Viser arkivet for stikkord gravplass

Gjervåg gravlund

Det er kirkegårder ved begge Tjømes kirker (Tjøme og Hvasser). I tillegg er det en gravlund ved Gjervåg som ifølge Wikipedia er «nyere», uten at det fastslås hvor ny, og det er ikke noe eget oppslag om den. For å finne ut mer må man nok grave i bygdebøker, eventuelt menighetsblader. Også på kommunens sider er det sparsommelig med informasjon.

Den romslige gravlunden er naturligvis inngjerdet, og det står en støpul (klokketårn) på området, men ikke noe seremonibygg. Ikke langt fra støpulen er et hytteaktig bygg som kan tenkes å være redskapshus (men det behøver ikke å ha noe med gravlunden å gjøre).

Det later til at biskopen ved en tidligere visitas tok til orde for eget seremonibygg på stedet, noe det alluderes til i visitasforedraget i 2006. Human-etisk forbund skrev i sin tid om planer om å oppføre et livssynsnøytralt bygg i løpet av 2005, men det har ikke skjedd. Det er heller ingen stor stemning for det blant politikerne.

I 2006 skrev lokalavisen om mangel på toalett og for liten parkeringsplass på stedet, men senere er det bevilget midler til oppføring av toalettbygg i 2011 — samt til noe beplantning.

Leirvika gravplass

I Leirvika ved Vingnes ligger Lillehammers glemte gravplass.

Bakgrunnen for gravplassen var problematisk vei til gravplass og kirke. Det var kirke ved Røine gård på Vingrom i middelalderen. Det er ukjent hvor lenge denne stod, men den må ha forfalt, og området sognet etterhvert til Fåberg eller Lillehammer. Veien til Fåberg var dårlig, og isen over Vingnessundet til Lillehammer var usikker, I 1866 ble det anlagt kirkegård, og den var i bruk til dagens Vingrom kirke (da: kapell) ble innviet i 1908. Det var ikke noe kapell eller klokketårn ved kirkegården. I stedet vinket man med et laken, slik at ringeren i Lillehammer kirke kunne ringe før og etter begravelsen.

Kirkegården er inngjerdet med plankegjerde, men for øvrig ligger den der inne i et lite skogholt og forfaller og gror igjen. En rekke gravmonumenter er fortsatt synlige, mange av dem veltet. Jernkors, noen med utviskede bokstaver, står lent opp mot trær. Det er i det hele tatt et sørgelig syn.

Gravplassen er kort omtalt hos Lillehammer kommune, som også nevner den i sin kommunplan for 2011-2014. Det er kort omtale også hos Fåberg og Lillehammer historielag.

Finstad gravplass

Finstad gravplass — helt nord i Rendalen kommune, nær grensen til Tynset — ble innviet som hjelpekirkegård den 15. oktober 1900 med en støpul med klokke i. I 1939 ble det reist et nytt klokketårn. Det ble avholdt gudstjenester ved Finstad skole (bygget 1907), og i 1952 diskuterte man utvidelse av kirkegården og oppførelse av et kapell. Kirkegården ble restaurert i løpet av sommeren, men det drøyde med kapell.

Skolen ble nedlagt i 1964, og det sies at huset ble kjøpt av lokalbefolkningen. Fra 1978 ble tre av rommene i huset brukt til barnehage og ett til kirkelige formål. Etterhvert er grendehuset Finshall, like ved den gamle skolen, tatt i bruk til gudstjenester og andre kirkelige samlinger, visstnok innviet i 1962.

Ved begravelser foregår den kirkelige handlingen i Øvre Rendal kirke før gravfølget finner veien til Finstad gravplass. I 2002 ble det gamle redskapshuset ved Øvre Rendal kirkegård flyttet til Finstad gravplass.

Ting tyder på at det iblant holdes friluftsgudstjenester ved gravplassen (se f.eks. her).

Kilde:
Aslaug Sikveland Haugen: Kirker og kirkeliv i Øvre Rendal — i anledning Øvre Rendal kirkes 250 år 1759-2009 (Øvre Rendal menighetsråd, 2008), særlig s. 69-73

Støpul

Redskapshus fra Øvre Rendal

Rakeie gravplass

Rakeie gravplass ligger ved Bjørknessjøen, dypt inne i skogen et par mil øst for Årnes på Romerike. Gravplassen var i bruk i 1887-1927 og betjente et skogsområde som hadde lang vei til kirke og gravplass (Årnes og enda tidligere Nes). Fra 1903 overtok Mangen kapell, som ligger få kilometer unna, men det forekom altså begravelser helt frem til 1927. I 1983 ble det reist en minnestein med navn på bosteder som sognet til gravplassen. Utover denne har undertegnede bare funnet ett gravminne på området.

Dette og mer til står å lese i en reltivt fyldig Wikipedia-artikkel om gravplassen, som for en stor del bygger på medlemsbladet til Mangenfjellet turlag. Gravplassen sies å være fredet.

Eneste gjenværende gravminne?

En fredet skogplett

Utsikt utover Bjørknessjøen

Horten kapell og kirkegård

Horten kirkegård og kapell ligger noen hundre meter unna Horten kirke på Karljohansvern, med adresse Bekkegata 10, like ved siden av Horten videregående skole. I likhet med kirken var kirkegården Forsvarets domene helt til etterkrigstiden, nærmere bestemt til 1955. Et oppslag hos Horten kirkelige fellesråd tyder på at kirkegården ble anlagt midt på 1800-tallet. Kapellet ble tegnet av Carl Berner og oppført i 1939-40 (og restaurert i 2003). Det er utsmykket med malerier av Per Vigeland.

Her var det også krematorium inntil det ble nedlagt i 2010 og avløst av Vestfold krematorium. Før dette utførte Horten også kremasjoner for Holmestrand.

Under angrepet på Horten i april 1940 ble falne tyske soldater begravet ved kirkegården her. Høsten 1940 ble de flyttet til Ekeberg i Oslo og etter krigen til den tyske kirkegården ved Alfaset.

Horten kirke

Horten kirke fremholdes ofte som et hovedverk i norsk nygotikk, og det sier ikke lite når vi tenker på hvor mange nygotiske kirker vi har i dette landet. Kirken ble oppført av Marinen som garnisonskirke for Karljohansvern, og byen Horten vokste frem rundt marinebasen. Kirken ligger på en rektangulær tomt i den militære boligbyens regelmessige rutenett av gater og er omgitt av boligbarakker i empirestil. Horten ble utskilt fra Borre som egen menighet i 1865; kirken ble overdratt til Horten kommune i 1962.

Kirken ble tegnet av Chr.H. Grosch i 1852, oppført fra 1853 og innviet den 22. august 1855. Til stede ved innvielsen var både kong Oscar I, kronprinsen og arveprinsen (formodentlig den fremtidige kong Oscar II). Det er en langkirke i upusset tegl. Hadde kirken hatt tverrskip foran koret, ville vi ha kalt den en treskipet basilika. Koret er polygonalt avsluttet, og kirken har vesttårn med trappehus på begge sider. Tårnet kan sies å bestå av to deler, hvorav den nederste er kraftigst og støttet av strebepillarer. Det er et stort lansettvindu over vestdøren. Skipet har trappegavler med blindnisjer i flere nivåer. Inne i kirken er det gallerier over sideskipene. Opprinnelig var det 950 sitteplasser, men dette er siden redusert til rundt 750. Tas ståplasser i bruk, går det imidlertid vel tusen personer innenfor dørene ved spesielle anledninger. Forgyllingen på søylene i kirkerommet er ikke opprinnelige, men flotte likevel. Den stammer fra en restaurering i 1930-årene, og kirken er også blitt restaurert på 2000-tallet. Den var under restaurering da bildene her ble tatt i juni 2011, og ved gjenbesøk et år senere.

I korvinduene er det glassmalerier tegnet av Veslemøy Nystedt Stoltenberg med motiver fra jul, påske og pinse samt Det nye Jerusalem. De ble montert i 1992 og var en gave til kirken etter at de opprinnelige glassmaleriene ble ødelagt den 9. april 1940.

Altertavlen er malt av Carl Julius Lorck i kopi etter Adolph Tidemands alterbilde Jesu dåp i Trefoldighetskirken i Oslo. Lorck var elev hos Tidemand og malte bildet i Tidemands atelier i Düsseldorf. Altertavlen kom på plass i Horten kirke før Tidemands original ble sendt til Norge og montert i Trefoldighetskirken. Et trekrusifiks på alteret er skåret av Torbjørn Danielsen fra Sandar.

Prekestolen står sør i korbuen. Døpefonten er trolig tegnet av Grosch. Den er av nordlandsgranitt og sies å være laget av tukthusfanger på SlaverietAkershus festning.

Kirkens første orgel hadde 15 stemmer og var bygget av Paul Brantzeg. Dette viste seg etterhvert å ha dårlig mekanikk, og det ble i 1914 byttet ut med et 18 stemmers orgel fra Olsen og Jørgensen, men Grosch’ prospekt (fasade) er beholdt frem til i dag. Dette orgelet ble restaurert av Jørgensen i 1958, da det også ble gjort endringer i et par av stemmene, skiftet spillebord m.m. Allerede på midten av 1990-tallet ble det uttrykt ønske om et større orgel som yter kirkerommet rettferdighet, og i 2004 ble det startet innsamlingsaksjon. Misnøye med dagens orgel har faktisk fått et par organister til å slutte i stillingen, og det er planer om å restaurere og utvide orgelet til 27 stemmer. Det arrangeres også festival for å få inn penger til nytt orgel. I 2013 meldes det at orgelet skal demonteres og pipeverk fornyes, og det vil i mellomtiden bli brukt et elektrisk (digitalt?) orgel.

Horten kirke har fire klokker fra Olsen Nauen. Det finnes interiørbilder hos Kirkesøk.

Kirkegården og kapellet, som har adresse Bekkegata 10, ligger et lite stykke unna kirken og er omhandlet i et eget oppslag.

Det var bispevisitas i Horten i desember 2007. Menighetsbladet (ihvertfall eldre utgaver) kan leses her.

Kilder og videre lesning:

Risberget gravlund

Risberget gravlund betjener samme område som Risberget kirkesal. Ifølge dette avisinnlegget finner imidlertid selve minnehøytideligheten sted i kirken (formodentlig Våler gravkapell, nå som Våler kirke er nedbrent) snarere enn i kirkesalen.

Gravlunden ble opprinnelig innviet den 16. august 1857. Grunnforholdene er imidlertid problematiske: Det er mye fjell her, og en stund var det bare mulig med urnenedsettelser. Siden er det fylt på jord og nedlagt mye dugnadsarbeid, og i 2006 åpnet gravlunden igjen for kistebegravelser. Da var den også betydelig utvidet. Gravlunden er omgitt av hvitt stakitt, og den har en støpul (klokketårn) fra Haslemoen. I støpulen henger en klokke fra Savolax i Finland. Den ble innviet den 27. september 2009.

Litt lenger nord er det skiltet til en minnelund. Undertegnede kjenner ikke til hva som befinner seg der, men hører gjerne fra folk som vet mer om det.

Ven kirkegård

I den tynt befolkede Snillfjord kommune er det ett kirkesogn med én kirke og to enkle kirkegårder eller gravplasser: Rottem og Ven.

Ven kirkegård er i Ytre Snillfjord eller Vennastranda, bortimot 3 1/2 mils kjøring fra kommunesenteret Krokstadøra, men betydelig nærmere i luftlinje langs fjorden.

Selve kirkegården er naturligvis inngjerdet — med hvitt stakitt — og det er et klokketårn (eller i det minste tårn) her, som det fremgår av bildet. Undertegnede kjenner ikke til når kirkegården ble tatt i bruk (og hører gjerne fra folk som vet mer om det), men noe sørvest for kirkegården ligger et bedehus som ble oppført i 1946-47 og restaurert i 1999. I skildringen av det fremgår det at de fleste begravelser på stedet tar utgangspunkt i bedehuset, og den første omtalte begravelsen herfra var i 1961. Det ser videre ut til at det har vært ønske om å gjøre om bedehuset til kapell, men at det ikke har skjedd. Likevel brukes bedehuset til barnedåp i ny og ne.

Det finnes en oversikt over graver her, og den omtaler begravelser tilbake til 1932.

Titran kapell

Titrans kirkehistorie er todelt. Det antas at det ble oppført en kirke her på 1400-tallet og anlagt kirkegård på samme tid. Kirken var i jevnlig bruk til 1772, med en siste gudstjeneste i 1774, men da var kirken så skrøpelig at dette skjedde under åpen himmel. Kirkegården skal ha vært i bruk til omkring 1930, da ny kirkegård ble anlagt ved Fehaugen litt lenger øst (det er skiltet til den fra fylkesvei 410). Man antar at det ble fylt på jord da kirkegården ble anlagt, og det er fylt på jord og sand ved senere anledninger. I dag advarer et oppslag om at all ferdsel på den gamle kirkegården skjer på eget ansvar, da man kan tråkke i et hull og skade seg. Ifølge lokalavisen er den gamle kirkegården fredet, uten at undertegnede har funnet noe hos Riksantivaren om dette.

I 1873 oppførte byggmester Petter Snekker et åttekantet bedehus ved den gamle kirkegården. Det ble bygget etter modell av et kapell på Nordlandet ved Kristiansund og sies å ha vært et av de første bedehusene på Frøya. I 1912 fikk det påbygget kor i vest og våpenhus med prestesakristi og dåpsventerom i øst. Bygget ble innviet som kapell den 4. desember 1912, og vi finner igjen dette årstallet på vindfløyen.

Kapellet har en altertavle malt av Ragnvald Bjørlo etter Carl Blochs bilde Christus Consolator (med henvisning til Matt. 11.28). Tavlen er fra 1921. Prekestol og døpefont er fra 1912, i likhet med kirkeklokken (som det finnes lydopptak av hos NRK). Kapellet fikk nytt orgel i 1990. Det feires hundreårsjubileum for kapellet i 2012, og i den forbindelse blir kapellet malt inni.

Utenfor kapellet står en bauta til minne om Titranulykken i 1899. Det ble oppført i 1949.

Kilder og videre lesning:

Alternativ vinkel

Vindfløy

Minnebauta

Den gamle kirkegården ved kapellet

Til den nye kirkegården lenger øst

Kvikne kyrkje

Følger man riksveg 255 vestover fra Vinstra, kjører man gjennom et vakkert dalføre, som gir gode nasjonalromantiske følelser, der man passerer gamle gårder og sæl, og på veien må du ta deg et stopp,
ved Kvikne kyrkje – og nyte roen & freden, et øyeblikk.
En erverdig bygning, med en storslått plassering, og kikk også godt rundt på kirkegården,
spesielt flotte gravsteiner, som jeg ikke har sett andre steder.
Kirken er alt god dokumentert og beskrevet av Jan-Tore, her kan du lese mer.

Kirkehistorien fra “Oss møtes på Kvikne”.

Annonse