Viser arkivet for stikkord vestfold, fylkesmuseum

Sentrumskirken Horten

I tillegg til den langt mer berømte nygotiske garnisonskirkenKarljohansvern har Horten en arbeidskirke kalt Sentrumskirken. Arbeidet for den begynte allerede i 1920-årene med Centrumskirkens forening, men det tok tid, og først i 1971 ble grunnstein nedlagt. Kirken ble bygget i løpet av 1972 og tatt i bruk samme år. Kirken ble tegnet av Elisabet Fidjestøl, eller som det sies hos Horten kirkelige fellesråd: Hun tegnet idéskissen. Det sies at det var arkitektkonkurranse i forbindelse med utsmykningen.

Denne arbeidskirken i tegl har rundt 200 plasser i kirkerommet og 100 i menighetssalen, som er skilt fra kirkerommet med foldedører, altså 300 til sammen. Kirken er eid av Stiftelsen Sentrumskirken og drives ifølge kirkeleksikonet av et styre som får tilskudd fra kommunen, men på dette nettstedet hevdes det at den drives uten tilskudd, noe som skal gjøre det vanskeligere å finansiere oppussing.

Av utsmykning kan nevnes glassmalerier av Hans Gerhard Sørensen fra 1972 og et veggteppe av Siri Gjesdal som kom på plass til kirkens 25-årsjubileum. Prekestol og døpefont er begge i tre — sistnevnte tegnet av arkitekten og førstnevnte fremstilt ved Horten verft, ifølge kirkeleksikonet. Alteret og orgelet (Ernst Junker, 1972) er plassert i hvert sitt hjørne av kirkerommet.

Som i arbeidskirker ellers er det rom til en rekke forskjellige funksjoner, inkludert administrasjon for Horten prestegjeld og Nord-Jarlsberg prosti. Det drives barnehage i uneretasjen, som har inngang fra C. Andersens gate. Anleggets hovedinngang (i hovedetasjen) er mot Thoresens gate. I det frittstående klokketårnet henger tre klokker fra Olsen Nauen. Det er ikke kirkegård her.

Kilder og videre lesning:

Bilet kapell og kirkegård

Bilet kapell (adresse: Bilet 30) er kapellet på gravlunden for Holmestrand by. Gården Bilidt brant ned i 1863, og Holmestrand kommune kjøpte tomten for så å innkassere forsikringssummen. Kirkegård ble innviet i 1866, og et gravkapell ble oppført samme år. I 1864 ble det vedtatt at det ikke lenger skulle være mulig å feste graver ved den gamle kirkegården ved Holmestrand kirke, men den skal det skal ha vært noen få begravelser der en god stund etterpå. Kirkegården ved Bilet ble utvidet i 1920.

Dagens kapell ble tegnet av Olav Platou og overlevert til Homestrand menighetsråd i 1963. Kapellet har plass til drøyt 150 personer. Bak alteret er et bilde av et krusifiks og stjernehimmelen, utført av Ørnulf Bast.

I mai 2010 kom fire quilttepper sydd av Holmestrand quiltelag (alias Lappesnellene) opp på sideveggen i kapellet. Bildene viser et tre gjennom fire årstider, og skal etter sigende kunne fungere som livssynsnøytral utsmykning, siden kapellet brukes til begravelser også for andre trossamfunn samt ikke-troende. Undertegnede vet ikke om det betyr at man fjerner Basts bilde ved slike anledninger.

I tillegg til at byens begravelser finner sted her, brukes kapellet som interimskirke mens Holmestrand kirke pusses opp, et arbeid som skal gå over tre år og være ferdig i 2013 om alt går etter planen. Kapellet brukes også til andre kirkelige sysler så som konfirmantundervisning, og det ser ut til å være en populær konsertarena. 28. oktober 2010 ble et nytt flygel innviet med konsert. Det skal overføres til kirken når den er ferdigrestaurert. Det later i det hele tatt til at den organisasjonen rundt kirken / menighetsrådet som kaller seg Kultur-Y-kirken, er meget aktiv.

Ellers er kapellet utstyrt med jærstoler, og som i kirker flest i disse dager finnes det en lysglobe samt en enkel lesepult. På kirkegården står også en støpul med en kirkeklokke.

Det var bispevisitas i Holmestrand i juni 2010.

Kilder og videre lesning:

Nykirke kirke

Nykirke kirke (i Horten kommune) antas å være bygget rundt år 1100, skjønt eldste skriftlige belegg er fra 1331 og 800-årsjubileum ble feiret i 2000. Kirken var i middelalderen viet til den hellige Nikolas og var anneks under Borre. Den ble i likhet med flere i området lagt ut for salg av greven i 1769, men det tok noen år før den faktisk ble solgt til redusert pris. Menigheten overtok i 1877.

Tre omfattende restaureringer er kjent: i 1686, i 1880-årene og i 1952-53 (gjenåpnet 31. mai 1953). Dessuten ble kirken restaurert i 2003. Den fremstår nå som en langkirke i stein (tre i gavlene) med vesttårn i tre (fra 1848). Skipet er rektangulært, koret er rett avsluttet, og det er sakristi (fra 1880-årene) i korets forlengelse. Ved oppussingen i 1881 hadde kirken fått to gallerier over hverandre, men dette ble redusert i 1952-53, slik at det nå bare er ett (i vest og langs nordveggen). Benkene er fra 1953, og det ble laget brystning langs alle veggene, og kirken fikk sine nåværende interiørfarger, som ble beholdt ved neste oppmaling i 1985. Antall sitteplasser oppgis til 108 i skipet og 40 på galleriet, og det skal kunne utvides til ca. 200 til sammen med ekstra stoler.

Dagens altertavle er fra 1890. Bildet viser Jesu dåp og er malt av Jens Wang i kopi etter Adolph Tidemands bilde i Trefoldighetskirken i Oslo. Omrammingen ble gjort om i 1953 etter tegninger av Aksel Andersen, utført av Sverre Nøklegård. Nøklegård har også laget krusifikset over korbuen, etter tegninger av Halvdan Movinkel.

Prekestolen er ifølge kirkeleksikonet fra 1880 og himlingen fra 1952-53. Døpefonten i tre er fra 1880 (restaurert i 1952-53). Den er åttekantet. Fatet er av hamret messing. Muggen ble gitt i gave i 1956. Nattverdskalk og disk har inngravert årstallet 1778.

Orgelet har tre stemmer og to manualer og ble laget av Ernst Junker ved Vestfold Orgelbygg i 1969. De to kirkeklokkene er fra 1777, fra M.C. Troschell i København.

Kirkesøk har interiørbilder.

På kirkegården sørøst for kirken står et gravkapell med 120 plasser som ble oppført i 1936. Over alteret i kapellet henger et billedteppe laget av Jorunn Berg Johnsen. I skråningen på den andre siden av veien står et krigsminnesmerke. Det ble avduket 17. mai 1946.

Det var bispevisitas i Borre, Nykirke og Åsgårdstrand i november 2011.

Kilder og videre lesning:

  • Lars Frebergsvik: Nykirke kirke gjennom 800 år, med spesiell vekt på livet i menigheten det siste hundreåret (Nykirke menighetsråd, 2000)

  • Norske-kirker.net
  • Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo Forlag, 1993), s. 547
  • Kirkesøk

Gjennom porten

Gravkapell

Krigsminne

Sande kirke

Sande kirke i Vestfold er blant våre aller eldste middelaldersteinkriker, men den brant i 1783. Kirken tidfestes gjerne til mellom 1050 og 1150 — eller mer presist til Olav Kyrres tid (1066-1093). Den var i middelalderen viet til jomfru Maria og hadde 7. mars som festdag. Vi snakker om en romansk steinkirke med rett avsluttet kor. Kirken fikk takrytter oppført av Peder Jacobsen i 1631. Takrytteren (tårnet) hadde fire fialer (små hjørnetårn) i tillegg til spiret, og det hang tre klokker i den. Hele kirken ble restaurert i 1665. I tillegg til høyalteret hadde kirken to sidealtre. 5. april 1783 oppstod det så brann i prestegården, som lå rett ved kirken. I uværet spredde brannen seg til kirken, som brant ned ned med unntak av murene. Kun døpefonten, noe kirkesølv, altertavlens to malerier og en messehagl ble reddet ut.

Til tross for en spådom om at kirken skulle rase ut i elven 1. pinsedag, ble kirken satt i stand igjen med utgangspunkt i de gjenværende murene. Kirken fikk vesttårn og sakristi av tre (sistnevnte på nordsiden av koret). Antallet sitteplasser var da 600 plasser, men er siden redusert til 350. Mens kirken i middelalderen visstnok ikke hadde andre vinduer enn i korets østvegg (siden tildekket av altertavlen), fikk den nå to vinduer på skipets sørvegg og ett på korets sørvegg. Tårnet fikk panel og maling i 1790-91. Siden er kirken omfattende reparert i 1860, og i 1890-årene ble inventaret malt. Senere er kirken pusset opp blant annet i 1922 og 1955. Ved sistnevnte anledning ble kirkens to gallerier redusert til ett.

Altertavlen er datert 1783, og i den er montert de to maleriene som ble reddet ut ved brannen. De to maleriene er temmelig forskjellige og må vel antas å være laget av to forskjellige kunstnere. Et nattverdsbilde (nederst) har relativt mørke og dystre farger, og det andre bildet forestiller himmelfarten: Kristus forsvinner bak en sky, og man ser bare føttene.

Prekestolen er også i rokokkostil, tønneformet og med bladornamenter langs rekkverket til oppgangen. Disse er muligens ikke påmontert helt riktig.

Den romanske døpefonten i kleberstein er kalkformet og fra middelalderen. Den har forskjellige båndflettinger i relieff og et motiv som minner om takets spontekking, på foten. Ved bestemmelsen av kirkens alder har man blant annet tatt utgangspunkt i disse mønstrene.

I koret henger ellers et maleri på en treplate som tidligere har vært dør i et framskap. Motivet er Abraham som ofrer Isak, samt bukken og tornebusken. Bildet var i privat eie, men ble gitt til kirken i 1955.

Kirkens første orgel ble bygget av P. L. Brantzæg i 1874 og hadde seks stemmer. I 1894 fikk kirken et 11 stemmers orgel fra August Nilsen eftf. (Olsen og Jørgensen), og Brantzæg-orgelet ble senere overført til Grymyr kirke. Dette orgelet ble dårlig utover i 1950-årene, og i 1968 ble det installert et orgel med 18 stemmer fra J.H. Jørgensen. Dagens orgel er fra Ryde og Berg. Det kom på plass i 1999 og ble innviet den 13. februar 2000.

De gamle kirkeklokkene ble ødelagt i brannen, men kirken har to kirkeklokker fra Erich Schmidt i Christiania. De er fra 1783 og 1794.

Kirkesøk har interiørbilder fra kirken.

I mars 2001 feiret kirken 900-årsjubileum.

Kirken er omgitt av sin kirkegård, som er delt i to av fylkesvei 950. Nord for kirken står et gravkapell som er gjort om til kirkestue. Prestegården ligger 2-300 meter nord for kirken, på den andre siden av fylkesveien.

Kilder og videre lesning:

Holmestrand kirke

Fra midten av 1600-tallet til midten av 1700-tallet ble det oppført ti Y-formede kirker i dette landet, hvorav fem er bevart. En av disse er Holmestrand kirke. Y-formen var vel et alternativ til korskirken, der det kunne være vanskelig å se rundt hjørnet til alteret fra korsarmene. Dette gikk greit i Y-kirkene, og likevel ble det altså ikke mange av dem. De er fra en tid da menn og kvinner satt på hver sin side i kirken, og i en Y-kirke satt kvinnene i nordfløyen og mennene i sørfløyen, mens koret befant seg i østfløyen.

Før Holmestrand fikk egen kirke, sognet det lille ladetstedet til Botne. Det måtte tre søknader og et tronskifte til for å få tillatelse til å bygge kirken. Selv om avstanden er relativt beskjeden, var veiene dårlige, og Botne ligger på et platå opp fra Holmestrand. Holmestrand kirke ble innviet av Hans Rosing den 15. februar 1674, og den ble viet til Den hellige ånd. Denne laftede kirken går for å være den største av de gjenværende Y-kirkene med sine 300 sitteplasser, skjønt det sies at det bare var 120 i begynnelsen. Kirken er formet som tre kvadrater rundt en likesidet trekant. Opprinnelig var det takrytter over midtdelen, men etter nitti år, altså i 1764, ble det oppført et nytt klokketårn ved søndre inngang. Der hengte man så opp to nye klokker, men opphengsmekanismen var ikke speesielt god, og det sies at det knaket i hele bygget når man ringte. Først i 1892 ble det anskaffet en tilfredsstillende opphengsmekanisme.

Kirken har gjennomgått forskjellige restaureringer ellers også. Den stod umalt til 1764, da den fikk ytre kledning og maling. I 1829 var kirken i så dårlig stand at man var usikker på om man skulle reparere den eller bygge ny kirke. Pga. dårlige tider hadde man imidlertid ikke råd til nybygging, så det ble med en reparasjon som gav kirken mye av det utseendet den har hatt siden. En rekke prydgjenstenader ble skiftet ut på denne tiden. De ble auksjonert bort, fant veien til forskjellige borgerhjem og forsvant. Kirken fikk også ny altertavle og prekestol.

Kirken ble malt til 250-årsjubileet i 1924 og vasket innvendig i 1926-30. Siden har det vært utført arbeider bl.a. i 1951, 1957 (da Per Vigeland laget glassmalerier til sidevinduene i korarmen med scener fra Jesu liv), 1962 (etter planer av Ragnar Nilsen) og 1974. I de senere år må det ha gått nedover, for det er konstatert råte i de bærende konstruksjoner med innslag av hussopp. I 2010 ble kirken stengt for omfattende restaurering, som er anslått å ta cirka tre år. Utover bildene her finnes det en rekke bilder fra restaureringen i Tønsberg Blad. Mens kirken er stengt, er gudstjenestene flyttet til Bilet kapell.

Kirken fikk sin første altertavle i 1681, da Christopher Ridder skar den samt prekestol og korgitre. Altertavlen har et bilde av nattverden i hovedfeltet samt en rekke utskårne figurer. Den ble i 1830 byttet ut med en tavle med bilde malt av Peter Petersen som viser kvinnene med engelen ved den tomme graven. Bildet er kopiert etter altertavlen i Sem kirke (av C.W. Eckersberg). Ridders prekestol ble byttet ut ved samme anledning. Korgitrene har vært oppbevart på Norsk Folkemuseum, men utlånt til kirken igjen. Kirken har også en bibel fra 1633, en sekstenarmet lysestake og endel gammelt kirkesølv. Døpefonten av stein er fra 1867. Kirkeklokkene fra 1766 er fra Reiffenstein i København. Av de tidligere klokkene (fra 1624) er én tatt vare på og henger i tårnet, mens den andre er solgt.

Kirken fikk sitt første orgel i 1770. Det ble bygget gratis av Halvor Nielsen Reistad, som var forespeilet stilling som organist og klokker, men var så uheldig at den gamle klokkeren ble riktig gammel og overlevde ham. I 1857 fikk kirken nytt orgel fra Svendsen i Christiania. Deretter var det tid for nytt 19 stemmers orgel fra Olsen & Jørgensen til jubileet i 1924. I 1968 bygget Vestfold Orgelbygg et nytt orgel med 22 stemmer, hvorav 7 var gjenbrukt fra det gamle orgelet. I 2006 fikk kirken donert et digitalt orgel, formodentlig i påvente av at nytt orgel kan anskaffes. Det pågår forskjellige arrangementer til inntekt for nytt orgel, og kirken går fra 2005 også under betegnelsen Kultur-Y-kirken. Det var bispevisitas i Holmestrand i juni 2010.

Kirkesøk har noen interiørbilder fra kirken.

Kirkegården rundt kirken var i alminnelig bruk til siste halvdel av 1800-tallet. På slutten av 1700-tallet ble graver under kirkens østfløy flyttet ut etter at oversvømmelser hadde forårsaket store luktproblemer (og formodentlig utgjort en helserisiko). I 1864 ble det vedtatt å nedlegge kirkegården, og i 1866 ble det innviet kirkegård på gården Bilidts grunn. Dette er nå byens gravlund, og kapellet der fungerer altså som interimskirke i oppussingsperioden.

Kilder og videre lesning:

Tønsberg frikirke

Historien til Tønsberg frikirke (i Anders Madsens gate 6) går tilbake til 1887, da fem frikirkemedlemmer leide lokale til sin møtevirksomhet. Menigheten ble formelt grunnlagt i 1903 og hadde da rundt femten medlemmer. I dag har den ifølge eget nettsted ca. 400 medlemmer, og den er tilsluttet Den evangelisk-lutherske frikirke (nettsted her).

Bygget vi ser avbildet, sies å være innviet den 7. november 1907. Det er for lite for menigheten, som lenge har hatt planer om nybygg. Planene har vært kontroversielle, men i januar 2012 meldes det at man i stedet skal kjøpe et kinobygg om ominnrede deler av det.

Tønsberg adventkirke

Tønsbergs syvendedagsadventister holder til i dette bygget i Bulls gate 15. Menigheten har ifølge eget nettsted ca. 100 medlemmer, og det sies at den ble stiftet den 12. august 1922. De lokale adventistmenighetene (Tønsberg, Larvik og Sandefjord) driver også Mokollen skole i Sandefjord.

Botne kirke

Det skal være 22 middelalderkirker i Vestfold fylke, og én av dem er Botne kirke (Holmestrand kommune) fra 1100- eller 1200-tallet. Nøyaktig byggeår er ikke kjent, men kirken var viet til NikolausAmbrosi dag (4. april). Denne steinkirken bestod opprinnelig bare av skip og kor, trolig med få og små vinduer — og bare på sørsiden. Siden er kirken blitt påbygget og har nå et solid vesttårn (med våpenhus i tårnfoten) samt sakristi i forlengelsen av koret.

Kirken ble kongens eiendom ved reformasjonen og tilfalt grevskapet i 1673. En minnetavle vitner om en restaurering i 1687. I 1699 ble det bygget nytt våpenhus, og reparasjoner ble foretatt i 1713. Områdets kirker ble ikke solgt på auksjon i 1723 som andre kirker i landet, men i 1756 fikk greven tillatelse til å selge kirkene med inntekter og utgifter. Allmuen takket nei til tilbud om å kjøpe Botne kirke i 1764 og 1766. Den ble sagt å være i dårlig stand, men året etter ble den solgt til kjøpmann Ole Heegaard og sognepresten i Botne. Kirken skal så ha blitt satt i stand, men kjøpmannen mistet sin andel i kirken i en falitt i 1793. Kommunen overtok i 1859, men da var kirken i elendig forfatning.

I 1865 ble det foretatt en større ombygging av kirken. Skipet ble forlenget mot øst i hele sin bredde med ca. 4 meter, og koret ble forlenget inn i sakristiet. Skipets nordvegg fikk større galleri, og det ble satt opp nytt galleri i vest. Taket ble senket, og det ble lagt flat himling (som ble fjernet i 1947). Steingulvet ble erstattet med plankegulv, og veggene fikk nytt lag med kalkpuss. Kirken hadde tidligere hatt 200 plasser, og dette ble utvidet til 230 i skipet og 70 på galleriene. I dag oppgir Kirkesøk antallet til 240. Kirken fikk det firkantede tårnet vi ser i dag, med våpenhus i tårnfoten. (Fra før hadde kirken en takrytter, som var blitt reparert flere ganger — f.eks. av Peder Jakobsøn, «Tårnbyggeren i Tønsberg», i 1617 — men den var blitt så dårlig at man fryktet at den ville rase sammen.) Vinduene ble til dels som i dag, men midt på skipets sørside fikk kirken en dør ble fjernet på 1940-tallet og erstattet med et vindu likt de andre.

Mot slutten av 1800-tallet ble kalkmalerier på nordveggen overmurt med kalkpuss. Døpefonten og prekestolen ble overmalt, for så å få denne malingen fjernet i 1911. Ved denne anledning ble sakristiet delt i to. Kirken ble restaurert i 1941-47 (noe forsinket pga. krigen), da bl.a overmaling og nordgalleri ble fjernet. Dermed ble f.eks. kalkmalerier fra 1400-tallet avdekket. Tak og kalkpuss ble fornyet. Dessuten ble et par helgenstatuer fra ca. 1300 som hadde vært oppbevart ved Oslo bispegård — av st. Hallvard og st. Sunniva. Det antas at kirken hadde flere slike før reformasjonen.

Altertavlen som brukes nå, er fra 1664, men ble staffert noe senere. (Den har imidlertid Frederik IIIs kongemonogram øverst, så det er grunn til å tro at det skjedde før 1670.) Tavlen har fire bilder og rike utskjæringer. De to nederste bildene ble malt på nytt i 1940-årene av Egil Weiglin. De forestiller Jesus med disiplene ved nattverden og Jesus med tornekrone foran Pilatus. Øverst ser vi Jesus på korset og den oppstandne Kristus. I 1865 ble den lagt på loftet og erstattet med et enkelt maleri av Gustav Lammers, og i 1940-årene ble den gamle altertavlen hentet frem igjen og restaurert.

Prekestolen i Vestfold-renessanse (i skipets sørøstre hjørne) er fra 1634. Den har fem fag med billedfelt. Helt til venstre finner vi Salvator Mundi (altså Kristus), som ellers gjerne forekommer i midtfeltet i slike sammenhenger. De fire andre bildene er av evangelistene. Prekestolen ble gitt til kirken av daværende sogneprest Mads Ibsøn og bygselfogd Christen Olufssøn Tranberg, skjønt disses bidrag skal kun ha gjeldt malerens betaling.

Døpefonten er fra 1648 og var en gave fra holmestrandkjøpmannen Hans Simensøn. Fonten er åttekantet og har bilder rundt det hele, hvorav det ene fremstiller Jesu dåp og de andre også er bibelmotiver (skjønt det ene motivet er vanskelig å tolke).

Sørvestvinduet har glassmaleri fra 1928 som viser inntoget i Jerusalem. Glassmaleriet ble kjøpt for gaver gitt til kirken. Klokkerstol og lesepult ble anskaffet i 1990-årene. Orgelet er bygget av Ernst Junker i 1981 og hadde 15 stemmer (senere utvidet til 17). Kirkeklokkene har trolig vært skiftet ut en rekke ganger. De to som er i tårnet nå, er fra 1793 og 1810 (Borgar Riise).

Altersølvet (deriblant en nattverdskalk fra 1685) ble stjålet ved et innbrudd i 1984. Sakene ser ikke ut til å ha kommet til rette, men ble året etter erstattet med nytt altersølv fra David Andersen. Det kan se ut til at man flyttet en Kristian III-bibel som var blitt gitt i gave til kirken i 1947, etter tyveri, uten at det i jubileumsheftet fremgår hvor.

På kirkegården sør for kirken står et gravkapell som ble innviet i 1929 og utvidet med kor i 1940. Utenfor kirken står en bauta over eidsvollsmennene Hans Hein Nysom og Gullik Røed. Øst for parkeringsplassen i nord står et uthus. Prestegården ligger sør for kirken og er avbildet hos Opplysningsvesenets fond.

Det ble feiret 800-årsjubileum i 1996, og i den forbindelse ble det utgitt et jubileumshefte. I juni 2010 var det bispevisitas i Holmestrand kommune.

Kilder og videre lesning:

  • Botne kirke 800 år (Botne menighetsråd, 1996)

  • Øystein Theile: Botne kirke (PDF-brosjyre hos Holmestrand kommune)
  • Norske-kirker.net
  • Wikipedia
  • Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo Forlag, 1993), s. 550
  • Kirkesøk (Har enkelte interiørbilder)

Filadelfiakirken Holmestrand

Holmestrands pinsemenighet stammer fra 1935 da en liten gjeng dannet en utpost etter å ha tilhørt Drammens pinsemenighet. I begynnelsen leide man lokaler i Losje Tvende Brødre i Jernbanegaten, men i 1957 kjøpte menigheten Folkets hus i Bekkegaten 2, som så ble gjort om så det ble egnet til menighetens virksomhet. Det virker som om menigheten ble formelt opprettet først i 1978. I 1995 flyttet den fra lokalene i sentrum til det huset vi ser her, i Neperud allé 1, lenger opp i høyden. Dette er beskrevetmenighetens nettsted, der det også står litt om virksomheten.

Menigheten har ifølge pinsebevegelsens nettsted 141 medlemmer og 40 tilhørige (barn av døpte medlemmer).

Wikipedia har en temaartikkel om pinsebevegelsen i Norge.

Menigheten har egen buss

Hillestad kirke

Hillestad (i Holmestrand kommune) hadde tidligere en stavkirke som er nevnt første gang i 1390, men som antageligvis var eldre enn det. Den var viet til den hellige Margareta. Bortsett fra inventar som ble overført til dagens kirke (se endenfor), finnes det enkelte andre bevarte gjenstander fra denne kirken, så som en gotisk lysekrone i smijern og to statuer (Madonna fra Hillestad, Olav fra Hillestad), som er å finne i Oldsaksamlingen, og en dør som befinner seg på en gård i bygda. Kirken forfalt utover 1600-tallet, og den lokale greven, som eide kirken, bestemte seg for å bygge nytt. Stavkirken ble revet i mai 1724, og ny kirke ble innviet den 29. september samme år.

Dagens Hillestad kirke er en tømret langkirke med ca. 150 plasser. Skipet er rektangulært, det er kor i skipets fulle bredde med sakristi i den østre forlengelsen, og kirken har vesttårn og vestgalleri. Tårnet, sakristiet og våpenhuset (i tårnfoten, med inngang på sørsiden) er fra en ombygging i 1911 som ble ledet av arkitekt Berner (uten at det fremgår av kommunens brosjyre om det dreier seg om Carl eller Jørgen). Det hadde tidligere vært en takrytter på skipet. Også dagens vinduer er fra ombyggingen i 1911 (etter at vinduene tidligere var blitt utvidet i 1875).

Veggene inne i kirken er dekorert med malerier av akantusranker og drueklaser. Det er også påmalte draperier — visstnok istedenfor ekte draperier, som man ikke hadde råd til. Dekorasjonene ble overmalt i 1889, men restaurert frem mot 1951, under ledelse av Finn Krafft. Ved samme anledning fikk kirken nye benker.

Altertavlen er fra 1647 og ble overtatt fra stavkirken som stod her tidligere. Det største bildet viser nattverden, og over det er et bilde av Jesu dåp. Tavlen ble i sin tid gitt i gave til kirken av sognepresten. På siste halvdel av 1800-tallet var korets tak blitt senket og øverste del av altertavlen framontert og lagt på loftet. Den kom på plass igjen i 1911.

Prekestolen er trolig også overført fra stavkirken. Den er fra 1636 og i renessansestil. Fire fag har bilder av de fire evangelistene. Prekestolen var også overmalt og ble fargerestaurert etter krigen. Himlingen skal være fra restaureringen i 1951.

Døpefonten med himling ble laget av Thomas Blix i 1725. Fonten består av en guttefigur som bærer kummen på hodet.

Et krusifiks datert til før 1250 befinner seg nå i Oldsaksamlingen. Selve Kristusfiguren, som opprinnelig manglet armer, kom til museet allerede i 1883, mens korset fant veien dit fra kirkeloftet i 1977. I 1983 fikk kirken til gjengjeld en kopi av krusifikset laget av Erik Fridstrøm.

I våpenhuset henger en minnetavle som lå på loftet til 1992. Den ser ut til å være fra litt før kirken ble bygget, og har vært overmalt et par ganger.

Kirken har hatt flere orgler. I 1889 ble det satt inn et harmonium, som ble skiftet ut med et pipeorgel i 1906. I 1964 fikk kirken et helmekanisk orgel med åtte stemmer. Dette holdt ikke spesielt lenge, og dagens orgel er fra 1997. Det har ti stemmer og kommer fra Ålems Orgelverkstad i Sverige. Orgelgalleriets front ble endret og malt i den forbindelse.

Kirken har to klokker. Den ene er fra 1810. Den andre er fra 1919 og erstattet i sin tid en middelalderklokke. Kirkegården er omgitt av et steingjerde.

Kirken ble pusset opp utvendig i 2009, som denne anbudsinnbydelsen forklarer, og deretter innvendig. Det later til at den gamle vindfløyen ble avløst av en ny kopi i den forbindelse. Det var bispevisitas i kommunen i juni 2010. Ellers kan det meldes at sognepreststillingen ble utlyst med søknadsfrist i mars 2011. Vi får kanskje anta at ny prest er blitt ansatt når dette leses.

Kilder og videre lesning:

  • Astrid Nåtedal Holmen (tekst) og Kathrine Kleveland (foto): Hillestad kirke (PDF-brosjyre hos Holmestrand kommune)

  • Norske-kirker.net
  • Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo Forlag, 1993), s. 550
Annonse