Viser arkivet for stikkord oslo, indremisjon

Grønland kirke

Et av de mest berømte radarpar i norsk arkitekturhistorie er Schirmer og von Hanno. Andreas Friedrich Wilhelm von Hanno samarbeidet med den eldre og mer erfarne Heinrich Ernst Schirmer på mange prosjekter, deriblant flere kirker. Men med Grønland kirke tok det slutt. Begge sendte inn forslag i arkitektkonkurransen, og von Hanno vant.

Von Hanno tegnet for øvrig også skole, brannstasjon og politistasjon, som sammen med kirken utgjør en enhetlig bygningsgruppe i en bydel som nettopp (1859) var blitt innlemmet i Christiania. Grønland prestegjeld ble opprettet i 1861. En stund ble det vurdert å utvide Oslo kirke (nå Gamlebyen), men i 1864 bestemte man seg for å kjøpe opp tomter i området til disse bygningene. Nærmest kirken, rett vest for den, ligger den nå nedlagte brannstasjonen, som er brannmuseum. Før kirken stod klar, ble Oslo kirke brukt som interimskirke.

Grønland kirke ble innviet av biskopen den 3. mars 1869. Det er en nyromansk langkirke i upusset tegl. Den hadde opprinnelig 1380 plasser, men dette er siden redusert til ca. 800, ifølge Kirkesøk. Kirken dominerer sine omgivelser, er relativt godt synlig på avstand selv i dag og kalles iblant «Østkantens katedral». Dens visstnok tunge og massive utseende var omdiskutert fra første stund.

Interiør og inventar var ikke spesielt fint i begynnelsen, men det har vært arbeidet mye med kirkens utsmykning siden den tid. Både døråpninger, vindusåpninger og korbue er rundbuet. I skipet er det gallerier langs tre vegger, og søylerader skiller sideskipene fra hovedskipet. Interiørfargene ble satt av Odd Helland i 1969 og skal være lysere enn de tidligere fargene.

De tre kirkeklokkene er fra da kirken var ny. Det gjelder også glassmaleriene i fem vinduer i korets apsis. Ellers er alteret blitt endret og restaurert i forhold til det opprinnelige. Det ble utsmykket med to treskulpturer av Thorleif Sohlberg i 1939, men fremstår nå med et enkelt kors. Ifølge boken «Oslos kirker» fikk kirken i 1939 også nye stoler i koret, skåret i eik. Prekestolen ser ut til å være i eik, men det er ukjent for undertegnede om den er fra samme anledning. Kirken fikk i 1949 nye benker og nytt lysanlegg. På 1950-tallet fikk den nytt kirkesølv fra Tostrup. Kirken overtok i sin tid et Walcker-orgel etter Johannes kirke. Det ble i sin tid visstnok utbedret og modernisert, men er i dag ikke spillbart, og i kirken brukes et digitalt orgel. Kirken ble restaurert i 1988, og også på 2010-tallet foreligger planer om oppussing, restaurering og utvidelse.

Det finnes en rekke interiørbilder her og her, og enkelte lar seg oppdrive ved billedsøk på Google, Flickr eller andre steder.

Det har vært et par småkirkemenigheter under Grønland sogn. Vaterland småkirke ble revet (og sognet innlemmet i Grønland) i 1959. Tøyen småkirkesogn ble innlemmet i Grønland i 1984 og bygget overtatt av Kirkens bymisjon. I 2012 ble Grønland og Gamlebyen menigheter slått sammen til én med Grønland som kirke.

Vis-à-vis Grønland kirke, på den andre siden av Grønlandsleiret (i nr. 41), ligger Grønland menighetshus. Det ble tegnet av Ove Ekman og oppført i 1911-13. Dessverre er det skjemmet av takutspring i første etasje. Det finnes ellers administrasjonslokaler for kirken i Gamle Oslo bydel ved siden av en storkiosk i Grønlandsleiret 31, også dette vis-à-vis kirken.

Det er ikke kirkegård her. Begravelser skjer i Gamlebyen gravlund eller som urnegraver på Østre gravlund. Menighetshuset leies ut til en kongolesisk menighet og til Christ Embassy International.

Kilder og videre lesning:

Grønland menighetshus

Kirkene i Gamle Oslo

Sett fra Middelalderparken

Mortensrud kirke

Mortensrud kirke fra 2002 er en av Oslos nyeste kirker, men har sin unge alder til tross allerede oppnådd klassikerstatus og innkassert en rekke arkitekturpriser. Suksessen har imidlertid ikke kommet uten motstand. Arkitekter er Jensen & Skodvin, som består av (eller har navn etter) Jan Olav Jensen og Børre Skodvin, skjønt etter medieomtalen å dømme er Jensen hovedarkitekt. Kirkelig kulturverksted har vært kunstnerisk koordinator.

Kirken ligger innimellom furutrær på en avlang kolle langs en avstikker fra Mortensrudveien, litt unna T-bane, kjøpesenter og boligfelt. Formelt sett er det en langkirke med et frittstående klokketårn (kampanile) og med menighetshus på den andre siden av en liten plass (nedenfor kirkebakken, om man vil). Disse formalitetene til tross er det ingen tvil om at vi har med et moderne (eller postmoderne) byggverk å gjøre, som utvilsomt glir godt inn i landskapet. Ukonvensjonelt, men likevel uanstrengt er én karakteristikk jeg har sett, og kontrasten mellom moderne formspråk og det at visse formaliteter er overholdt, fremheves gjerne i omtaler.

Undertegnede kjenner kirkens indre bare fra bilder og omtaler, så leserne skal spares for karakteristikker av det fra min side. I stedet vil jeg peke på noen kilder til informasjon om det (utover det å besøke stedet, da).

Kunsthistorie.com har en relativt omfattende beskrivelse av kirken og dessuten pekere til en rekke andre nettsteder med omtaler av den og stoff i tilknytning til den. Se også denne beskrivelsen av kirken. Kirkelig fellesråd hadde tidligere en god del stoff om kirken, inkludert en PDF-brosjyre, men systemet er lagt om, og ikke alt har kommet med ennå.

Den som vil vite mer, bør lese artikkelen om kirken i sjette bind av «Kirker i Norge», som bør finnes på ethvert bibliotek.

Ellers meldes det i Nordstrands blad at forfallet allerede har satt inn.

Det er ikke kirkegård her. Gravferdsetaten henviser til Klemetsrud kirkegård.

Mortensrud og Klemetsrud menigheter ble slått sammen med virkning fra 1. januar 2016 og har administrasjon ved Mortensrud kirke. Sognet omfatter også Bjørndal kirke, som enn så lenge har en interimskirke i form av gatekapellet som tidligere stod ved siden av Domkirken.

Kilder og videre lesning:

  • Einar Dale og Jiri Havran: Kirker i Norge, bind 6: Modernismen. 1900-tallet (ARFO, 2008), s. 268-277

  • Pål Repstad og Elise Seip Tønnessen (red.): Hellige hus (Cappelen Damm akademisk: Oslo. 2013; IBSN 978-82-7634-984-9), s. 67–71

  • Kunsthistorie.com

  • Archileaks

  • M.C. Kirkebøe: Oslos kirker i gammel og ny tid (Ny utgave ved K.A. Tvedt og Ø. Reisegg, Kunnskapsforlaget, 2007), s. 61-62

  • Knut Are Tvedt (red.): Oslo byleksikon (5. utg.; Kunnskapsforlaget, 2010), s. 367

  • Klemetsrud og Mortensrud menighet

  • Wikipedia

  • Kirkesøk

  • Jiri Havrans bilder

Alternativ vinkel

Tårn

Menighetshus

Kontordør

Slottskapellet

Det kongelige slottskapell ligger i Slottets nordfløy. Det er naturlig nok tegnet av Linstow, akkurat som Slottet. Karl Johan — som slott med kapell er bygget for — døde i 1844 og rakk ikke å se slottet eller kapellet ferdig. Riktignok bærer kapellets kongelosje Karl Johans monogram og årstallet 1843 (25-årsjubileet for hans tid på tronen), men kapellet var ikke ferdig før utgangen av 1844, og slottet ble innviet i 1849.

For videre beskrivelse henvises til Slottets egne nettsider.

Slottskapellet er med i Slottets omvisningsprogram om sommeren, og det er nok den beste anledning for folk flest til å ta kapellet i nærmere øyesyn. Det er også enkelte konserter her i regi av Oslo kammermusikkfestival. Det er imidlertid fotoforbud inne på Slottet, så et bilde av Slottet utenfra får holde i vår sammenheng.

Det er ikke gravplass her.

Annen omtale:

  • M.C. Kirkebøe: Oslos kirker i gammel og ny tid (Ny utgave ved K.A. Tvedt og Ø. Reisegg, Kunnskapsforlaget, 2007), s. 133-134

  • Knut Are Tvedt (red.): Oslo Byleksikon (5. utg.; Kunnskapsforlaget, 2010), s. 518
  • Jens Christian Eldal og Kiri Havran: Kirker i Norge, bind 3: Med historiske forbilder. 1800-tallet (ARFO, 2002), s. 96-97
  • Wikipedia
  • Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo Forlag, 1993), s. 720
  • Kirkesøk

Ris kirke

Ris kirke kan vel i likhet med Ullern sies å være en pen og påkostet vestkankirke, utsmykket ved hjelp av rike gavebidrag. Planleggingen og byggingen trakk imidlertid i langdrag. Forhandlinger var visstnok i gang allerede i 1908, men først i 1921 vedtok Vestre Aker sognestyre å bygge kirke på Ris etter planer av brødrene Carl og Jørgen Berner, som vant en arkitektkonkurranse samme år. Likevel ble saken komplisert av krav om kirkebygg også øst i sognet, som senere resulterte i Grefsen kirke. Grunnstein for Ris ble nedlagt først i 1928, og kirken ble innviet den 12. juni 1932. Sognet ble formelt opprettet i 1937.

Kirken er en langkirke i betong med fasader av rappet tegl og saltak med skifer samt et høyt tårn med pyramidetak til side for kirkeskipet. Stilen må vel sies å være nyromansk. Orienteringen er nord-sør (eller nord-nordøst til sør-sørvest) pga. tomten. Hovedinngangen er under tårnet, men det er også en vestinngang. Oppå tårnet er det en skulptur av Sankt Olav som dreper en drage (utført av Arthur Gustavson etter tegninger av Carl Berner). Antallet sitteplasser var opprinnelig 800, men er senere redusert til 500.

Kirkens altertavle er malt av Hugo Lous Mohr og har fem felt som fremstiller Jesu fødsel og dåp, lysbringeren, korsfestelsen og oppstandelsen. Altertavlen har også forgylte statuetter av de fire evangelistene, utført av Arthur Gustavson. Et glassmaleri som fremstiller Kristi gjenkomst, ble malt av Per Vigeland (hvis fars mausoleum er like i nærheten) i 1954.

Kirken hadde et Jørgensen-orgel, men i 2007 ble det samlet inn penger til nytt orgel. Det førte til konflikt med Riksantikvaren, som fredet det gamle orgelet. Konflikten ble løst samme år, idet man ble enige om at fasaden beholdes, mens orgelet får ny instrumentdel. Nytt orgel fra Ryde og Berg ble installert i 2010 og ble innviet den 30. januar 2011. Våren 2011 ble det holdt en rekke konserter for å feire det nye orgelet.

Tårnet har tre kirkeklokker fra Olsen Nauen Klokkestøperi. Den største veier 1746 kg og var i sin tid den største klokken som var støpt i Norge.

Det er urnelund her. For andre begravelser henviser Gravferdsetaten til Voksen kirkegård. Det er ellers et minnesmerke over falne under den annen verdenskrig på kirkegården (utformet av Per Palle Storm), og det er navneliste på kirkeveggen. Dessuten er det et minnesmerke over personer som er blitt ofre for lobotomi og andre overgrep ved norske sykehus og institusjoner. Menighetshuset er i retning Holmenkollbanen.

Det ble allerede i 2004 meldt om problemer med taket her, faktisk i så stor grad at det er vanskelig å finne feste til de nederst taksteinene. Da undertegnede tok bildene her i oktober 2009, var det fortsatt stillaser utenfor kirken, så det er tydelig at arbeid fortsatt pågikk.

Menighetsbladet kan leses her.

Kilder og videre lesning:

Krigsminnesmerke

Liste over krigsofre

Urnelund

Ullern kirke (Oslo)

Ullern kirke er et kjent landemerke i det vestlige Oslo der den ligger på en høyde sør for Ullernchauseen. Tomten ble i sin tid ble skjenket av Løvenskiold-familien, som har familigrav her. Kirken ble tegnet av den nyansatte kommunearkitekten Harald Bødtker og innviet av biskopen den 3. juni 1903. Først i 1906 ble Ullern sogn opprettet, utskilt fra Vestre Aker.

Opprinnelig var det planlagt å oppføre en toskipet langkirke av Georg Bull, og den skulle kunne utvides til treskipet ved behov. Så besluttet man å bygge treskipet fra starten, og tegningene ble bearbeidet i 1899 av Johan Storm Munch. Tegningene ble godkjent av kommunestyret, men gikk tapt i en brann i bygningen der Munch hadde kontor. Dermed fikk Bødtker oppdraget.

Vi har å gjøre med en nyromansk korskirke i murstein med pussede, hvitkalkede vegger. Opprinnelig var fasaden glattpusset, men pussen er senere fjernet til fordel for en tynnere en som viser noe av teglsteinsstrukturen. Kirken har et kraftig, firkantet sentraltårn med pyramidetak og tre klokker fra Olsen Nauen. Opprinnelig hadde den overlys i kor og hovedskip, men dette er senere gjenmurt. Antallet sitteplasser er 900. Kirken fikk elektrisk belysning i 1911, og det ble gjort større utbedringsarbeider i 1939-41, ledet av Domenico Erdmann. Våpenhuset ble utbedret i 1947.

Korets apsis har et veggmaleri utført al secco i 1908-09 av Eilif Peterssen med Kristi himmelfart som motiv. Erdmann var for øvrig Peterssens assistent og utførte en rekke detaljer, deriblant frisene under kormaleriet. Omkring alteret i koret står bysantinsk baldakin båret av fire søyler i italiensk marmor. Alt dette og mye av inventaret ellers er finansiert gjennom rike gaver til kirken. Blant utsmykningen ellers kan vi nevne store glassmalerier i tverrskipene av Gabriel Kielland, alterkrusifiks av Ola Geelmuyden, et bronserelieff ved hovedinngangen med motivet Jesus som velsigner de små barna, ved Wilhelm Rasmussen, samt et relieff av Anders Svor som forestiller Kristus i Getsemane. Inventar, stolrader, prekestol og galleribrystning er i furu, opprinnelig malt som imitert eik. Veggene har rene murflater, og utsmykningen er smakfullt og effektfullt gjennomført uten overdrivelser.

Kirken fikk i 1987 et orgel fra Åkerman & Lund orgelbyggeri til erstatning for et eldre Jørgensen-orgel.

Sør for kirken står et minnesmerke over falne i menigheten under den annen verdenskrig utført av Nic. Schiøll og avduket av Haakon VII i 1947. Navnene på de falne står på en minnetavle i våpenhuset.

Rundt kirken er en stor og vakker kirkegård, og her fortelles det fra en historisk kirkegårdsvandring som det lokale historielaget arrangerte omkring hundreårsjubileet. Den store kirkegården til tross henviser Gravferdsetaten også til Voksen kirkegård. Ved innkjørselen i sør står et kapell som i flere år har vært åpent for publikum. Det finnes også et menighetshus i nærheten.

Menighetsbladet kan leses på kirkens nettsted.

Kilder og videre lesning:

  • M.C. Kirkebøe: Oslos kirker i gammel og ny tid (Ny utgave ved K.A. Tvedt og Ø. Reisegg, Kunnskapsforlaget, 2007), s. 118-119

  • Jens Christian Eldal og Kiri Havran: Kirker i Norge, bind 3: Med historiske forbilder. 1800-tallet (ARFO, 2002), s. 196-199
  • Knut Are Tvedt (red.): Oslo Byleksikon (5. utg.; Kunnskapsforlaget, 2010), s. 592-593
  • Kirkens eget nettsted
  • Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo Forlag. 1993), s. 701
  • Wikipedia
  • Kirkesøk
  • Gravferdsetaten i Oslo kommune (også PDF-kart)

Krigsminnesmerke

Relieff over inngangen

Krigsminnesmerke

Gravkapell

Gravkapellets inngangsparti

Oppstandelsen

Kristensamfunnets kirke

Kristensamfunnet er et antroposofisk inspirert trossamfunn som ble grunnlagt i Sveits i 1922 og kom til Norge i 1927. Det er altså inspirert av Rudolf Steiner, noe som også gjelder arkitekturen.

Bygget ligger i Oscars gate 84 i Oslo og ble opppført i 1990. Det er tegnet av Asmussens arkitektkontor ved Erik Asmussen og Jan Arve Andersen. Før det ble bygget, holdt menigheten til i Inkognito terrasse, der de fortsatt har kontoradresse. Det er trappeforbindelse mellom disse stedene.

Kristensamfunnet sies på eget nettsted å ha drøyt 2000 medlemmer i Oslo. Det finnes en skildring av det her. Det finnes også artikler om Kristensamfunnet i Wikipedia på norsk og tysk.

Andre kilder:

  • M.C. Kirkebøe: Oslos kirker i gammel og ny tid (Ny utgave ved K.A. Tvedt og Ø. Reisegg, Kunnskapsforlaget, 2007), s. 146

  • Knut Are Tvedt (red.): Oslo Byleksikon (5. utg.; Kunnskapsforlaget, 2010), s. 317

Lambertseter kirke

Lambertseter kirke ligger i Langbølgen 33 i Oslo, på en liten granittknaus et lite stykke sør for Lambertseter senter. Det er en arbeidskirke tegnet av Harald Hille. Lambertseter var blitt småkirkemenighet i 1955 og hadde da fått en interimskirke, som i 1966 flyttet til Hauketo-Prinsdal, der den brant i 1992. Lambertseter ble egen menighet i 1959, utskilt fra Nordstrand og Bekkelaget.

Byggekomiteen ble nedsatt i 1961, og Hille ble engasjert som arkitekt. Byggetillatelse forelå imidlertid først i 1964, og grunnstein ble nedlagt samme år. Den ferdige kirken ble innviet av biskopen den 15. mai 1966.

Kirken er oppført i armert betong og fasadene forblendet med rød tegl. Kirken har flate tak og frittstående klokketårn. Kirkeformen er sammensatt. Kirkerommet og menighetssalen har til sammen 400 sitteplasser, og bygget huser også rom for en rekke andre funksjoner. Ved siden av kirken ligger sogneprestboligen — også den med røde teglfasader og flatt tak.

Altertavlen er utført i messing og rustfritt stål av Finn Christensen. Den blir belyst av dagslys gjennom spalter i korveggen. Korvinduet har sandblåst utsmykning av Tor Lindrupsen. Denne kan beskues på kunstnerens eget nettsted.

Orgelet kommer fra Vestlandske orgelverkstad på Hareid. Kirkeklokkene kommer fra Olsen Nauen Klokkestøperi. Kirkesøk har enkelte interiørbilder.

Det er ikke kirkegård her. I stedet brukes Klemetsrud kirkegård.

Kilder og videre lesning:

  • M.C. Kirkebøe: Oslos kirker i gammel og ny tid (Ny utgave ved K.A. Tvedt og Ø. Reisegg, Kunnskapsforlaget, 2007), s. 63 og 20

  • Knut Are Tvedt (red.): Oslo byleksikon (5. utg.; Kunnskapsforlaget, 2010), s. 326
  • Einar Dale og Jiri Havran: Kirker i Norge, bind 6: Modernismen. 1900-tallet (ARFO, 2008), s. 194-197
  • Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo Forlag, 1993), s. 713
  • Kirkesøk
  • Gravferdsetaten i Oslo kommune

Alternativ vinkel

Inngang

Hauketo-Prinsdal kirke

Det er ingen tilfeldighet at Hauketo-Prinsdal kirke ligner svært mye på Romsås kirke. Arkitekten er den samme — Arne Sæther — og byggeåret er også likt: 1995. Men denne kirken har heldigvis ikke hatt de samme problemene med grunnforholdene som kirken på Romsås. Det har imidlertid vært andre problemer her.

Her brukte man først en kirke som opprinnelig var oppført som interimskirke for Lambertseter i 1955, tegnet av Kristen Bernhoff Evensen (som vi ellers kjenner fra bl.a. Nordberg kirke og Sinsen kirke). Den ble flyttet hit i 1966, og ble påtent og brant ned i 1992. Kirkesølvet og en kristusfigur ble imidlertid reddet ut.

Dagens kirke har for det meste tegl og noe tre i fasaden. Den har 210 sitteplasser og huser ellers kontorer, bønnerom og en barnehage.

Den gamle kristusfiguren er montert i et nytt krusifiks laget av gullsmed David Andersen. I alterpartiet er det et glassmaleri av Veslemøy Nystedt Stoltenberg, Den klare morgentjerne. Videre er bronserelieffet Kristi himmelfart utført og gitt av Nina Sundbye. En Kristus-torso er gitt av Steinar Haaland, og tekstiler er formgitt og laget av Rigmor Bové, som også står bak døpefonten, lysestakene og en altervase i krystall. Kirken har orgel fra Ryde & Berg fra 2002. Kirkesøk har enkelte interiørbilder.

Det er ikke gravplass her. Gravferdsetaten henviser til Klemetsrud kirkegård. Det var bispevisitas på stedet i november 2012.

Kilder og videre lesning:

  • M.C. Kirkebøe: Oslos kirker i gammel og ny tid (Ny utgave ved K.A. Tvedt og Ø. Reisegg, Kunnskapsforlaget, 2007), s. 58 (samt s. 20)

  • Knut Are Tvedt (red.): Oslo byleksikon (5. utg.; Kunnskapsforlaget, 2010), s. 235
  • Wikipedia
  • Kirkesøk
  • Hauketo-Prinsdal menighet

Korskirken (Oslo)

Vestfra

Ruinen av Korskirken ligger nord for Olavsklosteret og Hallvardskatedralen i Minneparken i Gamle Oslo, sør for Arups gate og vest for Gamlebyen skole. Adressen er Egedes gate 2.

Akershusregisteret av 1622 omtaler et brev fra 1248 om noen tomter nord for Korskirken, uten av man vet med sikkerhet om kirken faktisk var omtalt i dette og et annet brev av samme alder. Annen omtale foreligger imidlertid i ca. 1250 og 1300. Det antas at området nord for Hallvardskatedralen ble eget kirkesogn rundt midten av 1200-tallet eller like før, og Korskirken var altså sognekirke her. Den var viet til Det hellige kors.

Det er en liten, enskipet steinkirke med kor og sakristi. Den ble funnet i 1922 ved utgravninger ledet av Gerhard Fischer. Kildene er påfallende forsiktige og nøyer seg med å si at man antar at det er restene av Korskirken som ble funnet. Området som ruinen ligger i, er omgitt av et gjerde med porter, og i boken «Middelalderbyen ved Bjørvika. Oslo 1000-1536» spekuleres det om det lokale gatenettet ut fra funn av murrester. Det sies imidlertid lite om kirkens skjebne gjennom tidene, så vi får anta det dokumentasjonen er sparsommelig.

Kilder og videre lesning:

  • M.C. Kirkebøe: Oslos kirker i gammel og ny tid (Ny utgave ved K.A. Tvedt og Ø. Reisegg, Kunnskapsforlaget: Oslo, 2007; ISBN 978-92-573-1946-5), s. 11-13

  • Knut Are Tvedt (red.): Oslo byleksikon (5. utg.; Kunnskapsforlaget: Oslo, 2010; ISBN 978-82-573-1760-7), s. 314 og 194
  • Arnved Nedkvitne og Per G. Norseng: Middelalderbyen ved Bjørvika. Oslo 1000-1536 (Cappelen: Oslo, 2000; ISBN 82-02-19100-9), særlig s. 94
  • Lokalhistoriewiki
  • Akershusregisteret av 1622 (elektronisk versjon)
  • Wikipedia

Østfra

Olavsklosteret og Bispegården i Oslo

Dominikanerne fikk i 1239 tildelt tomt like nord for Hallvardskatedralen. Der anla de et kloster like inntil Olavskirken, som trolig var blitt bygget på slutten av 1100-tallet. Anlegget ble bygget i stein fra begynnelsen, men rundt 1300 gikk man over til å bruke tegl, og dette skal ha vært et av de første stedene det skjedde i Norge. Olavsklosteret er bl.a. nevnt i forbindelse med kampen mot Skule Bårdsson i 1240.

Kirken dannet sørfløyen i klosteranlegget, som ble bygget med en overhvelvet korsgang rundt et åpent, kvadratisk atrium. Hovedinngangen var, om jeg har forstått riktig, gjennom kirken. I østfløyen var det sakristi, bibliotek og konventstue, med sovesal i annen etasje. I nord var det bl.a. spisesal, kjøkken og varmestue. Anlegget skal på det meste ha huset prior, sub-prior, 10-15 munker og noen gjester. Det er ved arkeologiske utgravninger funnet hollandske gullmynter fra 1400-tallet og en engelsk keramikkanne fra 1200-tallet.

Etter reformasjonen ble klosteret overtatt av biskopen, og i 1554 flyttet biskop Frants Berg ut av sin gamle bispeborg (komplekset omkring Ladegården) og inn i Olavsklosteret. Katedralskolen skal også ha holdt til her i ca. hundre år. Østfløyen ble bygget om til bispegård i 1624 og overlevde brannen samme år.

Bispegården ble besluttet revet i 1860, men i 1882 vedtok Stortinget at residensens middelalderdel skulle bevares, mens resten kunne rives. Det ble i 1883-84 oppført en ny bispegård i nygotisk stil tegnet av Henrik Thrap-Meyer. Denne var embedsbolig for biskopene til 1985. Nå holder administrasjonen til Oslo bispedømme til her. Gården ble rehabilitert i 1999-2000. I dette anlegget er én etasje av klosterets østfløy bevart med originale teglhvelv og kalkmalerier. Ellers er de ruinene som ligger i friluft, preget av at restaureringsarbeid pågår for tiden.Trolig blir det lettere å få oversikt over dem når dette arbeidet er ferdig.

Først på 1900-tallet ble det grunnlagt et nytt dominikanerkloster i Oslo.

Kilder og videre lesning:

Inngangen til Olavskirken

Klosterbrødrenes kor sørfra

Høykoret østfra

Mot klostergården

I klostergården

Vestfløyen

Vest for kirken

På nordsiden

Høykorets sørmur

To modeller

Kloster

Ruiner

Bispegårdens vestvegg

Bispegårdens vestvegg

Bispegårdens vestvegg

Fra bispegården

Fra bispegården

Fra bispegården

Annonse