Viser arkivet for stikkord kyrkjegard

Risør kirkegård

Til tross for utvidelser ble kirkegården ved Risør kirke (også her) for liten, og i 1810 ble det anlagt ny kirkegård på det som het Trestykkemyr, nå på sørsiden av Krags gate (fylkesvei 416). Den gamle kirkegården nøt imidlertid en viss popularitet, men det sies i jubileumsboken for kirken at det var dyrere å bli begravet der. Med årene er den gamle kirkegården blitt mindre og nærmest faset ut, mens den nye kirkegården ble utvidet i 1882 og 1941. Likevel fremgår det av disse budsjettkommentarene at den begynner å bli for liten. Det er snakk om å fylle på masse for å nyttiggjøre seg arealer snarere enn å utvide dem. Kirkegården ligger noen meter lavere enn Krags gate, som går på en slags bro eller viadukt forbi stedet.

På nordsiden av kirkegården, inntil Krags gate (men på et lavere nivå), står et gravkapell. Undersøkt litteratur sier ingenting om bakgrunnen og når kapellet ble oppført, men årstallet i vindfløyen er 1920. Kapellet var etter sigende nyrestaurert i 2009, men i 2012 ser det ut til at det kan trenge et malingsstrøk. (En fotoserie i Aust-Agder blad vitner om ytterligere vedlikeholdsbehov og muligens noe hærverk. Det var ifølge kirkevergen et innbrudd i en garasje i 2010.)

På kirkegården er to krigsgraver for allierte soldater (Commonwealth War Graves) og et minnesmerke over slaget ved Lyngør, som fant sted den 6. juli 1812. Det er ganske nøyaktig to hundre år siden, og et par uker før bildene her ble tatt, holdt Søndeled og Risør historielag en seanse med kransenedleggelse ved monumentet. NRK melder dessuten om et forsøk på å gjenskape (eller rekonstruere) slaget.

Risør kirkegård hadde inntil nylig Norges høyeste almetre. Det ble imidlertid skadet i nyttårsstormen, og de redningsforsøkene som ble rapportert i april 2012, var nok nytteløse, for i juli samme år var treet saget av, slik at bare stumpene (som riktignok rager noen meter i været) står igjen.

Hovedkilde:
Steen Meum (red.): Den Hellig Ånds kirke i Risør 1647-1947 (Risør, 1947), særlig s. 22

Krigsgraver

Minnebauta over slaget ved Lyngør

Fra kirkegården

Gol stavkirketuft

Her stod en gang Gol stavkirke før den ble flyttet til Folkemuseet på Bygdøy og ny kirke ble oppført noen hundre meter lenger nordøst på Gol.

Stavkirken er omtalt i et eget oppslag, men kirketuften er bevart som kulturminne, og stedet brukes iblant til vielser (jf. denne listen over vielsessteder i Tunsberg bispedømme) og friluftsgudstjenester ellers. Veien bort dit er skiltet med små skilt fra dagens kirke, og den gamle kirkegården er omgitt av steingjerde med stakitt. Inngang til området er gjennom kirkegårdsporten mot bygdeveien i vest.

Tilbake står deler av den gamle grunnmuren, som skal ha vært noe høyere i gamle dager. Innenfor selve kirkens område danner voller av gresstorv benker til bruk ved friluftsgudstjenester. Ved korskillet er det bygget opp et alter av gresstorv med noen heller oppå og en helle med kors i skråningen mot menigheten. Grunnmuren er ikke så godt synlig fra kirkerommet, men man ser den godt når man går rundt tuften. Området som utgjør koret, er begrodd med bringebær og geitrams, mens det er mye marikåpe på kirkegården, der det står igjen enkelte gravminner.

Den gamle kirkegården og stavkirken er også skildret i Norges kirker.

Kirkegårdsport

Kirkerom

Alter

Et kor fylt med bringebær

Alternativ vinkel

Ikke mange gravminner igjen

Jørstadmoen krigskirkegård

Det var ekserserplass på Jørstadmoen allerede på 1700-tallet. Senere var det forskjellige former for aktivitet og utbygging på stedet, og under krigen hadde Jørstadmoen en av fire hovedleirer for sovjetiske krigsfanger i Norge. Den gikk under betegnelsen Stalag 303. De første fangene var imidlertid norske lærere som ble arrestert under Læreraksjonen i 1942. Etter Operasjon Barbarossa kom det krigsfanger til leiren, for det meste sovjetrussere og noen jugoslaver.

Rundt 70 000 sovjetiske krigsfanger skal ifølge Lillehammer byavis ha vært innom fangeleiren på Jørstadmoen under siste verdenskrig. I alt skal rundt 15.500 sovjetiske krigsfanger (13.700 ifølge Dagbladet) ha omkommet i leire i Norge, og rundt halvparten av disse er etterhvert begravet på Tjøtta internasjonale krigskirkegård. Kirkegården på Jørstadmoen er den nest største russerkirkegården i Norge. Den ligger like utenfor den inngjerdede delen av militærleiren. Fangeleiren, som ikke er synlig for en tilfeldig besøkende i dag, lå ved siden av kirkegården, som i dag er omgitt av et lavt steingjerde fullført i 1955.

Ved slutten av krigen var det 1.141 krigsfanger i leiren, hvorav rundt 800 i sykeleiren. Tuberkuløse var isolert i en egen del av leiren, og forholdene der skal ha vært spesielt grusomme. På kirkegården ble 928 sovjetborgere begravet samt 25 jugoslaver og en polakk (eller muligens to), i alt 954 personer. Opprinnelig hadde gravene navneplater, men disse ble fjernet i 1949, åpenbart med ett unntakk, graven til en Jakov Sjakirov, som døde 1. mai 1945, en uke før fredsdagen. En betongnavneplate og et forklarende skilt på et tre vitner om ham. (Navneplaten er byttet ut mellom 2012 og 2016, slik at navnet nå er korrekt transkribert. Tidligere var det stavet annerledes, og dødsdateon var oppgitt til 8. mai.) For øvrig er det et fellesmonument noen meter innenfor porten inn til området, en minnebauta avduket i 1950.

Det lokale historielaget meldte i 2011 at det planlegger å sette opp to steinmurer med ti navneplater. Disse var imidlertid ikke kommet på plass sommeren 2016. Derimot har Forsvaret satt opp en tavle med informasjon på norsk, engelsk og russisk utenfor leiren/kirkegården.

Kilder og videre lesning:

Sjakirovs grav

Tidligere navneplate

Korrigert navneplate

Eik gravlund

Eik gravlund eller Eik kirkegård sør for Stathelle ble innviet høsten 1995, ifølge rapporten fra bispevisitasen i 1996, som forteller at klokketårn og driftsbygning var forventet klare høsten 2006. Parkeringsplassen skal ha blitt utvidet i 2011, og i 2013 er det utvidelsesplaner for hele anlegget. Anlegget er ovalt og omgitt av en steinmur.

Gravlunden er ment å dekke behovene for Langesundhalvøya, skjønt beboere i kommunen kan til en viss grad velge gravplass fritt. Det ser ikke ut til å være noen fullstendig presentasjon i regi av fellesrådet eller kommunen, men ved googling finner man påstander om at kirkegården har tilbud til andre trossamfunn, mens dette dokumentet, der utvidelsesmuligheter diskuteres, påpeker mulighetene for flere graver for andre trossamfunn samt oppførelse av livssynsfleksibelt seremonihus.

Tvedestrand kirkegård

Tvedestrand kirke (1861) ligger mellom noen trange og bratte gater på en høyde bak det kjente landemerket Strykejernet, sørøst for Fjæretjenn. Det er ikke mye plass til kirkegård på denne knausen, så kirkegård er anlagt ved Fjærekleiv, nær innkjørselen til byen oppi bakkene vest for Fjæretjenn. Eiendommen kalles Forvalter Wesleys hage, og den ble innkjøpt fra Nicolai Aall. Kirkegården ble innviet den 28. november 1866. I jubileumsboken om Tvedestrand kirke fortelles det at likvogn ble anskaffet i 1905 og kistesenkeapparat i 1927. Kirkegården sies med sine da (1961) rundt 1100 gravplasser å være for liten, men den er siden utvidet, senest i 2008, da en ny del ble innviet. Dette dreier seg formodentlig om et område på vestsiden av den stikkveien som fører inn til området fra fylkesvei 410, og det fortelles i avisoppslaget at en del av utvidelsen ikke er vigslet, av hensyn til mennesker med annen tro. Utvidelsen sies å ha blitt dyrere enn opprinnelig planlagt.

Et gravkapell ble oppført i 1898 og pusset opp i 1951, ifølge jubileumsboken. Det er blitt pusset opp igjen i forbindelse med utvidelsen i 2008 og visstnok gjort mer handikapvennlig. Kildene sier ikke all verden om inventaret, men jubileumsboken omtaler et harmonium, som formodentlig er skiftet ut, for det meldes at Hans van der Meijden har bygget et kisteorgel til gravkapellet.

Kilder og videre lesning:

  • Olaf R. Walle: Tvedestrand kirke 1861-1961 (Tvedestrand menighetsråd, 1961), særlig s. 41

  • Reguleringsbestemmelser for kirkegården

Tveit gamle kirkegård (Treungen)

Eldste kirke i Treungen er omtalt i 1395 i et hyrdebrev fra biskop Øystein, og Jens Nilssøn kaller den «Tredungs kircke» i sin skildring av en visitasreise i 1595. Den stod nedenfor Tveit-gårdene, et stykke oppi lia øst for Tveitsund, og ble avsløst av en tømret langkirke på samme sted i 1750 (innviet 24. november). Rundt 1860 hadde denne kirken forfalt så mye at man ikke fant det bryet verdt å reparere den. Dagens kirke (innviet 1863) ble imidlertid oppført på på Homme, et par kilometer sørøst for det gamle kirkestedet i luftlinje og strengt tatt litt utenfor tettstedet. Så ble gamlekirken revet, men den gamle kirkegården er fortsatt å se oppe i lia. Den er omgitt av et steingjerde, og en støpul ble innviet på stedet den 29. juli 1984. Det kan imidlertid være litt vanskelig å parkere bilen og komme inntil kirkegården der den ligger omgitt av beitemarker.

En madonnafigur fra den eldste kirken som antas å være laget på 1200-tallet, befinner seg i Universitetets oldsaksamling. Ellers er noe av det sentrale inventaret fra tømmerkirken overført til dagens kirke, så som altertavle, døpefont med fat og kirkeklokker. Den ene klokken er siden byttet ut og hengt opp i støpulen ved den gamle kirkegården.

Kilder og videre lesning:

  • Herman Henriksveen (red.) og Halvor Tveraaen (foto): Kirker i Telemark (Flora forlag: Stathelle, 1986), s. 158-159

  • Nissedal kommune

  • Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo Forlag, 1993), s. 486

Grimstad kapell og kirkegård

Det var faktisk kirkegård rundt Grimstad kirke, selv om det nå ser ut som et parkområde der oppe på fjellknausen. Sommeren 1868 var det temmelig fullt, og det ble nedsatt en komité for å se på muligheter for å anlegge ny kirkegård. Et område på Frivoll ble valgt, arealer ble kjøpt inn i 1871, og kirkegården ble innviet den 8. oktober 1872. Senere er den utvidet en rekke ganger, f.eks. i 1887, 1892, 1917 og 1927 og — senest? — i 2003. Veier er anlagt og kirkegården satt i stand som parkanlegg. Kirkegården har i dag ca. 2200 gravplasser, ifølge Grimstad kirkelige fellesråd.

Det ble innsamlet midler til oppføring av et gravkapell i 1916-1920. Kapellet ble tegnet av artkitekt J.K. Frølich og oppført i 1920-21 av byggmester Dahlin. Årstallet 1920 som står å lese på gavlveggen, men kapellet ble innviet den 31. august 1921. Det står helt i sørvest på kirkegårdsområdet, i enden av Opplandsveien, som utgjør kirkegårdens hovedakse og går mot nordøst fra kapellet. Kapellet er i mur, og det er pusset. Ifølge jubileumsboken om Grimstad kirke (1981) har det 60 sitteplasser, og det skal ha en «kjelleretasje med adgang til innredning av krematorium». Pussen har åpenbart voldt problemer og skapt behov for stadige oppussinger, og det fortelles at det arbeides med planer om nybygg eller utvidelse. Ifølge visitasmeldingen fra bispevisitasen i 2010 ble det gjennomført en større restaurering i 1984, men så skal det ha skjedd lite før noe av pussen ble skiftet ut i 2006 og mer i 2010. Ved samme anledning fikk bygget kjøleanlegg til bårerommet, noe vi ser av kjøleviften på utsiden. Takrytteren er forskjellig fra det som vises på illustrasjonen i jubileumsboken, så den kom formodentlig til i 1984. I den senere tid er kapellet utsmykket av Kjell Nupen med ferdigstilling i februar 2011, ifølge Nupens eget nettsted. Jubileumsboken forteller at kapellet fikk harmonium i 1923, men at dette er blitt skiftet ut med et elektronisk orgel. Undertegnede vet ikke om dette fremdeles er i bruk, men dette budsjettforslaget tyder på at kapellets orgel trenger reparasjon.

I kirkegårdens sørøstre hjørne, mot parkeringsplassen, står en driftsbygning som ble oppført i 1984, samtidig som kapellet ble pusset opp. Det inneholder en liten garasje, personalrom og publikumstoalett. Det er uttrykt ønske om utvidelse. Det er også et lite bygg (formodentlig redskapshus) nordvest for kapellet i utkanten av anlegget.

Kilder og videre lesning:

Opplandsveien, anleggets hovedakse

Driftsbygning

Torsrød gravlund

Kirkegården rundt Fredriksvern kirke ble etterhvert fylt opp, og det var begrensede muligheter for utvidelse. Derfor anla man Torsrød gravlund i utkanten av Stavern som avlastning, på grunn innkjøpt fra de nærliggende T(h)orsrød-gårdene og Kat(h)rineborg. Ifølge jubileumsboken om Fredriksvern kirke dreier det seg om 15-20 dekar, hovedsakelig ved Øvre Torsrød. Den nye gravlunden ble innviet den 8. mars 1986.

Det fortelles at rundt halvparten av arealet er tatt i bruk, mens resten fortsatt er jordbruksland til behovet melder seg. Dette antas å være tilstrekkelig 50-60 år frem i tid med dagens tempo, idet gravplassen benyttes for de fleste av Staverns begravelser der familien ikke allerede har festet gravplass ved Fredriksvern kirke. På en knaus som stikker opp, er det oppført en støpul med en kirkeklokke, og det er avsatt areal til et fremtidig gravkapell. Nær adkomstveien (som går over grunnen til Nedre Torsrød) er det parkeringsplass og redskapshus.

Det fortelles også at det var uenighet under prosjekteringen om bruk av arealer til gravlegging av folk med annen religiøs tilknytning enn kristendommen. Det ser ut til at det er en viss interesse for muslimske gravfelt, noe som i skrivende stund ikke finnes i Larvik kommune. Kommunen er imidlertid lovpålagt å tilby dette og om nødvendig dekke omkostninger med slikt utenfor egne grenser. Det fremgår av en handlingsplan for 2012-2015 at det nå er avsatt midler for å tilrettelegge for slike gravfelt ved Torsrød.

Det kan søkes på graver i Larvik komune her.

Hovedkilde:
Per Eirik Danielsen (red.): Fredriksvern kirke 250 år 1756-2006 (Stavern menighetsråd, 2006), særlig s. 71-72

Skien krematorium og Nordre gravlund

Kapellet på Nordre gravlund

Nordre gravlund i Skien ble tatt i bruk i 1901, og kapellet ble oppført i 1920-årene etter tegninger av Gunnar Norby, ifølge Skien kommune, mens Skien kirkelige fellesråd opererer med 1933. Før den tid brukte man gravkapellet på Johannes kirkegård, som siden er revet etter å ha vært tilholdssted for Røde Kors noen år.

Kapellet har ifølge fellesrådet et enkelt trekors ved alteret og et ti stemmers Venheim-orgel fra 1984. Antall sitteplasser oppgis til 170. Det dreier seg om et murbygg med langkirkeplan.

Skien krematorium holdt opprinnelig til i kapellets kjeller, men i 2011-12 ble det oppført nytt krematoriebygg ved siden av kapellet med ny ovn og med livssynsnøytralt seremonirom, ifølge fellesrådets oppslag. Arkitekt er Gunnar Dale, og ovnen er levert av TABO AB. Dato for åpning er fastsatt til 28. mars 2012, uten at undertegnede har sett reportasjer i nettmediene om at den faktisk har funnet sted. Etter Kirkegårdsforeningen å dømme er dette et av to krematorier i Telemark fylke. (Det andre er Tinn.) Opprinnelig var planen at Skien skulle være med og samarbeide om byggingen av det som kalles Vestfold krematorium, men byen trakk seg ut av det samarbeidet og oppførte altså nytt krematorium selv.

Grenland Ættehistorielag har både kart over gravlunden og lister over graver (inkludert slettede; basert på registrering i 1997).

Kapellet på Nordre gravlund

Kapellet på Nordre gravlund

Inngang til Nordre gravlund

Krematorium og kapell

Krematorium og kapell

Minnesmerke over krigsoffer

Johannes kirkegård (Skien)

Johannes kirkegård i Skien ligger i bydelen Marensro, ikke langt unna pinsekirken Tabernaklet.

Som for Lie kirkegård mangler det faktaopplysninger hos fellesrådet, men Grenland Ættehistorielag har et kart over kirkegården og har åpenbart registrert gravene på den (i 1997).

Annonse