Viser arkivet for stikkord solvang, gravlund

Tvedestrand kirkegård

Tvedestrand kirke (1861) ligger mellom noen trange og bratte gater på en høyde bak det kjente landemerket Strykejernet, sørøst for Fjæretjenn. Det er ikke mye plass til kirkegård på denne knausen, så kirkegård er anlagt ved Fjærekleiv, nær innkjørselen til byen oppi bakkene vest for Fjæretjenn. Eiendommen kalles Forvalter Wesleys hage, og den ble innkjøpt fra Nicolai Aall. Kirkegården ble innviet den 28. november 1866. I jubileumsboken om Tvedestrand kirke fortelles det at likvogn ble anskaffet i 1905 og kistesenkeapparat i 1927. Kirkegården sies med sine da (1961) rundt 1100 gravplasser å være for liten, men den er siden utvidet, senest i 2008, da en ny del ble innviet. Dette dreier seg formodentlig om et område på vestsiden av den stikkveien som fører inn til området fra fylkesvei 410, og det fortelles i avisoppslaget at en del av utvidelsen ikke er vigslet, av hensyn til mennesker med annen tro. Utvidelsen sies å ha blitt dyrere enn opprinnelig planlagt.

Et gravkapell ble oppført i 1898 og pusset opp i 1951, ifølge jubileumsboken. Det er blitt pusset opp igjen i forbindelse med utvidelsen i 2008 og visstnok gjort mer handikapvennlig. Kildene sier ikke all verden om inventaret, men jubileumsboken omtaler et harmonium, som formodentlig er skiftet ut, for det meldes at Hans van der Meijden har bygget et kisteorgel til gravkapellet.

Kilder og videre lesning:

  • Olaf R. Walle: Tvedestrand kirke 1861-1961 (Tvedestrand menighetsråd, 1961), særlig s. 41

  • Reguleringsbestemmelser for kirkegården

Grimstad kapell og kirkegård

Det var faktisk kirkegård rundt Grimstad kirke, selv om det nå ser ut som et parkområde der oppe på fjellknausen. Sommeren 1868 var det temmelig fullt, og det ble nedsatt en komité for å se på muligheter for å anlegge ny kirkegård. Et område på Frivoll ble valgt, arealer ble kjøpt inn i 1871, og kirkegården ble innviet den 8. oktober 1872. Senere er den utvidet en rekke ganger, f.eks. i 1887, 1892, 1917 og 1927 og — senest? — i 2003. Veier er anlagt og kirkegården satt i stand som parkanlegg. Kirkegården har i dag ca. 2200 gravplasser, ifølge Grimstad kirkelige fellesråd.

Det ble innsamlet midler til oppføring av et gravkapell i 1916-1920. Kapellet ble tegnet av artkitekt J.K. Frølich og oppført i 1920-21 av byggmester Dahlin. Årstallet 1920 som står å lese på gavlveggen, men kapellet ble innviet den 31. august 1921. Det står helt i sørvest på kirkegårdsområdet, i enden av Opplandsveien, som utgjør kirkegårdens hovedakse og går mot nordøst fra kapellet. Kapellet er i mur, og det er pusset. Ifølge jubileumsboken om Grimstad kirke (1981) har det 60 sitteplasser, og det skal ha en «kjelleretasje med adgang til innredning av krematorium». Pussen har åpenbart voldt problemer og skapt behov for stadige oppussinger, og det fortelles at det arbeides med planer om nybygg eller utvidelse. Ifølge visitasmeldingen fra bispevisitasen i 2010 ble det gjennomført en større restaurering i 1984, men så skal det ha skjedd lite før noe av pussen ble skiftet ut i 2006 og mer i 2010. Ved samme anledning fikk bygget kjøleanlegg til bårerommet, noe vi ser av kjøleviften på utsiden. Takrytteren er forskjellig fra det som vises på illustrasjonen i jubileumsboken, så den kom formodentlig til i 1984. I den senere tid er kapellet utsmykket av Kjell Nupen med ferdigstilling i februar 2011, ifølge Nupens eget nettsted. Jubileumsboken forteller at kapellet fikk harmonium i 1923, men at dette er blitt skiftet ut med et elektronisk orgel. Undertegnede vet ikke om dette fremdeles er i bruk, men dette budsjettforslaget tyder på at kapellets orgel trenger reparasjon.

I kirkegårdens sørøstre hjørne, mot parkeringsplassen, står en driftsbygning som ble oppført i 1984, samtidig som kapellet ble pusset opp. Det inneholder en liten garasje, personalrom og publikumstoalett. Det er uttrykt ønske om utvidelse. Det er også et lite bygg (formodentlig redskapshus) nordvest for kapellet i utkanten av anlegget.

Kilder og videre lesning:

Opplandsveien, anleggets hovedakse

Driftsbygning

Landvik øvre kirkegård

Det ser ut til å ha vært kirkegård ved Landvik kirke (Grimstad) så lenge kirken har eksistert. Den betegnes gjerne som Nedre kirkegård, i motsetning til Øvre kirkegård, som dette oppslagte handler om. Tidligere var det vanlig å bruke betegnelsene østre og vestre, og det er i grunnen en bedre beskrivelse av de topografiske realiteter.

Det fortelles i jubileumsboken om Landvik kirke at det lenge hadde vært ønske om begravelsessted nærmere hjemmet for folk i øvre deler av bygda. Et jordstykke ved Langemyr skal ha blitt utsett til kolerakirkegård på 1830-tallet. Dette ble i 1845 vedtatt brukt som kirkegård av formannskapsstyret, men søknaden ble avslått av stiftsdireksjonen. Også senere søknader (blant annet om kirkegård på Skiftenes) ble avslått. Først i 1898 ble det innviet hjelpekirkegård på på Sandkleivmoen, like ved Roresanden. Dette er så vidt over en kilometer fra kirken, noe som kan synes underlig med tanke på avstandsargumentet og den (ihvertfall i dag) greie veien mellom kirkegården og kirken. Muligens var det plassbehovet som ble avgjørende til slutt.

Opprinnelig hadde kirkegården steingjerde med smijernsport ut mot Gjærbrændveien på sørvestsiden. Denne porten ble stengt på 1980-tallet, og en dør i den er siden brukt til kirkegårdsporten på Fjære. I 1988 ble det oppført et klokketårn med kirketjenerrom, og inngangen til kirkegården går gjennom (under) dette tårnet. Tårnet ble innviet den 18. september 1988, og i det henger to kirkeklokker fra 1617 og 1618. Parkeringsplassen på vestsiden ble utvidet i 2000, og omtrent på samme tid ble gravene på kirkegården registrert. Det vurderes i den forbindelse hvilke gravminner som skal fredes.

Det arrangeres i disse dager en sykkeltur mellom distriktets kirkegårder.

Kilder og videre lesning:

Klokketårnet fra motsatt side

Inn på kirkegården

Fra kirkegården

Ospevika kirkegård

For å komme til Ospevika kirkegård (Kragerø kommune) tar man av fra fylkesvei 351 like ved Jokerbutikken og følger den smale veien utover mot Portør (se også her). En stikkvei tar av til venstre mot kirkegården. Sognet, som omfatter Støle kirke, kalles Levangsheia.

Nettet flommer ikke over av informasjon om kirkegården, men et skilt på stedet kunngjør at den er fra 1865. Det dreier seg om to områder som hver er omgitt av et steingjerde. Det er mest nærliggende å anta at det østligste området er eldst, mens det vestre er fra en senere utvidelse. Østre del strekker seg ned mot badestranden, og det finnes et redskapshus (?) av en type som ikke er uvanlig på slike kirkegårder. Det er også her vi finner de eldste gravminnene, og her er gravminner fra slettede graver samlet opp. På den vestre delen er det bedre plass, og også der er det et redskapshus.

Kragerø kirkes sommerprogram 2012 tyder på at det iblant arrangeres friluftsgudstjenester på stedet. Begravelser skjer fra Støle kirke, og det kan være en prøvelse pga. de smale veiene og begrenset parkeringskapasitet, noe dette leserinnlegget vitner om.

Det lokale historielaget registrerte gravene på kirkegården i 1997. Resultatet er publisert her.

Fellesrådets nettsted har et par bilder fra sjøsiden.

Torsrød gravlund

Kirkegården rundt Fredriksvern kirke ble etterhvert fylt opp, og det var begrensede muligheter for utvidelse. Derfor anla man Torsrød gravlund i utkanten av Stavern som avlastning, på grunn innkjøpt fra de nærliggende T(h)orsrød-gårdene og Kat(h)rineborg. Ifølge jubileumsboken om Fredriksvern kirke dreier det seg om 15-20 dekar, hovedsakelig ved Øvre Torsrød. Den nye gravlunden ble innviet den 8. mars 1986.

Det fortelles at rundt halvparten av arealet er tatt i bruk, mens resten fortsatt er jordbruksland til behovet melder seg. Dette antas å være tilstrekkelig 50-60 år frem i tid med dagens tempo, idet gravplassen benyttes for de fleste av Staverns begravelser der familien ikke allerede har festet gravplass ved Fredriksvern kirke. På en knaus som stikker opp, er det oppført en støpul med en kirkeklokke, og det er avsatt areal til et fremtidig gravkapell. Nær adkomstveien (som går over grunnen til Nedre Torsrød) er det parkeringsplass og redskapshus.

Det fortelles også at det var uenighet under prosjekteringen om bruk av arealer til gravlegging av folk med annen religiøs tilknytning enn kristendommen. Det ser ut til at det er en viss interesse for muslimske gravfelt, noe som i skrivende stund ikke finnes i Larvik kommune. Kommunen er imidlertid lovpålagt å tilby dette og om nødvendig dekke omkostninger med slikt utenfor egne grenser. Det fremgår av en handlingsplan for 2012-2015 at det nå er avsatt midler for å tilrettelegge for slike gravfelt ved Torsrød.

Det kan søkes på graver i Larvik komune her.

Hovedkilde:
Per Eirik Danielsen (red.): Fredriksvern kirke 250 år 1756-2006 (Stavern menighetsråd, 2006), særlig s. 71-72

Vestfold krematorium

I en årrekke hadde flere vestfoldbyer sine egne krematorier. Det gjelder Horten, Tønsberg, Sandefjord og Larvik. Felles for disse var at strengere krav til avgassutslipp (vedtatt 2004, i kraft fra 2007) gjorde det vanskelig å opprettholde driften uten dyr oppgradering. På 2000-tallet ble de stort sett drevet med dispensasjon fra de nye reglene og med et tak på 200 kremasjoner i året hver. Alt over dette måtte sendes til Oslo. Mot slutten var flere av dem stengt, og alt gikk til Oslo.

Siden det ville bli dyrt å oppgradere eller bygge nytt i hver eneste by, stakk man etterhvert hodene sammen og planla et felles anlegg. Til å begynne var det også meningen av Skien skulle være med på dette, men der trakk man seg ut av samarbeidet og bygget eget anlegg. Den som googler litt, vil finne diskusjoner med uenigheter om plassering og endel annet. Anlegget var i sin tid tenkt lagt til Bommestad ved Larvik før Skien trakk seg fra samarbeidet. Det står også kort om bakgrunnen her. Under planleggingen har kommunale instanser rådført seg med kirkelige organer og Human-etisk forbund.

Vestfold krematorium ligger like ved Tassebekkrysset nær E18 — i Sandefjord, men nær kommunegrensen til Stokke. Krematoriet ble offisielt åpnet den 15. oktober 2010 av fylkesmann Erling Lae.

I tillegg til selve kremasjonsanlegget finnes det et livssynsnøytralt seremonirom med 35 plasser og et observasjonsrom, men det er ikke gravlund ved krematoriet. Anlegget er beskrevet her, og det finnes dessuten en brosjyre. Selve begravelsen eller urnenedsettelsen foregår altså andre steder, og i og med at seremonirommet er så pass lite, får man tro at bare et mindretall av seremoniene finner sted ved krematoriet.

Det finnes en rekke bilder fra krematoriet på nettstedet til Norsk forening for kirkegårdskultur. Tønsberg Blad har en presentasjon av anlegget fra før åpningen.

Det har i etterkant vært meldt om økt kremasjonsavgift fra krematoriets side. I Larvik er det bestemt at denne økningen ikke skal belastes sluttbrukerne, slik at den ikke blir utslagsgivende for valget mellom kistegravlegging og kremasjon. Noe av grunnen er at kistegravlegging medfører behov for utvidelse av kirkegårder. Se ellers denne nytte-/kostnadsanalysen omkring kremasjon/begravelse i Vestfold.

Skien krematorium og Nordre gravlund

Kapellet på Nordre gravlund

Nordre gravlund i Skien ble tatt i bruk i 1901, og kapellet ble oppført i 1920-årene etter tegninger av Gunnar Norby, ifølge Skien kommune, mens Skien kirkelige fellesråd opererer med 1933. Før den tid brukte man gravkapellet på Johannes kirkegård, som siden er revet etter å ha vært tilholdssted for Røde Kors noen år.

Kapellet har ifølge fellesrådet et enkelt trekors ved alteret og et ti stemmers Venheim-orgel fra 1984. Antall sitteplasser oppgis til 170. Det dreier seg om et murbygg med langkirkeplan.

Skien krematorium holdt opprinnelig til i kapellets kjeller, men i 2011-12 ble det oppført nytt krematoriebygg ved siden av kapellet med ny ovn og med livssynsnøytralt seremonirom, ifølge fellesrådets oppslag. Arkitekt er Gunnar Dale, og ovnen er levert av TABO AB. Dato for åpning er fastsatt til 28. mars 2012, uten at undertegnede har sett reportasjer i nettmediene om at den faktisk har funnet sted. Etter Kirkegårdsforeningen å dømme er dette et av to krematorier i Telemark fylke. (Det andre er Tinn.) Opprinnelig var planen at Skien skulle være med og samarbeide om byggingen av det som kalles Vestfold krematorium, men byen trakk seg ut av det samarbeidet og oppførte altså nytt krematorium selv.

Grenland Ættehistorielag har både kart over gravlunden og lister over graver (inkludert slettede; basert på registrering i 1997).

Kapellet på Nordre gravlund

Kapellet på Nordre gravlund

Inngang til Nordre gravlund

Krematorium og kapell

Krematorium og kapell

Minnesmerke over krigsoffer

Jarlsberg hovedgårds private kirkegård i Gullkronen.

Jarlsberg er det eneste av Norges grevskaper der etterkommerne etter de opprinnelige adelige eierne fortsatt eier og driver eiendommen. Nåværende eier, Carl Nicolaus Wedel Jarlsberg, er trettende generasjon.

Gården har 2010 følgende areal: 3107 daa fulldyrket jord, 220 daa innmarksbeite, 2197 daa produktiv skog, 420 daa annet markslag og 151 daa ikke klasifisert areal. Totalt 6098 daa.

Slottet står i hovedsak som fra 1812, men med diverse utbedringer. I første etasje i hovedbygningen finnes kolonnesalen som har vært benyttet til konserter. Riddersalen i andre etasje benyttes til private selskaper.

Det går ellers offentlige turløyper over eiendommen langs sjøen og gjennom skogsområdet Gullkronene, der det også er en privat gravlund.

Drammen krematorium og Bragernes kirkegård

Mot lille kapell

Drammen krematorium er et av to krematorier i drift i Buskerud fylke. Det andre er Ringerike krematorium i Hønefoss (se Hønefoss kirke). Krematoriet ligger i nordenden av Bragernes (øvre) kirkegård, et par hundre meter vest for Bragernes kirke.

Krematoriebygget ble tegnet av byarkitekt Alf Bugge i 1926 og utvidet mot øst rundt 1940 etter tegninger av Asmund Gulden. Bygget inneholder to seremonikapeller: Store kapell (i den østre delen) har 220 eller 240 sitteplasser, mens lille kapell (i den vestre delen og med inngang fra sør) har 80 sitteplasser. Lille kapell har glassmalerier av Maria Vigeland og glassmosaikker av Harriet Backer Ziolko. Store kapell er for det meste et livssynsnøytralt rom — med unntak av en rekke kors i et par rekkverk og et stort mosaikkbilde i koret som avbilder Kristus (laget av Finn Nielssen, 1961). Bildet kan imidlertid skjules med et forheng ved behov, og kapellet betjener personer med forskjellige livssyn samt ikke-troende. På et galleri over inngangspartiet står et ti stemmers Ryde og Berg-orgel fra 2002. Det finnes noen interiørbilder på dette nettstedet.

Bragernes øvre kirkegård ble anlagt i 1806 på den såkalte Prestegårdsløkke, rett opp for den eldste kirkegården på Bragernes, som siden er omgjort til park (Gamle kirkeplass). Første begravelse fant sted i 1808, og kirkegården dekker ca. 37 mål og har plass til bortimot 9000 graver, hvorav 2156 kistegraver og resten urnegraver. Drammen har for øvrig en av landets høyeste kremasjonsprosenter. Det parkområdet som utgjør kirkegården, er delt i flere felt adskilt av gangveier og beplantning. En rekke kulturhistorisk interessante gravminner er omtalt av Sigrid og Håkon Christie i en tekst som er gjengitt hos Drammen kirkelige fellesråd. Rett sør for krematoriet går en vei i øst-vest-retning, og like vest for krematoriet finner vi et krigsminnesmerke (utformet av Nic Schiøll) på nordsiden av veien og en rekke krigsgraver på sørsiden. På kirkegården er også et gravminne for anonymt gravlagte.

Bragernes nedre kirkegård ligger noe lenger øst, mellom Tornegata, Engene og Peder Burchs gate. Den ble anlagt som kolerakirkegård i 1853 på en løkke som tilhørte grosserer P.H. Poulsson, men har ikke vært brukt siden 1952. En rekke karakteristiske gravminner fra 1800-tallet er fjernet, men noen gravminner er fortsatt å finne i det ene hjørnet. Ellers er arealet omgjort til park.

Kilder og videre lesning:

Mot store kapell

Mot lille kapell

Klokketårn

Mottak

Kirkegårdsinngang fra Rømers vei

Krigsminnesmerke

Krigsgraver og -minnesmerke

Utsyn sørover fra krematoriet

Utsyn nordover

Bragernes nedre kirkegård

Bragernes nedre kirkegård

Bragernes nedre kirkegård

Helleheia kirkegård

Helleheia kirkegård i Stokken sogn ble anlagt som avlastning for kirkegården ved Stokken kirke. Den ligger litt nord for Stokken og Eydehavn, og man kommer dit gjennom et boligfelt med begrensninger på kjøring. Gravplassen har form av en park uten gravkapell, men på en høyde finnes en liten støpul med en kirkeklokke fra Olsen Nauen, og i området er det også en driftsbygning. Støpul og driftsbygning ble tegnet av Terje Thorstensen, og kirkegården ble innviet den 30. august 1978. I jubileumsboken om Stokken kirke omtales stedet som Kistefjell.

For undertegnede ser det ut til å være endel ledig plass på kirkegården, men ifølge et dokument hos Arendal kommune arbeides det for utvidelse enten her eller (aller helst) ved Stokken kirkegård. Også Arendal kirkelige fellesråd har et dokument om oppgraderingsarbeid ved kirkegården.

For noen år siden var det en dødsulykke ved kirkegården.

Annonse