Viser arkivet for stikkord vor, frue, kirke

Prestebakke kirke

Prestebakke er det største tettstedet i den relativt tynt befolkede Enningdalen i Halden kommune. Dalen har hatt kirke siden middelalderen, men kirkestedet var opprinnelig på Kirkebøen, der dagens Søndre Enningdalen kirke er. Der stod en gang en stavkirke som før 1661 var anneks til Naverstad kirke (i Sverige). Etter en grenseoppgang ble den imidlertid lagt under Idd. (Området tilhørte Bohuslän, men ble ikke avstått ved Roskildefreden i 1658.) Noe av stavkirkens utseende er kjent fra beskrivelser av reparasjoner på 1600-tallet.

Stavkirken forfalt imidlertid og ble i 1686 avløst av en tømmerkirke på samme sted. Dette ser ut til å ha vært en bordkledd og tjærebredd langkirke med kor og våpenhus, men den manglet tårn. Altertavlen i denne kirken skal siden ha blitt overført til Nössemark kirke i Sverige. Kirken ble revet da ny kirke ble oppført på nytt sted i 1793-95. Kirkegården ble imidlertid fortsatt holdt i hevd etter dette, og i 1956 ble en ny kirke innviet på stedt som Søndre Enningdal kapell.

Prestebakke kirke er oppført på grunn fra gården Prestebakke, nær sørenden av Ørsjøen. Det er en laftet langkirke med rundt 225 sitteplasser. Den har rett avsluttet kor med sakristi i den østre forlengelsen. I vest er det våpenhus med takrytter. Kirken har stående panel utvendig. Innvendig er det flattelgjede laftetømmeret synlig og malt. Det var i sin tid dekket av panel og malt rosa, men i 1927 ble interiøret restaurert under ledelse av Domenico Erdmann. Panelet ble fjernet, men veggene fikk et lavt brystpanel. Den rundbuede koråpningen er rundt fire meter bred, og korgulvet er hevet to lave trinn over skipets gulv. Skipet har søylebårne gallerier i vest, nord og sør, og på langveggene deler de vinduene i to. Kirken må sies å ha et særpreget og stilfullt interiør.

Altertavlen er innrammet med søyler og har forskjellige symboler som gudsøye og stråleglans. Bildet i storfeltet viser korsfestelsen. Opphavsmannen er ukjent, men enkelte mener det kan dreie seg om Eggert Munch. Tavlen ble renset og istandsatt i 1993. Det står dessuten et krusifiks på selve alteret.

Prekestolen er på alder med kirken. Den har åttekantet grunnform og marmorert maling samt girlandere. Like ved siden av står den såkalte prestestolen, en lukket kirkestol.

Klebersteinsdøpefonten består av to deler. En kalkformet døpefont er montert på en annen fot. Det antas at fonten er overført fra stavkirkens tid. Dåpsfatet i messing er fra 1500-tallet. På det er syndefallet avbildet. Kirken har dessuten praktfullt kirkesølv av varierende alder.

Kirkens orgelhistorie er noe uvanlig. Da det på midten av 1980-tallet ble fastslått at orgelet fra 1919 var modent for utskifting, ble det innkjøpt et brukt orgel fra Greverud kirke som så ble ombygget med lokal dugnadsinnsats. Rådgiver var tidligere orgelbygger Asbjørn Orheim, og Heinz Wilbrand stod for orgeltekniske ombygginger (idet deler ble sendt til deres anlegg) samt for intonasjonen før innvielsen. Orgelet ble innviet med konsert den 19. september 1993.

Kirken har to klokker fra 1686.

Fra kirkens historie ellers kan det nevnes at det i 1808 var et slag like ved kirken i forbindelse med krigen mot Sverige under napoleonskrigene. De falne i slaget ble lagt i fellesgrav på kirkegården, og det er reist en minnebauta om slaget (til hundreårsmarkeringen). Prestestolen har fortsatt kulehull fra denne episoden. Kirken har ellers blitt pusset opp flere ganger opp gjennom årene, senest i 2009. Det er ett sogn som er felles for Prestebakke og Søndre Enningdalen kirker.

Kirken er omgitt av kirkegården, som er av relattivt beskjeden størrelse. Det finnes murportaler både øst og vest for kirken. Ved parkeringsplassen nordvest for kirken står et bårehus som ble oppført i 1927. Det finnes også en driftsbygning med lagerplass. I en bok fra 2010 om kirkene i Halden sies det at bårehuset er planlagt omgjort til menighetslokale, ettersom kister oppbevares ved Os kapell frem til begravelsene finner sted.

Det var bispevisitas i Idd prestegjeld i november-desember 2006 (foredrag i biskopens årsrapport). Menighetsbladet for Halden-menighetene kan leses på fellesrådets nettsted.

Kilder og videre lesning:

  • Inger Lise Skauge og Kari Stumberg: Kirker og kirkegårder i Halden. Lokale kulturskatter (H. Andersen Bok- og papirhadel A/S , 2010), s. 132-149

  • Sigrid og Håkon Christie: Norges kirker. Østfold (Riksantivariatet / Land og Kirke: Oslo, 1959), bind 2, s. 97-102 (også her)
  • Idd og Enningdalen historielag
  • Lokalhistoriewiki
  • Halden kirkelige fellesråd
  • Kirkesøk
  • Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo Forlag, 1993), s. 685

Port øst for kirken

Krigsminnesmerke

Krigsminnesmerke

Tistedal kirke

I Tistedalen øst for Halden sentrum hadde det vært trelastvirksomhet i et par århundrer, men det var særlig med industrialiseringen på 1800-tallet at folketallet begynte å øke, og på 1860-tallet ble det bygget kirke. Den ble tegnet av stadsingeniør Gustav Blom Kielland og oppført på en tomt som var husmannsplass under Veden gård, med murmester Gunder Johnsen som ansvarlig for murerarbeidet. Grunnstein ble nedlagt den 17. mai 1865, og kirken ble innviet allerede 3. desember samme år. I begynnelsen ble den titulert som kapell (anneks til Immanuelskirken i Halden), men den har hatt eget sogn siden 1987 og tituleres i dag som Tistedal kirke.

Vi har å gjøre med en langkirke i tegl med rundt 250 sitteplasser. Kirken har vesttårn, og koret i øst er polygonalt avsluttet og omgitt av sakristier. Det nordre sakristiet er opprinnelig, mens det søndre ble tilføyd ved en større restaurering i 1923-25. Senere er kirken pusset opp / rehabilitert i 1953, 1976, 2002-03 og 2010. I 2002-03 ble veggene i kirken sandblåst og pusset og malt på nytt, det ble gjort om på korpartiet, slik at det fremstår som større og mer åpent, og kirken fikk nytt orgel.

Kirken har orgelgalleri i vest, og både koråpningen og vindusåpningene er rundbuet. Korgulvet er hevet tre trinn over skipets gulv. Det er glassmalerier (eller glassmosaikker) i vinduene både i skipet og i koret, visstnok utført (ihvertfall noen av dem) av firmaet G.A. Larsen. I koret var det opprinnelig tre rundbuede vinduer på sørveggen, men etter at søndre sakristi ble bygget, er det slike vinduer i de østvendte veggene, og altså med glassmosaikker.

I begynnelsen hadde ikke kirken altertavle, men det stod et krusifiks på alteret. Dette er muligens skåret av Brynjulf Bergslien. I 1902 ble det laget en rektangulær altertavle med rundbuet storfelt etter tegning av arkitekt Kielland som ramme for krusifikset. Denne er senere erstattet med en rikere utskåret tavle, og bildet ble malt av Laura Schultz 1925. Mens de fleste altertavler har motiver fra påsken, har den i Tistedal kirke et julemotiv. Her ser vi Jesusbarnet liggende i krybben med Maria og andre rundt omkring.

Prekestolen har fem fag med speilfyllinger. Døpefonten er åttekantet og kalkformet. Korpartiet fremstår som designmessig gjennomført.

Det ser ut til at kirken ble forært et 4 stemmers Olsen & Jørgensen-orgel i 1899. Dette ble i 1944 demontert og visstnok sendt til Mevik kapell, skjønt det sies i litteraturen om Øymark kirke at den har et Olsen & Jørgensen-orgel fra Tistedal med omtrent samme alder. Nytt Jørgensen-orgel ble i alle fall tatt i bruk julaften 1943. Det hadde 13 stemmer og ble montert av en tistedøl som var ansatt hos Jørgensen, og som dessuten var motstandsmann. Nærmere årtusenskiftet begynte dette orgelet å svikte, og nytt orgel fra Heinz Wilbrand (med to gjenbrukte stemmer) ble innviet 31. august 2003.

Kirken hadde bare én klokke til å begynne med. Den ble i 1918 (eller 1919, derom strides kildene) avløst at to klokker støpt av O. Olsen & Søn.

Kirkegården strekker seg for det meste nordøstover fra kirken. Nordøst for kirken står et gravkapell i rød tegl som ble oppført i 1928 etter tegninger av byarkitekt Martin Enger. Det avløste et laftet bårehus som ble tatt ned og gjenoppført ved Asak kirke (men er revet siden). Kapellet ble brukt som interimskirke under kirkeoppussingen i 2002 og ble selv pusset opp i 2009.

Det var bispevisitas i Idd prestegjeld i november-desember 2006 (foredrag i biskopens årsrapport). Menighetsbladet for Halden-menighetene kan leses på fellesrådets nettsted.

Kilder og videre lesning:

  • Sigrid og Håkon Christie: Norges kirker. Østfold (Riksantivariatet / Land og Kirke: Oslo, 1959), bind 2, s. 114 (også her)

  • Inger Lise Skauge og Kari Stumberg: Kirker og kirkegårder i Halden. Lokale kulturskatter (H. Andersen Bok- og papirhadel A/S , 2010), s. 196-211
  • Halden kirkelige fellesråd
  • Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo Forlag, 1993), s. 685
  • Tistedal kirke
  • Kirkesøk

Asak kirke

Asak kirke med kirkestue

Asak kirke er i dag i Halden kommune der den ligger nær gården Asak nedre, ikke langt fra Femsjøen og bare et par kilometer fra Tistedal kirke. I gamle dager var dette Berg kommune, og kirken var anneks til Berg kirke. Første kirke på stedet var muligens en stavkirke fra 1200-tallet. Den er omtalt i 1397, og på 1590-tallet står det ikke så bra til. Jens Nilssøn omtaler den et par ganger. I 1594 heter det: «End her foruden er it lidet capel heder Asack kircke, er en affeld trækircke liggendis i nordoust fra Bergs kircke 1 mil. Der giøris tienniste huer tredie Søndag.» I 1598 heter det: «…men en anden er ødelagt, kaldis Asacke, der vdi giøris ingen tieniste, men er ødelagt, oc renten ligger til hoffuid kircken.»

Ny trekirke ble oppført rundt 1630. En altertavle fra 1780 er i dag å finne på Folkemuseet. Denne kirken ble i 1875 avløst av en trekirke i bindingsverk som ble tegnet av byggmester Nils Brynhildsen, fikk enkelte endringer av J.W. Nordan og ble oppført i bindingsverk av Gulbrand Johnsen. Den brant allerede i 1891. Dagens teglkirke ble oppført i 1893 og innviet den 15. august.

Tegninger til Asak kirke ble levert av Nils Nilsson, men ikke godkjent av departementet, visstnok fordi man mente kirken ville bli for liten. Nye tegninger ble utarbeidet av Wilhelm Christian Suhrke, som også var byggmester ved oppføringen. Vi snakker om en nygotisk langkirke i tegl (pusset både utvendig og innvendig). Den har vesttårn, og koret i øst er polygonalt avsluttet og har sakristi på nordsiden. Kirken hadde 480 sitteplasser til å begynne med, men i dag opereres det med 380. Kirken er siden pusset opp og gjort om på i 1950 (både utvendig — der de tidligere upussede veggene fikk mineralittpuss — og innvendig), 1972-73 (hvitmalt utvendig; dekoren på prekestolen og galleriveggen overmalt), 1993, 2000 og 2003. I 2000 ble benkene under orgelgalleriet i vest fjernet og erstattet med stoler og bord. Denne avdelingen kalles gjerne kirkestua.

Både korbuen og vindusåpningene er spissbuet, hvilket ikke er så overraskende for en nygotisk kirke. Korgulvet er hevet to trinn over skipets gulv, og koret har tre smale vinduer i sørveggen. Vinduene i skipet fikk blyinnfatning i 1950. Noe av inventaret er fra 1700-tallet og ble reddet ut ved brannen i 1891.

Det har vært betydelige endringer i alterpartiet. Murene har hatt problemer med saltgjennomslag og feil maling, og de har flasset av. I 1924 malte Laura Schultz muren bak alteret med et bilde av Jesus i Getsemane, og taket fikk bilder av knelende engler. Alt dette ble fjernet ved oppussingen i 1950. Heller ikke da ble resultatet godt, og det gjaldt også etter restaureringen i 1972. I 2003 ble det til og med satt opp gipsplater mot veggene, og det sies at det har gått bra så langt. I 1893 fikk kirken en altertavle med en kopi av Adolph Tidemands alterbilde Oppstandelsen i Bragernes kirke, malt av Ove Christian Bærøe og plassert i en nygotisk ramme tegnet av Suhrke. Da Schultz malte på muren i 1924, ble tavlen gitt til malerens sønn, men det er ikke kjent hvor den er i dag. Dagens altertavle ble overtatt fra Oslo domkirke i 1950. Bildet var blitt malt av østerrikske Eduard von Steinle og signert i 1851, og ble innsatt i Domkirken ved Alexis de Chateauneufs ominnredning der. Det viser Jesus i Getsemane og en engel.

Prekestolen har sekskantet grunnform og bilder av de fire evangelistene malt av Laura Schultz. Ved oppussingen i 1973 ble bildene overmalt, før de ble restaurert til jubileet i 1993.

Døpefonten skal være fra rundt 1700, og midtpartiet sies å bestå av ryggvirvelen fra et hvalskjelett som ble funnet ved Tista i 1682. Dåpsfatet i fortinnet kobber er fra 1802 og har tre fisker som symboliserer treenigheten.

Orgelet sies å være bygget av J.H. Jørgensen i 1926 eller 1927 og ha 13 stemmer. Klokkene er på alder med kirken, støpt av O. Olsen & Søn. Tove Tandberg Krafft har laget en rekke kirketekstiler til Asak kirke.

Kirken står relativt langt nordøst på kirkegården, som ikke har noe gravkapell. Det gamle laftede bårehuset fra Tistedal kirke ble flyttet hit i 1928, men er siden revet. Det har versert forskjellige planer for gravkapell samt bårerom i kjelleren, men de er aldri blitt gjennomført. På 2000-tallet er det planer om ny driftsbygning. På kirkegården finnes blant annet en minnelund fra 2001 med avdelinger for dødfødte barn og barn som har dødd i ung alder.

En kirkestue like ved siden av kirken ble åpnet 20. november 2011. Opplysningsvesenets fond har et bilde av kapellangården ved Asak.

Det var bispevisitas i Idd prestegjeld i november-desember 2006 (foredrag i biskopens årsrapport). Menighetsbladet for Halden-menighetene kan leses på fellesrådets nettsted.

Kilder og videre lesning:

  • Sigrid og Håkon Christie: Norges kirker. Østfold (Riksantivariatet / Land og Kirke: Oslo, 1959), bind 2, s. 128-132 (p.t. ikke på nettet)

  • Inger Lise Skauge og Kari Stumberg: Kirker og kirkegårder i Halden. Lokale kulturskatter (H. Andersen Bok- og papirhadel A/S , 2010), s. 22-39
  • Lokalhistoriewiki
  • Halden kirkelige fellesråd
  • Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo Forlag, 1993), s. 684
  • Wikipedia
  • Kirkesøk

Berger kirkested (Brandval)

Før Brandval kirke ble oppført i 1651 eller der omkring, var det to kirkesteder i Brandval: Berger og Furulund. Berger kirke stod ved det som nå er Vestre Berger gård, oppført på et tidligere hedensk kultsted etter at Olav den hellige kristnet området på 1020-tallet. Dette er nær Roverud, altså ganske langt sør i Brandval, men det var ingen utpreget tettstedsbebyggelse i området på den tiden. Furulund var ved Kirkhus, vest for Glomma litt nord for der dagens Brandval kirke er.

Berger kirke var viet til jomfru Maria og skal ha hatt ca. 100 ståplasser. Det var formodentlig en enkel kirke, kanskje med rett avsluttet kor, slik en tegning på stedet antyder. Berger antas å ha vært eget kirkesogn til ca. 1400, da Brandval-kirkene ble annekser under Grue. Avfolkingen etter Svartedauden førte på lengre sikt til at man nøyde seg med én ny kirke til avløsning for Berger og Furulund, og den ble altså oppført på gården Brandvold.

Der Bergerkirken stod, er et minneoppslag med informasjon og et kart over gårdsanlegget som ble tegnet i 1783. Av gammel gårdsbebyggelse ellers er en kjellerbu restaurert eller rekonstruert. Det er ingen fysiske spor å se etter kirken.

Kilder og videre lesning:

  • Oppslag på stedet

  • Wikipedia
  • Helge Langen og Halvor Boer (red.): Brandval kirke 350 år. Glimt fra kirkens historie. Brandval menighet de siste 25 år (Brandval menighetsråd, 2001)

Bragernes' tidligere kirker

Gamle kirkeplass i Drammen

Før dagens Bragernes kirke har det stått to kirker på Bragernes i Drammen. Begge stod ved det som nå kalles Gamle kirkeplass, ca. 300 meter sørvest for den nåværende kirken. Det blir et stykke nærmere Drammenselvas nordbredd.

Første kirke for det fremvoksende ladestedet ble innviet 29. september 1628 som Hellig Trefoldighets kirke og var opprinnelig anneks til Frogner kirke i Lier, før Bragernes ble eget prestegjeld nesten hundre år senere. Dette var en korskirke av tre som fikk et nytt vesttårn i mur i 1699. Enkelte trekk ved denne kirken er skildret i Norges kirker.

Kirken ble revet allerede i 1708, og ny tømmerkirke ble bygget inntil det relativt nye steintårnet. Egentlig ønsket man å bygge en steinkirke, men grunnen på kirketomten var visstnok ikke egnet til det. Denne laftede korskirken ble innviet den 19. desember 1708. Vestre korsarm var bygget inntil tårnets østre kant. Det var kor i østre korsarm og sakristi i forlengelsen. Kirken hadde portaler gjennom tårnet i vest og i nordre og søndre tverrarm. Tømmerveggene ble panelt innvendig i 1717, og også ytterveggene hadde panel. Kirken var opprinnelig i barokk stil, men fikk et nyklassisk preg etter en ombygging i 1839-43. Dette var samtidig med ombyggingen av Strømsø kirke, og også ved Bragernes var tegningene for endringene utarbeidet av Chr.H. Grosch.

Det opprinnelige interiøret ble staffert av Anders Rude i 1724. Det skal ha hatt mye til felles med interiøret i Vår Frelsers kirke (Oslo domkirke), som ble bygget noen år tidligere. Dette gjelder også altertavlen, som antas å ha blitt skåret av Lars Borg. Skjemaet skal være det samme som for altertavlen i Oslo domkirke. Denne altertavlen ble byttet ut ved ombyggingen, men deler av den er bevart ved Drammens museum og Norsk folkemuseum. Døpefonten fra 1719 er også å finne i Drammens museum, og det samme gjelder prekestolen fra 1708, som antas å ha blitt skåret av Lars Borg. Den skal ligne på Borgs prekestol i Ringsaker kirke. Orgelet antas å ha hatt prospekt skåret av Lars Borg, og det sies å ha vært et praktfullt instrument. Grosch tegnet skisser av interiør og inventar før endringene, og disse er kilder til mye av vår kunnskap om kirken i denne perioden.

Denne kirken gikk med i bybrannen i 1866. Etter brannen ble kirkestedet flyttet til Album-løkken 300 meter lenger nordøst i byen, og resten er historie, som det heter.

Kirkegården gikk etterhvert ut av bruk da den nye kirkegården litt lenger oppi skråningen ble tatt i bruk i 1808, og fra 1820 begynte man å slette graver. Området ble omgjort til park i 1841-42. Vestre del av kirkefundamentene er påvist ved plassen, og Drammens teater er senere oppført på østre del av det som en gang var kirketomt. Midt i parken står et minnesmerke over de gamle kirkene utformet av Nic Schiøll.

Kilder og videre lesning:

  • Sigrid og Håkon Christie: Norges kirker. Buskerud (Riksantikvaren / Gyldendal: Oslo, 1986), bind 2, s. 218-238 (også her)

  • Jens Christian Eldal og Jiri Havran: Kirker i Norge, bind 3: Med historiske forbilder. 1800-tallet (ARFO, 2002), s. 146-151

Bønes kirke

Bønes kirke, Øvre Kråkenes 250, trekirke tatt i bruk 1997 (ark. Helge Hjertholm), ca. 310 sitteplasser.
Altertavlen er et kunstverk bestående av ni kvadratiske malerier av Siren Blytt i 2002, motiv fra “Fader Vår”.
En skipsklokke som har tilhørt Marinen og vært brukt på en av de gamle minesveiperne, tjener som kirkeklokke. Kirkeorgel må foreløpig bli erstattet av piano, men et byggetrinn to vil inneholde bl.a. pipeorgel, kontorer og menighetssaler. Kirken vil da også få et mindre klokketårn med kors på toppen.

Fra nyttår 2002 ble Bønes skilt ut fra Storetveit menighet som eget sogn,
og fikk høsten 2005 egen sogneprest, Kari Vatne.
Menigheten har 7694 medlemmer (2009) av 9438 innbyggere i sognet.
Kilde – Bergen byleksikon

Kirken på Bønes ble reist etter mange års kronerulling blant befolkningen på Bønes.
Mye hardt arbeid ble lagt ned for å få bygget denne trekirken,
og står i dag som et monument for pågangsmot, viljestyrke og samhold.
Den 6. desember 2009 ble andre byggetrinn av Bønes kirke offisielt åpnet.
Kilde – Wikipedia

Bønes kirkes hjemmeside

Like øst for kirken, ligger kirkegården, ved porten og parkeringsplassen.

Landås kirke

Landås kirke, sognekirke for Landås menighet, oppført (ark. Ola Kielland Lund, etter konkurranse) på Kanonhaugen vest for Landås hovedgård, innviet 1966. 600 sitteplasser.
Bygningen er oppført i betong med sektorformet grunnplan, kor og alter plassert inn mot sirkelsentrum.
Den er formet av radiært stilte skiver som fra begge sider er trappet oppover mot rommets midtakse og utgjør bærekonstruksjoner for langmurer og tak. Takene er rettvinklet og kobbertekte.
De stiger som trinn med økende steilhet til en tårnlignende oppbygning over koret.
Den konkavt buede fondmuren, som vender vestover, har glass innsatt mellom pilarene som bærer skivene. Forhallen i sør er skilt fra kirkerommet med en glassvegg.
Nonfigurativt glassmaleri av Per Remfeldt i vestvinduet.
Trekrusifikset på alteret er skåret av Olav Espevoll. Orgel på galleri i øst.
Kirken har sakristi og kontorer i nord og menighetssal i sør.

Teksten er i sin helhet hentet fra Bergen Byleksikon.

Med himmel i blikket og jord under føttene!

Vår menighet yrer av liv,
og et mangfold av møtepunkter
pirrer nysgjerrigheten, stimulerer skapergleden og styrker fellesskapet.

Kirkens egen hjemmeside.

Landås kirke på Facebook.

Hornindal kirke

Hornindals første kirke er omtalt i 1320 og lå trolig ved gården Ytrehorn, litt vest (eller nordvest) for dagens kirke, der bygdas gamle høvdingsete var. Kirken ble revet før 1600 og erstattet med en lang og lav trekirke på gården Kirkhorn. Denne skal ha hatt et tårn som var borte innen 1690 og ble erstattet med et nytt tårn i 1703. Dagens kirke er oppført ved samme gård.

Hornindal kirke er bygget etter en av Linstows typetegninger, som ble bearbeidet av Ludolph Rolfsen. Byggmester var først Anders Muldsvor, men han døde før arbeidet var ferdig, og ble avløst av Gjert Lien. Kirken ble innviet av prosten den 30. november 1856, og i 1867 ble Hornindal utskilt fra Eid som eget prestegjeld. Gamlekirken var for øvrig blitt kjøpt tilbake av allmuen så sent som i 1843, og det fortelles at flere ikke klarte kombinasjonen av restgjeld i den forbindelse og forpliktelser i forbindelse med den nye kirken, men måtte selge gården eller deler av den.

Vi snakker om en laftet langkirke med 400 sitteplasser. Det rektangulære skipet har en åttekantet takrytter midt på mønet. I øst er det et rett avsluttet kor med sakristi (fra 1956) i forlengelsen, og i vest er det våpenhus. I tillegg til vestinngangen er det en inngang midt på skipets sørvegg. Taket hadde opprinnelig tegltekke, men fikk skifer i 1907.

Innvendig var veggene umalt til å begynne med, mens interiør og inventar ellers var hvitmalt (som utsiden). I 1902 ble innerveggene malt med gul som hovedfarge, for så å endre farge til perlegrå med rødskjær i 1930. Veggene ble avlutet til jubileet i 1956. Kirken har søylebåret galleri i vest og fremover langs nord- og sørveggen. Også ved korskillet er det søyler, og korgulvet er noen trinn høyere enn skipets gulv.

Mye av inventaret er fra da kirken var ny, men til å begynne med brukte man et trekors i en ramme istedenfor et alterbilde. Altertavlen ble laget av Dagfin Werenskiold i 1932, og historien om den tåler å gjenfortelles. Sogneprest Jon Johnson og hans kone Alhed arbeidet for altertavle til kirken og fikk i 1929 tillatelse til å lage en kopi av hans verk «Det blomstrende kors» (eller «Krossen i blomstring»). Etter fylkesarkivets fremstilling å dømme skar Rasmus S. Kirkhorn ut rammen og innskriften under bildet, mens Jon Johnson skar relieffet. Ekteparet Johnson skal så ha malt rammen, og man ventet på at Werenskiold skulle male relieffet. Werenskiold skal ha vært svært fornøyd med arbeidet, og det endte med at Hornindal kirke fikk overta originalen, mens kopien (som også er signert DW) nå er å finne i Sørkedalen kirke i Oslo.

Prekestolen er helt i sørkant av korskillet og har oppgang fra koret. Den skal være på alder med kirken, i likhet med døpefonten og dåpsfatet. To skulpturer av Anders Svor — «Mot morgenrøden» og «Bøn» — fant veien til kirken i 1999. Svor er begravet på kirkegården og har et høyt gravminne med portrettrelieff. Et seks eller syv stemmers Olsen & Jørgensen-orgel fra 1907 ble i 1968 avløst av et tolv stemmers orgel fra J.H. Jørgensen, men det later til at det gamle prospektet ble beholdt. Kirkeklokken ble omstøpt av Andreas Sundt i 1845 etter en klokke fra 1659.

Kirkegården omgir kirken og strekker seg ned mot elven Kvitla. Det kan søkes på gravminner hos DIS Norge. På kirkegården står et krigsminnesmerke. Opplysningsvesenets fond har et bilde av presteboligen, som ser ut til å være et vanlig hus i disse dager.

Kilder og videre lesning:

Krigsminnesmerke

Minnesmerke over Anders Svor

Nordsida kirke

Nordsida arbeidskirke er den yngste kirken i Stryn kommune. NRKs fylkesleksikon forteller om lokale politiske forhandlinger som gjorde at den likevel ble liggende i Hornindal prestegjeld. Den tidligere Hornindal kommune ble i 1965 delt mellom Eid og Stryn før den østlige delen, som altså var blitt slått sammen med Stryn, ble utskilt igjen i 1977. Storkommunen Stryn ble fordelt på tre prestegjeld, og bygging av Nordsida kirke var en del av forhandlingsresultatet. Stedet heter Roset, og kirken ligger på oversiden av fylkesvei 698.

Nordsida kirke (Nordsida kyrkje) ble tegnet av Ørsta-arkitekten Alf Apelseth, mens interiøret er utformet av interiørarkitekt Kjell Sigmar Slinning. Kirken er oppført i betong (takkonstruksjon av tre) og ble innviet av biskopen den 9. desember 1973. Da ble den titulert som kapell i Hornindal sogn, men den fikk eget sogn i 1981. Antall sitteplasser er 220. Bygningen inneholder en rekke forskjellige rom til forskjellige aktiviteter, slik det fremgår av presentasjonen hos Fylkesarkivet i Sogn og Fjordane.

Da kirken var ny, hang det et stålkors på veggen over alteret. Dagens alterbilde ble tegnet av Ingjerd Pettersen-Hagh og laget av Jarle Myklebust i 1983. Prekestol og døpefont er begge av tre og på alder med kirken. Dåpsfatet er av tinn. Orgelet har ni stemmer og ble bygget av Vestre orgelfabrikk i 1974. Det to kirkeklokkene (fra 1969 og 1978) er fra Olsen Nauen.

Kirken er omgitt av kirkegården, og det er bårerom i kirkebygget.

Kilder og videre lesning:

Austefjord kirke

Austefjord kirke begynte sitt liv som Nes kirke i Bjugn, der den trolig ble innviet i 1774. Ny Nes kirke ble innviet i 1878, og i 1879 ble gamlekirken tatt ned og gjenoppført ved Fyrde, innerst i Austefjorden i Volda kommune. Byggmester var Gjert Lien fra Nordfjord. Vi snakker om en laftet langkirke med 150 sitteplasser. Kirken har våpenhus med takrytter (tårn, om man vil) i vest, og koret i øst er rett avsluttet og har sakristi i forlengelsen. Selv om den var klar til bruk høsten 1879 (et årstall vi finner på vindfløyen), forteller Ragnar Ørstavik i et hefte at den ble formelt innviet av sogneprest Lars Gledistch først året etter, og datoen 1. juli oppgis for et senere jubileum. Ved innvielsen ble betegnelsen «Austefjord kapell» brukt, men i dag tituleres bygget som kirke og har eget sogn.

Kirken fremstår som ganske sveitserstilpreget, altså mer 1800-tall enn 1700-tall. Det kan bety at vinduene var noe annerledes i Bjugn-tiden. Utvendig beholdt kirken sin rødfarge i begynnelsen og ble malt på nytt i 1881 og 1888. Senere er den malt hvit, uten at man er sikker på akkurat når endringen skjedde. Bordkledningen ble imidlertid skiftet i 1956.

Også interiørmessig er det mye sveitser / nygotikk, med kontrastfarge på søyler og takstoler. Riktignok beholdt kirkerommet mye av det opprinnelige utseendet i begynnelsen, og det meste av inventaret fulgte med ved flyttingen, men det er for en stor del blitt byttet ut etterhvert. Vinteroppvarming har, ikke overraskende, vært et problem. Rundt århundreskiftet fikk kirken ovner, og interiøret ble malt en slags bonderødt. I 1930-årene ble det brukt huntonittplater i himlingen. Nytt gulv og nye kirkebenker fulgte i 1946. I 1967 fikk kirken så en himling som lignet mer på den opprinnelige — med isolasjon over. Det kan se ut til at kirkerommet fikk sitt nåværende utseende på den tiden.

Det går strekkfisker på tvers av kirkerommet. Kirken har orgelgalleri i vest, og i øst åpner det litt smalere koret seg i sin fulle bredde mot skipet. Korgulvet er to trinn høyere enn skipets gulv. Korbuen er tredelt, og det er en lav korskranke.

Til å begynne med hadde kirken et enkelt trekors (siden stablet bort på kirkeloftet) istedenfor altertavle. Det ble imidlertid tidlig laget en ramme til tavle (visstnok tegnet av lærer S.O. Høidal). I 1908 kom en kunstmaler Sjøholm på besøk til Austefjord, og han malte det bildet vi nå ser i altertavlen. Teksten under bildet lyder: «Sjaa eg stend fyr døri og bankar paa.» (Åp. 3.20)

Prekestolens opphav kjennes ikke med sikkerhet, men det er mulig at den fulgte med kirken fra Nes. Johans Langvatn skar utskjæringer til den i form av forskjellige kristne symboler (kors, fisk mm.) i 1967. De ble festet til speilfyllingene. Ved korets sørvegg står en klokkerbenk, og over den er et maleri av telemarkskunstneren Ellef Grøstad.

Ifølge et hefte om kirken var det gamle dåpsfatet fra Nes upraktisk, og til 75-årsjubileet i 1954 fikk kirken nytt dåpsfat samt kanne i tinn. I 1967 laget Johans og Anders Langvatn ny døpefont.

Kirken fikk sitt første orgel i 1909. Det hadde tre stemmer og var bygget av Jon Heltne fra Vikebygda. Det ble i 1954 byttet ut med et 14 stemmers orgel fra Vestre orgelfabrikk. Kirkeklokken ble støpt av Lars Mustad i 1879.

Kirken er omgitt av kirkegården, som ligger idyllisk til ved Fyrdselva. Nordvest for kirken står et bygg som ser ut til å være bårehus eller servicebygg. Sørøst for kirken står et uthus.

Kilder og videre lesning:

Annonse