Viser arkivet for stikkord gravplass

Holt gravplass

Holt kirkegård på Kongsvinger ble anlagt for å avlaste byens kirkegårder og innviet den 20. juni 2004. Det er i grunnen ikke stort mer enn en inngjerdet gresslette med et klokketårn samt driftsbygning. At man valgte navneformen «kirkegård» istedenfor det mer livssynsnøytrale «gravlund», har vakt en viss strid (se her og her), og det har vært rettet kritikk mot vigslingen av området. I etterkant ser det imidlertid ut til at navneformen er endret til «Holt gravplass».

Denne gravplassen skal være den eneste i Norge ved siden av Voksen kirkegård som er regulert for Bahá-i-begravelser (se også her), og det finnes også gravfelt for muslimer.

Klokketårn

Gravlund

Driftsbygning

Bakkerud gravlund

Bakkerud gravlund på Raufoss ligger øst for jernbanelinjen like sør for sentrum og ble tatt i bruk i 1999 som avlastning for Raufoss kirkegård. Gravlunden dekker 12 dekar og har plass til 507 kistegraver. Det er også plass til urnegraver, inkludert anonyme.

Stedet har ikke noe kapell (seremonibygg), men det opplyses hos Kirkelig fellesråd i Vestre Toten at det planlegges et livssynsnøytralt seremonibygg med 130-140 sitteplasser. For å se hvordan det ligger an, tar vi en titt hos kommunen. Behandling av økonomiplan i desember 2007 i formannskapet og kommunestyret (se s. 3 og 21 i sistnevnte) tyder på at byggingen utsettes noe, men det kan se ut til at det kan komme betydelige midler fra 2009 og utover. I desember 2008 antydes det avsetninger på hhv. 3 og 10 millioner i 2009 og 2010, men uten at det egentlig bevilges. I desember 2009 heter det: «Seremonibygg ved Bakkerud gravlund tas opp til behandling så snart Kirkedepartementet har klar statlig finansieringsordning for slike bygg.»

Blant tidligere utspill er ellers et forslag fra kirkevergen om å anlegge krematorium ved gravlunden (se Oppland arbeiderblads magasin i 2007), men det later til at Gjøvik forblir sentrum for kremasjon i Oppland.

På området ellers er det et klokketårn samt et bygg som formodentlig er mottak / bårehus / driftsbygning. Det er — enn så lenge — god avstand mellom radene i gravlunden, som også er skildret på side 31 i denne PDF-brosjyren.

Steinsskogen gravlund

Som mange andre steder er kirkegårdskapasiteten sprengt i Bærum kommune. I 2002 åpnet det derfor en ny gravlund ved Steinsskogen (omtrent mellom Haslum og Lommedalen) som betjener den østlige delen av kommunen. Gravlunden ligger i naturskjønne omgivelser i et turområde, og man har klart å beholde noe av landskapets naturlighet uten at det virker tilfeldig og ustrukturert. Det vokser mye blåveis her, og i området er det rester etter kalkutvinning.

Gravlunden dekker 125 dekar og har 6500 graver. Det er ikke seremonibygg her, men ved hovedporten inn til anlegget er det et driftsbygg/mottak, og lenger nordøst er det et klokketårn. Området har felt for kistegraver og urnegraver (det siste inkludert anonyme graver og graver med felles gravminne). Det er også et muslimsk gravfelt.

Kilder og videre lesning:

Mottak

Oversikt

Fra gravlunden

Fra gravlunden

Fra gravlunden

Avfallssortering

Haslum krematorium

På en lav åsrygg nord for Haslum kirke finner vi Haslum krematorium. Anlegget er genierklært og oppført på DOCOMOMOs liste over Norges ti viktigste etterkrigsbygg frem til 1979. Det omfatter et bygningskompleks med to konfesjonsnøytrale seremonirom (kapeller), en støpul og urnefeltet «Labyrinten» like inntil kapellene. Ellers er det integrert i det anlegget som utgjøres av Haslum kirkegård (som også har flere urnefelt). Kirkegården danner grense mot krematorieanlegget i sør og øst, mens Kirkeveien og Gamle Ringeriksvei danner grense i hhv. nordvest og nordøst. Det er parkeringsplass mellom krematoriet og Kirkeveien.

Krematorieanlegget vant en åpen arkitektkonkurranse i 1962 og ble innviet i 1966. Arkitekt var John Engh, men det later til at det meste som kunne krype og gå på Enghs arkitektkontor var involvert i prosjektet på ett eller annet tidspunkt. De navnene som gjerne fremheves i så måte, er Jon Voraa og Jon Seip. Anleggets orientering er omtrent fra sørvest (der det er inngangssone til seremonirommene) til nordøst.

Den som vil bli kjent med alle detaljer, kan besøke anlegget eller lese Einar Dahles skildring i sjette bind av verket «Kirker i Norge». Her skal vi være mer kortfattet og fastslår at anlegget består av en snedig kombinasjon av murer og vegger (høyere jo nærmere seremonirommene man kommer) som til dels avgrenser rom og skjermer mot innsyn, til dels åpner opp.

Fondveggen i seremonirommene er av glass. I Lille kapell (som nås via en forgård med basseng) er det et glassmalerirelieff av Oddmund Kristiansen og et orgel i en nisje. Store kapell har frittstående orgel (som er flyttet i forhold til opprinnelig plan av hensyn til akustikken) og gir et enkelt og stilrent visuelt inntrykk med enorme, tverrgående limtredragere som vesentlig innslag i taket. Orglene ser ut til å være fra Ryde og Berg og Orgelbauwärksetette Marburg, uten at undertegnede vet hvilket som er hvorfra av de to. Muligens dreier det seg i tilfellet Marburg om delarbeid på førstnevntes orgel. Organisten ser for øvrig ut til å være etterspurt og holder konserter også andre steder.

Som ved andre krematorier har det vært nødvendig å oppgradere anlegget her. Det er formodentlig i den forbindelse at det har vært utlyst konkurranse om ny driftsbygning, en konkurranse som ble vunnet av Archus arkitekter (i samarbeid med landskapsarkitektene Bjørbekk & Lindheim). En periode ble det meldt at krematoriet hadde dispensasjon fra enkelte utslippsbestemmelser (med derav følgende tak på antall kremasjoner). Det må antas at oppgraderingen er i orden nå, og Haslum utfører også kremasjoner for Asker, som har stengt sitt krematorium.

Det finnes flere interiørbilder hos Norsk forening for kirkegårdskultur og Asker og Bærum budstikke.

Kilder og videre lesning:

Alternativ vinkel

Inn mot Lille kapell

Veivalg

Forgården foran Lille kapell

Forgården foran Lille kapell

Støpul

Fra Labyrinten

Fra Labyrinten

Fra Labyrinten

Haslum kirke

Haslum er en av Bærums to middelalderkirker (den andre er Tanum i Bærum vest). Denne korskirkem i stein er opprinnelig fra ca. 1190 og har i dag ca. 240 sitteplasser. I middelalderen bodde presten på Haslum gård, vest for kirken. Kirken endte i 1850 opp på kommunale hender. Den hadde allerede i middelalderen gjennomgått endringer og blitt utbygget fra langkirke til korskirke. Det sies også at kirken hadde en rekke altre i gamle dager — 13 ifølge Norges kirker. I 1853 ble det gjennomført en betydelig ombygging planlagt av P.H. Holtermann og ledet av murmester J.F. Lühr. Blant annet ble det gamle steinkoret erstattet med et teglkor og fikk sakristi i øst. Korbue, portaler og vinduer ble murt om og innredningen fornyet. Det gamle våpenhuset ble byttet ut. Korsarmene fikk gallerier, men disse ble fjernet i 1927. Kirken ble restaurert i 1924-27. Da fikk himlingene over koret og orgelet de maleriene vi ser i dag. Skipets murer på hver side av tverrarmene er overlevninger fra den opprinnelige kirken.

Dagens inventar er avbildet og beskrevet i «Norges kirker». Her skal vi nøye oss med en rask gjennomgang. Selve alteret i naturstein er fra 1927. Altertavlen ble snekret i 1631. Stafferingen er fra 1640. Den var overmalt og ble avdekket igjen av Domenico Erdmann, men noe rokokkodekor er beholdt. I midten er det to bilder hvorav det største viser korsfestelsen. Prekestolen med 4 1/2 fag er i tidlig renessansestil. Stafferingen er fra 1642, igjen overmalt i rokokko og avdekket av Erdmann. «Norges kirker» avbilder to døpefonter, hvorav den ene bare er et middelalderfragment i blågrå kalkstein anbragt på en steinblokk i et hjørne og ikke i bruk som døpefont. Kummen i den andre, som formodentlig er i bruk, er plassert på en barnefigur laget ved restaureringen etter forbilde fra Tanum. Et dåpshus ble fjernet i 1853. Kirken hadde inntil nylig et orgel bygget av Eberhard Friedrich Walcker i 1925, men 23. mars 2012 ble det innviet et nytt orgel fra Marcussen. De to kirkeklokkene er fra ca. 1250 og 1755. Ytterligere detaljer er å finne i «Norges kirker».

Kirken er omgitt av kirkegården, som har vært kraftig utvidet gjennom årene, ikke minst i nord og øst. Den henger nå sammen med det anlegget som utgjøres av Haslum krematorium, og som strekker seg opp til rundkjøringen mellom Kirkeveien og Gamle Ringeriksvei. Vest for kirken, altså foran hovedinngangen mot Kirkeveien, er det en murt portalbue, og lenger vest (om jeg har forstått rett) stod det en gang i tiden en stallbygning. På kirkebakken sør for kirken har det stått hestegrinder. På den nordlige delen av kirkegården ble det i 1902 oppført et gravkapell i pusset tegl, dekorert innvendig i 1934 av Herman Willoch. Kirkegårdsanlegget har både kistegraver (til dels med praktfulle gravminner) og urnegraver, og det finnes også et muslimsk gravfelt. Haslum menighetshus ligger nordøst for kirkegården, ut mot Gamle Ringeriksvei.

Kilder og videre lesning:

Enebakkneset kapell og gravplass

Det er ofte begrenset med opplysninger om gravplasser på steder der man forventer å finne dem, som på nettsidene til kommunen og kirken. Dette gjelder også Enebakkneset kapell og gravplass, som man sannsynligvis må grave dypt i lokalhistoriebøkene for å finne opphavet til. Det later imidlertid til at gravplassen har vært i bruk en god stund, selv om kapellet er ganske nytt.

For å komme til gravplassen må man følge gårdsveier fra riksvei 22, som går på østsiden av Øyeren. Vi befinner oss i den sørlige delen av Fet kommune, i et område som inntil 1962 tilhørte Enebakk kommune, hvorav navnet. Veien frem til gravplassen er greit skiltet. Midt mellom gårdene ligger altså denne gravplassen, som vi må anta betjener den sørlige delen av kommunen. Dalen kirke litt lenger nord har ikke kirkegård, så de bruker kanskje gravplassen her?

Et skilt på kapellet forkynner: «Kapellet er gave fra Valborg Larsen. Reist i 2006.» Larsen testamenterte et større beløp til bygging av kapellet. Indre Akershus blad kunne imidlertid fortelle i 2004 at deler av gaven var omdisponert til nødvendig oppussing av Dalen kirke. Etter en viss strid der enkelte følte seg forsøkt lurt, kom man imidlertid frem til enighet. Dalen kirke ble pusset opp, og etter dette er altså kapellet på Enebakkneset oppført, uten at jeg har funnet detaljene dokumentert på nettet. Fet arbeiderparti skryter imidlertid av å ha bidratt til kapellet, så vi kan vel anta at det kom kommunale midler til etter omdisponeringen.

Kapellet er en liten, hvitmalt langkirke i tre — som en miniatyrversjon av en kirketype man finner en rekke steder på Østlandet. Bygget består av kirkeskip og våpenhus og har takhjelm. Det er omgitt av gravplassen, som er inngjerdet.

Vestfra

Sørvestfra

Sørfra

Vindfløy

Annonse