Viser arkivet for stikkord vestfold

Tjøme kirke

Det har vært kirke på Tjøme siden middelalderen. Det antas at det ble oppført kirke på stedet på første halvdel av 1300-tallet, altså før Svardedauden. Det var en steinkirke, og den var viet til Olav den hellige. Etter reformasjonen var den anneks til Nøtterøy. Det fremgår at kirken tilhørte allmuen en gang utpå 1600-tallet. Utover 1800-tallet ble den for liten, og den ble revet i 1865. Noe stein fra denne kirken er brukt i dagens kirke, som ble tegnet av Anders Thorød. Den ble innviet av biskopen den 12. september 1867.

Tjøme kirke er en langkirke i tegl og larvikitt (samt stein fra gamlekirken). Kirken har vesttårn, og i øst er det et polygonalt avsluttet kor som er omgitt av sakristier. Antall sitteplasser er rundt 320. Innvendig er det galleri i vest og langs skipets nordvegg, og mye av inventaret er overført fra den tidligere kirken. Senere er kirken omfattende restaurert i 1949-50 samt i 1991 og i 2004-2006.

Altertavlen i bruksbarokk ble skåret av Abel Schrøder d.y.. Det antas at det skjedde i 1670-årene, altså mot slutten av hans liv, og tavlen er naturligvis overført fra gamlekirken. Nederst ser vi nattverden og i det store bildet over det korsfestelsen, omgitt av de allegoriske figurene Fides (troen) og Spes (håpet). Beveger vi oss oppover, ser vi et oppstandelsesbilde, og øverst er en figur som representerer kjærligheten (i form av en kvinne med barn).

Det er glassmalerier i vinduene i korets skråvegger på hver side av altertavlen. De er laget i Glasgow ved Industrial Art Studios – Wm. Meikle & Sons Glass Stainers, Decorators and Art Furnisher, i 1901 og ble innviet den 11. august det året. (Senere er de restaurert i 1946 av E. Holtung.) Bildene illustrerer Matt. 9.14 («La de små barn være og hindre dem ikke fra å komme til mig! for himlenes rike hører sådanne til») og Matt. 14.31 («Og Jesus rakte straks hånden ut og tok fatt i ham og sa til ham: Du lite troende! Hvorfor tvilte du?»).

Også prekestol med himling skal være skåret av Schrøder på 1670-tallet. Stolen har utskårne figurer. Vi ser Kristus flankert av de fire evangelister med attributter, og pilastrene mellom figurene er dessuten dekorert med kvinnelige figurer med attributter som forstiller dyder (tro, håp, kjærlighet, rettferdighet, klokeskap og standhaftighet). Et panelmaleri av Bibelen på veggen mellom stolen og himlingen er malt av Jacob Pederssøn Lindgaard i 1786. Oppgangen sies å være malt av Jørgen Schultz. Her er det fem paneler med pilastre, denne gangen med illustrasjoner fra Det gamle testamente. Nedenfra og oppover ser vi Jesaja i rød kjortel og hvit kappe (og sag i hånden), Jeremias i hvit kjortel (gren og krukke i hånden), Esekiel som yppersteprest med bispelue (portkastell i hendene) og Daniel i gul kjortel og rød kappe, leiende på en mangehornet geitebukk. Øverst er kong David i rustning og rød kappe med krone på hodet og med harpe i hånden. Prekestolen stod opprinnelig på den andre siden av korbuen, og oppgangen var stuet bort på museum. Ved restaureringen i 1950 ble imidlertid galleriet langs sørveggen fjernet og prekestolen flyttet og komplettert.

Døpefonten er fra 1789 og ble brukt i gamlekirken, men den befant seg i Tjøme museum (omtalt her) i 1905-1939 og så i Vestfold fylkesmuseum, før den ble tilbakeført til kirken i 1950 (i likhet med f.eks. oppgangen til prekestolen samt galleribrystningen). Fonten er av furu og har åttekantet grunnflate samt et lokk som skal være fra midten av 1700-tallet. Dåpsfatet er laget av gullsmed Michael Steen i Tønsberg i 1791.

På korets nordvegg henger et krusifiks fra 1300-tallet, og ellers henger en rekke gamle malerier på korveggene (se jubileumsbok). Det er også malte bilder i fyllingene på galleribrystningen. Sistnevnte skal være malt av Jørgen Schultz. De avbilder en rekke disipler og de fem kloke og fem dårlige jomfruer (eller uforstandige brudepiker som det heter i nyere bibeloversettelser, jf. Matt. 25). To kirkeskip (begge fregatter) henger i midtgangen sammen med tre messinglysekroner.

Ved innvielsen hadde kirken et ni stemmers orgel. Det ble avløst av et 14 stemmers Olsen og Jørgensen-orgel i 1905. Til jubileet i 1967 ble orgelet bygget om av J.H. Jørgensen og fikk installert elektrisk motor. Omtalen i jubileumsboken (2006) samt i samtidige avisartikler tyder på at orgelet en stund ikke fungerte optimalt, men i 2009 omtales det som nyrestaurert og renstemt (trolig utført i 2007). Kirkens akustikk sies å være god og blant lokale kirker visstnok bare overgått av Tønsberg domkirkes. Tjøme hadde inntil år 2000 et kirkekor, og kirken brukes ellers til konserter.

Kirken har fire klokker, hvorav to er støpt i Amsterdam (i 1707 og 1712) og to av Olsen Nauen (i 1937).

Kirkegården er blitt utvidet gjennom årene. Nord for kirken står et gravkapell som ble oppført av byggmester Sverre Bjønness og innviet den 9. august 1925. Det ble utvidet med bårerom i 1950. Gravkapellet har vært brukt som interimskirke ved restaurering av selve kirken. På kirkegården står et minnesmerke over falne i den annen verdenskrig. Presteboligen er avbildet hos Opplysningsvesenets fond.

Det var bispevisitas i Tjøme prestegjeld i mars 2006. Kirken feiret 140-årsjubileum i september 2007.

Kilder og videre lesning:

Gravkapell

Kirkegård

Krigsminnesmerke

Stokke kirke

Stokke kirke fra sør

Stokke som kirkested går tilbake til middelalderen. Sognet er omtalt i 1330 og kirken i 1386. Det er mulig at den ble lagt ved et gammelt hovsted. Kanskje ble det oppført en enkel trekirke først, men den kirken som stod frem til 1880-tallet, var en murkirke viet til apostelen Andreas (festdag 3. mai iflg. Kirkelig fellesråd, skjønt det er vanligvis den 30. november som forbindes med ham). Kirken var i privat eie fra 1673, eid av greven, men ble solgt til lokale gårdeiere i 1883 og overdratt til menigheten i 1884. Den kirken ble ansett for å være for liten, og den ble revet i 1885 og ny kirke oppført.

Til byggingen av Stokke kirke brukte man Jacob Wilhelm Nordans tegninger til Asker kirke med noen endringer. Grunnstein ble nedlagt under alteret den 1. oktober 1885, og kirken ble oppført under byggmester Carl G. Berg og innviet av biskop Essendrop den 24. november 1886. Det er en langkirke i tegl med vesttårn med våpenhus i tårnfoten, rektangulært skip og rett avsluttet kor omgitt av sakristier. Ved innvielsen hadde kirken 700 sitteplasser (noen steder står det 600); i dag har den rundt 500. Kirken ble grundig restaurert utvendig og innvendig på slutten av 1960-tallet.

Altertavlen (1886) er malt av Christen Brun i kopi etter Adolph Tidemands populære bilde Oppstandelsen i Bragernes kirke. Om prekestol og døpefont sier ikke litteraturen mye, og den er både motsigelsesfull og mangelfull når det gjelder orgel. Ifølge kirkeleksikonet (utigtt 1993) har Stokke et Jørgensen-orgel fra 1886 (formodentlig merket August Nielsens eftf.). Hvis dette fortsatt er i bruk, må det sies å være meget gammelt, og vi må anta at det er blitt restaurert flere ganger. På den annen side sies det i jubileumsboken fra 1986 at man før innvielsen hadde kontakt med orgelbygger Filtvedt i Oslo, mens en annen beskrivelse i samme bok mener orgele på 1930-tallet var tysk og gammelt. Ellers omtaler samme bok et syv stemmers kororgel fra Robert Gustavsson fra 1986. Av de to kirkeklokkene er den ene overført fra gamlekirken og den andre støpt av Olsen Nauen. Kirken ser ut til å være en populær konsertarena.

Et gravkapell ble i 1925 oppført på nordsiden av kirken av byggmester Kr. Undelstvedt. Det ble i 1959 restaurert og utvidet til 150 plasser pluss 50 ståplasser samt galleri med orgel. Noen eldre gravminner av støpejern (både kors og plater) er festet til nordre kirkevegg. Det er noen begravelser like ved siden av kirken, men ellers ligger det største kirkegårdsområdet nedenfor fylkesvei 303. Det er mulig det oppleves som problematisk å krysse veien, for det har vært foreslått i en reguleringsplan å anlegge gangbro, noe det har kommet innsigelser mot. Det sies å være mange ledige plasser på kirkegården, men rapporteres likevel at kommunen har planer om å anlegge ny kirkegård ved Vear arbeidskirke på grensen til Tønsberg, ca. 7,5 km unna. Prestegården ligger sørvest for kirken (og sør for kirkegården).

Det ble i 2009 meldt om dårlig økonomi i kommunen og for Stokke kirke. Dette har gjort at kirken har måttet holde stengt i perioder og si opp ansatte.

Det var bispevisitas i Stokke i september 2011. Stokke kirke feirer 125-årsjubileum høsten 2011 (se program). Selve jubileumsgudstjenesten er søndag 27. november.

Kilder og videre lesning:

Undrumsdal kirke

Undrumsdal i Våle (nå i Re kommune) er et gammelt kirkested. Eldste skriftlige belegg for kirke er fra 1315, men man antar at det har vært kirke her siden 1120-tallet. Opprinnelig kirkested er ikke kjent, men det var trolig en stavkirke, og den ble revet i 1730. Samme år ble ny kirke oppført på Rødshaugen. Den var eid av greven, men det sies at menigheten måtte betale halvparten av byggeomkostningene. Det sies at kirken var sekskantet og hadde prekestolalter. Greven solgte kirken i 1775, og den gikk via flere mellommenn før den i 1876 havnet på menighetens hender. Da var den i dårlig stand, og det ble besluttet å bygge ny kirke. Kirkestedet ble flyttet et par hundre meter nordover pga. mye fjellgrunn på det gamle stedet.

Arkitekt sies å ha vært en F. Rasmussen i Horten. Kirken ble innviet i 1882 og er en langkirke i tre (bindingsverk?) med 175 sitteplasser. Den har rektangulært skip med kor i hele skipets bredde og sakristi(er) i forlengelsen av dette samt vesttårn med våpenhus i tårnfoten. Det er orgelgalleri i vest. Kirken ble restaurert i 1981 og 1998.

Som altertavle hadde man i begynnelsen et hvitt kors på svart bunn. Dette ble i 1921 byttet ut med et korsfestelsesbilde malt av Ove Christian Bærø, som hadde vært sogneprest på stedet før han ble det i Holt i Aust-Agder. Prekestol og døpefont sies i kirkeleksikonet å være fra 1880 og av tre. I 1981 fikk kirken to billedvever laget av Else Marie Jakobsen. De fremstiller nattverden og oppstandelsen.

Kirken fikk sitt første orgel i 1911. Nærmere detaljer er muligens ikke kjent (skjønt kirkeleksikonet antyder noe om Bosch). I 1962 fikk kirken et syv stemmers orgel fra J.H. Jørgensen. Dagens orgel har ni stemmer og ble bygget av Ernst Junker i 1998 i forbindelse med restaureringen av kirken. Kirken har to klokker, den minste fra 1642, den største støpt av O. Olsen & Søn i 1882.

Kirken står i den sørøstlige delen av kirkegården. Like utenfor står et hus som ser ut til å være bårehus og servicebygg. Det skal også finnes en gammel kirkegård ca. 100 meter sør for kirken vest for gamle E18 (nå fylkesvei 650). Den som bil søke i lokale kirkebøker, kan gjøre det her. Det skal gå an å søke etter graver herfra.

Det var bispevisitas i Re i desember 2004. Menighetsbladet kan leses på fellesrådets nettsted.

Kilder og videre lesning:

Hvasser kirke

Det later til at man måtte søke flere ganger for å få tillatelse til å bygge kirke på Hvasser. Ifølge et hefte utgitt i forbindelse med hundreårsjubileet ble det samlet inn midler og avholdt arrangementer til inntekt for bygging, slik det gjerne blir/ble ved slike anledninger. Søknad om offentlige midler ble ikke innvilget, men man tok opp lån i Tjøme sparebank, som også gav et bidrag. Kirken (eller kapellet, som det var fra starten av) ble tegnet av byggmester Monrad Nyby i Tønsberg og ble innviet av biskopen den 26. juni 1903. Tårn med våpenhus ble påbygget i 1912. Vi har å gjøre med en langkirke i tre med nygotiske vinduer. Den har i dag rundt 180 plasser, ifølge kirkeleksikonet, som også opplyser at den har galleri. Orienteringen er omtrent fra sør til nord, altså tårn med inngang i sør og kor i nord. Ved hundreårsjubileet ble kirken rapportert å være nymalt utvendig, og da undertegnede tok bildene her sommeren 2011, ble det også utført malerarbeider. Kirken ble forsøkt påtent i 2005.

Altertavlen ble malt av Lagerta (eller Lagerthe) Nielsen i 1903 og har en kopi av Adoph Tidemands alterbilde Oppstandelsen i Bragernes kirke. Prekestolen sies å være på alder med kirken.

Til femtiårsjubileet i 1953 fikk kirken glassmalerier, uten at det fremgår av kildene hvem som utformet og laget dem. Motivene sies å være Maria og Jesus, korsfestelsen og oppstandelsen. Dessuten har kirken seks malerier malt av Gebauer Ernö i 1957 med scener fra Jesu liv. Kirkeklokken er fra Olsen Nauen fra 1936.

Til innvielsen var det anskaffet et harmonium fra Chicago Cottage Organ Company. Dagens orgel sies å være fra 1930, uten at produsenten oppgis. Dette er åpenbart i elendig stand, og det arbeides for å skaffe kirken nytt orgel. Det er også dannet en Facebook-gruppe i den anledning.

Det finnes interiørbilder på Kirkesøk.

Kirkegården ble anlagt samtidig med kirken. Midt på kirkegården stikker fjellet opp av grunnen, og så er det gravfelt rundt dette. Bårehuset ble oppført etter en pengegave i 1942. Ved siden av det står et hus som må være kirkestuen.

Det var bispevisitas i Tjøme i mars 2006. Det later til at det er en viss diskusjon omkring organiseringen (og finansieringen) av kirken på Hvasser og i Tjøme kommune, og stillingen som kirkeverge i kommunen var utlyst sommeren 2011.

Kilder og videre lesning:

  • Hvasser kirke 100 år (Hefte utgitt ca. 2003; utgiver ikke angitt)

  • Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo Forlag, 1993), s. 565
  • Norske-kirker.net
  • Wikipedia
  • Kirkesøk

Lavranskirken i Tønsberg

Lavranskirken i Tønsberg stod omtrent der den nåværende domkirken står. Det skal ifølge Olav den helliges saga ha vært en kirke i Tønsberg allerede i 1018. Dette kan ha vært en trekirke som siden ble avløst av Lavranskirken (oppkalt etter den hellige Laurentius og også kalt St. Laurenti kirke). Lavranskirken var en steinbasilika fra tidlig på 1100-tallet, opprinnelig oppført som gårdskirke på gården Tunsberg. Det har versert forskjellige skildringer av kirkens utseende, men en skisse i boken Vestfolds vakre middelalderkirker viser søylerader av en viss lengde mellom hovedskip og sideskip samt apsidalt avsluttet kor. På tegninger avbildes den gjerne med takrytter, og en berømt beskrivelse skilder kirkens «store anseelige kor og dens mange umådelige tykke pillere».

Det sies at det ble gjort om på koret på 1200-tallet. Kirken må ellers ha sett sin del av kriser, f.eks. Svartedauden og bybrannen i 1536, som jevnet det meste av byen med jorden. Kirken brant i 1683, men ble satt i stand igjen. Kirken var i sin tid (formodentlig hovedsakelig før reformasjonen) en stor jordeier, og det finnes en jordebok med oversikt over dette.

Det var nok så som så med vedlikeholdet, og i 1777 ble det reist krav om at byen skulle konsentrere seg om én kirke, Mariakirken. Lavranskirken ble besluttet revet i 1809, idet man først skulle realisere det som kunne gi penger i kassen og deretter tilby stein til folket som bygningsmaterialer. Rivningen ble fullført i 1814.

Etter noen år ble også Mariakirken for skrøpelig og ble ofret til fordel for nytt rådhus og torg samme sted, men innen det bygget man det som i dag er Tønsberg domkirke, på stedet der Larvranskirken hadde stått. Den ble innviet i 1858, og det sies at det er funnet rester av Lavranskirken under kirkegulvet der. Alt folk flest ser i disse dager, er den avbildede minneplaketten på domkirkeveggen.

Kilder og videre lesning:

Åsgårdstrand kirke

Tanken om kirke i Åsgårdstrand ble luftet allerede under en bispevisitas i 1898 og så igjen flere ganger på 1930-tallet, men først i 1958 ble det nedsatt en komité til å arbeide med saken. Kirken ble tegnet av Eva og Bernt Mejlænder fra Moss, grunnstein ble nedlagt den 29. mai 1968, og kirken ble oppført med Brødrene Skjeggestad (Tønsberg) som hovedentreprenør. Innvielsen skjedde den 26. mai 1969.

Åsgårdstrand kirke er en langkirke i tegl med 120 sitteplasser. Grunnformen er omtrent den tradisjonelle langkirkens, men veggflater og praktiske løsninger vitner mer om nyere tider. Kirken har tårn ved inngangen i nord. Den var eid av kirkeforeningen frem til 1978, da den ble overdratt til Borre kommune. Kirken ble rehabilitert i 2005-2007. (I oppussingsperioden ble et lokalt hotell brukt til julegudstjeneste.) I 2011 er det snakk om å utvide med et tilbygg på 170 kvadratmeter i nord.

Det meste av kirkens inventar er gaver fra firmaer, privatpersoner og foreninger. Ifølge kirkeleksikonet har altertavlen form av et krusifiks laget av Brit Sørensen. Avisen Gjengangeren omtaler imidlertid i sin reportasje fra nyåpningen i 2007 «den nye altertavlen», som åpenbart er et krusifiks, uten å nevne hvem kunstneren er. Er det Sørensens krusifiks som er pusset opp? Hennes mann Hans Gerhard Sørensen besørget glassmalerier i kirken i 1971, formodentlig dem vi ser på korveggen i samme reportasje. Kirkeleksikonet forteller videre at prekestolen er laget av snekkermester Ivar Andersen, og bak døpefonten (avbildet her), der det inngår treverk og sølv, står Th. Martinsen, skjønt det gjelder formodentlig selve sølvarbeidene. Et fire stemmers orgel fra 1960 er overtatt fra Løvøy kapell, og de to kirkeklokkene er støpt hos Olsen Nauen i 1947.

Det finnes noen interiørbilder hos Kirkesøk. Kirken brukes en god del til konserter.

Det er ikke kirkegård her. Formodentlig brukes kirkegården ved Borre kirke. I Grev Wedels gate 5 står et menighetshus som tidligere var bedehus. Det ser ut til at dette blir erstattet med det planlagte tilbygget på kirken.

Det var bispevisitas i Borre, Nykirke og Åsgårdstrand i november 2011.

Kilder og videre lesning:

  • Horten kirkelige fellesråd (PDF-brosjyre, siden tatt av nettet)

  • a href=“http://www.norske-kirker.net/home/vestfold/asgardstrand-kirke/”>Norske-kirker.net

  • Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo Forlag, 1993), s. 546

  • DIS Vestfold
  • Kirkesøk

Torød kirke

Det hadde vært snakk om å bygge kapell på Torød (et stykke sørøst for kommunesenteret på Nøtterøy) allerede på 1880-tallet, men det konkrete arbeidet med å gjennomføre det begynte i 1904. Kirketomt ble kjøpt i 1907, og tre år senere ble det bestilt tegninger fra byggmester Ludvig Karlsen i Kragerø. Det var innsamlingsaksjoner, arrangementer osv., og det kom inn pengegaver og gaver til konkret inventar. Kapellet ble oppført i 1914-15. Grunnmuren ble oppført av murer J. Gulberg fra Tjøme, og byggmester for selve kirkebyggingen var Y. A. Bodin fra Tønsberg. Torød kapell, som det da var, ble innviet den 11. mai 1915 av biskop Jens F. Tandberg. I dag tituleres bygget som kirke.

Torød kirke er en langkirke som ifølge Kirkesøk har 200 sitteplasser. Den har rektangulært skip og rett avsluttet kor omgitt av sakristier (hvorav dåpssakristiet kom til i 1929). Det er tårn (med våpenhus i tårnfoten) ved inngangen, som er i sørøst. Orienteringen er altså omtrent fra sørøst til nordvest. I 1939-40 ble kirken omfattende restaurert innvendig under ledelse av byggmester James Hoff. Oppvarming hadde vært et problem. Bærende konstruksjoner ble tildekket, det kom plater på veggene, og det meste av kirken fikk flat himling (tønnhvelv i koret). Koråpningn ble gjort spissbuet. TIng ble flyttet litt omkring, og kirken fikk elektrisk oppvarming. I 1957 ble båpenhuset med inngangspartiet restaurert etter planer av arkitekt Einar Rivå, og kirken ble satt i stand til femtiårsjubileet. Så skal den ha forfalt og maling ha sprukket. Arkitekt Elisabet Fidjestøl ledet en restaurering der plater ble fjernet og kirkerommet fikk mye av sitt opprinnelige utsende tiulbake. Det kom også til glassmalerier av Hans Rasmussen. Kirken ble gjenåpnet høsten 1975.

Altertavlen er malt av den lokale maleren Hans Hansen og viser et kors med en knelende engel ved foten av et kors. Prekestol og døpefont er begge av tre og på alder med kirken og er snekret av L. Johannessen, som laget mye av inventaret da kirken (kapellet) var ny.

Kirken (kapellet) fikk sitt første orgel julen 1915, finansiert av Nøtterøy sparebank. På 1970-tallet var dette orgelet blitt dårlig, og i 1984 ble det installert nytt orgel bygget av Olof Hammarberg fra Göteborg. De to kirkeklokkene kommer fra Olsen Nauen. Det finnes noen interiørbilder hos Kirkesøk.

Kirketomten er inngjerdet, men det er ikke begravelser her. Til det brukes kirkegården ved Nøtterøy kirke. En kirkestue ble tegnet av Erik Rysset og oppført med frivillig innsats like vest for kirken i 1981, med innvielse den 26. april. Det er parkeringsplass på den andre siden av Kapellveien

Det ble feiret 90-årsjubileum for Torød kirke 1. pinsedag 2005, og i 2015 er det hundreårsjubileum. Det var bispevisitas i Nøtterøy i april 2010.

Kilder og videre lesning:

Gjervåg gravlund

Det er kirkegårder ved begge Tjømes kirker (Tjøme og Hvasser). I tillegg er det en gravlund ved Gjervåg som ifølge Wikipedia er «nyere», uten at det fastslås hvor ny, og det er ikke noe eget oppslag om den. For å finne ut mer må man nok grave i bygdebøker, eventuelt menighetsblader. Også på kommunens sider er det sparsommelig med informasjon.

Den romslige gravlunden er naturligvis inngjerdet, og det står en støpul (klokketårn) på området, men ikke noe seremonibygg. Ikke langt fra støpulen er et hytteaktig bygg som kan tenkes å være redskapshus (men det behøver ikke å ha noe med gravlunden å gjøre).

Det later til at biskopen ved en tidligere visitas tok til orde for eget seremonibygg på stedet, noe det alluderes til i visitasforedraget i 2006. Human-etisk forbund skrev i sin tid om planer om å oppføre et livssynsnøytralt bygg i løpet av 2005, men det har ikke skjedd. Det er heller ingen stor stemning for det blant politikerne.

I 2006 skrev lokalavisen om mangel på toalett og for liten parkeringsplass på stedet, men senere er det bevilget midler til oppføring av toalettbygg i 2011 — samt til noe beplantning.

Husøy kirke

Husøy er en øy som tilhører Tønsberg kommune, men den ligger øst for Nøtterøy, og adkomsten er via Nøtterøy. Området tilhørte opprinnelig Lavranskirken (senere avløst av Tønsberg domkirke) og ble siden overført til Slagen og så Vallø. Kirkegård og gravkapell på Husøy ble innviet i 1925. Kirken (eller kapellet, som det da var) ble bygget i løpet av et halvt års tid i 1933 og innviet den 8. september. I likhet med Vallø kirke ser Husøy ut til å være organisert under Søndre Slagen menighet (siden 1971), men tituleres likevel som kirke i dag.

Det er en ganske særpreget langkirke som ble tegnet av Eirik Eikrann. Materialet er en lokal syenitt, og overflaten er nokså ru og kan minne noe om tegl. Det er bratt saltak på både skip/kor og tårn samt små bislag i vest og øst. Koret er omgitt av sakristier som fyller opp til samme bredde som skipet og har utgangsdører i øst. Proporsjonene er slik at bygget virker ganske bredt i forhold til lengden, og taket er ganske dominerende. Kirken er åpenbart inspirert av fylkets middelalderkirker, men har også trekk av klassissime og funksjonalisme. Dører og vinduer er rundbuet. Kirken har rundt 200 plasser.

Mye av det sentrale inventaret er på alder med kirken. Altertavlen, av Karl G. Nilssen, har et trerelieff og henspiller på Matt. 11.28 (Christus Consolator). På korveggen er det et rundt vindu med glassmalerier med korset omkring lammet og seiersfanen. Foran prekestolen (ifølge kirkeleksikonet laget av en Pedersen) er det en nisje med en utskåret Luther-figur i tre av Nilssen. Stolen har en himling med et kors med svært korte tverrarmer. Den funksjonalistiske døpefonten er av tre og glass og har elektrisk belysning.

Orgelet er ifølge kirkeleksikonet fra 1975 og har syv stemmer, mens kirkeklokken er fra Olsen Nauen fra 1919.

Det finnes noen interiørbilder på Kirkesøk. Kirken ble pusset opp sommeren 2011.

Det er kirkegård på sørsiden av kirken samt på den andre siden av veien på vestsiden. På kirkebakken nord for kirken er et krigsminnesmerke.

Kilder og videre lesning:

  • Jens Christian Eldal og Jiri Havran: Kirker i Norge, bind 3: Med historiske forbilder. 1800-tallet (ARFO, 2002), s. 240-241

  • Norske-kirker.net
  • Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo Forlag, 1993), s. 562
  • Kirkesøk

Kirkegårdsport

Kirkegård

Krigsminnesmerke

Teie kirke

Teie kirke på Nøtterøy er en funksjonalistisk arbeidskirke i tegl fra 1977. Før selve kirken stod klar, var det imidlertid et første byggetrinn med barnehage. Grunnstein for den ble nedlagt i november 1963, og den stod klar høsten 1964 og ble innviet i januar 1965.

Kirken, som i begynnelsen ble titulert som kapell, ble tegnet av Elisabet Fidjestøl. Den avløste Indre Nøtterøy menighetshus fra 1927, som var blitt vigslet til kirkebruk i 1958 og ble revet i forkant av byggingen. Kirken ble innviet den 3. april 1977. Den har 520 sitteplasser, men det kan utvides til 600 ved behov. Komplektet huser også en rekke andre rom.

Det meste av det sentrale inventaret er på alder med kirken, altså fra 1977. Altertavlen er et vevet teppe av Else Marie Jakobsen med tittelen «Livets hav» med et krusifiks av Brit Sørensen (Bakken). Prekestolen er formgitt av arkitekten. Kirken har glassmalerier av Hans L. Rasmussen.

Orgelet (fra 1978) er bygget av Ernst Junker, og det finnes to klokker fra 1976 fra Olsen Nauen samt en eldre fra 1800-tallet. Else Marie Jakobsen har også laget messehagler til kirken.

Det finnes noen interiørbilder på Kirkesøk.

Det er ikke kirkegård her. I stedet brukes den store kirkegården ved Nøtterøy kirke. Kirken brukes ellers mye til konserter og andre arrangementer.

I februar til mai 2001 var det kirkeasylanter i Teie kirke, og natt til 21. mai var det en brannstiftelse som førte til betydelige sotskader som det tok rundt tre måneders arbeid å få ryddet opp i.

Kilder og videre lesning:

  • Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo Forlag, 1993), s. 564

  • Norske-kirker.net
  • Tom Brodin / Odd Lande: Bygget av levende stener — Teie kirke 25 år (Teie menighetsråd: Nøtterøy, 2002)
  • Kirkesøk
Annonse