli kom jeg fra flyplassen Evenes og tok et stopp ved Evenes kirke.
Om denne nydelige kirken kan vi lese på Wikipedia : Evenes kirke ligger på stedet Evenes i Evenes kommune i Nordland. Kirka er ei korskirke i tre i dansk herregårdsstil med 460 plasser. Den ble innviet i 1800.

Rundt 1250 bygde Håkon Håkonson den første kirka i Ofoten på Evenes. Ei ny kirke på stedet ble bygd i 1677. Begge kirkene sto på samme sted som dagens kirke. Døpefonten i dagens kirke er fra den første kirka på stedet, fra 1200-tallet.
Ved Evenes kirke er det flere minnesmerker fra 2. verdenskrig, over sivile tap og falne fra felttoget i 1940.
To bautasteiner og to CWGC- krigsgraver.
Bautasteinen på kirkebildet er over krigens ofre 1940-1945.

De falne fra felttoget 1940 er hedret med denne steinen. Til høyre for denne igjen ser vi en av de to CWGC-krigsgravene.

På denne steinen henvises det til Johannes Åpenbaring 1.8.
Jeg er Alfa og Omega, sier Gud Herren, han som er og som var og som kommer, Den Allmektige.

Evenes kirke fotografert av Jakob Eitrheim og her
Fra Kirkesøk med flere bilder av interiøret i Evenes kirke

Filadelfiakirken Rælingen

Filadelfiakirken i Rælingen ble oppført i 1924 med Olaf Ekelund som byggmester. Kirkebygget har en karakteristisk fremtoning der det står i Hektnerveien, i sørenden av Hektnersletta. Pastorens etternavn er også Hektner, så vi aner en tradisjon her.

Menigheten har ifølge pinsebevegelsens nettsted 37 medlemmer, og Wikipedia har en temaartikkel om pinsebevegelsen i Norge.

Betel Ytre Enebakk

Betel i Ytre Enebakk har adrese Osloveien 216. Menigheten teller ifølge pinsebevegelsens nettsted 73 medlemmer og 13 tilhørige (barn av døpte medlemmer). Lokalet ble bygget ut for noen år siden. I den forbindelse meldte lokalavisen om klage på utbyggingstillatelsen, men denne ble ikke tatt til følge. Det er også blitt asfaltert i omgivelsene, muligens i forbindelse med utbyggingen.

Wikipedia har et oppslag om menigheten og en temaartikkel om pinsebevegelsen i Norge.

Annonse