Viser arkivet for stikkord oslo, ladegård

Filadelfiakirken Oslo

Filadelfia Oslo i Sankt Olavs gate 24 er første menighet i Oslo som ble tilsluttet pinsebevegelsen. Den ble formelt dannet i 1916, etter at bevegelsen var kommet til Norge i 1907. (Evangeliesalen Berøa er riktignok eldre, men sluttet seg til pinsebevegelsen først i 1939.) Menigheten er også landets største pinsemenighet og har ifølge pinsebevegelsens nettsted 1825 medlemmer og 538 tilhørige (barn av døpte medlemmer).

Bygget som menigheten holder til i, kalles nå «Filadelfiakirken». Bygget ble tegnet av Ahasverus Vejre og stod ferdig i 1938 (innviet 28. august ifølge Oslo byleksikon). Fasaden ble betydelig endret ved en oppussing i 2010-13. Tidligere stod det FILADELFIA med store bokstaver over inngangen; nå står det «Filadelfiakirken» et stykke opp på veggen samt med mindre bokstaver på glassdørene som fører inn til lokalet. Storsalen har ifølge byleksikonet rundt 1200 plasser, men det var altså før ombygging. Bygget inneholder ellers blant annet kafé.

Kilder og videre lesning:

  • M.C. Kirkebøe: Oslos kirker i gammel og ny tid (Ny utgave ved K.A. Tvedt og Ø. Reisegg, Kunnskapsforlaget, 2007), s. 147

  • Knut Are Tvedt (red.): Oslo byleksikon (5. utg.; Kunnskapsforlaget, 2010), s. 164
  • Menighetens nettsted
  • Wikipedia om Filadelfia Oslo

Før

Etter

Centralkirken

Centralkirken i Sankt Olavs gate 28 (hjørnet ved Frederiks gate) har ca. 300 medlemmer. Den ble stiftet i 1887 som 3. metodistkirke, men skiftet i 1919 navn til Centralkirken. Menigheten holdt til i flere forskjellige lokaler før den i 1900 flyttet inn i den kombinerte kirken og leiegården i Sankt Olavs gate 23. På grunn av økonomiske problemer måtte den imidlertid avhende lokalet samme år og var i tyve år leietager i det bygget den selv hadde reist. I 1920 ble menigheten medeier i St. Olavs gate 28-30, og det ble innredet et kirkebygg her. Etter hvert ble menigheten majoritetseier, og den gamle gården ble revet og en ny oppført. Kirkebygget ble innviet i februar 1961, og gården er tegnet av Trygve og Ørn Klingenberg. I 2005 ble gården solgt, og menigheten er igjen leietager.

Bygget er kledd med blå metallplater over en førsteetasje av polert, blå larvikitt. Inngangen til kirken er via en vestibyle. Kirken har ca. 150-200 plasser og kan utvides med den tilstøtende menighetssalen. Rommet ble rehabilitert i 1999 og fikk kunstnerisk utsmykning av Fritz Røed. Menigheten har laget en PDF-brosjyre om dette. Det finnes enkelte eldre interiørbilder på Wikimedia Commons.

Wikipedia har et oppslag om metodismen i sin alminnelighet.

Kilder og videre lesning:

Misjonskirken (Oslo)

Hva er Misjonskirken? En gruppe på Oslo katedralskole har forsøkt å forklare det her. Kirkebygget ligger i Slemdalsveien 1, på hjørnet av Harald Hårfagres gate. Vi er på Majorstuen, og det var trikkestall her for noen år siden. Det nye bygget er tegnet av Odd Kjellhov i arkitektfirmaet Jarle Berg, og kirkebygget ble innviet i 1986. Det inngår i en bygård som ellers huser bl.a. Norges Apotekerforening samt boliger. Hjørnet er kuttet 45 grader og viser et kors og tittelen «Misjonskirken» på en relativt stor flate samt «Den evangeliske forsamling» på takutspringet over døren. Korsets utforming er forresten påfallende lik tilsvarende på Salemkirken i Sannergata, som er tegnet av samme arkitekt.

Forsamlingssalen har 300 plasser. Menigheten, som ble grunnlagt i 1910, har ca. 150 medlemmer. Den har eget nettsted.

Hovedkilder:

  • M.C. Kirkebøe: Oslos kirker i gammel og ny tid (Ny utgave ved K.A. Tvedt og Ø. Reisegg, Kunnskapsforlaget, 2007), s. 149

  • Knut Are Tvedt (red.): Oslo Byleksikon (5. utg.; Kunnskapsforlaget, 2010), s. 364

Evangelische Gemeinde deutscher Sprache

Oslos og Norges tyske menighet, Evangelische Gemeinde deutscher Sprache in Norwegen, holder til i denne leiegården i Eilert Sundts gate 37, som ble tegnet av Rudolf Haeslich og bygget i 1896. Den ble ombygget til menighetsbruk etter planer av Thilo Schoder og har kirkesal med 180 plasser i første etasje. Denne ble innviet i 1964 og er innredet og utsmykket ved Werkkunstschule Münster ved Fritz Reese. Det finnes bilder fra stedet her.

Menigheten ble opprettet i 1909 og holdt til i Misjonshuset i Akersgata før den flyttet til dagens adresse. Den tilhører Evangelische Kirche in Deustschland (Den tyske evangeliske kirke) og har ifølge eget nettsted ca. 570 medlemmer.

Hovedkilder:

  • M.C. Kirkebøe: Oslos kirker i gammel og ny tid (Ny utgave ved K.A. Tvedt og Ø. Reisegg, Kunnskapsforlaget, 2007), s. 167

  • Knut Are Tvedt (red.): Oslo byleksikon (5. utg.; Kunnskapsforlaget, 2010), s. 136
  • Menighetens nettsted

Hellige Nikolai kirke

Hellige Nikolai menighet ble etablert av russiske flyktninger etter revolusjonen. Den ble formelt opprettet den 8. april 1931. Fra starten av holdt menigheten til i Capella Johannea i tårnfoten i Majorstuen kirke (også kalt Prestenes kirke). I 1939 innredet man et kirkelokale i krypten under kapellet, tegnet av Kirsten Sand. Dette ble vigslet den 4. januar 1940. Lokalet ble skadet av brann i 1986, men ble satt i stand igjen, og i 1988 fikk man på plass en ikonostase (se også her) malt av Ove Grant Svele. Det står mer om menighetens historie her.

I 2001 ervervet menigheten et tidligere næringsbygg som ble ombygget til kirkebygg etter tegninger av arkitekt E. Okkenhaug (formodentlig Erling Okkenhaug). Kirken ble innviet i september 2003. Menigheten disponerer imidlertid fortsatt lokalet ved Majorstuen kirke. Etter påsken i 2013 ble denne kirken revet for å gi plass til ny kirke. I mellomtiden ble gamlelokalet på Majorstuen tatt i bruk som interimskirke.

Menigheten skriver om byggeprosessen på nettstedet. Den har gått i rykk og napp (noe omtalen her også tyder på), men det rapporteres om kuppel, gulvlegging, ikonostase mm. Per mai 2015 ser det nye kirkebygget ut til å nærme seg en stand der den kan innvies, med enkelte rester etter byggevirksomhet rundt omkring. Bygget som er reist, er en gjenkjennelig ortodoks kirke. Planlagt innvielsesdato er ukjent for undertegnede.

Menigheten har gudstjenester på kirkeslavisk og norsk og er tilknyttet patriarken i Konstantinopel. Menigheten er landsdekkende og har virksomhet også en rekke andre steder. Det finnes dessuten en ortodoks menighet i Oslo som er tilknyttet Moskva-patriarkatet: Hellige Olga menighet, som holder til i det tidligere gravkapellet på Vår Frelsers gravlund.

Det finnes temaartikler om Den ortodokse kirke i Wikipedia og Store norske leksikon.

Andre kilder:

  • M.C. Kirkebøe: Oslos kirker i gammel og ny tid (Ny utgave ved K.A. Tvedt og Ø. Reisegg, Kunnskapsforlaget, 2007), s. 162-163

  • Knut Are Tvedt (red.): Oslo byleksikon (5. utg.; Kunnskapsforlaget, 2010), s. 241
  • Wikipedia
  • Olava Øverland og Bo Aje Mellin: Våre altertavler (Det Norske Samlaget, 1995), s. 178-179 (skildrer Ove Grant Sveles ikonostase i ord og bilder)

Kuppelen er på plass.

Gamlekirken er nå revet.

Vår Frelsers gravlund

Inngang fra Akersveien

I 1807 ble det innkjøpt ca. 8 dekar til ny gravlund for Vår Frelsers menighet (altså Domkirken), etter at det på begynnelsen av 1800-tallet ble forbudt å gravlegge folk inne i kirkene. Vår Frelsers gravlund ble innviet den 17. juni 1808 og var byens eneste gravlund fra 1811 (da Vaterland kirkegård ble nedlagt) til 1833. Den ble utvidet i 1811, 1824, 1865, 1873 og 1881. Senere har den krympet litt ved utvidelsen av Ullevålsveien i 1957. En koleraepidemi i 1833 gjorde at flere kolerakirkegårder ble opprettet. Det sies at det oppstod et visst klasseskille etter dette, idet Vår Frelsers gravlund ble et litt eksklusivt sted med fine familiegraver, mens fattigfolk ble lagt i massegraver andre steder.

Graverbolig og kapell med likhus ble oppført i 1864. Kapellet ble utvidet i 1879 og i 1938-39. Ved sistnevnte anledning malte Per Vigeland en freske her. Den ble senere vannskadet, og Vigeland gjorde arbeidet om igjen i 1964. Partiet over inngangsdøren ble dekorert av Ole Solbakken i 1969. Ny kontor- og driftsbygning tegnet av Finn Liseth ble oppført i 1965 i nordenden av gravlunden. Der holder Gravferdsetaten og Kirkelig fellesråd til.

I 1903 ble det fremmet forslag om en æreslund for landets mest betydningsfulle borgere. Maleren Hans Gude ble som den første gravlagt her samme år, og siden har det blitt mange andre, men vi skal avstå fra en langtekkelig name dropping. Æreslunden er nok den viktigste grunnen til at mange kommer hit. Den inneholder mange store navn fra den tiden da nasjonen og dens identitet ble bygget, og det er ikke opprettet flere gravsteder i den siden 1981. Den blir bevart som et historisk minne. Enkelte store personligheter er for øvrig gravlagt utenfor Æreslunden, f.eks. Henrik Wergeland, som ble gravlagt før Æreslunden ble opprettet, på sørsiden av en kolle ikke langt fra kapellet.

Selve gravlunden var full i 1911. Det er ikke opprettet nye gravsteder siden 1952, men det er fortsatt anledning til urnenedsettelser i familiegraver. Det er over 4500 erklært bevaringsverdige gravminner her. På 1950-tallet ble steinrammene rundt endel gravfelt fjernet for å lette vedlikeholdet. Det sies at gravlunden mistet noe av sitt særpreg da.

Siden det er minimalt med nye begravelser, er kapellet overdratt (utleid) til Hellige Olga menighet fra 2003 og går nå under navnet Vår Frelsers ortodokse kirke.

Kilder og videre lesning:

Like ved kapellet

Kapellet — Nå ortodoks kirke

Kapellet — Nå ortodoks kirke

Henrik Wergelands grav

Henrik Ibsens grav — En familiegrav

Wilhelm von Hannos grav

Gamle Aker kirke

Gamle Aker kirke regnes som Oslo eldste bevarte bygning og en av de eldste på Østlandet overhodet. Akkurat hvor gammel den er, har det vært spekulert i, men det ser ut til å være vanlig å anta at den ikke er eldre enn 1080. Den er naturligvis restaurert og reparert mange ganger etter det, men oppleves av besøkende fortsatt som en svært stemningsfull middelalderkirke, selv om både interiør og eksteriør er forskjellig fra i middelalderen.

Kirken er en romansk, treskipet steinbasilika. Koret har apsis i øst, og det er et kapell/sakristi med apsis på nordsiden av koret. Kirken var opprinnelig fylkeskirke i Vingulmark. Kalksteinen som kirken er bygget av, ser ut til å være brutt dels svært lokalt (fra deler av det som nå er Vår Frelsers gravlund) og dels på øyene i Oslofjorden. Formmessig er det vanlig trekke å paralleller til Hallvardskatedralen, Hamars middelalderdomkirke og Nikolaikirken på Gran.

Kirken har hatt en lang og dramatisk historie med herjinger og branner. Det står mer om dette i litteraturen det er henvist til nedenfor. Kirken var ganske medtatt etter et lynnedslag i 1703 som ødela tårnet og inventaret, og egentlig skulle den rives. Den var i privat eie før Aker kommune overtok i 1849 og solgte kirken til Christiania i 1852. Kirken skiftet navn til Gamle Aker, og den kirken vi nå kaller Vestre Aker, overtok som sognekirke først for hele Aker, før sognet ble delt. En grenseregulering i 1859 gjorde at Gamle Aker ble liggende i Christiania.

Gamle Aker kirke ble restaurert og reparert i 1856-61 og fikk omtrent det ytre utseendet den har nå, inkludert det nåværende tårnet. Restaureringen ble ledet av Schirmer og von Hanno (sistnevnte er begravet på Vår Frelsers gravlund, like ved). Innvendig ble kirken restaurert på 1950-tallet (av Peter Daniel Hofflund) og gjeninnviet den 3. april 1955, som var palmesøndag. Ved begge restaureringene ble puss fjernet (altså både utvendig og innvendig), slik at steinene ble bare, selv om det ikke later til at det var slik kirken fremstod i middelalderen. Slik skal kirken ha sett ut før restaureringen.

Inventaret er ikke fra middelalderen. Prekestolen er et typisk 1700-tallsarbeid med akantus utført av Thomas Blix i 1715 (men foten og himlingen er nyere). Blix laget også døpefonten, som er formet som et barn som bærer en skål på hodet. Av altertavlen fra 1700-tallet er bare hovedbildet bevart. Det henger på veggen. I det lille korvinduet bak alteret er det et glassmaleri av Torvald Moseid som viser den seirende Kristus. Orgelet er fra Paul Ott, fra 1977.
Kunsthistorie.com har en rekke interiørbilder.

Kirken er omgitt av sin kirkegård, som naturlig nok stammer fra middelalderen, men den har ikke vært i kontinuerlig bruk. Det er ellers spor etter gammel gruvedrift i berget her. Kirkegården ble tatt i bruk igjen etter koleraepidemiene på 1830-tallet og er blitt utvidet et par ganger deretter. I dag er det kun anledning til urnenedsettelser. Gravferdsetaten henviser ellers til Vestre gravlund, Voksen kirkegård og Vår Frelsers gravlund.

25. februar 2013 vedtok Bispedømmerådet at Gamle Aker fra 1. september skal inngå i den nye stormenigheten Sentrum og Sankthanshaugen, som dekker fem tidligere kirkesogn.

Kilder og videre lesning:

Minnelund

Uthus på nordsiden

Kirkegård

Jakob kirke

Jakob kirke på Ankertorget har strengt tatt endret navn til Kulturkirken Jacob etter at Kirkelig kulturverksted overtok for noen år siden. Men la oss ta det fra begynnelsen. 1. januar 1875 trådte et vedtak i kraft som delte opp menighetene Vår Frelsers, Trefoldighet og Gamle Aker og gav tre nye menigheter: Jakob, Johannes og Paulus. Før kirken stod klar, ble Vår Frelsers kirke (altså Domkirken) brukt til gudstjenester annenhver søndag for Jakob menighet.

Kirken ble tegnet av stadskonduktør Georg Bull. Det er en nygotisk teglkirke som ble innviet av biskopen den 8. oktober 1880. Antallet sitteplasser var 820, mens det for Kulturkirken Jakob oppgis til 600 i Wikipedia.

Alterbildet ble malt av Eilif Peterssen i Roma i 1880-81 og viser hyrdenes tilbedelse av Jesusbarnet. De tre kirkeklokkene ble støpt i Memmingen i Bayern. Prekestolen og alteret er av amerikansk treverk. Ellers ble det brukt norske materialer. På 1940-tallet fikk kirken elektrisk oppvarming og ble pusset opp til 70-årsjubileet i 1950. Personer som Finn Krafft, Dagfin Werenskiold og Domenico Erdmann har deltatt i oppussings- og utsmykningsarbeid ved kirken.

Menigheten ble oppløst i 1985, og kirken ble opprinnelig besluttet revet. Den stod og forfalt i en årrekke, mens det kom bevaringskrav fra en rekke kanter: Riksantikvaren, Byantikvaren, Fortidsminneforeningen, Selskabet for Oslo Byes Vel og Oslo menigheters fellesråd (som det da het). Kirken ble fredet i 1992. Etter oppussing og formodentlig enkelte ombygginger tok Kirkelig kulturverksted kirken i bruk i 2000, og den har siden vært brukt til blant annet konserter og plateinnspillinger samt til administrasjon. (Se. f.eks. beskrivelse her på Origo, og det er en mer detaljert beskrivelse av driften her.)

I begynnelsen av 2007 meldte Aftenposten likevel at ikke alt stod bra til ved kirken. Blant annet løsnet det stein fra fasaden. Vi får tro noe er gjort med saken, for aktivitetsnivået er for tiden høyt om man skal dømme ut fra programmet.

Kirkesøk og Wikimedia Commons har interiørbilder.

Kilder og videre lesning:

  • M.C. Kirkebøe: Oslos kirker i gammel og ny tid (Ny utgave ved K.A. Tvedt og Ø. Reisegg, Kunnskapsforlaget, 2007), s. 127-128

  • Knut Are Tvedt (red.): Oslo Byleksikon (5. utg.; Kunnskapsforlaget, 2010), s. 279
  • Kirkelig kulturverksted
  • Kulturkirken Jakob (notat i forbindelse med statsbudsjettet)
  • Wikipedia
  • Kirkesøk

Alternativ vinkel

Og en til

Tårnet

Vestportal

Dør i sør

Statue på sørsiden

Østre gravlund (Oslo)

Østre gravlund ligger nær Teisen og Helsfyr og har adresse Tvetenveien 7. Kommunen kjøpte grunnen fra Helsfyr gård i 1892, og gravlunden ble innviet i 1895. Den er utvidet flere ganger, ikke minst på 1920- og 1930-tallet. Opprinnelig størrelse var 21 dekar; i dag er det rundt 140. 10,5 dekar ble overlatt til Det mosaiske trossamfunn i 1912. Denne delen er utskilt som egen gravlund (Helsfyr gravlund, i hjørnet mot Tvetenveien og Brynshøgda), og det ble reist et minnesmerke for jødiske krigsofre i Norge på den i 1948.

Kapellet på Østre gravlund ble oppført i 1894 og innviet i 1895. I 1935-36 ble det utvidet med hvelvet tak og apsis. Fondveggen ble utsmykket med fresker av Herman Willoch i 1946. Kapellet ble revet 1961 og nytt kapell oppført — eller rettere sagt et bygg med to kapeller: store og lille. Førstnevnte er utstmykket av Sigurd Winge, sistnevnte av Kåre Jonsborg. Har jeg forstått riktig, var krematoriet (også innviet 1961) i samme bygningskompleks, men denne virksomheten er nå flyttet til Alfaset. Like ved kapellene står det gamle klokketårnet. Gravlunden fikk ny driftsbygning (i et hjørne mot Strømsveien) i 2000.

I gravlundens lengdeakse er en minnelund med en bronsestatue, «Liggende kvinne», av Ulfert Janssen. Like ved siden av er en barneminnelund. Se ellers kart over gravlunden.

Østre gravlund betjener en rekke menigheter i Oslo, slik det fremgår av oversikten hos Gravferdsetaten. Det finnes noen interiørbilder fra kapellene ved søk på på Oslobilder.no.

Kilder og videre lesning:

Lille kapell

Saksopplysning

Store kapell

Inngang til anlegget

Klokketårn

Allé

Minnelund

«Liggende kvinne» av Ulfert Janssen

Fra barneminnelunden

Kontorfløy

Inngang til jødisk kirkegård

Fra den jødiske kirkegården

Salemkirken (Oslo)

Salemkirken i Sannergata 12 (på hjørnet av Valdresgata) er kirke for pinsemenigheten Salem. Den ble opprettet i 1917 og fikk et eget bygg i Sannergata året etter. Etter flere ombygginger ble dette revet i 1981, og den nåværende kirken ble bygget og innviet den 17. april 1983. Da hadde man også overtatt litt av nabotomten. Bygget er tegnet av Odd Kjellhov ved arkitektfirmaet Jarle Berg (i likhet med Misjonskirken på Majorstuen).

Bygget er relativt moderne og teglkledd med vinduer i smale spalter samt et hjørnetårn. Kirkerommet kan romme ca. 800 mennesker, og det er et skyvedørsystem som skiller rommet fra andre lokaler. Antallet medlemmer i 2008 anslås til ca. 460.

Menighetens hjemmeside er her. Pinsebevegelsen i Norge har hjemmeside her, og den internasjonale hjemmesiden er her.

Det finnes også andre pinsemenigheter i Oslo, hvorav den største er Filadelfia.

Kilder:

Annonse