Viser arkivet for stikkord kyrkjegard

Lie kirkegård (Skien)

Lie kirkegård er nærmeste kirkegård til Skien kirke, som ligger like sørøst for den. Det er en relativt unnselig kirkegård uten noen bygg, men med anlagte grusganger.

Fellesrådets nettsted har ingen vesentlig informasjon om kirkegården, men Grenland Ættehistorielag har et kart over kirkegården og har åpenbart registrert gravene på den (i 1997).

Ifølge Varden er det bare folk som allerede har familiegraver på stedet, som kan gravlegge sine døde der, men det uttrykkes håp om fremtidig bruk til urnenedsettelser. Det så en stund ut til at den nye politistasjonen kunne bli lagt nær kirkegården, men det skjedde ikke.

Drammen krematorium og Bragernes kirkegård

Mot lille kapell

Drammen krematorium er et av to krematorier i drift i Buskerud fylke. Det andre er Ringerike krematorium i Hønefoss (se Hønefoss kirke). Krematoriet ligger i nordenden av Bragernes (øvre) kirkegård, et par hundre meter vest for Bragernes kirke.

Krematoriebygget ble tegnet av byarkitekt Alf Bugge i 1926 og utvidet mot øst rundt 1940 etter tegninger av Asmund Gulden. Bygget inneholder to seremonikapeller: Store kapell (i den østre delen) har 220 eller 240 sitteplasser, mens lille kapell (i den vestre delen og med inngang fra sør) har 80 sitteplasser. Lille kapell har glassmalerier av Maria Vigeland og glassmosaikker av Harriet Backer Ziolko. Store kapell er for det meste et livssynsnøytralt rom — med unntak av en rekke kors i et par rekkverk og et stort mosaikkbilde i koret som avbilder Kristus (laget av Finn Nielssen, 1961). Bildet kan imidlertid skjules med et forheng ved behov, og kapellet betjener personer med forskjellige livssyn samt ikke-troende. På et galleri over inngangspartiet står et ti stemmers Ryde og Berg-orgel fra 2002. Det finnes noen interiørbilder på dette nettstedet.

Bragernes øvre kirkegård ble anlagt i 1806 på den såkalte Prestegårdsløkke, rett opp for den eldste kirkegården på Bragernes, som siden er omgjort til park (Gamle kirkeplass). Første begravelse fant sted i 1808, og kirkegården dekker ca. 37 mål og har plass til bortimot 9000 graver, hvorav 2156 kistegraver og resten urnegraver. Drammen har for øvrig en av landets høyeste kremasjonsprosenter. Det parkområdet som utgjør kirkegården, er delt i flere felt adskilt av gangveier og beplantning. En rekke kulturhistorisk interessante gravminner er omtalt av Sigrid og Håkon Christie i en tekst som er gjengitt hos Drammen kirkelige fellesråd. Rett sør for krematoriet går en vei i øst-vest-retning, og like vest for krematoriet finner vi et krigsminnesmerke (utformet av Nic Schiøll) på nordsiden av veien og en rekke krigsgraver på sørsiden. På kirkegården er også et gravminne for anonymt gravlagte.

Bragernes nedre kirkegård ligger noe lenger øst, mellom Tornegata, Engene og Peder Burchs gate. Den ble anlagt som kolerakirkegård i 1853 på en løkke som tilhørte grosserer P.H. Poulsson, men har ikke vært brukt siden 1952. En rekke karakteristiske gravminner fra 1800-tallet er fjernet, men noen gravminner er fortsatt å finne i det ene hjørnet. Ellers er arealet omgjort til park.

Kilder og videre lesning:

Mot store kapell

Mot lille kapell

Klokketårn

Mottak

Kirkegårdsinngang fra Rømers vei

Krigsminnesmerke

Krigsgraver og -minnesmerke

Utsyn sørover fra krematoriet

Utsyn nordover

Bragernes nedre kirkegård

Bragernes nedre kirkegård

Bragernes nedre kirkegård

Narjordet kirkegård

Narjordet kirkegård ligger langs fylkesvei 28 mellom kommunesenteret i Os og Narbuvoll, vest for vannskillet mellom Nøra (som renner ut i Glomma) og Tufsinga (som renner ut i Femunden). Det er en slags skogskirkegård med med lyngbunn og bjerketrær. Enda mer uvanlig er at kirkegården er inndelt i parseller som hver disponeres av en av gårdene i bygda. Det er 28 parseller à 15 graver, der den ene parsellen ikke er forbeholdt noen enkelt gård.

Første begravelse fant sted i 1898, og det er bare et par begravelser i året her på stedet. Stier markerer grensene mellom parsellene. Ellers vokser det altså trær mellom gravene, og sommeren 2010 ble det meldt i menighetsbladet at trær som burde felles, ble merket på kirkegården. Så fikk de ansvarlige for parsellene (gårdene) felle de aktuelle trærne.

På kirkegården er et klokketårn (en støpul), som skal være det andre sådanne på stedet. Sommeren 2010 ble det rydet noe masse rundt det. I 2008 meldte Os kirkelige fellesråd at klokketårnet var tenkt gjort om til stille rom, uten at undertegnede vet hva som er skjedd i saken. Klokketårnet sies å være eneste sakrale element i bygda, og foruten ved begravelser ringes det herfra i høytidene. Kirkegården er omgitt av et stakitt, og det er en port laget av trestammer ved innngangen til den.

Kilder og videre lesning:

Dalsbygda kirke

Om det var noen form for kirkebygg i Dalsbygda (Os kommune i Østerdalen) i middelalderen, vet man vel ikke med sikkerhet, men funnet av noen tykke steinheller ved rydding omkring Brattåstrøa i 1930-årene gjør at enkelte tror det kan ha eksistert en pilegrimskirke eller et bønnehus deromkring. Senere har Dalsbygda i alle fall sognet til Os, som fikk sin første kirke i 1638, om enn på et sted som etterhvert ble regnet som uegnet, slik at man bygget ny kirke der den gamle inngikk, på et nytt sted i 1703. Siden fikk Os ny kirke i 1862. Da kirkegården der måtte utvides i 1908 og det var litt problematisk å få tak i tilleggsjord, begynte noen å arbeide for hjelpekirkegård i Dalsbygda. Grunn til denne ble avstått gratis og tillatelse gitt. Kirkegården ble inngjerdet, kapell reist og klokke installert, og det hele innviet den 17. oktober 1910. Senere ble en større klokke kjøpt etter en gave i 1914. Begge klokkene er fra Olsen Nauen.

Da Tolga prestegjeld fikk ansatt en hjelpeprest med bosted i Os i 1951, ble det også holdt gudstjenester i Dalsbygda, og kirkespørsmålet ble aktuelt. Diskusjoner munnet ut i at man skulle bygge en kirkestue, en slags småkirke. Tegninger ble utarbeidet av Jens Ormhaug, og byggeleder var Melkor Henningsmo. Kirkestuen ble innviet den 30. oktober 1960 av biskop Kristian Schjelderup, som hadde med seg åtte prester. Kirken er en tømret langkirke med 150 plasser.

Kirken hadde døpefont og prekestol fra starten, men mye kom til etterhvert. I 1965 ble det installert et orgel med syv stemmer fra Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk i Snertingdal. De første ti årene ble kapellet brukt som klokketårn, men så ble det besluttet å bygge tårn i form av en takrytter, dit klokkene ble flyttet. Dette ble oppført av byggmester Kjellmark og innviet den 25. oktober 1970. Videre ble bygget oppgradert med sakristi i 1978, og etter at visse formaliteter var bragt i orden, fikk bygget fullverdig kirkestatus fra og med 1982.

Altertavlen er et trerelieff med tittelen «Misjonsbefalingen» (og påmalt teksten «Gjør alle folkeslag til disipler») utført av Eystein Vingelsgaard. Den kom på plass i 1963. Etterhvert begynte strukturen i treet å endre seg, og i 2009 ble tavlen malt av Gun Løken til femtiårsjubileet. Det gamle snertingdalorgelet, som hadde skrantet i en årrekke, ble byttet ut med et digitalt orgel i 2007, plassert der prekestolen stod. Istedenfor prekestolen fikk kirken en lesepult laget av Torleif Sund. Det gamle orgelet ble solgt tilbake til fabrikken og fjernet, og det kom sitteplasser på galleriet der orgelet hadde stått. (I 2006 hadde det versert planer ved Arne Sæther og opprinnelig arkitekt Ormhaug om å utvide kirkeskipet i bredden, men de ble ikke iverksatt.) Dåpsventerom ble innredet i gangen over våpenhuset i 2007, og det er anskaffet nye kirkestoler til jubileet. Også døpefonten er blitt byttet ut og mye annen oppussing er utført med dugnadsinnsats.

Etter at kirkestuen hadde fått tårn, var man litt i villrede om hva man skulle gjøre med kapellet. Det ble vurdert revet, men etter en avstemning ble det besluttet bevart. Det ble restaurert og fikk nytt tak og utvendig maling i 1982, og i 2003 ble det malt innvendig. I kapellet henger bilder av en rekke personer som har bidratt til kirkearbeidet gjennom årene. Kapellet ser ut til å være i relativt god stand, og det kan virke som om bruken fortsatt diskuteres. Både kirken og kapellet er åpent for besøkende om sommeren.

Det ble feiret femtiårsjubileum for kirken og hundreårsjubileum for kapellet i oktober 2010. Fellesrådet har en oppslagsside med stoff om det. Menighetsbladet kan leses på fellesrådets nettsted (via menyen «Bibliotek»).

Kilder og videre lesning:

Dalsbygda kapell

Gjervåg gravlund

Det er kirkegårder ved begge Tjømes kirker (Tjøme og Hvasser). I tillegg er det en gravlund ved Gjervåg som ifølge Wikipedia er «nyere», uten at det fastslås hvor ny, og det er ikke noe eget oppslag om den. For å finne ut mer må man nok grave i bygdebøker, eventuelt menighetsblader. Også på kommunens sider er det sparsommelig med informasjon.

Den romslige gravlunden er naturligvis inngjerdet, og det står en støpul (klokketårn) på området, men ikke noe seremonibygg. Ikke langt fra støpulen er et hytteaktig bygg som kan tenkes å være redskapshus (men det behøver ikke å ha noe med gravlunden å gjøre).

Det later til at biskopen ved en tidligere visitas tok til orde for eget seremonibygg på stedet, noe det alluderes til i visitasforedraget i 2006. Human-etisk forbund skrev i sin tid om planer om å oppføre et livssynsnøytralt bygg i løpet av 2005, men det har ikke skjedd. Det er heller ingen stor stemning for det blant politikerne.

I 2006 skrev lokalavisen om mangel på toalett og for liten parkeringsplass på stedet, men senere er det bevilget midler til oppføring av toalettbygg i 2011 — samt til noe beplantning.

Mjølhusmoen gravlund

Mjølhusmoen gravlund eller Mjølhusmoen kirkegård er en av tre gravlunder i Froland kommune. De andre to er ved Froland kirke (ikke så langt unna) og Mykland kirke. Det står ikke klart for undertegnede når kirkegården ble anlagt eller hvem som har tegnet og oppført kapellet, men årstallet 1912 er å finne i vindfløyen på kapellet.

Det later til at kapellet ikke brukes ved begravelser. Det ble åpenbart brukt som lagerlokale i en årrekke, men ble ryddet og tatt i bruk til en fotoutstilling av Pierre van Kaam i 2010. Kapellet er også tenkt brukt til andre arrangementer så som intimkonserter.

Det er mulig at arealer utover dem som er i bruk til gravlund i dag, er båndlagt for fremtidig bruk, for i 2011 søkte en lokal barnehage om omdisponering til parkeringsplass, noe som ble frarådet av kommunen. Ellers skal det finnes mange gravhauger fra folkevandringstiden i området.

Alternativ vinkel

Og en til

Her har det vært bårerom

Vindfløy

Kirkegård

Finstad gravplass

Finstad gravplass — helt nord i Rendalen kommune, nær grensen til Tynset — ble innviet som hjelpekirkegård den 15. oktober 1900 med en støpul med klokke i. I 1939 ble det reist et nytt klokketårn. Det ble avholdt gudstjenester ved Finstad skole (bygget 1907), og i 1952 diskuterte man utvidelse av kirkegården og oppførelse av et kapell. Kirkegården ble restaurert i løpet av sommeren, men det drøyde med kapell.

Skolen ble nedlagt i 1964, og det sies at huset ble kjøpt av lokalbefolkningen. Fra 1978 ble tre av rommene i huset brukt til barnehage og ett til kirkelige formål. Etterhvert er grendehuset Finshall, like ved den gamle skolen, tatt i bruk til gudstjenester og andre kirkelige samlinger, visstnok innviet i 1962.

Ved begravelser foregår den kirkelige handlingen i Øvre Rendal kirke før gravfølget finner veien til Finstad gravplass. I 2002 ble det gamle redskapshuset ved Øvre Rendal kirkegård flyttet til Finstad gravplass.

Ting tyder på at det iblant holdes friluftsgudstjenester ved gravplassen (se f.eks. her).

Kilde:
Aslaug Sikveland Haugen: Kirker og kirkeliv i Øvre Rendal — i anledning Øvre Rendal kirkes 250 år 1759-2009 (Øvre Rendal menighetsråd, 2008), særlig s. 69-73

Støpul

Redskapshus fra Øvre Rendal

Rakeie gravplass

Rakeie gravplass ligger ved Bjørknessjøen, dypt inne i skogen et par mil øst for Årnes på Romerike. Gravplassen var i bruk i 1887-1927 og betjente et skogsområde som hadde lang vei til kirke og gravplass (Årnes og enda tidligere Nes). Fra 1903 overtok Mangen kapell, som ligger få kilometer unna, men det forekom altså begravelser helt frem til 1927. I 1983 ble det reist en minnestein med navn på bosteder som sognet til gravplassen. Utover denne har undertegnede bare funnet ett gravminne på området.

Dette og mer til står å lese i en reltivt fyldig Wikipedia-artikkel om gravplassen, som for en stor del bygger på medlemsbladet til Mangenfjellet turlag. Gravplassen sies å være fredet.

Eneste gjenværende gravminne?

En fredet skogplett

Utsikt utover Bjørknessjøen

Horten kapell og kirkegård

Horten kirkegård og kapell ligger noen hundre meter unna Horten kirke på Karljohansvern, med adresse Bekkegata 10, like ved siden av Horten videregående skole. I likhet med kirken var kirkegården Forsvarets domene helt til etterkrigstiden, nærmere bestemt til 1955. Et oppslag hos Horten kirkelige fellesråd tyder på at kirkegården ble anlagt midt på 1800-tallet. Kapellet ble tegnet av Carl Berner og oppført i 1939-40 (og restaurert i 2003). Det er utsmykket med malerier av Per Vigeland.

Her var det også krematorium inntil det ble nedlagt i 2010 og avløst av Vestfold krematorium. Før dette utførte Horten også kremasjoner for Holmestrand.

Under angrepet på Horten i april 1940 ble falne tyske soldater begravet ved kirkegården her. Høsten 1940 ble de flyttet til Ekeberg i Oslo og etter krigen til den tyske kirkegården ved Alfaset.

Horten kirke

Horten kirke fremholdes ofte som et hovedverk i norsk nygotikk, og det sier ikke lite når vi tenker på hvor mange nygotiske kirker vi har i dette landet. Kirken ble oppført av Marinen som garnisonskirke for Karljohansvern, og byen Horten vokste frem rundt marinebasen. Kirken ligger på en rektangulær tomt i den militære boligbyens regelmessige rutenett av gater og er omgitt av boligbarakker i empirestil. Horten ble utskilt fra Borre som egen menighet i 1865; kirken ble overdratt til Horten kommune i 1962.

Kirken ble tegnet av Chr.H. Grosch i 1852, oppført fra 1853 og innviet den 22. august 1855. Til stede ved innvielsen var både kong Oscar I, kronprinsen og arveprinsen (formodentlig den fremtidige kong Oscar II). Det er en langkirke i upusset tegl. Hadde kirken hatt tverrskip foran koret, ville vi ha kalt den en treskipet basilika. Koret er polygonalt avsluttet, og kirken har vesttårn med trappehus på begge sider. Tårnet kan sies å bestå av to deler, hvorav den nederste er kraftigst og støttet av strebepillarer. Det er et stort lansettvindu over vestdøren. Skipet har trappegavler med blindnisjer i flere nivåer. Inne i kirken er det gallerier over sideskipene. Opprinnelig var det 950 sitteplasser, men dette er siden redusert til rundt 750. Tas ståplasser i bruk, går det imidlertid vel tusen personer innenfor dørene ved spesielle anledninger. Forgyllingen på søylene i kirkerommet er ikke opprinnelige, men flotte likevel. Den stammer fra en restaurering i 1930-årene, og kirken er også blitt restaurert på 2000-tallet. Den var under restaurering da bildene her ble tatt i juni 2011, og ved gjenbesøk et år senere.

I korvinduene er det glassmalerier tegnet av Veslemøy Nystedt Stoltenberg med motiver fra jul, påske og pinse samt Det nye Jerusalem. De ble montert i 1992 og var en gave til kirken etter at de opprinnelige glassmaleriene ble ødelagt den 9. april 1940.

Altertavlen er malt av Carl Julius Lorck i kopi etter Adolph Tidemands alterbilde Jesu dåp i Trefoldighetskirken i Oslo. Lorck var elev hos Tidemand og malte bildet i Tidemands atelier i Düsseldorf. Altertavlen kom på plass i Horten kirke før Tidemands original ble sendt til Norge og montert i Trefoldighetskirken. Et trekrusifiks på alteret er skåret av Torbjørn Danielsen fra Sandar.

Prekestolen står sør i korbuen. Døpefonten er trolig tegnet av Grosch. Den er av nordlandsgranitt og sies å være laget av tukthusfanger på SlaverietAkershus festning.

Kirkens første orgel hadde 15 stemmer og var bygget av Paul Brantzeg. Dette viste seg etterhvert å ha dårlig mekanikk, og det ble i 1914 byttet ut med et 18 stemmers orgel fra Olsen og Jørgensen, men Grosch’ prospekt (fasade) er beholdt frem til i dag. Dette orgelet ble restaurert av Jørgensen i 1958, da det også ble gjort endringer i et par av stemmene, skiftet spillebord m.m. Allerede på midten av 1990-tallet ble det uttrykt ønske om et større orgel som yter kirkerommet rettferdighet, og i 2004 ble det startet innsamlingsaksjon. Misnøye med dagens orgel har faktisk fått et par organister til å slutte i stillingen, og det er planer om å restaurere og utvide orgelet til 27 stemmer. Det arrangeres også festival for å få inn penger til nytt orgel. I 2013 meldes det at orgelet skal demonteres og pipeverk fornyes, og det vil i mellomtiden bli brukt et elektrisk (digitalt?) orgel.

Horten kirke har fire klokker fra Olsen Nauen. Det finnes interiørbilder hos Kirkesøk.

Kirkegården og kapellet, som har adresse Bekkegata 10, ligger et lite stykke unna kirken og er omhandlet i et eget oppslag.

Det var bispevisitas i Horten i desember 2007. Menighetsbladet (ihvertfall eldre utgaver) kan leses her.

Kilder og videre lesning:

Annonse