Viser arkivet for stikkord kirkegård

Helleheia kirkegård

Helleheia kirkegård i Stokken sogn ble anlagt som avlastning for kirkegården ved Stokken kirke. Den ligger litt nord for Stokken og Eydehavn, og man kommer dit gjennom et boligfelt med begrensninger på kjøring. Gravplassen har form av en park uten gravkapell, men på en høyde finnes en liten støpul med en kirkeklokke fra Olsen Nauen, og i området er det også en driftsbygning. Støpul og driftsbygning ble tegnet av Terje Thorstensen, og kirkegården ble innviet den 30. august 1978. I jubileumsboken om Stokken kirke omtales stedet som Kistefjell.

For undertegnede ser det ut til å være endel ledig plass på kirkegården, men ifølge et dokument hos Arendal kommune arbeides det for utvidelse enten her eller (aller helst) ved Stokken kirkegård. Også Arendal kirkelige fellesråd har et dokument om oppgraderingsarbeid ved kirkegården.

For noen år siden var det en dødsulykke ved kirkegården.

Kolbotn kapell og gravlund

Kolbotn gravlund ligger i Rosenholmveien 46, vis-à-vis IBM. Den er kommunens hovedgravplass. Den eneste av kommunens kirker som ellers har gravplass, er Oppegård kirke ved Svartskog.

Kommunen kjøpte tomt til gravlund fra Li gård i 1921. Kapellet ble tegnet av Karl Thingstad og innviet i 1928, etter at første begravelse hadde funnet sted rundt årsskiftet. I 2009 ble kapellet ombygget ved Kvernaas arkitekter. Det fikk da nytt inngangsparti som var tilrettelagt for bevegelseshemmede. (Dette var tidligere rapportert å være problematisk.)

Kapellet må ikke forveksles med Kolbotn kirke, som ved innvielsen ble titulert som kapell. Her er det snakk om et gravkapell. Det fremgår av kirkens nettsted at det også er urnenedsettelser her, og at det er begrensninger på begravelse av utenbygdsfolk. Gravkapellet ble forsøkt påtent høsten 1992.

Kilder og videre lesning:

Narjordet kirkegård

Narjordet kirkegård ligger langs fylkesvei 28 mellom kommunesenteret i Os og Narbuvoll, vest for vannskillet mellom Nøra (som renner ut i Glomma) og Tufsinga (som renner ut i Femunden). Det er en slags skogskirkegård med med lyngbunn og bjerketrær. Enda mer uvanlig er at kirkegården er inndelt i parseller som hver disponeres av en av gårdene i bygda. Det er 28 parseller à 15 graver, der den ene parsellen ikke er forbeholdt noen enkelt gård.

Første begravelse fant sted i 1898, og det er bare et par begravelser i året her på stedet. Stier markerer grensene mellom parsellene. Ellers vokser det altså trær mellom gravene, og sommeren 2010 ble det meldt i menighetsbladet at trær som burde felles, ble merket på kirkegården. Så fikk de ansvarlige for parsellene (gårdene) felle de aktuelle trærne.

På kirkegården er et klokketårn (en støpul), som skal være det andre sådanne på stedet. Sommeren 2010 ble det rydet noe masse rundt det. I 2008 meldte Os kirkelige fellesråd at klokketårnet var tenkt gjort om til stille rom, uten at undertegnede vet hva som er skjedd i saken. Klokketårnet sies å være eneste sakrale element i bygda, og foruten ved begravelser ringes det herfra i høytidene. Kirkegården er omgitt av et stakitt, og det er en port laget av trestammer ved innngangen til den.

Kilder og videre lesning:

Dalsbygda kirke

Om det var noen form for kirkebygg i Dalsbygda (Os kommune i Østerdalen) i middelalderen, vet man vel ikke med sikkerhet, men funnet av noen tykke steinheller ved rydding omkring Brattåstrøa i 1930-årene gjør at enkelte tror det kan ha eksistert en pilegrimskirke eller et bønnehus deromkring. Senere har Dalsbygda i alle fall sognet til Os, som fikk sin første kirke i 1638, om enn på et sted som etterhvert ble regnet som uegnet, slik at man bygget ny kirke der den gamle inngikk, på et nytt sted i 1703. Siden fikk Os ny kirke i 1862. Da kirkegården der måtte utvides i 1908 og det var litt problematisk å få tak i tilleggsjord, begynte noen å arbeide for hjelpekirkegård i Dalsbygda. Grunn til denne ble avstått gratis og tillatelse gitt. Kirkegården ble inngjerdet, kapell reist og klokke installert, og det hele innviet den 17. oktober 1910. Senere ble en større klokke kjøpt etter en gave i 1914. Begge klokkene er fra Olsen Nauen.

Da Tolga prestegjeld fikk ansatt en hjelpeprest med bosted i Os i 1951, ble det også holdt gudstjenester i Dalsbygda, og kirkespørsmålet ble aktuelt. Diskusjoner munnet ut i at man skulle bygge en kirkestue, en slags småkirke. Tegninger ble utarbeidet av Jens Ormhaug, og byggeleder var Melkor Henningsmo. Kirkestuen ble innviet den 30. oktober 1960 av biskop Kristian Schjelderup, som hadde med seg åtte prester. Kirken er en tømret langkirke med 150 plasser.

Kirken hadde døpefont og prekestol fra starten, men mye kom til etterhvert. I 1965 ble det installert et orgel med syv stemmer fra Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk i Snertingdal. De første ti årene ble kapellet brukt som klokketårn, men så ble det besluttet å bygge tårn i form av en takrytter, dit klokkene ble flyttet. Dette ble oppført av byggmester Kjellmark og innviet den 25. oktober 1970. Videre ble bygget oppgradert med sakristi i 1978, og etter at visse formaliteter var bragt i orden, fikk bygget fullverdig kirkestatus fra og med 1982.

Altertavlen er et trerelieff med tittelen «Misjonsbefalingen» (og påmalt teksten «Gjør alle folkeslag til disipler») utført av Eystein Vingelsgaard. Den kom på plass i 1963. Etterhvert begynte strukturen i treet å endre seg, og i 2009 ble tavlen malt av Gun Løken til femtiårsjubileet. Det gamle snertingdalorgelet, som hadde skrantet i en årrekke, ble byttet ut med et digitalt orgel i 2007, plassert der prekestolen stod. Istedenfor prekestolen fikk kirken en lesepult laget av Torleif Sund. Det gamle orgelet ble solgt tilbake til fabrikken og fjernet, og det kom sitteplasser på galleriet der orgelet hadde stått. (I 2006 hadde det versert planer ved Arne Sæther og opprinnelig arkitekt Ormhaug om å utvide kirkeskipet i bredden, men de ble ikke iverksatt.) Dåpsventerom ble innredet i gangen over våpenhuset i 2007, og det er anskaffet nye kirkestoler til jubileet. Også døpefonten er blitt byttet ut og mye annen oppussing er utført med dugnadsinnsats.

Etter at kirkestuen hadde fått tårn, var man litt i villrede om hva man skulle gjøre med kapellet. Det ble vurdert revet, men etter en avstemning ble det besluttet bevart. Det ble restaurert og fikk nytt tak og utvendig maling i 1982, og i 2003 ble det malt innvendig. I kapellet henger bilder av en rekke personer som har bidratt til kirkearbeidet gjennom årene. Kapellet ser ut til å være i relativt god stand, og det kan virke som om bruken fortsatt diskuteres. Både kirken og kapellet er åpent for besøkende om sommeren.

Det ble feiret femtiårsjubileum for kirken og hundreårsjubileum for kapellet i oktober 2010. Fellesrådet har en oppslagsside med stoff om det. Menighetsbladet kan leses på fellesrådets nettsted (via menyen «Bibliotek»).

Kilder og videre lesning:

Dalsbygda kapell

Gjervåg gravlund

Det er kirkegårder ved begge Tjømes kirker (Tjøme og Hvasser). I tillegg er det en gravlund ved Gjervåg som ifølge Wikipedia er «nyere», uten at det fastslås hvor ny, og det er ikke noe eget oppslag om den. For å finne ut mer må man nok grave i bygdebøker, eventuelt menighetsblader. Også på kommunens sider er det sparsommelig med informasjon.

Den romslige gravlunden er naturligvis inngjerdet, og det står en støpul (klokketårn) på området, men ikke noe seremonibygg. Ikke langt fra støpulen er et hytteaktig bygg som kan tenkes å være redskapshus (men det behøver ikke å ha noe med gravlunden å gjøre).

Det later til at biskopen ved en tidligere visitas tok til orde for eget seremonibygg på stedet, noe det alluderes til i visitasforedraget i 2006. Human-etisk forbund skrev i sin tid om planer om å oppføre et livssynsnøytralt bygg i løpet av 2005, men det har ikke skjedd. Det er heller ingen stor stemning for det blant politikerne.

I 2006 skrev lokalavisen om mangel på toalett og for liten parkeringsplass på stedet, men senere er det bevilget midler til oppføring av toalettbygg i 2011 — samt til noe beplantning.

Leirvika gravplass

I Leirvika ved Vingnes ligger Lillehammers glemte gravplass.

Bakgrunnen for gravplassen var problematisk vei til gravplass og kirke. Det var kirke ved Røine gård på Vingrom i middelalderen. Det er ukjent hvor lenge denne stod, men den må ha forfalt, og området sognet etterhvert til Fåberg eller Lillehammer. Veien til Fåberg var dårlig, og isen over Vingnessundet til Lillehammer var usikker, I 1866 ble det anlagt kirkegård, og den var i bruk til dagens Vingrom kirke (da: kapell) ble innviet i 1908. Det var ikke noe kapell eller klokketårn ved kirkegården. I stedet vinket man med et laken, slik at ringeren i Lillehammer kirke kunne ringe før og etter begravelsen.

Kirkegården er inngjerdet med plankegjerde, men for øvrig ligger den der inne i et lite skogholt og forfaller og gror igjen. En rekke gravmonumenter er fortsatt synlige, mange av dem veltet. Jernkors, noen med utviskede bokstaver, står lent opp mot trær. Det er i det hele tatt et sørgelig syn.

Gravplassen er kort omtalt hos Lillehammer kommune, som også nevner den i sin kommunplan for 2011-2014. Det er kort omtale også hos Fåberg og Lillehammer historielag.

Mjølhusmoen gravlund

Mjølhusmoen gravlund eller Mjølhusmoen kirkegård er en av tre gravlunder i Froland kommune. De andre to er ved Froland kirke (ikke så langt unna) og Mykland kirke. Det står ikke klart for undertegnede når kirkegården ble anlagt eller hvem som har tegnet og oppført kapellet, men årstallet 1912 er å finne i vindfløyen på kapellet.

Det later til at kapellet ikke brukes ved begravelser. Det ble åpenbart brukt som lagerlokale i en årrekke, men ble ryddet og tatt i bruk til en fotoutstilling av Pierre van Kaam i 2010. Kapellet er også tenkt brukt til andre arrangementer så som intimkonserter.

Det er mulig at arealer utover dem som er i bruk til gravlund i dag, er båndlagt for fremtidig bruk, for i 2011 søkte en lokal barnehage om omdisponering til parkeringsplass, noe som ble frarådet av kommunen. Ellers skal det finnes mange gravhauger fra folkevandringstiden i området.

Alternativ vinkel

Og en til

Her har det vært bårerom

Vindfløy

Kirkegård

Finstad gravplass

Finstad gravplass — helt nord i Rendalen kommune, nær grensen til Tynset — ble innviet som hjelpekirkegård den 15. oktober 1900 med en støpul med klokke i. I 1939 ble det reist et nytt klokketårn. Det ble avholdt gudstjenester ved Finstad skole (bygget 1907), og i 1952 diskuterte man utvidelse av kirkegården og oppførelse av et kapell. Kirkegården ble restaurert i løpet av sommeren, men det drøyde med kapell.

Skolen ble nedlagt i 1964, og det sies at huset ble kjøpt av lokalbefolkningen. Fra 1978 ble tre av rommene i huset brukt til barnehage og ett til kirkelige formål. Etterhvert er grendehuset Finshall, like ved den gamle skolen, tatt i bruk til gudstjenester og andre kirkelige samlinger, visstnok innviet i 1962.

Ved begravelser foregår den kirkelige handlingen i Øvre Rendal kirke før gravfølget finner veien til Finstad gravplass. I 2002 ble det gamle redskapshuset ved Øvre Rendal kirkegård flyttet til Finstad gravplass.

Ting tyder på at det iblant holdes friluftsgudstjenester ved gravplassen (se f.eks. her).

Kilde:
Aslaug Sikveland Haugen: Kirker og kirkeliv i Øvre Rendal — i anledning Øvre Rendal kirkes 250 år 1759-2009 (Øvre Rendal menighetsråd, 2008), særlig s. 69-73

Støpul

Redskapshus fra Øvre Rendal

Rakeie gravplass

Rakeie gravplass ligger ved Bjørknessjøen, dypt inne i skogen et par mil øst for Årnes på Romerike. Gravplassen var i bruk i 1887-1927 og betjente et skogsområde som hadde lang vei til kirke og gravplass (Årnes og enda tidligere Nes). Fra 1903 overtok Mangen kapell, som ligger få kilometer unna, men det forekom altså begravelser helt frem til 1927. I 1983 ble det reist en minnestein med navn på bosteder som sognet til gravplassen. Utover denne har undertegnede bare funnet ett gravminne på området.

Dette og mer til står å lese i en reltivt fyldig Wikipedia-artikkel om gravplassen, som for en stor del bygger på medlemsbladet til Mangenfjellet turlag. Gravplassen sies å være fredet.

Eneste gjenværende gravminne?

En fredet skogplett

Utsikt utover Bjørknessjøen

Horten kapell og kirkegård

Horten kirkegård og kapell ligger noen hundre meter unna Horten kirke på Karljohansvern, med adresse Bekkegata 10, like ved siden av Horten videregående skole. I likhet med kirken var kirkegården Forsvarets domene helt til etterkrigstiden, nærmere bestemt til 1955. Et oppslag hos Horten kirkelige fellesråd tyder på at kirkegården ble anlagt midt på 1800-tallet. Kapellet ble tegnet av Carl Berner og oppført i 1939-40 (og restaurert i 2003). Det er utsmykket med malerier av Per Vigeland.

Her var det også krematorium inntil det ble nedlagt i 2010 og avløst av Vestfold krematorium. Før dette utførte Horten også kremasjoner for Holmestrand.

Under angrepet på Horten i april 1940 ble falne tyske soldater begravet ved kirkegården her. Høsten 1940 ble de flyttet til Ekeberg i Oslo og etter krigen til den tyske kirkegården ved Alfaset.

Annonse