Viser arkivet for stikkord kyrkjegard

Risberget gravlund

Risberget gravlund betjener samme område som Risberget kirkesal. Ifølge dette avisinnlegget finner imidlertid selve minnehøytideligheten sted i kirken (formodentlig Våler gravkapell, nå som Våler kirke er nedbrent) snarere enn i kirkesalen.

Gravlunden ble opprinnelig innviet den 16. august 1857. Grunnforholdene er imidlertid problematiske: Det er mye fjell her, og en stund var det bare mulig med urnenedsettelser. Siden er det fylt på jord og nedlagt mye dugnadsarbeid, og i 2006 åpnet gravlunden igjen for kistebegravelser. Da var den også betydelig utvidet. Gravlunden er omgitt av hvitt stakitt, og den har en støpul (klokketårn) fra Haslemoen. I støpulen henger en klokke fra Savolax i Finland. Den ble innviet den 27. september 2009.

Litt lenger nord er det skiltet til en minnelund. Undertegnede kjenner ikke til hva som befinner seg der, men hører gjerne fra folk som vet mer om det.

Ven kirkegård

I den tynt befolkede Snillfjord kommune er det ett kirkesogn med én kirke og to enkle kirkegårder eller gravplasser: Rottem og Ven.

Ven kirkegård er i Ytre Snillfjord eller Vennastranda, bortimot 3 1/2 mils kjøring fra kommunesenteret Krokstadøra, men betydelig nærmere i luftlinje langs fjorden.

Selve kirkegården er naturligvis inngjerdet — med hvitt stakitt — og det er et klokketårn (eller i det minste tårn) her, som det fremgår av bildet. Undertegnede kjenner ikke til når kirkegården ble tatt i bruk (og hører gjerne fra folk som vet mer om det), men noe sørvest for kirkegården ligger et bedehus som ble oppført i 1946-47 og restaurert i 1999. I skildringen av det fremgår det at de fleste begravelser på stedet tar utgangspunkt i bedehuset, og den første omtalte begravelsen herfra var i 1961. Det ser videre ut til at det har vært ønske om å gjøre om bedehuset til kapell, men at det ikke har skjedd. Likevel brukes bedehuset til barnedåp i ny og ne.

Det finnes en oversikt over graver her, og den omtaler begravelser tilbake til 1932.

Heggland gamle kirkegård

Heggland gamle kirkegård ligger i Hegglandsgrend i Fyresdal kommune, et stykke nord for kommunesenteret. Det har stått to pilegrimskirker på stedet. Den eldste kirken, en stavkirke, skal ha blitt bygget mellom 1395 og 1526 og revet i 1670-71.

Kirke nummer to ble bygget i 1671. Den ble drøyt hundre år senere beskrevet som en liten, vakker bygning med tårn og spir som var rødmalt utvendig, skjønt en tegning fra 1845 viser spir, men ikke tårn. Kanskje kan det ha vært en takrytter som råtnet opp og ble fjernet. Kirken ble revet i 1845, og sognet ble delt mellom Veum og Moland. Inventar og bygningsdeler ble solgt på auksjon og spredt på gårder i området.

Altertavlen og døpefonten ble laget av Halvor Grool (Groll?) i 1738. Altertavlen stod lenge på stabburet på gården Brokke, før den ble gitt til Moland kirke i forbindelse med en oppussing der i 1962. Hovedbildet viser nattverden. Døpefonten (som ifølge enkelte skal være Thomas Blix’ verk) skal ha funnet veien til gården Lunden. En alterkalk og en oblateske er i Grunge kirke, mens en delvis intakt messinglysekrone skal ha reist via Hazelius museum (formodentlig Nordiska museet) i Stockholm til Norsk Folkemuseum. På en vegg i Moland kirke er en bjelke fra Heggland gamle kirke med følgende tekst: «DENNE KIERCHE ER BLEFVEN BYGT ANNO 1671. H.T.O.S.B.B.T.S.B.M.»

Selve kirkegården ser ut til å være relativt intakt. Den er omgitt av et steingjerde, og på sørsiden er det en portal som fører inn på området. Her og der ser man steiner i bakken — noen stilt på høykant, andre delvis begravet, som om de er rester av en grunnmur. Noen har satt opp et bjerkekors på området.

Kilder og videre lesning:

Haslum kirke

Haslum er en av Bærums to middelalderkirker (den andre er Tanum i Bærum vest). Denne korskirkem i stein er opprinnelig fra ca. 1190 og har i dag ca. 240 sitteplasser. I middelalderen bodde presten på Haslum gård, vest for kirken. Kirken endte i 1850 opp på kommunale hender. Den hadde allerede i middelalderen gjennomgått endringer og blitt utbygget fra langkirke til korskirke. Det sies også at kirken hadde en rekke altre i gamle dager — 13 ifølge Norges kirker. I 1853 ble det gjennomført en betydelig ombygging planlagt av P.H. Holtermann og ledet av murmester J.F. Lühr. Blant annet ble det gamle steinkoret erstattet med et teglkor og fikk sakristi i øst. Korbue, portaler og vinduer ble murt om og innredningen fornyet. Det gamle våpenhuset ble byttet ut. Korsarmene fikk gallerier, men disse ble fjernet i 1927. Kirken ble restaurert i 1924-27. Da fikk himlingene over koret og orgelet de maleriene vi ser i dag. Skipets murer på hver side av tverrarmene er overlevninger fra den opprinnelige kirken.

Dagens inventar er avbildet og beskrevet i «Norges kirker». Her skal vi nøye oss med en rask gjennomgang. Selve alteret i naturstein er fra 1927. Altertavlen ble snekret i 1631. Stafferingen er fra 1640. Den var overmalt og ble avdekket igjen av Domenico Erdmann, men noe rokokkodekor er beholdt. I midten er det to bilder hvorav det største viser korsfestelsen. Prekestolen med 4 1/2 fag er i tidlig renessansestil. Stafferingen er fra 1642, igjen overmalt i rokokko og avdekket av Erdmann. «Norges kirker» avbilder to døpefonter, hvorav den ene bare er et middelalderfragment i blågrå kalkstein anbragt på en steinblokk i et hjørne og ikke i bruk som døpefont. Kummen i den andre, som formodentlig er i bruk, er plassert på en barnefigur laget ved restaureringen etter forbilde fra Tanum. Et dåpshus ble fjernet i 1853. Kirken hadde inntil nylig et orgel bygget av Eberhard Friedrich Walcker i 1925, men 23. mars 2012 ble det innviet et nytt orgel fra Marcussen. De to kirkeklokkene er fra ca. 1250 og 1755. Ytterligere detaljer er å finne i «Norges kirker».

Kirken er omgitt av kirkegården, som har vært kraftig utvidet gjennom årene, ikke minst i nord og øst. Den henger nå sammen med det anlegget som utgjøres av Haslum krematorium, og som strekker seg opp til rundkjøringen mellom Kirkeveien og Gamle Ringeriksvei. Vest for kirken, altså foran hovedinngangen mot Kirkeveien, er det en murt portalbue, og lenger vest (om jeg har forstått rett) stod det en gang i tiden en stallbygning. På kirkebakken sør for kirken har det stått hestegrinder. På den nordlige delen av kirkegården ble det i 1902 oppført et gravkapell i pusset tegl, dekorert innvendig i 1934 av Herman Willoch. Kirkegårdsanlegget har både kistegraver (til dels med praktfulle gravminner) og urnegraver, og det finnes også et muslimsk gravfelt. Haslum menighetshus ligger nordøst for kirkegården, ut mot Gamle Ringeriksvei.

Kilder og videre lesning:

Grefsen kirke og kapell

Historien om Grefsen kirke begynner på en måte med kirkegården, siden den ble anlagt før kirken ble bygget. Aker kommune kjøpte opp eiendommene Grefsenstuen og Utsikten i 1899. Opparbeidingen begynte i 1904, og kapellet stod ferdig samme år. Det ble tegnet av kommunearkitekt Harald Bødtker og har 70 sitteplasser. Det har en kirkeklokke som ble skjenket av gårdbruker og jusstudent Thorleif Lilloe-Olsen (1881-1905). Kirkegården er stor, og det ble i 1964 innkjøpt ytterligere 127,5 dekar fra Engebråten. (Gården lå i enden av det som nå er Neptunveien. Engebråtennavnet brukes også på en skole og en planteskole i nabolaget samt en vei.) Det finnes muligens en gravhaug fra yngre jernalder på kirkegården, nær menighetshuset (Glads vei 47). For øvrig ble 68 tyske krigsgraver flyttet herfra til Alfaset våren 1953.

Man begynte å drøfte kirkebygging allerede i 1898. I 1922 ble det kjøpt kirketomt ved Glads vei, men først i 1935 skjedde det noe særlig med kirkearbeidet. Kommunearkitekt i Aker, Georg Greve, fremla utkast med kostnadsoverslag i 1936, menigheten ble opprettet i 1937, grunnstein ble nedlagt i 1938 og bygget stod ferdig og ble innviet av biskopen den 3. mars 1940. Likevel står årstallet 1939 på vindfløyen. Vi har å gjøre med en langkirke i pusset tegl med 600 plasser. Stilen må vel sies å være funkis.

Mest berømt av inventaret her er vel alterbildet, en nonfigurativ glassmosaikk av Oddmund Kristiansen, innviet ved kirkens 25-årsjubileum i 1965. Det er stort (4,35 meter bredt, 8,7 meter høyt) og gjør et formidabelt inntrykk.

Ellers er naturlig nok mye av det sentrale inventaret fra kirkens åpning, deriblant prekestolen av R. Tønsaker, døpefonten i tre, alterringen med smijernsornamentikk. Veggen mellom våpenhuset og kirkerommet har glassmalerier av arkitektens bror Bernhard Greve.

Av nyere dato er maleriet Den 9. time av Tor Olav Foss.

Orgelet har 31 stemmer og kommer fra Brødrene Torkildsen. Harald Herresthal var organist her i 1967-1973.

Kirkeklokkene kommer fra det som nå kalles Olsen Nauen Klokkestøperi. De er stemt i molltreklang.

Kilder og videre lesning:

Alternativ vinkel

Inngangspartiet

Årstall på vindfløyen

Gravkapellet

Gravkapellet forfra

Oversikt over kirkegården

Stor kirkegård, mange graver

Sti på kirkegården

Noen har rene kolonihagen

Annonse