Viser arkivet for stikkord solvang, gravlund

Haslum kirke

Haslum er en av Bærums to middelalderkirker (den andre er Tanum i Bærum vest). Denne korskirkem i stein er opprinnelig fra ca. 1190 og har i dag ca. 240 sitteplasser. I middelalderen bodde presten på Haslum gård, vest for kirken. Kirken endte i 1850 opp på kommunale hender. Den hadde allerede i middelalderen gjennomgått endringer og blitt utbygget fra langkirke til korskirke. Det sies også at kirken hadde en rekke altre i gamle dager — 13 ifølge Norges kirker. I 1853 ble det gjennomført en betydelig ombygging planlagt av P.H. Holtermann og ledet av murmester J.F. Lühr. Blant annet ble det gamle steinkoret erstattet med et teglkor og fikk sakristi i øst. Korbue, portaler og vinduer ble murt om og innredningen fornyet. Det gamle våpenhuset ble byttet ut. Korsarmene fikk gallerier, men disse ble fjernet i 1927. Kirken ble restaurert i 1924-27. Da fikk himlingene over koret og orgelet de maleriene vi ser i dag. Skipets murer på hver side av tverrarmene er overlevninger fra den opprinnelige kirken.

Dagens inventar er avbildet og beskrevet i «Norges kirker». Her skal vi nøye oss med en rask gjennomgang. Selve alteret i naturstein er fra 1927. Altertavlen ble snekret i 1631. Stafferingen er fra 1640. Den var overmalt og ble avdekket igjen av Domenico Erdmann, men noe rokokkodekor er beholdt. I midten er det to bilder hvorav det største viser korsfestelsen. Prekestolen med 4 1/2 fag er i tidlig renessansestil. Stafferingen er fra 1642, igjen overmalt i rokokko og avdekket av Erdmann. «Norges kirker» avbilder to døpefonter, hvorav den ene bare er et middelalderfragment i blågrå kalkstein anbragt på en steinblokk i et hjørne og ikke i bruk som døpefont. Kummen i den andre, som formodentlig er i bruk, er plassert på en barnefigur laget ved restaureringen etter forbilde fra Tanum. Et dåpshus ble fjernet i 1853. Kirken hadde inntil nylig et orgel bygget av Eberhard Friedrich Walcker i 1925, men 23. mars 2012 ble det innviet et nytt orgel fra Marcussen. De to kirkeklokkene er fra ca. 1250 og 1755. Ytterligere detaljer er å finne i «Norges kirker».

Kirken er omgitt av kirkegården, som har vært kraftig utvidet gjennom årene, ikke minst i nord og øst. Den henger nå sammen med det anlegget som utgjøres av Haslum krematorium, og som strekker seg opp til rundkjøringen mellom Kirkeveien og Gamle Ringeriksvei. Vest for kirken, altså foran hovedinngangen mot Kirkeveien, er det en murt portalbue, og lenger vest (om jeg har forstått rett) stod det en gang i tiden en stallbygning. På kirkebakken sør for kirken har det stått hestegrinder. På den nordlige delen av kirkegården ble det i 1902 oppført et gravkapell i pusset tegl, dekorert innvendig i 1934 av Herman Willoch. Kirkegårdsanlegget har både kistegraver (til dels med praktfulle gravminner) og urnegraver, og det finnes også et muslimsk gravfelt. Haslum menighetshus ligger nordøst for kirkegården, ut mot Gamle Ringeriksvei.

Kilder og videre lesning:

Nordre gravlund (Oslo)

Etter byutvidelsen i 1878 var det behov for flere gravplasser, og 25 dekar ble innkjøpt fra Gjetemyren gård i 1883. Nordre gravlund ble innviet den 14. juli 1884 og er blitt utvidet og innskrenket en rekke ganger, slik at den i dag omfatter 160 dekar og strekker seg opp til Jutulveien. Arealer er blitt avgitt blant annet til Ullevål sykehus, skolehager og veiutbygging.

Kapellet, som ligger på den østre delen av gravlunden, ble opprinnelig innredet i en låve og forrådsbygning. ombygget etter tegninger av Ove Ekman. Det ble ombygget i 1926-27 og 1964 og restaurert etter en brann i 1982 (gjeninnviet 30. oktober 1984). Det ble pusset opp i 2004-2005 og er erklært bevaringsverdig. Like ved ligger familiegravstedet til Gustav Martinsen, som var eier av Bjølsen Valsemølle. Det ble utført av Gustav Lærum. Ellers finnes blant annet et krigsminnesmerke i form av en mannsstatue til minne om 20 medlemmer av NKP, utført av Odd Hilt og avduket i 1948. Dessuten finnes flere krigsgraver og et felt for Diakonhjemmet. Rudolf Nilsen er begravet på Nordre gravlund.

Ifølge Gravferdsetaten er følgende menigheter tilknyttet Nordre gravlund: Bakkehaugen, Fagerborg, Gamle Aker, Iladalen, Lilleborg, Maridalen, Markus, Lovisenberg, Nordberg, Sagene, Torshov og Vestre Aker.

Ellers kan alle i Oslo få urnegrav på Nordre gravlund, uavhengig av bosted.

Kilder og videre lesning:

Kapellet fra alternativ vinkel

Og en til

Alleen foran kapellet

Driftsbygning mot Uelands gate

Gravmonument over Gustav Martinsen

Nordover

Rudolf Nilsens grav

Geitmyra gård

Alfaset gravlund

Alfaset gravlund ligger ganske langt nede i Groruddalen, mellom Strømsveien, Nedre Kaldbakkvei og Alfasetveien. Kirkegården ble innviet først i 1972, men grunn ble kjøpt fra gårdene Arveset og Grav allerede i 1950, og det begynte med tysk kirkegård på begynnelsen av 1950-tallet. Senere er det innviet egne områder med graver for sigøynere (1989) og Ahmadiyya-muslimer (1993). Hele anlegget er på ca. 220 dekar og har plass til 9620 graver.

Under krigen hadde tyskerne tatt seg til rette og anlagt æreskirkegård (Ehrenfriedhof) der de gravla sine falne soldater på Ekeberg. Tyskerne skulle ligge høyt og fritt, var kravet, og omstendighetene er skildret her. Overflytting til Ekeberg fra andre steder (f.eks. Vestre gravlund) begynte allerede i månedsskiftet mai/juni 1940. Videre ble enkelte tyske soldater begravet på andre kirkegårder i byen, muligens uten ære, det vil si etter å ha blitt dømt av tysk krigsrett og henrettet. Således var det ved krigens slutt 105 tyskere begravet på Vestre gravlund og 68 på Grefsen kirkegård.

Etter krigen kom det krav om at gravene måtte flyttes, og det ble til en viss grad gjort hærverk mot anlegget. Etter mye om og men ble gravene på Ekeberg flyttet til Alfaset i løpet av september og oktober 1952, mens tyskergravene på Vestre gravlund og Grefsen ble flyttet våren 1953. Den tyske krigskirkegården («Deutscher Soldatenfriedhof») er adskilt fra resten av anlegget. Det har egen inngang fra Strømsveien med et åpent mausoleum like til høyre innenfor porten. Gravsteinene har uniform størrelse, utforming og beplantning. De nåværende steinkorsene ser ut til å stamme fra 1980-tallet. En port mellom denne kirkegården og den muslimske delen er låst. Til sammen 3207 tyske soldater er begravet her.

Hoveddelen av gravlunden kom senere. Etterhvert fikk byen behov for større arealer til gravlund. Det ble utlyst idékonkurranse om utformingen av gravlunden her i 1961, og i 1968 ble det iverksatt en plan som bygger på denne konkurransen. Et kapell etter tegninger av Blakstad og Munthe Kaas ble oppført i 1969. Jakob Weidemann har utsmykket fondveggen, og Ørmulf Bast har utført en serie relieffer under tittelen «Liv og død». Kapellet og gravlunden ble innviet i september 1972.

I 2009 åpnet et nytt krematorium som oppfyller dagens skjerpede bestemmelser. Det er tegnet av Arkitektene AS. Dermed ble krematoriene på Østre gravlund og Vestre gravlund nedlagt, og all kremasjon i Oslo utføres nå på Alfaset.

I tillegg til det som er nevnt, finner vi minneparken Alfasetparken her, et system av vannrenner og bassenger omkranset av blomsterbed og benker. Nederst i parken står minnesmerket «Silhuetter» av Nicolaus Widerberg fra 1999. Dette monumentet er siden mangfoldiggjort som minnesmerke over 22. juli-terroren. Anlegget har pga. lekkasjer vært ute av drift en stund, men våren 2012 meldes det at det er bevilget midler til å sette det i stand igjen, jf. denne anbudsinnbydelsen.

Alfaset gravlund brukes ifølge Gravferdsetaten for menighetene Abildsø, Bredtvet, Bøler, Grorud, Haugerud, Manglerud, Oppsal, Romsås og Rødtvet. Det finnes bilder fra anlegget hos Norsk forening for kirkegårdskultur.

Kilder og videre lesning:

Kapell

Mottak på kapellet

Klokkketårn

Krematorium

Mottak på krematoriet

Muslimsk minnelund

Alfasetparken

Alfasetparken

Alfasetparken

Tysk gravlund

Mausoleum ved tysk gravlund

Tysk gravlund

Tysk gravlund

Tysk gravlund

Tysk gravlund — Låst port mot muslimsk gravlund

Vår Frelsers gravlund

Inngang fra Akersveien

I 1807 ble det innkjøpt ca. 8 dekar til ny gravlund for Vår Frelsers menighet (altså Domkirken), etter at det på begynnelsen av 1800-tallet ble forbudt å gravlegge folk inne i kirkene. Vår Frelsers gravlund ble innviet den 17. juni 1808 og var byens eneste gravlund fra 1811 (da Vaterland kirkegård ble nedlagt) til 1833. Den ble utvidet i 1811, 1824, 1865, 1873 og 1881. Senere har den krympet litt ved utvidelsen av Ullevålsveien i 1957. En koleraepidemi i 1833 gjorde at flere kolerakirkegårder ble opprettet. Det sies at det oppstod et visst klasseskille etter dette, idet Vår Frelsers gravlund ble et litt eksklusivt sted med fine familiegraver, mens fattigfolk ble lagt i massegraver andre steder.

Graverbolig og kapell med likhus ble oppført i 1864. Kapellet ble utvidet i 1879 og i 1938-39. Ved sistnevnte anledning malte Per Vigeland en freske her. Den ble senere vannskadet, og Vigeland gjorde arbeidet om igjen i 1964. Partiet over inngangsdøren ble dekorert av Ole Solbakken i 1969. Ny kontor- og driftsbygning tegnet av Finn Liseth ble oppført i 1965 i nordenden av gravlunden. Der holder Gravferdsetaten og Kirkelig fellesråd til.

I 1903 ble det fremmet forslag om en æreslund for landets mest betydningsfulle borgere. Maleren Hans Gude ble som den første gravlagt her samme år, og siden har det blitt mange andre, men vi skal avstå fra en langtekkelig name dropping. Æreslunden er nok den viktigste grunnen til at mange kommer hit. Den inneholder mange store navn fra den tiden da nasjonen og dens identitet ble bygget, og det er ikke opprettet flere gravsteder i den siden 1981. Den blir bevart som et historisk minne. Enkelte store personligheter er for øvrig gravlagt utenfor Æreslunden, f.eks. Henrik Wergeland, som ble gravlagt før Æreslunden ble opprettet, på sørsiden av en kolle ikke langt fra kapellet.

Selve gravlunden var full i 1911. Det er ikke opprettet nye gravsteder siden 1952, men det er fortsatt anledning til urnenedsettelser i familiegraver. Det er over 4500 erklært bevaringsverdige gravminner her. På 1950-tallet ble steinrammene rundt endel gravfelt fjernet for å lette vedlikeholdet. Det sies at gravlunden mistet noe av sitt særpreg da.

Siden det er minimalt med nye begravelser, er kapellet overdratt (utleid) til Hellige Olga menighet fra 2003 og går nå under navnet Vår Frelsers ortodokse kirke.

Kilder og videre lesning:

Like ved kapellet

Kapellet — Nå ortodoks kirke

Kapellet — Nå ortodoks kirke

Henrik Wergelands grav

Henrik Ibsens grav — En familiegrav

Wilhelm von Hannos grav

Østre gravlund (Oslo)

Østre gravlund ligger nær Teisen og Helsfyr og har adresse Tvetenveien 7. Kommunen kjøpte grunnen fra Helsfyr gård i 1892, og gravlunden ble innviet i 1895. Den er utvidet flere ganger, ikke minst på 1920- og 1930-tallet. Opprinnelig størrelse var 21 dekar; i dag er det rundt 140. 10,5 dekar ble overlatt til Det mosaiske trossamfunn i 1912. Denne delen er utskilt som egen gravlund (Helsfyr gravlund, i hjørnet mot Tvetenveien og Brynshøgda), og det ble reist et minnesmerke for jødiske krigsofre i Norge på den i 1948.

Kapellet på Østre gravlund ble oppført i 1894 og innviet i 1895. I 1935-36 ble det utvidet med hvelvet tak og apsis. Fondveggen ble utsmykket med fresker av Herman Willoch i 1946. Kapellet ble revet 1961 og nytt kapell oppført — eller rettere sagt et bygg med to kapeller: store og lille. Førstnevnte er utstmykket av Sigurd Winge, sistnevnte av Kåre Jonsborg. Har jeg forstått riktig, var krematoriet (også innviet 1961) i samme bygningskompleks, men denne virksomheten er nå flyttet til Alfaset. Like ved kapellene står det gamle klokketårnet. Gravlunden fikk ny driftsbygning (i et hjørne mot Strømsveien) i 2000.

I gravlundens lengdeakse er en minnelund med en bronsestatue, «Liggende kvinne», av Ulfert Janssen. Like ved siden av er en barneminnelund. Se ellers kart over gravlunden.

Østre gravlund betjener en rekke menigheter i Oslo, slik det fremgår av oversikten hos Gravferdsetaten. Det finnes noen interiørbilder fra kapellene ved søk på på Oslobilder.no.

Kilder og videre lesning:

Lille kapell

Saksopplysning

Store kapell

Inngang til anlegget

Klokketårn

Allé

Minnelund

«Liggende kvinne» av Ulfert Janssen

Fra barneminnelunden

Kontorfløy

Inngang til jødisk kirkegård

Fra den jødiske kirkegården

Hunn kapell, krematorium og gravlund

Hunn kapell, krematorium og gravlund ligger litt oppover i skråningen fra Gjøvik sentrum. Det må ha vært gravplass her en stund, for den tidligere hovedkirken, Hunn kirke, lå her inntil den ble revet i 1881, da Gjøvik kirke ble bygget. Dagens Hunn kirke er en annen kirke på et annet sted.

Hunn gravlund er blitt utvidet etterhvert og omfatter i dag 31 dekar, med plass til ca. 4500 graver. Krematoriet her er visstnok det eneste i Oppland fylke, så det er til Gjøvik man må for å bli kremert. Det betjener alle trossamfunn samt ikke-religiøse.

Kapellet ble bygget i 1958 og krematoriet påbygget i 1978. Kapellet har 170 sitteplasser. Det var tidligere klager fra naboer om lukt, og nye bestemmelser krever bygging av renseanlegg for å bli kvitt avgasser. Det ble meldt at kapellets seremonisal trolig ville bli stengt i 2009-2010 i den forbindelse, og at seremonier ville finne sted andre steder i byen, uten at det fremgikk hva som gjøres med selve kremasjonen i mellomtiden. Da undertegnede fotograferte på stedet sommeren 2009, var arbeider i gang, og i mai 2010 stod krematoriebygget mer eller mindre klart bak kapellet. Arbeidet er utført av Arkitektene AS.

Kilder og videre lesning:

Kapell

Kapell og krematorium

Kapell og klokketårn

Klokketårn

Mottak

Nedre kirkegård — Her lå gamle Hunn kirke (revet 1881)

Gjøvik kapell og gravlund

På Vikengen nedenfor Østre Totenveg ligger Gjøviks største gravplass. Kirkegården ble innviet i 1906, og kapellet i tre — som er tegnet av kommuneingeniør Peter Rosendahl og inspirert av stavkirkearkitektur — stod ferdig i 1911.

Gravlunden ligger idyllisk til med utsikt mot Mjøsa. Den omfatter 39 da (mål) pluss at 10 da til er regulert, men ikke tatt i bruk. Det er plass til ca. 5540 graver, ifølge Gjøvik kirkelige fellesråd.

Kilder og videre lesning:

Grefsen kirke og kapell

Historien om Grefsen kirke begynner på en måte med kirkegården, siden den ble anlagt før kirken ble bygget. Aker kommune kjøpte opp eiendommene Grefsenstuen og Utsikten i 1899. Opparbeidingen begynte i 1904, og kapellet stod ferdig samme år. Det ble tegnet av kommunearkitekt Harald Bødtker og har 70 sitteplasser. Det har en kirkeklokke som ble skjenket av gårdbruker og jusstudent Thorleif Lilloe-Olsen (1881-1905). Kirkegården er stor, og det ble i 1964 innkjøpt ytterligere 127,5 dekar fra Engebråten. (Gården lå i enden av det som nå er Neptunveien. Engebråtennavnet brukes også på en skole og en planteskole i nabolaget samt en vei.) Det finnes muligens en gravhaug fra yngre jernalder på kirkegården, nær menighetshuset (Glads vei 47). For øvrig ble 68 tyske krigsgraver flyttet herfra til Alfaset våren 1953.

Man begynte å drøfte kirkebygging allerede i 1898. I 1922 ble det kjøpt kirketomt ved Glads vei, men først i 1935 skjedde det noe særlig med kirkearbeidet. Kommunearkitekt i Aker, Georg Greve, fremla utkast med kostnadsoverslag i 1936, menigheten ble opprettet i 1937, grunnstein ble nedlagt i 1938 og bygget stod ferdig og ble innviet av biskopen den 3. mars 1940. Likevel står årstallet 1939 på vindfløyen. Vi har å gjøre med en langkirke i pusset tegl med 600 plasser. Stilen må vel sies å være funkis.

Mest berømt av inventaret her er vel alterbildet, en nonfigurativ glassmosaikk av Oddmund Kristiansen, innviet ved kirkens 25-årsjubileum i 1965. Det er stort (4,35 meter bredt, 8,7 meter høyt) og gjør et formidabelt inntrykk.

Ellers er naturlig nok mye av det sentrale inventaret fra kirkens åpning, deriblant prekestolen av R. Tønsaker, døpefonten i tre, alterringen med smijernsornamentikk. Veggen mellom våpenhuset og kirkerommet har glassmalerier av arkitektens bror Bernhard Greve.

Av nyere dato er maleriet Den 9. time av Tor Olav Foss.

Orgelet har 31 stemmer og kommer fra Brødrene Torkildsen. Harald Herresthal var organist her i 1967-1973.

Kirkeklokkene kommer fra det som nå kalles Olsen Nauen Klokkestøperi. De er stemt i molltreklang.

Kilder og videre lesning:

Alternativ vinkel

Inngangspartiet

Årstall på vindfløyen

Gravkapellet

Gravkapellet forfra

Oversikt over kirkegården

Stor kirkegård, mange graver

Sti på kirkegården

Noen har rene kolonihagen

Annonse