Viser arkivet for stikkord kirkegård

Kongsberg gravlund

I Kongsberg har man brukt flere kirkegårder / gravlunder, først rundt kirken, så på den såkalte Seminarkirkegården bak Bergseminaret og fra 1809 ved det som i sin tid ble kalt «Kongsberg nye kirkegård», men som nå gjerne kalles Kirkegården ved Næringsparken. Disse har gjennom årene blitt fylt opp.

Kongsberg gravlund på Gomsrud (et lite stykke sørørst for byen) ble tatt i bruk i 1972/73. Det er i grunnen alt som er å lese hos kommunen, som også har noen bilder fra stedet. Kirkegården er på vestsiden av fylkesvei 87. Innenfor portene fører en vei rett vestover forbi selve gravlunden (i sør) og en parkeringsplass (i nord) til kapellbygget. Vest for dette igjen er en driftsbygning. Kapellbygget har en forgård på østsiden og inneholder to seremonirom (store og lille kapell). I 1973 ble det installert krematorieovn i kjelleren, og bygget ble utsmykket av blant andre Rolf Hansen (veggdekorasjoner i keramikk) og Nils Aas (abstrakt veggrelieff).

Strengere krav til avgassutslipp ble vedtatt 2004 og trådte i kraft fra 2007. Her som for en rekke andre krematorier i landet medførte dette et behov for oppgradering hvis driften skulle fortsette utover en overgangsperiode med en begrensning på 200 kremasjoner i året. NRK rapporterte om nedleggelsesfare i 2004, og etter at saken hadde gått sin gang, innstilte rådmannen på nedleggelse av økonomiske hensyn, ettersom oppgradering også ville krevd bygningsutvidelser. Resultatet er at Kongsberg og omegns kremasjoner nå utføres i Drammen.

Gravlunden ligger i et område med furuskog og lyngbunn, og kan i så måte minne om en langt større versjon av de skogskirkegårdene man ser enkelte steder på Østlandet. På gravlunden er det plass til både kistegraver og urnenedsettelser. I nordvest er det dessuten et område med anonyme gravleggelser og et fellesmonument over slike.

Det skal gå an å søke på registrerte gravminner hos DIS Norge.

Kapellbygget

Til store kapell

Til lille kapell

Fra gravlunden

Denne urnelunden er veldig anonym…

Minnesmerke over anonymt begravede

Kirkegården ved Næringsparken (Kongsberg)

2. august 1809 ble Kongsbergs tredje kirkegård innviet sør for byen på Vestsiden, der det en gang i tiden var skytebane. Den ble i sin tid kalt «Kongsberg nye kirkegård» (eller «Kirkegaard»), men omtales oftest som «Kirkegården ved Næringsparken», skjønt nevnte park kalles Kongsberg Teknologipark i disse dager. Den omgir kirkegården på tre kanter, og i sør er en idrettsplass. Omgivelsene kan ikke akkurat betegnes som fredfulle, noe som delvis skyldes at det bygges et stort parkeringshus i nærheten. Dette var byens hovedkirkegård inntil dagens gravlund ved Gomsrud åpnet i 1972-73.

Kirkegården er omgitt av nettinggjerde, og det er parkeringsplass og inngangsport i sørvest. I kirkegårdens sørøstre hjørne er en driftsbygning / redskapshus. Kirkegården er strukturert rundt et system av veier som går nesten nord/sør og øst/vest.

Kirkegården er kort omtalt hos Kongsberg kommune, og det lokale historielaget arrangerer iblant turer i området med orientering om stedets historie. DIS Norge har registrert gravene.

Nord/sør-akse

Øst/vest-akse

Redskapshus

Seminarkirkegården (Kongsberg)

Kirkegården rundt Kongsberg kirke ble relativt raskt fylt opp, og det ble behov for å utvide. I 1774-75 ble det derfor anlagt kirkegård i den terasserte skråningen bak Bergseminaret vest for kirken, som man passerer på vei opp fra den store parkeringsplassen i Hasbergtjerndalen. Hus og hage ble innkjøpt fra oberbergkasserer Bache for formålet. Navnet Seminarkirkegården brukes, men ser ikke ut til å være veldig godt kjent. Flere av direktørene ved sølvverket skal være begravet her. Kirkegården var i bruk bare noen tiår, før det ble anlagt ny kirkegård lenger sør ved skytebanen, der vi i dag finner Kongsberg Teknologipark (tidligere Kongsberg Næringspark).

Kilde:
Kongsberg kommune (også bilder)

På langs

I hjørnet

Noen monumenter

Mot kirken

Sandefjord kapell og kirkegård

Kirkegården bak Sandefjord kirke, mellom Langes gate og Møllers gate og mellom Landstads gate og Skiringssalveien/Castbergs gate, ble innviet den 3. oktober 1883, og kapellet ble innviet i november året etter. I 1899 ble det etter noe debatt vedtatt å utvide kirkegården nordover, og det nye stykket ble innviet i juni 1903. I 1921 ble kapellet utsmykket med blant annet et oppstandelsesbilde malt av tidligere sogneprest Ove Christian Bærøe. På 1930-tallet begynte kirkegården igjen å bli for liten, og selv med en liten grensejustering etter krigen var det ikke nok. Men i praksis var vel kirkegården blitt avløst av Ekeberg gravlund allerede rundt 1930, selv om krematoriet der kom først tredve år senere.

Ved bispevisitasen i 2004 ble det meldt at kapellet var stengt og ikke ble benyttet til begravelser. Undertegnede kjenner ikke dagens status for kapellet.

Kilder og videre lesning:

  • Einar Krohn Larsen: Et landemerke på prestegårdsgrunn. Sandefjord kirke 100 år 1903-2003 (Sandefjord, 2003), s. 20, 25 og 29

  • Slektsdata om Ekeberg gravlund

Risør kirkegård

Til tross for utvidelser ble kirkegården ved Risør kirke (også her) for liten, og i 1810 ble det anlagt ny kirkegård på det som het Trestykkemyr, nå på sørsiden av Krags gate (fylkesvei 416). Den gamle kirkegården nøt imidlertid en viss popularitet, men det sies i jubileumsboken for kirken at det var dyrere å bli begravet der. Med årene er den gamle kirkegården blitt mindre og nærmest faset ut, mens den nye kirkegården ble utvidet i 1882 og 1941. Likevel fremgår det av disse budsjettkommentarene at den begynner å bli for liten. Det er snakk om å fylle på masse for å nyttiggjøre seg arealer snarere enn å utvide dem. Kirkegården ligger noen meter lavere enn Krags gate, som går på en slags bro eller viadukt forbi stedet.

På nordsiden av kirkegården, inntil Krags gate (men på et lavere nivå), står et gravkapell. Undersøkt litteratur sier ingenting om bakgrunnen og når kapellet ble oppført, men årstallet i vindfløyen er 1920. Kapellet var etter sigende nyrestaurert i 2009, men i 2012 ser det ut til at det kan trenge et malingsstrøk. (En fotoserie i Aust-Agder blad vitner om ytterligere vedlikeholdsbehov og muligens noe hærverk. Det var ifølge kirkevergen et innbrudd i en garasje i 2010.)

På kirkegården er to krigsgraver for allierte soldater (Commonwealth War Graves) og et minnesmerke over slaget ved Lyngør, som fant sted den 6. juli 1812. Det er ganske nøyaktig to hundre år siden, og et par uker før bildene her ble tatt, holdt Søndeled og Risør historielag en seanse med kransenedleggelse ved monumentet. NRK melder dessuten om et forsøk på å gjenskape (eller rekonstruere) slaget.

Risør kirkegård hadde inntil nylig Norges høyeste almetre. Det ble imidlertid skadet i nyttårsstormen, og de redningsforsøkene som ble rapportert i april 2012, var nok nytteløse, for i juli samme år var treet saget av, slik at bare stumpene (som riktignok rager noen meter i været) står igjen.

Hovedkilde:
Steen Meum (red.): Den Hellig Ånds kirke i Risør 1647-1947 (Risør, 1947), særlig s. 22

Krigsgraver

Minnebauta over slaget ved Lyngør

Fra kirkegården

På Hå i Rogaland ligger dette nydelige stedet. På Wikipedia kan vi lese om kirkegården: Varhaug gamle kirkegård er en kirkegård som ligger i havgapet på gården Varhaug i Hå kommune. Kirkeplassen er fra mellomalderen. Rundt 1200 ble trolig den første kirken reist her, og det er mye som tyder på at denne ble lagt på et gammel hedensk kultsted. Flere forskjellige kirker har stått på kirkegården. Den gamle kirken ble revet i 1905 og ny kirke ble bygget på Odland.

Like utenfor kysten her var det et skipsforlis i 1842 som krevde 389 russiske liv. De fleste ble begravet på Varhaug gamle kirkegård som er fredet. Det er også reist et minnesmerke over russerne og “sjøfolk som her fikk sin grav”.
Om kapellet kan vi lese: I 1951 ble dagens kapell, Varhaug kapell, reist med de gamle kirkeklokkene fra 1791 i. Senere testamenterte Guri Ånestad et beløp til legging av glaserte takpanner. Kapellet er vel 15 m² stort, og har 14 jærstoler til å sitte på. Kapellet blir ofte brukt til vielser.

I 2003 ble kapellet brukt i innspillingen av musikkvideoen til Kaizers Orchestra sang: Evig Pint fra album med samme navn.

På vei inn til kirkegården passerer vi en stein med historien til kapellet. Lenken er til flere bilder i sonen av kirkegården og kapellet.

Stemningsfullt å komme til Hå en tidlig kveld i slutten av juli. Kuene gresset side om side med den gamle kirkegården.
lyset
på Hå gir ro i sjelen og frister til nytt besøk en annen gang.

Gol stavkirketuft

Her stod en gang Gol stavkirke før den ble flyttet til Folkemuseet på Bygdøy og ny kirke ble oppført noen hundre meter lenger nordøst på Gol.

Stavkirken er omtalt i et eget oppslag, men kirketuften er bevart som kulturminne, og stedet brukes iblant til vielser (jf. denne listen over vielsessteder i Tunsberg bispedømme) og friluftsgudstjenester ellers. Veien bort dit er skiltet med små skilt fra dagens kirke, og den gamle kirkegården er omgitt av steingjerde med stakitt. Inngang til området er gjennom kirkegårdsporten mot bygdeveien i vest.

Tilbake står deler av den gamle grunnmuren, som skal ha vært noe høyere i gamle dager. Innenfor selve kirkens område danner voller av gresstorv benker til bruk ved friluftsgudstjenester. Ved korskillet er det bygget opp et alter av gresstorv med noen heller oppå og en helle med kors i skråningen mot menigheten. Grunnmuren er ikke så godt synlig fra kirkerommet, men man ser den godt når man går rundt tuften. Området som utgjør koret, er begrodd med bringebær og geitrams, mens det er mye marikåpe på kirkegården, der det står igjen enkelte gravminner.

Den gamle kirkegården og stavkirken er også skildret i Norges kirker.

Kirkegårdsport

Kirkerom

Alter

Et kor fylt med bringebær

Alternativ vinkel

Ikke mange gravminner igjen

Jeløy kapell og kirkegård

Jeløy kapell er gravkapellet på Jeløy kirkegård, et stykke nord for Jeløy kirke og ikke langt fra Orkerød skanse. Kapellet ble innviet i desember 1963, men kilder undertegnede har undersøkt, sier ingenting om arkitekt. Det sies at kapellet ble brukt som interimskirke før kirken stod klar midt på 1970-tallet. Søk på nettet bringer frem et par episoder fra kapellets levetid. I 2002 var det en viss diskusjon omkring bruken av kapellet til en buddhistisk begravelse. I januar 2010 ble det meldt at det var problematisk å varme opp kapellet, og det måtte stenge midlertidig.

I disse dager er det aktuelt å utvide kirkegården. Sakspapirene var ute på høring i 2011, og utvidelsen ble vedtatt vinteren 2012. Grunnen til utvidelsen er naturligvis for få gravplasser, men det er også behov for mer parkeringsplass. Utvidelsen vil spise opp noe jordbruksjord, noe ikke alle parter er fornøyd med.

Kilder og videre lesning:

Eik gravlund

Eik gravlund eller Eik kirkegård sør for Stathelle ble innviet høsten 1995, ifølge rapporten fra bispevisitasen i 1996, som forteller at klokketårn og driftsbygning var forventet klare høsten 2006. Parkeringsplassen skal ha blitt utvidet i 2011, og i 2013 er det utvidelsesplaner for hele anlegget. Anlegget er ovalt og omgitt av en steinmur.

Gravlunden er ment å dekke behovene for Langesundhalvøya, skjønt beboere i kommunen kan til en viss grad velge gravplass fritt. Det ser ikke ut til å være noen fullstendig presentasjon i regi av fellesrådet eller kommunen, men ved googling finner man påstander om at kirkegården har tilbud til andre trossamfunn, mens dette dokumentet, der utvidelsesmuligheter diskuteres, påpeker mulighetene for flere graver for andre trossamfunn samt oppførelse av livssynsfleksibelt seremonihus.

Tvedestrand kirkegård

Tvedestrand kirke (1861) ligger mellom noen trange og bratte gater på en høyde bak det kjente landemerket Strykejernet, sørøst for Fjæretjenn. Det er ikke mye plass til kirkegård på denne knausen, så kirkegård er anlagt ved Fjærekleiv, nær innkjørselen til byen oppi bakkene vest for Fjæretjenn. Eiendommen kalles Forvalter Wesleys hage, og den ble innkjøpt fra Nicolai Aall. Kirkegården ble innviet den 28. november 1866. I jubileumsboken om Tvedestrand kirke fortelles det at likvogn ble anskaffet i 1905 og kistesenkeapparat i 1927. Kirkegården sies med sine da (1961) rundt 1100 gravplasser å være for liten, men den er siden utvidet, senest i 2008, da en ny del ble innviet. Dette dreier seg formodentlig om et område på vestsiden av den stikkveien som fører inn til området fra fylkesvei 410, og det fortelles i avisoppslaget at en del av utvidelsen ikke er vigslet, av hensyn til mennesker med annen tro. Utvidelsen sies å ha blitt dyrere enn opprinnelig planlagt.

Et gravkapell ble oppført i 1898 og pusset opp i 1951, ifølge jubileumsboken. Det er blitt pusset opp igjen i forbindelse med utvidelsen i 2008 og visstnok gjort mer handikapvennlig. Kildene sier ikke all verden om inventaret, men jubileumsboken omtaler et harmonium, som formodentlig er skiftet ut, for det meldes at Hans van der Meijden har bygget et kisteorgel til gravkapellet.

Kilder og videre lesning:

  • Olaf R. Walle: Tvedestrand kirke 1861-1961 (Tvedestrand menighetsråd, 1961), særlig s. 41

  • Reguleringsbestemmelser for kirkegården
Annonse